Gå til innhold
Hundesonen.no

Angst og stress hos hund


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Jeg skrev litt om dette i AN-tråden, men nå kjenner jeg at jeg er veldig rådløs og lei...det har etterhvert gått opp for meg at hunden vår på 8 mnd sliter veldig mye stress og frykt for diverse ting. Det har blitt veldig tydelig etter at vi flyttet til ny leilighet og denne overgangen takler hun svært dårlig. Det er konstant bjeffing på alle lyder. Dvs lyder fra vaskemaskinen (hvis feks glidelås/knapper slår mot døra på maskinen feks), lyder fra varmepumpa, biler som kjører forbi og folk som går forbi ytterdøren, hvis jeg dunker i veggen og hvis naboen åpner terrassedøra si. Et par ganger så har jeg dunket meg i stuebordet og da hopper hun en meter opp i lufta...alle sånne smålyder reagerer hun på, og når hun først sover må jeg bare sitte i sofaen helt musestille.

Hun sover sjeldent. Kanskje 1-2 timer ila hele dagen. Ellers er hun helt i hundre, stjeler sko, gnager på oss, møbler, ledninger o.l... hun er svært småspist og spiser sjeldent maten sin (men hun får det hun trenger som godbiter på tur). Hun klikker hver gang det ringer på døra, eller hvis vi er i stuen og samboeren min kommer ut fra soverommet i gangen. Da blir hun redd og bjeffer helt til hun skjønner hvem han er. 

I møtesituasjoner med ukjente hunder klikker hun også. Står på to bein og bjeffer og knurrer. Men når hun hilser så er hun bare glad. Hvis hunden er litt brå så blir hun litt redd. Hun er redd barn og fremmede folk også. Gud forby at vi får besøk av en elektriker feks. Det har naturligvis blitt mye verre etter at vi flyttet og det var jeg forberedt på, men det ble jo veldig mye verre enn hva jeg trodde og så for meg. Vi har bare bodd her en uke, men vet ikke helt hva jeg kan forvente meg? Vil hun være sånn her i 2 uker, eller kanskje for alltid? Hun var ikke så ille som dette i den gamle leiligheten. Men der har hun jo bodd fra hun var 8 uker gammel, og godt tilvendt diverse lyder. Jeg har adaptil i stikkontakten men har kun hatt den i 2 dager.

Så mitt spørsmål er: er det noe jeg kan gjøre for å redusere stresset og angsten hennes? Vi har nettopp begynt med timeout når hun biter på oss eller på møbler. Tidligere trodde jeg hun hadde sopp på bakbeina. Men har lagt merke til at hun veeeldig ofte vasker seg/gnager på labbene sine til hun blir sår. Og dette er jo også et tegn på stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydsensitivitet kan være et smertetegn. Min var også ekstremt stressa på alt av lyder, og jeg har en mistanke om at det kan ha vært smerterelatert da det viste seg at hun har HD. Så det første jeg tenker er en grundig undersøkelse fysisk. Her hjalp det litt med Adaptil i stikkontakten (det kan ta en stund før man ser virkning) i kombinasjon med iHarmoni, men det var først da hun begynte å få behandling mot HD at stresset virkelig senket seg. Nå er hun blitt tunghørt i tillegg og er verdens mest avslappede hund, litt av en kontrast til den tiden da hun var så stressa på lyd at hun klikka visst det dryppa vann i dusjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Lydsensitivitet kan være et smertetegn. Min var også ekstremt stressa på alt av lyder, og jeg har en mistanke om at det kan ha vært smerterelatert da det viste seg at hun har HD. Så det første jeg tenker er en grundig undersøkelse fysisk. Her hjalp det litt med Adaptil i stikkontakten (det kan ta en stund før man ser virkning) i kombinasjon med iHarmoni, men det var først da hun begynte å få behandling mot HD at stresset virkelig senket seg. Nå er hun blitt tunghørt i tillegg og er verdens mest avslappede hund, litt av en kontrast til den tiden da hun var så stressa på lyd at hun klikka visst det dryppa vann i dusjen...

