Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en 5 måneder gammel valp. Vi går på valpekurs og det kommer til å bli sendt en melding til hundetreneren vår om akkurat samme tema, i tilfelle noen andre lurer på det samme og vil ha et svar slik som meg! 

Uansett. 

Vi øver ofte på å være alene hjemme, samt andre ting. Det aller meste går flott! Men akkurat å være hjemme alene har sine opp- og nedturer. 

Noen ganger går det uten problemer, ingen bjeffing, ingen piping og han legger seg til å sove. Heller ingen problemer her, jeg har filmet det og han ligger og sover, hopper litt rundt i buret, men ingen store problemer. Den lengste gangen han har vært alene hjemme var rundt 45 minutter/1 time. 

Men det er også dårlige ganger. Han hyler i panikk som blir gradvis mer panisk.

 

Det har riktignok virket som at hvis jeg gir han noe (Kong-en hans eller et kjøttbein/dyrebein som jeg kjøpte i dyrebutikken siden han angrep den og jeg ikke hadde noe valg :D) så roer han seg og legger egentlig ikke merke til at jeg drar. 

Jeg er riktignok bekymret, fordi sistgang vi var hos dyrelegen så sa de at jeg måtte lære han og jeg prøver skikkelig! Men hvis jeg gir han noe så gir han blanke!


De sa også at hvis det blir rutine å gi en Kong/Godteribit/Dentastix etc. så lærer de å assosiere det med at jeg går. Dette vil jeg tro er et problem ettersom han er veldig knyttet til meg, mye mer enn samboeren min og kan få litt panikk hvis jeg går, selv om hun er med han (i leiligheten eller i bilen osv.).

Lurte på om noen kunne hjelpe!


Mvh

Felix & co









 

Skrevet

Det er veldig lurt å gi valpen noe å tygge på/aktiviseres med når du reiser. Fylt kong (gjerne frossen) er genialt. Det er om å gjøre at det blir minst mulig dramatisk at du drar fra ham, så hvis en tyggesak hjelper så bruk det. Reis fra ham ofte i kort tid (ut med søppel, hente post osv), slik at han blir vant til at du går ut uten ham. Sørg da for at han får en positiv opplevelse av at du drar ved å gi han noe å tygge på. 

Videre kan du lære ham å ligge i senga si når du drar, og hvis han prøver å følge etter deg følger du ham/kommanderer han tilbake til senga si der tyggesakene er. Da kan han muligens forstå at det er der han skal være. 

  • Like 1
Skrevet

Men hvis han får en fylt kong hver gang jeg går hjemmefra, som har vist seg å gjøre at han ikke bjeffer når jeg går, betyr ikke dette at han vil assosiere den med at jeg skal gå?

Jeg leste også at det var noen som hadde sagt at når man skal øve på at hunden er alene hjemme så må han vite at du går og må være oppmerksom på det, hvis jeg gir han en kong eller et bein så er jeg usikker på om han ser at jeg går og om vi øver?

Takk for hjelpen!

Skrevet

Litt av poenget er vel at han skal assosiere det at du skal gå med noe positvt, altså kongen/godbiten. Har du lest de andre trådene på forumet her om alenetrening?

  • Like 1
Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, men lurer også litt på det der med "avledning" når man går. Mener å huske at jeg fikk forklart at det er dumt å lure valpen ved for eksempel å kaste noen godbiter på gulvet og gå når valpen er opptatt med det. Kong blir kanskje noe av det samme?

Noen tanker om det?

Skrevet

Jeg har alltid gitt mine hunder godis eller strødd frokosten deres ut over stue- og kjøkkengulv før jeg drar på jobb. De er muligens kørka, men de er alltid hysterisk glade når jeg drar fram maten til dem, selv om de sikkert vet at jeg er i ferd med å dra. Så lenge huset står når jeg kommer hjem, og ingenting er herpet eller ødelagt, så regner jeg med at strategien fungerer helt fint :D 

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor mener hvem at det er dumt?

Regner med du spør meg? (så mye greiere når man blir sitert :) )

Dette var noe jeg hørte på et valpekurs. Nå husker jeg ikke hvorfor det var dumt, men det var vel for å lære valpen at man kan forsvinne og komme tilbake uten at det er noe styr.

Lurer egentlig selv på om hvorfor det kan være dumt/bra :)

Guest Jonna
Skrevet

Hundene mine "gleder" seg til jeg skal på jobb for da får de tilgang til godis og leker. Har alltid gjort det og så langt hatt hunder som alt ganske unge har klart seg bra hjemme (litt unghund kreativitet kan alltids skje, men det har lksom også skjedd med 10 åringen ;)

 

Skrevet

Bikkjene her har alltid fått noe digg når jeg drar, og det gjør at de ser fram til at jeg drar, i stedet for at de synes at det er kjipt. :) Synes det er en fin vane, i stedet for at hunden skal stresse med at man drar, så gleder de seg over å få noe godt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vanskelig for å se ulempen med å gi hundene noe godt når man går fra dem (med mindre man har flere løse sammen hvorav en eller flere har ressursforsvar, men det er en annen sak). Om du retter mer oppmerksomhet rundt det faktum at du går fra dem? Tja, kanskje, men om hunden er engstelig for å bli forlatt så er den garantert oppmerksom på det uansett.

Mat/tygging er beroligende, tar oppmerksomheten til hunden og er i de aller fleste hunders syn noe positivt, som igjen vil føre til en positiv følelse rundt den situasjonen det gjelder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet at hunden min ELSKER mat.. 

Vi var på valpekurset og han så mer etter kurslederen sin godtepose med pølsebiter i og brydde seg ikke om noen av de andre hundene! Selv ikke når han og en annen hund ikke hadde bånd på så var han mer gira på å bare spise, mer enn å leke, noe som jeg aldri skulle trodd så mye han elsker å leke! Så det at han skulle fokusere  på meg når jeg går kontra mat..? Aldri :D

Men uansett, la meg forklare det litt bedre da. 

