Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremdrift og egenskaper


yurij
 Share

Recommended Posts

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt ligger i bunn for hunder med mye framdrift, ja. Men man kan nok fjerne mye av den reelle jaktlysten, og rendyrke framdriften alikevel. Trekk-vorstehere og blandinger er gode eksempler. Her har man sluttet å faktisk avle på jaktegenskapene, men rendyrker lysten til å løpe. Noe jaktlyst er nok igjen, men ikke nødvendigvis så mye av lysten til å jage, eller egenskapene til å ta stand. Grunnen til at det er mulig, tror jeg er at fuglehundenes motivasjon ligger i å søke, og ikke nødvendigvis i å jage. De er laget for å løpe uten noe foran seg i timesvis, uten å miste motivasjonen. I motsetning til feks drivende hunder, hvor hovedmotivasjonen ligger i å jage- altså ha vilt foran seg. For disse vil som regel motivasjonen dale noe, når løpingen ikke fører til resultater i form av reell jakt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yurij said:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det finnes noen som har selektert på siberians med lite jaktlyst, og fått det til uten at de blir dårligere trekkhunder. Da har de også tatt hensyn til trekkegenskaper i avlen. 

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Meg skrev:

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Akkurat nå, Meg skrev:

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

 

vi er enige :) jeg bare formulerte meg litt klønete. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en AH fra trekklinjer med liten trekklyst  ( Han trekker jo,  og synes det er gøy,  men det er ikke viktigst i verden liksom ) , liten jaktlyst  ( hva slags husky spytter ut levende mus og småfugl :blink: ) og relativt kort radius og god innkalling.  

Jeg har hele tiden antatt at det hele har en sammenheng..

Pulien her er ironisk nok  en naturlig trekkhund som aldri har trengt å lære seg å synes det er gøy. I motsetning til huskyen som krevde mye oppmuntring i starten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv hos trekk-vorsteh som i stor grad er avlet for trekk, er jaktlysten intakt, og mange kjørere bruker de samme hundene til både å jakte med som å kjøre med. Samtidig så er min oppfatning at trekk-vorsteh fra de heteste trekk-linjene har en mye sterkere drift til å trekke/løpe fremover (sanseløst, på refleks så og si) uten at jaktlysten er tilsvarende forsterket. Så man kan nok avle på selve trekklysten uten å dra med seg tilsvarende forsterkning i jaktlyst. 
Men: det man observerer er gjerne at de uten jaktlyst (av vorsteh i hvert fall), heller ikke har samme fremdriften i trekk. De mangler den indre generelle driften - bryteren - som trengs for å trigge disse driftene.  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

.. han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, enna said:

  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det finnes siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. Det ene er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. det er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

En del hunder av typisk trekkhundraser er ikke alltid så gode til å trekke alene. Sett dem sammen med en annen eller i spann, og de trekker bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har tre hunder med mye jakt. Bare en av dem kan ikke gå løs. Alle trekker bra. Jaktinstikt og jaktinstinkt trenger ikke være det samme. Trekklyst/framdrift henger nok i utgangspunktet sterkt sammen med jakt ja, men ikke nødvendigvis jakt i form av å følge spor etter dyr og drepe dem. Forskjellen på mine to som kan gå løs og han som ikke kan det, er at han som ikke kan det følger opp lukt av dyr og drar av gårde for å jakte. Han er også umulig å stoppe i jakta. Terven er den som reagerer fortest og heftigst på å løpe etter dyr, men han har lite interesse av vilt. Sterk jaktlyst, liten viltinteresse. Det er det å jage som han tenner på. Ikke sluttproduktet med nedlagt bytte. Så langt tegner siste huskyen til å bli mer som terven enn han som ikke kan gå løs. Men trekklyst har de alle sammen. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Kan ha, men har det stort sett ikke (nei, jeg anser det ikke som jaktlyst å løpe noen meter etter en katt, eller jakte mus i hagen)

Det er absolutt variasjoner, men de trekk-kv' ene jeg kjenner, har kjent, og har hatt, har hatt enorme mengder trekk og løpevilje, men heller lite jaktlyst. Min egen tok faktisk stand, men noen jakthund var det ikke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det har litt med arbeidshode å gjøre også jeg og mangel på sparegen. Mange hunder drar jo greit, men har du ska få en dag imårrå på hjernen, så de sparer igjen nok krefter til å fortsette å dra like mye dagen etter og dagen etter og dagen etter... Så har man jo dem som ikke har sparegen og som gjerne løper seg i døden om det ikke blir satt begrensninger for dem.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trekkegenskaper kommer i stor grad over kamplyst. Kamplyst er definert som hundens vilje og evne til å jobbe med muskler og kjever. Kamplysten kan komme over sosialkamp - konkurranseinnstinkt. Eller jaktkamp - indremotivasjon for å kjempe og nedlegge et bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Siri skrev:

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

for min rase er det jo noen som ikke avler på trekkegenskaper. Hundene har likevel jaktinstinkt og behov for mosjon. Men de jobber ikke så godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.3.2017 at 11:26 AM, yurij skrev:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det vil jeg tro man kan. Jakt er nok i mange tilfeller den egenskapen som ligger i bunn og som er videreutviklet til bli mer et behov for å trekke/løpe/jobbe. Men det er jo mange andre hunder rundt om også som har høye drifter og trekker godt uten å nødvendigvis ha så mye jakt i seg så jeg tror nok det for de fleste er mer sammensatt en bare en ting. Og antagelig så er det forskjellige sammensetninger som trigger forskjellige raser til å være egnede trekkhunder. Også er det jo stor forskjell på hvordan trekkhund man vil ha og hvordan egenskaper de skal ha. Skal de løpe langt og lenge, skal de trekke tungt og rolig, eller skal de spurte over relativt korte distanser.

Jeg tenker at svaret er ja, det kan man, men om man tenker polare raser feks så skal man nok holde på en stund før man er i havn med et sånt mål. De har nok ikke nødvendigvis mer jakt enn en del andre raser, men de har jo kombinasjonen av sterkt jaktinnstinkt, sterk psyke, vanskelige å motivere/belønne da de ofte ikke er så crazy på lek osv som en del gjetere mm og å være veldig selvstendig, noe som gjerne resulterer i hunder med stor radius som er vanskelig/umulig å ha innkalling på, mens en gjeter feks kan ha like mye jaktinnstinkt, kanskje mer også, men likevel være mer føyelig og ha mindre radius, fordi den er skrudd sammen på en litt annen måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...