Jeg får ta en tur til veterinæren så snart lommeboka tillater det da.. regner med det koster en del hvis hun skal sjekkes for mye forskjellig? Iharmoni, hva er det og hvor fåes det kjøpt? :) har jo bare hart adaptil i 2 dager så regner ikke med at jeg får sett noe effekt på en stund til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Jeg får ta en tur til veterinæren så snart lommeboka tillater det da.. regner med det koster en del hvis hun skal sjekkes for mye forskjellig? Iharmoni, hva er det og hvor fåes det kjøpt? :) har jo bare hart adaptil i 2 dager så regner ikke med at jeg får sett noe effekt på en stund til

iHarmoni er et kosttilskudd mot stress, jeg kjøpte det hos veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

iHarmoni er et kosttilskudd mot stress, jeg kjøpte det hos veterinæren.

 

4 minutter siden, Monikawt skrev:

Her kan du lese mer om iharmoni :) og evt bestille, vet ikke hvordan prisen er hos veterinær?

 

Ops, glemte linken :lol: 

https://www.dyrlegebutikken.no/products/iharmoni-kapsler-60-stk-

Takk! Skal kjøpe det på fredag når jeg får lønn:P alt er ikke bare dritt altså.. på tur er hun ganske ok. Før var hun redd alt fra postkasser og søppelspann til blad som blåste over veien. Det er hun ikke lenger. Og mennesker ute går som regel greit hvis jeg ser de før henne og kan være i forkant.. det er stort sett inne problemene oppstår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge hun er sånn og hvor bra det kan bli til slutt er vanskelig å si, men hun er 8 mnd, det er jo midt i puberteten, det er mye som skjer og nå og tiden fremover er jo kanskje den som er mest utfordrende i hundens liv. Så at hun er litt ekstra ille nå er ikke så rart og som du sier så har dere jo nettopp flyttet i tillegg. 

Hva har du gjort så langt? Utenom dap osv? Hun er helt sikkert usikker, men det høres jo ut som det ikke er bare det, og spesielt stresset vil dere nok raskt få bedring på om dere jobber målrettet med det, både ute og inne. 

Først må dere selvsagt sjekke ut at det ikke er noe annet som gjør at hun klør osv, det er jo ikke helt usannsynlig at hun stresser fordi hun klør og ikke klør fordi hun stresser, så greit å sjekke ut det at hun ikke har noe sopp, allergier e.l. 

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. Og da fortrinnsvis rolige aktiviteter som å gå tur, ikke ballkasting og frilek med andre hunder. Også kjører dere streng linje inne på at der er man rolig. Med streng så mener jeg ikke sint eller hard, bare at dere er nøye på at inne skjer det ingenting spennende, der er det bare rolig og hun skal ligge rolig å slappe av. Og dere må hjelpe henne og roe ned. Og være konsekvent på det. Ute så ville jeg begynt å ta tak i oppførselen hennes, fordi når hun og dere jobber med selvkontroll og oppføre seg pent i de situasjonene hun kaver seg opp i så vil det gi henne bedre stresshåndtering og på sikt vil det senke stressnivået bare ut og inne. Og det er heller ikke helt utenkelig at nervene kanskje blir litt bedre og når hun bare greier å slappe av. Hun er sikkert ikke noen tøff type, men det blir jo uansett ikke bedre av at man er oppkavet og hjernen i høygir hele tiden. Så lenge hun står på to å hopper eller bjeffer så bør hun ikke få hilse på hunder dere møter. Tren heller på å passere rolig,Kanskje stopp å snakk med folk uten at hundene får hilse, gå båndtur med andre hunder uten at de får hilse osv. Tren på kontakt mellom dere og hunden, tren på generell selvkontroll osv. Og tren på det i alle mulige situasjoner. Det dere gjør ute vil også ha effekt på andre områder og motsatt. I starten merker dere kanskje ikke så rask bedring, men når poletten detter ned så kommer det plutselig :) 

 

Og jeg skjønner at dere har utfordringer, men hun høres ikke såå ille ut ifht mange andre jeg har vært borti så jeg er helt sikkert på at dere kommer langt med trening og at hunden også blir eldre og modnere(men ikke vent at det skjer av seg selv om dere lar henne fortsette som hun gjør nå)..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. 

