Gå til innhold
Hundesonen.no

Angst og stress hos hund


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Jeg skrev litt om dette i AN-tråden, men nå kjenner jeg at jeg er veldig rådløs og lei...det har etterhvert gått opp for meg at hunden vår på 8 mnd sliter veldig mye stress og frykt for diverse ting. Det har blitt veldig tydelig etter at vi flyttet til ny leilighet og denne overgangen takler hun svært dårlig. Det er konstant bjeffing på alle lyder. Dvs lyder fra vaskemaskinen (hvis feks glidelås/knapper slår mot døra på maskinen feks), lyder fra varmepumpa, biler som kjører forbi og folk som går forbi ytterdøren, hvis jeg dunker i veggen og hvis naboen åpner terrassedøra si. Et par ganger så har jeg dunket meg i stuebordet og da hopper hun en meter opp i lufta...alle sånne smålyder reagerer hun på, og når hun først sover må jeg bare sitte i sofaen helt musestille.

Hun sover sjeldent. Kanskje 1-2 timer ila hele dagen. Ellers er hun helt i hundre, stjeler sko, gnager på oss, møbler, ledninger o.l... hun er svært småspist og spiser sjeldent maten sin (men hun får det hun trenger som godbiter på tur). Hun klikker hver gang det ringer på døra, eller hvis vi er i stuen og samboeren min kommer ut fra soverommet i gangen. Da blir hun redd og bjeffer helt til hun skjønner hvem han er. 

I møtesituasjoner med ukjente hunder klikker hun også. Står på to bein og bjeffer og knurrer. Men når hun hilser så er hun bare glad. Hvis hunden er litt brå så blir hun litt redd. Hun er redd barn og fremmede folk også. Gud forby at vi får besøk av en elektriker feks. Det har naturligvis blitt mye verre etter at vi flyttet og det var jeg forberedt på, men det ble jo veldig mye verre enn hva jeg trodde og så for meg. Vi har bare bodd her en uke, men vet ikke helt hva jeg kan forvente meg? Vil hun være sånn her i 2 uker, eller kanskje for alltid? Hun var ikke så ille som dette i den gamle leiligheten. Men der har hun jo bodd fra hun var 8 uker gammel, og godt tilvendt diverse lyder. Jeg har adaptil i stikkontakten men har kun hatt den i 2 dager.

Så mitt spørsmål er: er det noe jeg kan gjøre for å redusere stresset og angsten hennes? Vi har nettopp begynt med timeout når hun biter på oss eller på møbler. Tidligere trodde jeg hun hadde sopp på bakbeina. Men har lagt merke til at hun veeeldig ofte vasker seg/gnager på labbene sine til hun blir sår. Og dette er jo også et tegn på stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydsensitivitet kan være et smertetegn. Min var også ekstremt stressa på alt av lyder, og jeg har en mistanke om at det kan ha vært smerterelatert da det viste seg at hun har HD. Så det første jeg tenker er en grundig undersøkelse fysisk. Her hjalp det litt med Adaptil i stikkontakten (det kan ta en stund før man ser virkning) i kombinasjon med iHarmoni, men det var først da hun begynte å få behandling mot HD at stresset virkelig senket seg. Nå er hun blitt tunghørt i tillegg og er verdens mest avslappede hund, litt av en kontrast til den tiden da hun var så stressa på lyd at hun klikka visst det dryppa vann i dusjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Lydsensitivitet kan være et smertetegn. Min var også ekstremt stressa på alt av lyder, og jeg har en mistanke om at det kan ha vært smerterelatert da det viste seg at hun har HD. Så det første jeg tenker er en grundig undersøkelse fysisk. Her hjalp det litt med Adaptil i stikkontakten (det kan ta en stund før man ser virkning) i kombinasjon med iHarmoni, men det var først da hun begynte å få behandling mot HD at stresset virkelig senket seg. Nå er hun blitt tunghørt i tillegg og er verdens mest avslappede hund, litt av en kontrast til den tiden da hun var så stressa på lyd at hun klikka visst det dryppa vann i dusjen...

