Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave når du går hjemmefra?


kansi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en 5 måneder gammel valp. Vi går på valpekurs og det kommer til å bli sendt en melding til hundetreneren vår om akkurat samme tema, i tilfelle noen andre lurer på det samme og vil ha et svar slik som meg! 

Uansett. 

Vi øver ofte på å være alene hjemme, samt andre ting. Det aller meste går flott! Men akkurat å være hjemme alene har sine opp- og nedturer. 

Noen ganger går det uten problemer, ingen bjeffing, ingen piping og han legger seg til å sove. Heller ingen problemer her, jeg har filmet det og han ligger og sover, hopper litt rundt i buret, men ingen store problemer. Den lengste gangen han har vært alene hjemme var rundt 45 minutter/1 time. 

Men det er også dårlige ganger. Han hyler i panikk som blir gradvis mer panisk.

 

Det har riktignok virket som at hvis jeg gir han noe (Kong-en hans eller et kjøttbein/dyrebein som jeg kjøpte i dyrebutikken siden han angrep den og jeg ikke hadde noe valg :D) så roer han seg og legger egentlig ikke merke til at jeg drar. 

Jeg er riktignok bekymret, fordi sistgang vi var hos dyrelegen så sa de at jeg måtte lære han og jeg prøver skikkelig! Men hvis jeg gir han noe så gir han blanke!


De sa også at hvis det blir rutine å gi en Kong/Godteribit/Dentastix etc. så lærer de å assosiere det med at jeg går. Dette vil jeg tro er et problem ettersom han er veldig knyttet til meg, mye mer enn samboeren min og kan få litt panikk hvis jeg går, selv om hun er med han (i leiligheten eller i bilen osv.).

Lurte på om noen kunne hjelpe!


Mvh

Felix & co









 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig lurt å gi valpen noe å tygge på/aktiviseres med når du reiser. Fylt kong (gjerne frossen) er genialt. Det er om å gjøre at det blir minst mulig dramatisk at du drar fra ham, så hvis en tyggesak hjelper så bruk det. Reis fra ham ofte i kort tid (ut med søppel, hente post osv), slik at han blir vant til at du går ut uten ham. Sørg da for at han får en positiv opplevelse av at du drar ved å gi han noe å tygge på. 

Videre kan du lære ham å ligge i senga si når du drar, og hvis han prøver å følge etter deg følger du ham/kommanderer han tilbake til senga si der tyggesakene er. Da kan han muligens forstå at det er der han skal være. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis han får en fylt kong hver gang jeg går hjemmefra, som har vist seg å gjøre at han ikke bjeffer når jeg går, betyr ikke dette at han vil assosiere den med at jeg skal gå?

Jeg leste også at det var noen som hadde sagt at når man skal øve på at hunden er alene hjemme så må han vite at du går og må være oppmerksom på det, hvis jeg gir han en kong eller et bein så er jeg usikker på om han ser at jeg går og om vi øver?

Takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men lurer også litt på det der med "avledning" når man går. Mener å huske at jeg fikk forklart at det er dumt å lure valpen ved for eksempel å kaste noen godbiter på gulvet og gå når valpen er opptatt med det. Kong blir kanskje noe av det samme?

Noen tanker om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid gitt mine hunder godis eller strødd frokosten deres ut over stue- og kjøkkengulv før jeg drar på jobb. De er muligens kørka, men de er alltid hysterisk glade når jeg drar fram maten til dem, selv om de sikkert vet at jeg er i ferd med å dra. Så lenge huset står når jeg kommer hjem, og ingenting er herpet eller ødelagt, så regner jeg med at strategien fungerer helt fint :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor mener hvem at det er dumt?

Regner med du spør meg? (så mye greiere når man blir sitert :) )

Dette var noe jeg hørte på et valpekurs. Nå husker jeg ikke hvorfor det var dumt, men det var vel for å lære valpen at man kan forsvinne og komme tilbake uten at det er noe styr.