Økt fysisk aktivitet gjorde bare min enda mer stressa (mulig sammenheng med smerter?). Mye hjernetrim derimot ble hun roligere av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Malamuten skrev:

Hvor lenge hun er sånn og hvor bra det kan bli til slutt er vanskelig å si, men hun er 8 mnd, det er jo midt i puberteten, det er mye som skjer og nå og tiden fremover er jo kanskje den som er mest utfordrende i hundens liv. Så at hun er litt ekstra ille nå er ikke så rart og som du sier så har dere jo nettopp flyttet i tillegg. 

Hva har du gjort så langt? Utenom dap osv? Hun er helt sikkert usikker, men det høres jo ut som det ikke er bare det, og spesielt stresset vil dere nok raskt få bedring på om dere jobber målrettet med det, både ute og inne. 

Først må dere selvsagt sjekke ut at det ikke er noe annet som gjør at hun klør osv, det er jo ikke helt usannsynlig at hun stresser fordi hun klør og ikke klør fordi hun stresser, så greit å sjekke ut det at hun ikke har noe sopp, allergier e.l. 

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. Og da fortrinnsvis rolige aktiviteter som å gå tur, ikke ballkasting og frilek med andre hunder. Også kjører dere streng linje inne på at der er man rolig. Med streng så mener jeg ikke sint eller hard, bare at dere er nøye på at inne skjer det ingenting spennende, der er det bare rolig og hun skal ligge rolig å slappe av. Og dere må hjelpe henne og roe ned. Og være konsekvent på det. Ute så ville jeg begynt å ta tak i oppførselen hennes, fordi når hun og dere jobber med selvkontroll og oppføre seg pent i de situasjonene hun kaver seg opp i så vil det gi henne bedre stresshåndtering og på sikt vil det senke stressnivået bare ut og inne. Og det er heller ikke helt utenkelig at nervene kanskje blir litt bedre og når hun bare greier å slappe av. Hun er sikkert ikke noen tøff type, men det blir jo uansett ikke bedre av at man er oppkavet og hjernen i høygir hele tiden. Så lenge hun står på to å hopper eller bjeffer så bør hun ikke få hilse på hunder dere møter. Tren heller på å passere rolig,Kanskje stopp å snakk med folk uten at hundene får hilse, gå båndtur med andre hunder uten at de får hilse osv. Tren på kontakt mellom dere og hunden, tren på generell selvkontroll osv. Og tren på det i alle mulige situasjoner. Det dere gjør ute vil også ha effekt på andre områder og motsatt. I starten merker dere kanskje ikke så rask bedring, men når poletten detter ned så kommer det plutselig :) 

 

Og jeg skjønner at dere har utfordringer, men hun høres ikke såå ille ut ifht mange andre jeg har vært borti så jeg er helt sikkert på at dere kommer langt med trening og at hunden også blir eldre og modnere(men ikke vent at det skjer av seg selv om dere lar henne fortsette som hun gjør nå)..

Takk for mange gode råd. Ja jeg har vært innom tanken på allergi også. Men så hørte jeg at de ikke tar allergitester før de er 1 år gamle? Jeg er egentlig sikker på at hun hadde sopp, for det gikk bort med pevaryl pulver mot fotsopp. Og hun fikk det i perioden når de saltet mye på veiene.

Moren hennes er også en stressa type og jeg tror valpene ble utsatt for MYE stress mens de enda var i magen. Vi har jobbet mye med det å være i forkant. Hver gang hun så et menneske feks så sa jeg bra og ga godbit. Hun blir fokusert på meg med en gang og mennesket får gå forbi oss uten knurring og bjeffing. Hvis jeg derimot ikke ser mennesket før henne så kan det bli utfall. Spesielt hvis de har på seg svarte klær, caps osv. Hvis hun står ved vinduet og ser folk gå forbi, uten å bjeffe så har jeg også belønnet henne. Hvis jeg er for sen så kaller jeg henne til meg og får henne til være rolig, stryke på brystet og gi godbiter når hun ikke bjeffer. Vaskemaskinen har hun heldigvis sluttet å reagere på :) jeg vet ikke om det jeg gjør er rett, eller har noe for seg, så jeg er veldig åpen for andre måter å trene på også. 

Nå har jeg nylig fått tak i et bur til å ha inne, så hver gang hun herjer, gjør rampestreker eller biter på oss så får hun timeout i buret. Har allerede merket noe effekt av dette etter bare to dager.