Jeg får ta en tur til veterinæren så snart lommeboka tillater det da.. regner med det koster en del hvis hun skal sjekkes for mye forskjellig? Iharmoni, hva er det og hvor fåes det kjøpt? :) har jo bare hart adaptil i 2 dager så regner ikke med at jeg får sett noe effekt på en stund til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Jeg får ta en tur til veterinæren så snart lommeboka tillater det da.. regner med det koster en del hvis hun skal sjekkes for mye forskjellig? Iharmoni, hva er det og hvor fåes det kjøpt? :) har jo bare hart adaptil i 2 dager så regner ikke med at jeg får sett noe effekt på en stund til

iHarmoni er et kosttilskudd mot stress, jeg kjøpte det hos veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

iHarmoni er et kosttilskudd mot stress, jeg kjøpte det hos veterinæren.

 

4 minutter siden, Monikawt skrev:

Her kan du lese mer om iharmoni :) og evt bestille, vet ikke hvordan prisen er hos veterinær?

 

Ops, glemte linken :lol: 

https://www.dyrlegebutikken.no/products/iharmoni-kapsler-60-stk-

Takk! Skal kjøpe det på fredag når jeg får lønn:P alt er ikke bare dritt altså.. på tur er hun ganske ok. Før var hun redd alt fra postkasser og søppelspann til blad som blåste over veien. Det er hun ikke lenger. Og mennesker ute går som regel greit hvis jeg ser de før henne og kan være i forkant.. det er stort sett inne problemene oppstår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge hun er sånn og hvor bra det kan bli til slutt er vanskelig å si, men hun er 8 mnd, det er jo midt i puberteten, det er mye som skjer og nå og tiden fremover er jo kanskje den som er mest utfordrende i hundens liv. Så at hun er litt ekstra ille nå er ikke så rart og som du sier så har dere jo nettopp flyttet i tillegg. 

Hva har du gjort så langt? Utenom dap osv? Hun er helt sikkert usikker, men det høres jo ut som det ikke er bare det, og spesielt stresset vil dere nok raskt få bedring på om dere jobber målrettet med det, både ute og inne. 

Først må dere selvsagt sjekke ut at det ikke er noe annet som gjør at hun klør osv, det er jo ikke helt usannsynlig at hun stresser fordi hun klør og ikke klør fordi hun stresser, så greit å sjekke ut det at hun ikke har noe sopp, allergier e.l. 

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. Og da fortrinnsvis rolige aktiviteter som å gå tur, ikke ballkasting og frilek med andre hunder. Også kjører dere streng linje inne på at der er man rolig. Med streng så mener jeg ikke sint eller hard, bare at dere er nøye på at inne skjer det ingenting spennende, der er det bare rolig og hun skal ligge rolig å slappe av. Og dere må hjelpe henne og roe ned. Og være konsekvent på det. Ute så ville jeg begynt å ta tak i oppførselen hennes, fordi når hun og dere jobber med selvkontroll og oppføre seg pent i de situasjonene hun kaver seg opp i så vil det gi henne bedre stresshåndtering og på sikt vil det senke stressnivået bare ut og inne. Og det er heller ikke helt utenkelig at nervene kanskje blir litt bedre og når hun bare greier å slappe av. Hun er sikkert ikke noen tøff type, men det blir jo uansett ikke bedre av at man er oppkavet og hjernen i høygir hele tiden. Så lenge hun står på to å hopper eller bjeffer så bør hun ikke få hilse på hunder dere møter. Tren heller på å passere rolig,Kanskje stopp å snakk med folk uten at hundene får hilse, gå båndtur med andre hunder uten at de får hilse osv. Tren på kontakt mellom dere og hunden, tren på generell selvkontroll osv. Og tren på det i alle mulige situasjoner. Det dere gjør ute vil også ha effekt på andre områder og motsatt. I starten merker dere kanskje ikke så rask bedring, men når poletten detter ned så kommer det plutselig :) 

 

Og jeg skjønner at dere har utfordringer, men hun høres ikke såå ille ut ifht mange andre jeg har vært borti så jeg er helt sikkert på at dere kommer langt med trening og at hunden også blir eldre og modnere(men ikke vent at det skjer av seg selv om dere lar henne fortsette som hun gjør nå)..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. 

