Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave når du går hjemmefra?


kansi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en 5 måneder gammel valp. Vi går på valpekurs og det kommer til å bli sendt en melding til hundetreneren vår om akkurat samme tema, i tilfelle noen andre lurer på det samme og vil ha et svar slik som meg! 

Uansett. 

Vi øver ofte på å være alene hjemme, samt andre ting. Det aller meste går flott! Men akkurat å være hjemme alene har sine opp- og nedturer. 

Noen ganger går det uten problemer, ingen bjeffing, ingen piping og han legger seg til å sove. Heller ingen problemer her, jeg har filmet det og han ligger og sover, hopper litt rundt i buret, men ingen store problemer. Den lengste gangen han har vært alene hjemme var rundt 45 minutter/1 time. 

Men det er også dårlige ganger. Han hyler i panikk som blir gradvis mer panisk.

 

Det har riktignok virket som at hvis jeg gir han noe (Kong-en hans eller et kjøttbein/dyrebein som jeg kjøpte i dyrebutikken siden han angrep den og jeg ikke hadde noe valg :D) så roer han seg og legger egentlig ikke merke til at jeg drar. 

Jeg er riktignok bekymret, fordi sistgang vi var hos dyrelegen så sa de at jeg måtte lære han og jeg prøver skikkelig! Men hvis jeg gir han noe så gir han blanke!


De sa også at hvis det blir rutine å gi en Kong/Godteribit/Dentastix etc. så lærer de å assosiere det med at jeg går. Dette vil jeg tro er et problem ettersom han er veldig knyttet til meg, mye mer enn samboeren min og kan få litt panikk hvis jeg går, selv om hun er med han (i leiligheten eller i bilen osv.).

Lurte på om noen kunne hjelpe!


Mvh

Felix & co









 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig lurt å gi valpen noe å tygge på/aktiviseres med når du reiser. Fylt kong (gjerne frossen) er genialt. Det er om å gjøre at det blir minst mulig dramatisk at du drar fra ham, så hvis en tyggesak hjelper så bruk det. Reis fra ham ofte i kort tid (ut med søppel, hente post osv), slik at han blir vant til at du går ut uten ham. Sørg da for at han får en positiv opplevelse av at du drar ved å gi han noe å tygge på. 

Videre kan du lære ham å ligge i senga si når du drar, og hvis han prøver å følge etter deg følger du ham/kommanderer han tilbake til senga si der tyggesakene er. Da kan han muligens forstå at det er der han skal være. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis han får en fylt kong hver gang jeg går hjemmefra, som har vist seg å gjøre at han ikke bjeffer når jeg går, betyr ikke dette at han vil assosiere den med at jeg skal gå?

Jeg leste også at det var noen som hadde sagt at når man skal øve på at hunden er alene hjemme så må han vite at du går og må være oppmerksom på det, hvis jeg gir han en kong eller et bein så er jeg usikker på om han ser at jeg går og om vi øver?

Takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men lurer også litt på det der med "avledning" når man går. Mener å huske at jeg fikk forklart at det er dumt å lure valpen ved for eksempel å kaste noen godbiter på gulvet og gå når valpen er opptatt med det. Kong blir kanskje noe av det samme?

Noen tanker om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid gitt mine hunder godis eller strødd frokosten deres ut over stue- og kjøkkengulv før jeg drar på jobb. De er muligens kørka, men de er alltid hysterisk glade når jeg drar fram maten til dem, selv om de sikkert vet at jeg er i ferd med å dra. Så lenge huset står når jeg kommer hjem, og ingenting er herpet eller ødelagt, så regner jeg med at strategien fungerer helt fint :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/6/2017 at 11:11 AM, simira skrev:

Hvorfor mener hvem at det er dumt?

Expand  

Regner med du spør meg? (så mye greiere når man blir sitert :) )

Dette var noe jeg hørte på et valpekurs. Nå husker jeg ikke hvorfor det var dumt, men det var vel for å lære valpen at man kan forsvinne og komme tilbake uten at det er noe styr.

