Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en 5 måneder gammel valp. Vi går på valpekurs og det kommer til å bli sendt en melding til hundetreneren vår om akkurat samme tema, i tilfelle noen andre lurer på det samme og vil ha et svar slik som meg! 

Uansett. 

Vi øver ofte på å være alene hjemme, samt andre ting. Det aller meste går flott! Men akkurat å være hjemme alene har sine opp- og nedturer. 

Noen ganger går det uten problemer, ingen bjeffing, ingen piping og han legger seg til å sove. Heller ingen problemer her, jeg har filmet det og han ligger og sover, hopper litt rundt i buret, men ingen store problemer. Den lengste gangen han har vært alene hjemme var rundt 45 minutter/1 time. 

Men det er også dårlige ganger. Han hyler i panikk som blir gradvis mer panisk.

 

Det har riktignok virket som at hvis jeg gir han noe (Kong-en hans eller et kjøttbein/dyrebein som jeg kjøpte i dyrebutikken siden han angrep den og jeg ikke hadde noe valg :D) så roer han seg og legger egentlig ikke merke til at jeg drar. 

Jeg er riktignok bekymret, fordi sistgang vi var hos dyrelegen så sa de at jeg måtte lære han og jeg prøver skikkelig! Men hvis jeg gir han noe så gir han blanke!


De sa også at hvis det blir rutine å gi en Kong/Godteribit/Dentastix etc. så lærer de å assosiere det med at jeg går. Dette vil jeg tro er et problem ettersom han er veldig knyttet til meg, mye mer enn samboeren min og kan få litt panikk hvis jeg går, selv om hun er med han (i leiligheten eller i bilen osv.).

Lurte på om noen kunne hjelpe!


Mvh

Felix & co









 

Skrevet

Det er veldig lurt å gi valpen noe å tygge på/aktiviseres med når du reiser. Fylt kong (gjerne frossen) er genialt. Det er om å gjøre at det blir minst mulig dramatisk at du drar fra ham, så hvis en tyggesak hjelper så bruk det. Reis fra ham ofte i kort tid (ut med søppel, hente post osv), slik at han blir vant til at du går ut uten ham. Sørg da for at han får en positiv opplevelse av at du drar ved å gi han noe å tygge på. 

Videre kan du lære ham å ligge i senga si når du drar, og hvis han prøver å følge etter deg følger du ham/kommanderer han tilbake til senga si der tyggesakene er. Da kan han muligens forstå at det er der han skal være. 

  • Like 1
Skrevet

Men hvis han får en fylt kong hver gang jeg går hjemmefra, som har vist seg å gjøre at han ikke bjeffer når jeg går, betyr ikke dette at han vil assosiere den med at jeg skal gå?

Jeg leste også at det var noen som hadde sagt at når man skal øve på at hunden er alene hjemme så må han vite at du går og må være oppmerksom på det, hvis jeg gir han en kong eller et bein så er jeg usikker på om han ser at jeg går og om vi øver?

Takk for hjelpen!

Skrevet

Litt av poenget er vel at han skal assosiere det at du skal gå med noe positvt, altså kongen/godbiten. Har du lest de andre trådene på forumet her om alenetrening?

  • Like 1
Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, men lurer også litt på det der med "avledning" når man går. Mener å huske at jeg fikk forklart at det er dumt å lure valpen ved for eksempel å kaste noen godbiter på gulvet og gå når valpen er opptatt med det. Kong blir kanskje noe av det samme?

Noen tanker om det?

Skrevet

Jeg har alltid gitt mine hunder godis eller strødd frokosten deres ut over stue- og kjøkkengulv før jeg drar på jobb. De er muligens kørka, men de er alltid hysterisk glade når jeg drar fram maten til dem, selv om de sikkert vet at jeg er i ferd med å dra. Så lenge huset står når jeg kommer hjem, og ingenting er herpet eller ødelagt, så regner jeg med at strategien fungerer helt fint :D 

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor mener hvem at det er dumt?

Regner med du spør meg? (så mye greiere når man blir sitert :) )

Dette var noe jeg hørte på et valpekurs. Nå husker jeg ikke hvorfor det var dumt, men det var vel for å lære valpen at man kan forsvinne og komme tilbake uten at det er noe styr.