Lurer egentlig selv på om hvorfor det kan være dumt/bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hundene mine "gleder" seg til jeg skal på jobb for da får de tilgang til godis og leker. Har alltid gjort det og så langt hatt hunder som alt ganske unge har klart seg bra hjemme (litt unghund kreativitet kan alltids skje, men det har lksom også skjedd med 10 åringen ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene her har alltid fått noe digg når jeg drar, og det gjør at de ser fram til at jeg drar, i stedet for at de synes at det er kjipt. :) Synes det er en fin vane, i stedet for at hunden skal stresse med at man drar, så gleder de seg over å få noe godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å se ulempen med å gi hundene noe godt når man går fra dem (med mindre man har flere løse sammen hvorav en eller flere har ressursforsvar, men det er en annen sak). Om du retter mer oppmerksomhet rundt det faktum at du går fra dem? Tja, kanskje, men om hunden er engstelig for å bli forlatt så er den garantert oppmerksom på det uansett.

Mat/tygging er beroligende, tar oppmerksomheten til hunden og er i de aller fleste hunders syn noe positivt, som igjen vil føre til en positiv følelse rundt den situasjonen det gjelder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at hunden min ELSKER mat.. 

Vi var på valpekurset og han så mer etter kurslederen sin godtepose med pølsebiter i og brydde seg ikke om noen av de andre hundene! Selv ikke når han og en annen hund ikke hadde bånd på så var han mer gira på å bare spise, mer enn å leke, noe som jeg aldri skulle trodd så mye han elsker å leke! Så det at han skulle fokusere  på meg når jeg går kontra mat..? Aldri :D

Men uansett, la meg forklare det litt bedre da. 

Vi var hos dyrlegen i julen, hjemme i Oslo. Felix (hunden) hadde fått et sår i munnen etter å ha spist opp ledningen til juletrelyset. Når han var hos dyrlegen og jeg ikke fikk være inne med han, så snakket jeg med damen som sto i naborommet og solgte dyremat, leker og litt dvs. hundeting (dette var på Veterinærhøyskolen i Oslo hvis noen har vært der). Og så snakket jeg med damen som sto der om alt mulig, men spesielt det å lære hunden min å sove i bur igjen, ettersom han lå i senga med meg etter han skadet seg. 

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 

 

Men dere sier at det ikke gjør det og jeg prøvde i stad. Han fikk en Kong. Ingen lyd. 

Det jeg riktignok lurer på er, han er typen til å bli bekymra når han ikke har noe som opptar han.. Så hvis jeg er borte 1 time og etter 30 min så har han spist ut Kongen, så er det 30 minutter hvor jeg er redd for at han skal bli redd.. Er det noen som har opplevd samme greia? 

Takk for all hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir alltid noe når jeg drar fra hundene, det har jeg også alltid gjort. Aldri merka at de har fått noe dårlige assosiasjoner til å få snacks. De har heller brydd seg mindre om at jeg har dratt. Alle mine har vært noen veldige mammadalter forøvrig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, norskvillsau said:

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 
 

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

 

Ja nei, ikke vet jeg! Det er derfor jeg trenger noen andre til å hjelpe meg med å sortere alt!

 

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Nei, men jeg har heller aldri filmet han når jeg har gått.. Jeg bare prøver å finne ut hva jeg burde gjøre hvis det skulle skjedd :) 

Ønsker bare det beste for guttebassen min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Kaisen said:

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, norskvillsau said:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Men da er jo ikke hundens problem at den får angst av kong/tyggebein, den får angst fordi eieren drar. Det har ikke noe med kongen å gjøre.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, norskvillsau skrev:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Meningen var at hun skulle syns det var gøy når jeg gikk. For da fikk hun kong og det er ikke noe hun får ellers. Men det er jo ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det funker for noen, andre ikke. Så man må jo bare prøve seg frem for å finne ut hva som funker for sin hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...