I dag har egentlig vært en kjempebra dag. Vi har vært mye i hagen og sett på barn + 2 hunder som var på lekeplassen. Belønner mye og det har ikke kommet et eneste bjeff mot disse barna. Men det er klart at hun har både gode og dårlige dager hun også. Så lenge barna er på avstand så går det fint.

Jeg har jo et håp om at dette bedrer seg med alderen. Med videre trening selfølgelig :) jeg har alltid trodd at hun har et ekstrent høyt aktivitetsnivå. Vi kunne være på skogstur i 2 timer så fantes hun ikke trøtt når vi kom hjem, men nå har det gått opp for meg at hun mest sannsynlig er for stressa til å sove/slappe av. Jeg skulle aldri bruke bur jeg, men jeg kommer nok til å legge henne litt i buret i stua når hun trenger å sove.

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Økt fysisk aktivitet gjorde bare min enda mer stressa (mulig sammenheng med smerter?). Mye hjernetrim derimot ble hun roligere av. 

Hvilke hjernetrim syns du fungerte? Jeg ser ingen effekt av verken søk, trening eller andre ting... ofte hvis jeg kaster ut godbiter på plenen så blir hun så distrahert av andre ting at hun glemmer å søke etter de:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvilke hjernetrim syns du fungerte? Jeg ser ingen effekt av verken søk, trening eller andre ting... ofte hvis jeg kaster ut godbiter på plenen så blir hun så distrahert av andre ting at hun glemmer å søke etter de:teehe:

Vi har trent mye rallylydighet, men jeg tror egentlig ikke type trening har vært det vesentlige for oss. Vi er med i flere ulike treningsgrupper, dermed blir det variert miljø fra trening til trening både med tanke på sted (omgivelser, inne, ute, ulike lokaler/baner/underlag) og ulike hunder/mennesker fra gang til gang. Sånne ting blir i hvert fall min hund veldig sliten i hodet av. Hjemme på stuegulvet kunne vi sikkert trent i ti timer uten at hun blir sliten av det, for å si det sånn ;) Nå har vi nylig begynt å trene Smeller også, og det blir hun supersliten av, sikkert mye fordi det både er en ny aktivitet og treningen foregår på et nytt lokale. Nyter i hvertfall effekten av godsliten hund så lenge det varer ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Vi har trent mye rallylydighet, men jeg tror egentlig ikke type trening har vært det vesentlige for oss. Vi er med i flere ulike treningsgrupper, dermed blir det variert miljø fra trening til trening både med tanke på sted (omgivelser, inne, ute, ulike lokaler/baner/underlag) og ulike hunder/mennesker fra gang til gang. Sånne ting blir i hvert fall min hund veldig sliten i hodet av. Hjemme på stuegulvet kunne vi sikkert trent i ti timer uten at hun blir sliten av det, for å si det sånn ;) Nå har vi nylig begynt å trene Smeller også, og det blir hun supersliten av, sikkert mye fordi det både er en ny aktivitet og treningen foregår på et nytt lokale. Nyter i hvertfall effekten av godsliten hund så lenge det varer ;) 

Min erfaring med smeller og stressa/engstelige/miljøberørte hunder er at de i starten -som ved alle nye aktiviteter, er vanskelige å få i gang. Men om man trener slik at man hele tiden tenker MOTIVASJON for øvelsen, så tar det ikke lang tid før de virkelig ELSKER å jobbe med å søke etter duplikater. Og de blir slitne. Og siden essensen i smeller er nye lukter hele tiden, så må de fortsette å konsentrere seg (og blir stadig flinkere til det), men blir slitne selv med erfaring. :) Dog må man kanskje øke søkstiden noe etterhvert.  :)
Siden luktesansen opptar ca 35 % av hundehjernen, og positive erfaringer knyttet til nesearbeid dermed trigger mye hjerneaktivitet, er erfaringen også den at hundene bygger mye selvsikkerhet. Og dermed reduseres angst/usikkerhet/miljøberørthet. Også i settinger utenfor smeller. Men som alt annet tar det tid. Jeg har feks et par som trener hos meg pt der ene hunden har trent i ett år og er fullstendig endret. Utrolig morsomt å se. Og andre har trent i ca 1 mnd, og endringer er tydelig i gang. DET syns jeg er det aller morsomste med denne sporten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...