Lurer egentlig selv på om hvorfor det kan være dumt/bra :)

Guest Jonna
Skrevet

Hundene mine "gleder" seg til jeg skal på jobb for da får de tilgang til godis og leker. Har alltid gjort det og så langt hatt hunder som alt ganske unge har klart seg bra hjemme (litt unghund kreativitet kan alltids skje, men det har lksom også skjedd med 10 åringen ;)

 

Skrevet

Bikkjene her har alltid fått noe digg når jeg drar, og det gjør at de ser fram til at jeg drar, i stedet for at de synes at det er kjipt. :) Synes det er en fin vane, i stedet for at hunden skal stresse med at man drar, så gleder de seg over å få noe godt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vanskelig for å se ulempen med å gi hundene noe godt når man går fra dem (med mindre man har flere løse sammen hvorav en eller flere har ressursforsvar, men det er en annen sak). Om du retter mer oppmerksomhet rundt det faktum at du går fra dem? Tja, kanskje, men om hunden er engstelig for å bli forlatt så er den garantert oppmerksom på det uansett.

Mat/tygging er beroligende, tar oppmerksomheten til hunden og er i de aller fleste hunders syn noe positivt, som igjen vil føre til en positiv følelse rundt den situasjonen det gjelder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet at hunden min ELSKER mat.. 

Vi var på valpekurset og han så mer etter kurslederen sin godtepose med pølsebiter i og brydde seg ikke om noen av de andre hundene! Selv ikke når han og en annen hund ikke hadde bånd på så var han mer gira på å bare spise, mer enn å leke, noe som jeg aldri skulle trodd så mye han elsker å leke! Så det at han skulle fokusere  på meg når jeg går kontra mat..? Aldri :D

Men uansett, la meg forklare det litt bedre da. 

Vi var hos dyrlegen i julen, hjemme i Oslo. Felix (hunden) hadde fått et sår i munnen etter å ha spist opp ledningen til juletrelyset. Når han var hos dyrlegen og jeg ikke fikk være inne med han, så snakket jeg med damen som sto i naborommet og solgte dyremat, leker og litt dvs. hundeting (dette var på Veterinærhøyskolen i Oslo hvis noen har vært der). Og så snakket jeg med damen som sto der om alt mulig, men spesielt det å lære hunden min å sove i bur igjen, ettersom han lå i senga med meg etter han skadet seg. 

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 

 

Men dere sier at det ikke gjør det og jeg prøvde i stad. Han fikk en Kong. Ingen lyd. 

Det jeg riktignok lurer på er, han er typen til å bli bekymra når han ikke har noe som opptar han.. Så hvis jeg er borte 1 time og etter 30 min så har han spist ut Kongen, så er det 30 minutter hvor jeg er redd for at han skal bli redd.. Er det noen som har opplevd samme greia? 

Takk for all hjelp!

Skrevet

Jeg gir alltid noe når jeg drar fra hundene, det har jeg også alltid gjort. Aldri merka at de har fått noe dårlige assosiasjoner til å få snacks. De har heller brydd seg mindre om at jeg har dratt. Alle mine har vært noen veldige mammadalter forøvrig :P 

Skrevet
1 minute ago, norskvillsau said:

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 
 

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

 

Ja nei, ikke vet jeg! Det er derfor jeg trenger noen andre til å hjelpe meg med å sortere alt!

 

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Skrevet
Akkurat nå, norskvillsau skrev:

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Skrevet
Just now, Sprettballen said:

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Nei, men jeg har heller aldri filmet han når jeg har gått.. Jeg bare prøver å finne ut hva jeg burde gjøre hvis det skulle skjedd :) 

Ønsker bare det beste for guttebassen min!

Skrevet

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Skrevet
21 hours ago, Kaisen said:

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Skrevet
Just now, norskvillsau said:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Men da er jo ikke hundens problem at den får angst av kong/tyggebein, den får angst fordi eieren drar. Det har ikke noe med kongen å gjøre.

 

Skrevet
59 minutter siden, norskvillsau skrev:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Meningen var at hun skulle syns det var gøy når jeg gikk. For da fikk hun kong og det er ikke noe hun får ellers. Men det er jo ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det funker for noen, andre ikke. Så man må jo bare prøve seg frem for å finne ut hva som funker for sin hund :) 

Skrevet

Det er få veterinærer som har noen spesiell kompetanse på atferd eller hundetrening. 

Det de aller, aller, ALLER fleste så fungerer det godt å gi f.eks fylt kong til hunden når man skal reise fra den. Så fortsett med det inntil det evt blir er problem.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...