Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremdrift og egenskaper


yurij
 Share

Recommended Posts

3 minutter siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Men borzoiens jakt er knyttet opp mot avsluttning. Det er jo ikke en rase som løper i søk i timesvis. Så halvdaffe turhunder vil de vel forbli uansett. Jeg ville bekymret meg mer for psyken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Det er nok fult mulig å opprettholde rasen som er oppvakt og kvikk hund uansett(om det er det som er målet i avlen). Det som jo ofte er problemet når folk begynner å avle ned hunder er jo nettopp det at de avler dem ned, på alle aspekter, det handler ikke bare om å bli kvitt jakt eller få dem litt mildere eller mer sosiale e.l., det går utover både drifter, mentalitet og alt også sitter man til slutt igjen med en dvask selskapshund med dårlig mentalitet. Og i mange tilfeller så har man jo kanskje bare et dårligere utgangspunkt, der jakt osv kanskje fortsatt henger med, man har bare slengt på litt dårligere mentalitet i tillegg og kanskje tatt bort en del av de egenskapene som før gjorde det lettere og kontrollere hunden osv. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hun med lite jaktlyst som likevel trekker godt. For henne er det å trekke en jobb. Hun erhar sikkert ikke like god som "ekte" trekkhunder, men hun trekker godt og det skal endel til før hun blir sliten. Hadde vi trent mer på trekk med sykkel eller ski for eksempel tror jeg hun hadde blitt veldig utholden i trekk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring.

Hund 1: Stor jaktlyst som begynner noe loselignende lyder om hun ser vilt. Hater trekk å fremdrift på tur, virkelig. Om det dukker opp vilt på stien foran går det derimot unna. Veldig intens hund på trening og lek. Men setter en knapp for individuell særhet på den "fremdrifta". :lol:

Hund2: Liker godt å ligge i sela, seig type, kanskje ikke den beste trekkhund men god nok. Lite jaktlyst, piler tilbake til meg om hun møter på sau/elg/rådyr og lignende. Kan finne på å skremme opp mus og ekorn. Setter mulig en knapp på dårlig mentalitet i form av dårlig mot å psyke, hun synes vilt er direkte skummelt. På trening er hun en dvask selskapshund uten den store interessen for trening eller lek.

Etter oppskriften å dømme skulle vell hund1 ha hatt mye trekk å framdrift - men slikt er det ikke :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...