Lurer egentlig selv på om hvorfor det kan være dumt/bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hundene mine "gleder" seg til jeg skal på jobb for da får de tilgang til godis og leker. Har alltid gjort det og så langt hatt hunder som alt ganske unge har klart seg bra hjemme (litt unghund kreativitet kan alltids skje, men det har lksom også skjedd med 10 åringen ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene her har alltid fått noe digg når jeg drar, og det gjør at de ser fram til at jeg drar, i stedet for at de synes at det er kjipt. :) Synes det er en fin vane, i stedet for at hunden skal stresse med at man drar, så gleder de seg over å få noe godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å se ulempen med å gi hundene noe godt når man går fra dem (med mindre man har flere løse sammen hvorav en eller flere har ressursforsvar, men det er en annen sak). Om du retter mer oppmerksomhet rundt det faktum at du går fra dem? Tja, kanskje, men om hunden er engstelig for å bli forlatt så er den garantert oppmerksom på det uansett.

Mat/tygging er beroligende, tar oppmerksomheten til hunden og er i de aller fleste hunders syn noe positivt, som igjen vil føre til en positiv følelse rundt den situasjonen det gjelder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at hunden min ELSKER mat.. 

Vi var på valpekurset og han så mer etter kurslederen sin godtepose med pølsebiter i og brydde seg ikke om noen av de andre hundene! Selv ikke når han og en annen hund ikke hadde bånd på så var han mer gira på å bare spise, mer enn å leke, noe som jeg aldri skulle trodd så mye han elsker å leke! Så det at han skulle fokusere  på meg når jeg går kontra mat..? Aldri :D

Men uansett, la meg forklare det litt bedre da. 

Vi var hos dyrlegen i julen, hjemme i Oslo. Felix (hunden) hadde fått et sår i munnen etter å ha spist opp ledningen til juletrelyset. Når han var hos dyrlegen og jeg ikke fikk være inne med han, så snakket jeg med damen som sto i naborommet og solgte dyremat, leker og litt dvs. hundeting (dette var på Veterinærhøyskolen i Oslo hvis noen har vært der). Og så snakket jeg med damen som sto der om alt mulig, men spesielt det å lære hunden min å sove i bur igjen, ettersom han lå i senga med meg etter han skadet seg. 

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 

 

Men dere sier at det ikke gjør det og jeg prøvde i stad. Han fikk en Kong. Ingen lyd. 

Det jeg riktignok lurer på er, han er typen til å bli bekymra når han ikke har noe som opptar han.. Så hvis jeg er borte 1 time og etter 30 min så har han spist ut Kongen, så er det 30 minutter hvor jeg er redd for at han skal bli redd.. Er det noen som har opplevd samme greia? 

Takk for all hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir alltid noe når jeg drar fra hundene, det har jeg også alltid gjort. Aldri merka at de har fått noe dårlige assosiasjoner til å få snacks. De har heller brydd seg mindre om at jeg har dratt. Alle mine har vært noen veldige mammadalter forøvrig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/6/2017 at 3:04 PM, norskvillsau skrev:

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 
 

Expand  

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/6/2017 at 3:20 PM, Tuvane skrev:

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

Expand  

 

Ja nei, ikke vet jeg! Det er derfor jeg trenger noen andre til å hjelpe meg med å sortere alt!

 

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/6/2017 at 3:23 PM, Sprettballen skrev:

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Expand  

Nei, men jeg har heller aldri filmet han når jeg har gått.. Jeg bare prøver å finne ut hva jeg burde gjøre hvis det skulle skjedd :) 

Ønsker bare det beste for guttebassen min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/6/2017 at 4:07 PM, Kaisen skrev:

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Expand  

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/7/2017 at 1:29 PM, norskvillsau skrev:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Expand  

Men da er jo ikke hundens problem at den får angst av kong/tyggebein, den får angst fordi eieren drar. Det har ikke noe med kongen å gjøre.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/7/2017 at 1:29 PM, norskvillsau skrev:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Expand  

Meningen var at hun skulle syns det var gøy når jeg gikk. For da fikk hun kong og det er ikke noe hun får ellers. Men det er jo ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det funker for noen, andre ikke. Så man må jo bare prøve seg frem for å finne ut hva som funker for sin hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...