Økt fysisk aktivitet gjorde bare min enda mer stressa (mulig sammenheng med smerter?). Mye hjernetrim derimot ble hun roligere av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Malamuten skrev:

Hvor lenge hun er sånn og hvor bra det kan bli til slutt er vanskelig å si, men hun er 8 mnd, det er jo midt i puberteten, det er mye som skjer og nå og tiden fremover er jo kanskje den som er mest utfordrende i hundens liv. Så at hun er litt ekstra ille nå er ikke så rart og som du sier så har dere jo nettopp flyttet i tillegg. 

Hva har du gjort så langt? Utenom dap osv? Hun er helt sikkert usikker, men det høres jo ut som det ikke er bare det, og spesielt stresset vil dere nok raskt få bedring på om dere jobber målrettet med det, både ute og inne. 

Først må dere selvsagt sjekke ut at det ikke er noe annet som gjør at hun klør osv, det er jo ikke helt usannsynlig at hun stresser fordi hun klør og ikke klør fordi hun stresser, så greit å sjekke ut det at hun ikke har noe sopp, allergier e.l. 

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. Og da fortrinnsvis rolige aktiviteter som å gå tur, ikke ballkasting og frilek med andre hunder. Også kjører dere streng linje inne på at der er man rolig. Med streng så mener jeg ikke sint eller hard, bare at dere er nøye på at inne skjer det ingenting spennende, der er det bare rolig og hun skal ligge rolig å slappe av. Og dere må hjelpe henne og roe ned. Og være konsekvent på det. Ute så ville jeg begynt å ta tak i oppførselen hennes, fordi når hun og dere jobber med selvkontroll og oppføre seg pent i de situasjonene hun kaver seg opp i så vil det gi henne bedre stresshåndtering og på sikt vil det senke stressnivået bare ut og inne. Og det er heller ikke helt utenkelig at nervene kanskje blir litt bedre og når hun bare greier å slappe av. Hun er sikkert ikke noen tøff type, men det blir jo uansett ikke bedre av at man er oppkavet og hjernen i høygir hele tiden. Så lenge hun står på to å hopper eller bjeffer så bør hun ikke få hilse på hunder dere møter. Tren heller på å passere rolig,Kanskje stopp å snakk med folk uten at hundene får hilse, gå båndtur med andre hunder uten at de får hilse osv. Tren på kontakt mellom dere og hunden, tren på generell selvkontroll osv. Og tren på det i alle mulige situasjoner. Det dere gjør ute vil også ha effekt på andre områder og motsatt. I starten merker dere kanskje ikke så rask bedring, men når poletten detter ned så kommer det plutselig :) 

 

Og jeg skjønner at dere har utfordringer, men hun høres ikke såå ille ut ifht mange andre jeg har vært borti så jeg er helt sikkert på at dere kommer langt med trening og at hunden også blir eldre og modnere(men ikke vent at det skjer av seg selv om dere lar henne fortsette som hun gjør nå)..

Takk for mange gode råd. Ja jeg har vært innom tanken på allergi også. Men så hørte jeg at de ikke tar allergitester før de er 1 år gamle? Jeg er egentlig sikker på at hun hadde sopp, for det gikk bort med pevaryl pulver mot fotsopp. Og hun fikk det i perioden når de saltet mye på veiene.

Moren hennes er også en stressa type og jeg tror valpene ble utsatt for MYE stress mens de enda var i magen. Vi har jobbet mye med det å være i forkant. Hver gang hun så et menneske feks så sa jeg bra og ga godbit. Hun blir fokusert på meg med en gang og mennesket får gå forbi oss uten knurring og bjeffing. Hvis jeg derimot ikke ser mennesket før henne så kan det bli utfall. Spesielt hvis de har på seg svarte klær, caps osv. Hvis hun står ved vinduet og ser folk gå forbi, uten å bjeffe så har jeg også belønnet henne. Hvis jeg er for sen så kaller jeg henne til meg og får henne til være rolig, stryke på brystet og gi godbiter når hun ikke bjeffer. Vaskemaskinen har hun heldigvis sluttet å reagere på :) jeg vet ikke om det jeg gjør er rett, eller har noe for seg, så jeg er veldig åpen for andre måter å trene på også. 

Nå har jeg nylig fått tak i et bur til å ha inne, så hver gang hun herjer, gjør rampestreker eller biter på oss så får hun timeout i buret. Har allerede merket noe effekt av dette etter bare to dager.

