Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor skaffer folk seg raser som er spesiellt krevende?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Just now, Wilhelmina said:

Nei, men det tror jeg vel ikke at jeg har påstått heller? Problemet med denne type diskusjoner er vel nettopp at man definerer krevende forskjellig. Heretter skal jeg begynne å kalle henne slitsom og irriterende, så slipper vi flere misforståelser ;)

Nei, ikke bli sånn, da! :heart: Men med tanke på innspillene dine i tråden til hun som ønsker seg cavalier eller mops, og nå denne sammenligninga med elghunder, så virker det som det er viktig for deg å påpeke at cavalierer krever vesentlig mer enn å få være selskapshund, og det stemmer jo i ditt tilfelle, men neppe jevnt over. Det var det jeg kommenterte, ikke at du er teit som ikke innser at hunden din er "slitsom og irriterende". :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes vel heller spørsmålet er om eierne synes at hundene/hundeholdet ER krevende da. Jeg har basenji og saluki, verdens enkleste hunder i mitt hundehold, et mareritt i andres.   

Et av problemene jeg mistenker kan bidra med å ødelegge rasens rykte er nettopp denne ideen om at det er en myte at rasen kan ha sine greier. Hører jo det samme om pit og amstaff, "de er så misforståt

Alle hunder krever etter min mening et engasjert hundehold. Men de allerfleste rasene kunne fint levd på en runde i nabolaget om dagen, sofakos om kvelden og litt godbit/ballkasting en gang i blant ut

Posted Images

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Nei, ikke bli sånn, da! :heart: Men med tanke på innspillene dine i tråden til hun som ønsker seg cavalier eller mops, og nå denne sammenligninga med elghunder, så virker det som det er viktig for deg å påpeke at cavalierer krever vesentlig mer enn å få være selskapshund, og det stemmer jo i ditt tilfelle, men neppe jevnt over. Det var det jeg kommenterte, ikke at du er teit som ikke innser at hunden din er "slitsom og irriterende". :P 

Jeg mener ikke at cavalier krever mer enn å være en "selskapshund" (hva man nå enn definerer det som), men at de fortjener mer. De aller fleste(?) kjøper seg cavalier fordi det markedsføres som en enkel og grei nybegynnerrase som ikke krever mer enn en bamse fra Ikea, og det synes jeg er helt tragisk. Min erfaring er at de elsker å jobbe, og da synes jeg de fortjener en aktiv og engasjert eier. Ikke at de krever det. Og grunnen til at jeg sammenligner med elghund er enkelt og greit at det bare er de to rasene jeg har nok erfaring med til å uttale meg, ikke fordi jeg synes de er så veldig sammenlignbare på generelt grunnlag. Og elghundene var ikke halvparten så masete og irriterende som det cavalieren er på en dårlig dag :P  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Jeg mener ikke at cavalier krever mer enn å være en "selskapshund" (hva man nå enn definerer det som), men at de fortjener mer. De aller fleste(?) kjøper seg cavalier fordi det markedsføres som en enkel og grei nybegynnerrase som ikke krever mer enn en bamse fra Ikea, og det synes jeg er helt tragisk. Min erfaring er at de elsker å jobbe, og da synes jeg de fortjener en aktiv og engasjert eier. Ikke at de krever det. 

Av nysgjerrighet, hvilke raser syns du at ikke fortjener en aktiv og engasjert eier? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Av nysgjerrighet, hvilke raser syns du at ikke fortjener en aktiv og engasjert eier? 

Nei, hvor aktiv kan man være med for eksempel en engelsk bulldogg før den svimer av? Eller en mops? Eller en pekingneser? Finnes sikkert flere raser å velge i for de som bokstavelig talt bare vil ha hund til selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg tror at folk som velger hunder som er en del krevende enn hva "mannen i gata" synes er fordi de er på jakt etter akkurat de egenskapene eventuelt at egenskapene de er på jakt etter er viktigere enn de krevende tingene. Jøss, ser formidlingsevnen ikke er på topp.

For eksempel, mannen i gata som har nok med en hund som liker litt tur og er med på alt,  vil muligens finne en Polarhund (krever mye tur og har sterkt jaktinnstinkt), en fuglehund (jaktinnstinkt, stor radius på tur og mosjon), boerboel (masse vokt), pelsete liten selskapshund (mye pelsstell, liten og skjør) krevende. Mens ihuga friluftsfolk, jegere, noen som bor i skummelt strøk og en hundefrisør vil ikke synes de er krevende, nettopp fordi de trenger de egenskapene(jeger og jakthund), eller at egenskapene de er på jakt etter er høyere på prioriteringslisten enn mangel på krevende egenskap (polarhund som kan være med på masse lange turer er viktigere enn at den IKKE har jaktinnstinkt).

(PS: generalisering av raser og folk for best mulig eksempel) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Nei, hvor aktiv kan man være med for eksempel en engelsk bulldogg før den svimer av? Eller en mops? Eller en pekingneser? Finnes sikkert flere raser å velge i for de som bokstavelig talt bare vil ha hund til selskap.

