Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave når du går hjemmefra?


kansi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en 5 måneder gammel valp. Vi går på valpekurs og det kommer til å bli sendt en melding til hundetreneren vår om akkurat samme tema, i tilfelle noen andre lurer på det samme og vil ha et svar slik som meg! 

Uansett. 

Vi øver ofte på å være alene hjemme, samt andre ting. Det aller meste går flott! Men akkurat å være hjemme alene har sine opp- og nedturer. 

Noen ganger går det uten problemer, ingen bjeffing, ingen piping og han legger seg til å sove. Heller ingen problemer her, jeg har filmet det og han ligger og sover, hopper litt rundt i buret, men ingen store problemer. Den lengste gangen han har vært alene hjemme var rundt 45 minutter/1 time. 

Men det er også dårlige ganger. Han hyler i panikk som blir gradvis mer panisk.

 

Det har riktignok virket som at hvis jeg gir han noe (Kong-en hans eller et kjøttbein/dyrebein som jeg kjøpte i dyrebutikken siden han angrep den og jeg ikke hadde noe valg :D) så roer han seg og legger egentlig ikke merke til at jeg drar. 

Jeg er riktignok bekymret, fordi sistgang vi var hos dyrelegen så sa de at jeg måtte lære han og jeg prøver skikkelig! Men hvis jeg gir han noe så gir han blanke!


De sa også at hvis det blir rutine å gi en Kong/Godteribit/Dentastix etc. så lærer de å assosiere det med at jeg går. Dette vil jeg tro er et problem ettersom han er veldig knyttet til meg, mye mer enn samboeren min og kan få litt panikk hvis jeg går, selv om hun er med han (i leiligheten eller i bilen osv.).

Lurte på om noen kunne hjelpe!


Mvh

Felix & co









 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig lurt å gi valpen noe å tygge på/aktiviseres med når du reiser. Fylt kong (gjerne frossen) er genialt. Det er om å gjøre at det blir minst mulig dramatisk at du drar fra ham, så hvis en tyggesak hjelper så bruk det. Reis fra ham ofte i kort tid (ut med søppel, hente post osv), slik at han blir vant til at du går ut uten ham. Sørg da for at han får en positiv opplevelse av at du drar ved å gi han noe å tygge på. 

Videre kan du lære ham å ligge i senga si når du drar, og hvis han prøver å følge etter deg følger du ham/kommanderer han tilbake til senga si der tyggesakene er. Da kan han muligens forstå at det er der han skal være. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis han får en fylt kong hver gang jeg går hjemmefra, som har vist seg å gjøre at han ikke bjeffer når jeg går, betyr ikke dette at han vil assosiere den med at jeg skal gå?

Jeg leste også at det var noen som hadde sagt at når man skal øve på at hunden er alene hjemme så må han vite at du går og må være oppmerksom på det, hvis jeg gir han en kong eller et bein så er jeg usikker på om han ser at jeg går og om vi øver?

Takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men lurer også litt på det der med "avledning" når man går. Mener å huske at jeg fikk forklart at det er dumt å lure valpen ved for eksempel å kaste noen godbiter på gulvet og gå når valpen er opptatt med det. Kong blir kanskje noe av det samme?

Noen tanker om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid gitt mine hunder godis eller strødd frokosten deres ut over stue- og kjøkkengulv før jeg drar på jobb. De er muligens kørka, men de er alltid hysterisk glade når jeg drar fram maten til dem, selv om de sikkert vet at jeg er i ferd med å dra. Så lenge huset står når jeg kommer hjem, og ingenting er herpet eller ødelagt, så regner jeg med at strategien fungerer helt fint :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor mener hvem at det er dumt?

Regner med du spør meg? (så mye greiere når man blir sitert :) )

Dette var noe jeg hørte på et valpekurs. Nå husker jeg ikke hvorfor det var dumt, men det var vel for å lære valpen at man kan forsvinne og komme tilbake uten at det er noe styr.