Vi var hos dyrlegen i julen, hjemme i Oslo. Felix (hunden) hadde fått et sår i munnen etter å ha spist opp ledningen til juletrelyset. Når han var hos dyrlegen og jeg ikke fikk være inne med han, så snakket jeg med damen som sto i naborommet og solgte dyremat, leker og litt dvs. hundeting (dette var på Veterinærhøyskolen i Oslo hvis noen har vært der). Og så snakket jeg med damen som sto der om alt mulig, men spesielt det å lære hunden min å sove i bur igjen, ettersom han lå i senga med meg etter han skadet seg. 

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 

 

Men dere sier at det ikke gjør det og jeg prøvde i stad. Han fikk en Kong. Ingen lyd. 

Det jeg riktignok lurer på er, han er typen til å bli bekymra når han ikke har noe som opptar han.. Så hvis jeg er borte 1 time og etter 30 min så har han spist ut Kongen, så er det 30 minutter hvor jeg er redd for at han skal bli redd.. Er det noen som har opplevd samme greia? 

Takk for all hjelp!

Skrevet

Jeg gir alltid noe når jeg drar fra hundene, det har jeg også alltid gjort. Aldri merka at de har fått noe dårlige assosiasjoner til å få snacks. De har heller brydd seg mindre om at jeg har dratt. Alle mine har vært noen veldige mammadalter forøvrig :P 

Skrevet
1 minute ago, norskvillsau said:

Etterhvert startet en samtale om å la han være alene hjemme og hun drev å snakket om å assosiere ting, spesielt å assosiere det å gå hjemmefra. Det at hvis jeg gir en godteribit når jeg går eller en kong e.l. så kunne han assosiere det med at jeg skulle gå som kunne resultere i angst. 
 

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Angst?!?! Hadde personen noen fornuftig forklaring på at det å gi hunden en kong eller en godbit når du går skulle kunne resultere i angst?

Pleier du å få angst dersom det skjer hyggelige ting med deg? Nei, ikke jeg heller. :P

For at hunden skal få såkalt "separasjonsangst", så må den sannsynligvis være genetisk disponert for det, og gjerne også utsatt for ugunstige miljøforhold (dårlig hjemme-alene-trening). En normal hund med normal mentalitet får verken angst eller separasjonsangst, enten den får en kong eller godbit når eieren går, eller om den ikke får det.

De fleste normale hunder lever i nuet - når eieren drar får de en kong/godbiter/tyggebein, de koser seg med det, så legger de seg til å sove, og så blir de glade når eieren kommer hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg og din hund, og det fungerer åpenbart for din hund å gi den en kong når du drar. At hunden skal kunne få ANGST av det høres veldig lite sannsynlig ut, og det er overhodet ikke noe jeg ville ha tenkt på.

Når man får hund, så får man gjerne råd fra alt og alle, og tanta til Beate. Det gjelder å sortere litt hvem man ønsker å ta imot råd fra - har personen kunnskap om hund og atferd? Man skulle kanskje tro at en personen i resepsjonen på en dyreklinikk har det, men for alt du vet kan det være en person helt uten noen som helst kompetanse. Hvis noen sier noe som høres for dumt ut til å være sant, så er det som regel det. :)

 

Ja nei, ikke vet jeg! Det er derfor jeg trenger noen andre til å hjelpe meg med å sortere alt!

 

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Skrevet
Akkurat nå, norskvillsau skrev:

Men når det kommer til at han ikke klarer å roe seg etter han er ferdig med Kongen og jeg er ute og utilgjengelig, hva gjør man da?

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Skrevet
Just now, Sprettballen said:

Men vet du at han blir urolig da? Når han er ferdig å spise kongen?

Nei, men jeg har heller aldri filmet han når jeg har gått.. Jeg bare prøver å finne ut hva jeg burde gjøre hvis det skulle skjedd :) 

Ønsker bare det beste for guttebassen min!

Skrevet

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Skrevet
21 hours ago, Kaisen said:

Jeg har gitt kong hver gang jeg går fra henne. Hun var i ekstase når jeg tok fram kongen og løp inn på soverommet der hun pleier å være når hun er alene. Det har funket helt supert frem til for noen uker siden. Nå vil hun ikke ha kong eller annet snacks. Hun bare piper fordi hun vet jeg skal gå når jeg tar den frem. Så ikke vet jeg hvorfor det plutselig har snudd. Nå har vi flyttet og siden hun er så nervøs vil jeg starte fra scratch med alene treningen, men å bruke kong funker jo ikke lenger:P mulig det er alderen som gjør det da og at det bare er en slags fase som går over

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Skrevet
Just now, norskvillsau said:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Men da er jo ikke hundens problem at den får angst av kong/tyggebein, den får angst fordi eieren drar. Det har ikke noe med kongen å gjøre.

 

Skrevet
59 minutter siden, norskvillsau skrev:

Fordi det er dette jeg snakker om, at hunden har en dårlig assosiering til noe som i utgangspunktet skulle vært bra? 

Meningen var at hun skulle syns det var gøy når jeg gikk. For da fikk hun kong og det er ikke noe hun får ellers. Men det er jo ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det funker for noen, andre ikke. Så man må jo bare prøve seg frem for å finne ut hva som funker for sin hund :) 

Skrevet

Det er få veterinærer som har noen spesiell kompetanse på atferd eller hundetrening. 

Det de aller, aller, ALLER fleste så fungerer det godt å gi f.eks fylt kong til hunden når man skal reise fra den. Så fortsett med det inntil det evt blir er problem.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...