I dag har egentlig vært en kjempebra dag. Vi har vært mye i hagen og sett på barn + 2 hunder som var på lekeplassen. Belønner mye og det har ikke kommet et eneste bjeff mot disse barna. Men det er klart at hun har både gode og dårlige dager hun også. Så lenge barna er på avstand så går det fint.

Jeg har jo et håp om at dette bedrer seg med alderen. Med videre trening selfølgelig :) jeg har alltid trodd at hun har et ekstrent høyt aktivitetsnivå. Vi kunne være på skogstur i 2 timer så fantes hun ikke trøtt når vi kom hjem, men nå har det gått opp for meg at hun mest sannsynlig er for stressa til å sove/slappe av. Jeg skulle aldri bruke bur jeg, men jeg kommer nok til å legge henne litt i buret i stua når hun trenger å sove.

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Økt fysisk aktivitet gjorde bare min enda mer stressa (mulig sammenheng med smerter?). Mye hjernetrim derimot ble hun roligere av. 

Hvilke hjernetrim syns du fungerte? Jeg ser ingen effekt av verken søk, trening eller andre ting... ofte hvis jeg kaster ut godbiter på plenen så blir hun så distrahert av andre ting at hun glemmer å søke etter de:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvilke hjernetrim syns du fungerte? Jeg ser ingen effekt av verken søk, trening eller andre ting... ofte hvis jeg kaster ut godbiter på plenen så blir hun så distrahert av andre ting at hun glemmer å søke etter de:teehe:

Vi har trent mye rallylydighet, men jeg tror egentlig ikke type trening har vært det vesentlige for oss. Vi er med i flere ulike treningsgrupper, dermed blir det variert miljø fra trening til trening både med tanke på sted (omgivelser, inne, ute, ulike lokaler/baner/underlag) og ulike hunder/mennesker fra gang til gang. Sånne ting blir i hvert fall min hund veldig sliten i hodet av. Hjemme på stuegulvet kunne vi sikkert trent i ti timer uten at hun blir sliten av det, for å si det sånn ;) Nå har vi nylig begynt å trene Smeller også, og det blir hun supersliten av, sikkert mye fordi det både er en ny aktivitet og treningen foregår på et nytt lokale. Nyter i hvertfall effekten av godsliten hund så lenge det varer ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Vi har trent mye rallylydighet, men jeg tror egentlig ikke type trening har vært det vesentlige for oss. Vi er med i flere ulike treningsgrupper, dermed blir det variert miljø fra trening til trening både med tanke på sted (omgivelser, inne, ute, ulike lokaler/baner/underlag) og ulike hunder/mennesker fra gang til gang. Sånne ting blir i hvert fall min hund veldig sliten i hodet av. Hjemme på stuegulvet kunne vi sikkert trent i ti timer uten at hun blir sliten av det, for å si det sånn ;) Nå har vi nylig begynt å trene Smeller også, og det blir hun supersliten av, sikkert mye fordi det både er en ny aktivitet og treningen foregår på et nytt lokale. Nyter i hvertfall effekten av godsliten hund så lenge det varer ;) 

Min erfaring med smeller og stressa/engstelige/miljøberørte hunder er at de i starten -som ved alle nye aktiviteter, er vanskelige å få i gang. Men om man trener slik at man hele tiden tenker MOTIVASJON for øvelsen, så tar det ikke lang tid før de virkelig ELSKER å jobbe med å søke etter duplikater. Og de blir slitne. Og siden essensen i smeller er nye lukter hele tiden, så må de fortsette å konsentrere seg (og blir stadig flinkere til det), men blir slitne selv med erfaring. :) Dog må man kanskje øke søkstiden noe etterhvert.  :)
Siden luktesansen opptar ca 35 % av hundehjernen, og positive erfaringer knyttet til nesearbeid dermed trigger mye hjerneaktivitet, er erfaringen også den at hundene bygger mye selvsikkerhet. Og dermed reduseres angst/usikkerhet/miljøberørthet. Også i settinger utenfor smeller. Men som alt annet tar det tid. Jeg har feks et par som trener hos meg pt der ene hunden har trent i ett år og er fullstendig endret. Utrolig morsomt å se. Og andre har trent i ca 1 mnd, og endringer er tydelig i gang. DET syns jeg er det aller morsomste med denne sporten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...