Lurer egentlig selv på om hvorfor det kan være dumt/bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hundene mine "gleder" seg til jeg skal på jobb for da får de tilgang til godis og leker. Har alltid gjort det og så langt hatt hunder som alt ganske unge har klart seg bra hjemme (litt unghund kreativitet kan alltids skje, men det har lksom også skjedd med 10 åringen ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene her har alltid fått noe digg når jeg drar, og det gjør at de ser fram til at jeg drar, i stedet for at de synes at det er kjipt. :) Synes det er en fin vane, i stedet for at hunden skal stresse med at man drar, så gleder de seg over å få noe godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å se ulempen med å gi hundene noe godt når man går fra dem (med mindre man har flere løse sammen hvorav en eller flere har ressursforsvar, men det er en annen sak). Om du retter mer oppmerksomhet rundt det faktum at du går fra dem? Tja, kanskje, men om hunden er engstelig for å bli forlatt så er den garantert oppmerksom på det uansett.

Mat/tygging er beroligende, tar oppmerksomheten til hunden og er i de aller fleste hunders syn noe positivt, som igjen vil føre til en positiv følelse rundt den situasjonen det gjelder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at hunden min ELSKER mat.. 

Vi var på valpekurset og han så mer etter kurslederen sin godtepose med pølsebiter i og brydde seg ikke om noen av de andre hundene! Selv ikke når han og en annen hund ikke hadde bånd på så var han mer gira på å bare spise, mer enn å leke, noe som jeg aldri skulle trodd så mye han elsker å leke! Så det at han skulle fokusere  på meg når jeg går kontra mat..? Aldri :D

Men uansett, la meg forklare det litt bedre da. 

Vi var hos dyrlegen i julen, hjemme i Oslo. Felix (hunden) hadde fått et sår i munnen etter å ha spist opp ledningen til juletrelyset. Når han var hos dyrlegen og jeg ikke fikk være inne med han, så snakket jeg med damen som sto i naborommet og solgte dyremat, leker og litt dvs. hundeting (dette var på Veterinærhøyskolen i Oslo hvis noen har vært der). Og så snakket jeg med damen som sto der om alt mulig, men spesielt det å lære hunden min å sove i bur igjen, ettersom han lå i senga med meg etter han skadet seg. 

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 

 

Men dere sier at det ikke gjør det og jeg prøvde i stad. Han fikk en Kong. Ingen lyd. 

Det jeg riktignok lurer på er, han er typen til å bli bekymra når han ikke har noe som opptar han.. Så hvis jeg er borte 1 time og etter 30 min så har han spist ut Kongen, så er det 30 minutter hvor jeg er redd for at han skal bli redd.. Er det noen som har opplevd samme greia? 

Takk for all hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir alltid noe når jeg drar fra hundene, det har jeg også alltid gjort. Aldri merka at de har fått noe dårlige assosiasjoner til å få snacks. De har heller brydd seg mindre om at jeg har dratt. Alle mine har vært noen veldige mammadalter forøvrig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, norskvillsau said:

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 
 

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

 

Ja nei, ikke vet jeg! Det er derfor jeg trenger noen andre til å hjelpe meg med å sortere alt!

 

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Nei, men jeg har heller aldri filmet han når jeg har gått.. Jeg bare prøver å finne ut hva jeg burde gjøre hvis det skulle skjedd :) 

Ønsker bare det beste for guttebassen min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Kaisen said:

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, norskvillsau said:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Men da er jo ikke hundens problem at den får angst av kong/tyggebein, den får angst fordi eieren drar. Det har ikke noe med kongen å gjøre.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, norskvillsau skrev:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Meningen var at hun skulle syns det var gøy når jeg gikk. For da fikk hun kong og det er ikke noe hun får ellers. Men det er jo ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det funker for noen, andre ikke. Så man må jo bare prøve seg frem for å finne ut hva som funker for sin hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...