Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremdrift og egenskaper


yurij
 Share

Recommended Posts

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt ligger i bunn for hunder med mye framdrift, ja. Men man kan nok fjerne mye av den reelle jaktlysten, og rendyrke framdriften alikevel. Trekk-vorstehere og blandinger er gode eksempler. Her har man sluttet å faktisk avle på jaktegenskapene, men rendyrker lysten til å løpe. Noe jaktlyst er nok igjen, men ikke nødvendigvis så mye av lysten til å jage, eller egenskapene til å ta stand. Grunnen til at det er mulig, tror jeg er at fuglehundenes motivasjon ligger i å søke, og ikke nødvendigvis i å jage. De er laget for å løpe uten noe foran seg i timesvis, uten å miste motivasjonen. I motsetning til feks drivende hunder, hvor hovedmotivasjonen ligger i å jage- altså ha vilt foran seg. For disse vil som regel motivasjonen dale noe, når løpingen ikke fører til resultater i form av reell jakt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yurij said:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det finnes noen som har selektert på siberians med lite jaktlyst, og fått det til uten at de blir dårligere trekkhunder. Da har de også tatt hensyn til trekkegenskaper i avlen. 

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Meg skrev:

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Akkurat nå, Meg skrev:

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

 

vi er enige :) jeg bare formulerte meg litt klønete. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en AH fra trekklinjer med liten trekklyst  ( Han trekker jo,  og synes det er gøy,  men det er ikke viktigst i verden liksom ) , liten jaktlyst  ( hva slags husky spytter ut levende mus og småfugl :blink: ) og relativt kort radius og god innkalling.  

Jeg har hele tiden antatt at det hele har en sammenheng..

Pulien her er ironisk nok  en naturlig trekkhund som aldri har trengt å lære seg å synes det er gøy. I motsetning til huskyen som krevde mye oppmuntring i starten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv hos trekk-vorsteh som i stor grad er avlet for trekk, er jaktlysten intakt, og mange kjørere bruker de samme hundene til både å jakte med som å kjøre med. Samtidig så er min oppfatning at trekk-vorsteh fra de heteste trekk-linjene har en mye sterkere drift til å trekke/løpe fremover (sanseløst, på refleks så og si) uten at jaktlysten er tilsvarende forsterket. Så man kan nok avle på selve trekklysten uten å dra med seg tilsvarende forsterkning i jaktlyst. 
Men: det man observerer er gjerne at de uten jaktlyst (av vorsteh i hvert fall), heller ikke har samme fremdriften i trekk. De mangler den indre generelle driften - bryteren - som trengs for å trigge disse driftene.  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

.. han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, enna said:

  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det finnes siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. Det ene er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. det er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

En del hunder av typisk trekkhundraser er ikke alltid så gode til å trekke alene. Sett dem sammen med en annen eller i spann, og de trekker bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har tre hunder med mye jakt. Bare en av dem kan ikke gå løs. Alle trekker bra. Jaktinstikt og jaktinstinkt trenger ikke være det samme. Trekklyst/framdrift henger nok i utgangspunktet sterkt sammen med jakt ja, men ikke nødvendigvis jakt i form av å følge spor etter dyr og drepe dem. Forskjellen på mine to som kan gå løs og han som ikke kan det, er at han som ikke kan det følger opp lukt av dyr og drar av gårde for å jakte. Han er også umulig å stoppe i jakta. Terven er den som reagerer fortest og heftigst på å løpe etter dyr, men han har lite interesse av vilt. Sterk jaktlyst, liten viltinteresse. Det er det å jage som han tenner på. Ikke sluttproduktet med nedlagt bytte. Så langt tegner siste huskyen til å bli mer som terven enn han som ikke kan gå løs. Men trekklyst har de alle sammen. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Kan ha, men har det stort sett ikke (nei, jeg anser det ikke som jaktlyst å løpe noen meter etter en katt, eller jakte mus i hagen)

Det er absolutt variasjoner, men de trekk-kv' ene jeg kjenner, har kjent, og har hatt, har hatt enorme mengder trekk og løpevilje, men heller lite jaktlyst. Min egen tok faktisk stand, men noen jakthund var det ikke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det har litt med arbeidshode å gjøre også jeg og mangel på sparegen. Mange hunder drar jo greit, men har du ska få en dag imårrå på hjernen, så de sparer igjen nok krefter til å fortsette å dra like mye dagen etter og dagen etter og dagen etter... Så har man jo dem som ikke har sparegen og som gjerne løper seg i døden om det ikke blir satt begrensninger for dem.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trekkegenskaper kommer i stor grad over kamplyst. Kamplyst er definert som hundens vilje og evne til å jobbe med muskler og kjever. Kamplysten kan komme over sosialkamp - konkurranseinnstinkt. Eller jaktkamp - indremotivasjon for å kjempe og nedlegge et bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Siri skrev:

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

for min rase er det jo noen som ikke avler på trekkegenskaper. Hundene har likevel jaktinstinkt og behov for mosjon. Men de jobber ikke så godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.3.2017 at 11:26 AM, yurij skrev:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det vil jeg tro man kan. Jakt er nok i mange tilfeller den egenskapen som ligger i bunn og som er videreutviklet til bli mer et behov for å trekke/løpe/jobbe. Men det er jo mange andre hunder rundt om også som har høye drifter og trekker godt uten å nødvendigvis ha så mye jakt i seg så jeg tror nok det for de fleste er mer sammensatt en bare en ting. Og antagelig så er det forskjellige sammensetninger som trigger forskjellige raser til å være egnede trekkhunder. Også er det jo stor forskjell på hvordan trekkhund man vil ha og hvordan egenskaper de skal ha. Skal de løpe langt og lenge, skal de trekke tungt og rolig, eller skal de spurte over relativt korte distanser.

Jeg tenker at svaret er ja, det kan man, men om man tenker polare raser feks så skal man nok holde på en stund før man er i havn med et sånt mål. De har nok ikke nødvendigvis mer jakt enn en del andre raser, men de har jo kombinasjonen av sterkt jaktinnstinkt, sterk psyke, vanskelige å motivere/belønne da de ofte ikke er så crazy på lek osv som en del gjetere mm og å være veldig selvstendig, noe som gjerne resulterer i hunder med stor radius som er vanskelig/umulig å ha innkalling på, mens en gjeter feks kan ha like mye jaktinnstinkt, kanskje mer også, men likevel være mer føyelig og ha mindre radius, fordi den er skrudd sammen på en litt annen måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...