Noe av problemet med bulldoggene og mopsen er at de jevnt over får bli feite, det er neppe et pluss når man har det eksteriøret de har, og de og blir solgt som bikkjer som ikke krever noe - de trenger ikke tur engang, omtrent. Tror du ikke at de og fortjener å få mosjon, og å få kondis? Tror du at de hadde blitt så dysfunksjonelle i eksteriøret om de fikk det hunder fortjener å få? 

Det er ikke helt ukjent at mops og fralle (og antageligvis engelsk bulldog, uten at jeg kan si det for sikkert) er svært aktive som valper og unghunder, men så slutter de med det.. Tror du ikke at det kan være fordi at de blir feite og dorske og får dårlig kondis? Fortjener ikke de og bedre enn som så? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Noe av problemet med bulldoggene og mopsen er at de jevnt over får bli feite, det er neppe et pluss når man har det eksteriøret de har, og de og blir solgt som bikkjer som ikke krever noe - de trenger ikke tur engang, omtrent. Tror du ikke at de og fortjener å få mosjon, og å få kondis? Tror du at de hadde blitt så dysfunksjonelle i eksteriøret om de fikk det hunder fortjener å få? 

Det er ikke helt ukjent at mops og fralle (og antageligvis engelsk bulldog, uten at jeg kan si det for sikkert) er svært aktive som valper og unghunder, men så slutter de med det.. Tror du ikke at det kan være fordi at de blir feite og dorske og får dårlig kondis? Fortjener ikke de og bedre enn som så? 

Hvis problemet er overvekt er jeg naturligvis helt enig med deg, men jeg tror det først og fremst er pusteproblemer som er roten til alt ondt for disse rasene. Overvekt blir vel bare at en konsekvens av at de svimer av etter hundre meter fordi de ikke får luft og det dermed blir umulig å mosjonere de på et normalt vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Hvis problemet er overvekt er jeg naturligvis helt enig med deg, men jeg tror det først og fremst er pusteproblemer som er roten til alt ondt for disse rasene. Overvekt blir vel bare at en konsekvens av at de svimer av etter hundre meter fordi de ikke får luft og det dermed blir umulig å mosjonere de på et normalt vis.

Ah okay. Så fordi de ser ut som de gjør, så trenger de ikke å få mosjon eller bli holdt i normalt hold. Jeg skjønner. De fortjener ikke bedre, rett og slett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jeg slenger på en post som ikke tilfører så mye nytt, men bare fordi jeg har lyst.

Er enig med flere her i at svaret på "Hvorfor skaffer folk seg raser som er spesielt krevende?" enkelt og greit kan oppsummeres i "Fordi de for disse folka ikke er spesielt krevende".

Jeg har flere raser på min mentale liste over hunder som er for krevende for meg, men jeg kunne fremdeles hatt alle disse om jeg hadde andre interesser/planer med hundeholdet mitt.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Interessant konklusjon :lol: 

Du må gjerne rette på meg om jeg tar feil? Jeg spurte deg om eksempler på raser som ikke fortjener aktive og engasjerte eiere, du foreslo bulldog, mops og pekingneser. Det jeg forventa av svar var at alle hunder fortjener aktive og engasjerte eiere.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Du må gjerne rette på meg om jeg tar feil? Jeg spurte deg om eksempler på raser som ikke fortjener aktive og engasjerte eiere, du foreslo bulldog, mops og pekingneser. Det jeg forventa av svar var at alle hunder fortjener aktive og engasjerte eiere.. 

Hvis man ønsker å være aktiv med hunden kjøper man neppe en pekingneser, for eksempel. Det disse rasene fortjener er jo en normal konstrukskon, men all den tid de faktisk ikke tåler aktivitet blir det jo litt irrelevant å diskutere om de fortjener fjellturer, for eksempel. Det ville vel i noen tilfeller vært dyreplageri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Hvis man ønsker å være aktiv med hunden kjøper man neppe en pekingneser, for eksempel. Det disse rasene fortjener er jo en normal konstrukskon, men all den tid de faktisk ikke tåler aktivitet blir det jo litt irrelevant å diskutere om de fortjener fjellturer, for eksempel. Det ville vel i noen tilfeller vært dyreplageri.

Det går an å være aktiv uten å løpe på fjellet. Dette er raser som det reklameres med at ikke trenger tur. Trenger de tur, så holder det med en runde rundt blokka. ALLE hunder, selv dysfunksjonelle pekingnesere, fortjener MER enn som så, selv om DU ikke syns noe om de rasene.

Du har cavalier og blir fornærma på rasens vegne fordi den fremstilles som enkel og ikke krevende, også klarer du å lire ut av deg det her om andre raser? Djiiiz.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Du har cavalier og blir fornærma på rasens vegne fordi den fremstilles som enkel og ikke krevende, også klarer du å lire ut av deg det her om andre raser? Djiiiz.. 

Det blir alle på hundesonen, så du trenger strengt tatt ikke bruke sååååå mye energi på å "Djiiiiiz"'e til Wilhelmina. Hvis noen av oss ever sier at puddel er utelukka for vi får frysninger opp ryggen av pelsarbeidet, så kommer det garantert noen som sier at det overhodet ikke er så mye pelsarbeid. Hvis noen sier at røytinga til Labradoren ikke er så big dael, så kommer jeg garantert til å si det ikke er det om du bare bestemmer deg for det. Hvis noen sier Finsk Lapphund bråker helt ******, så kommer det garantert noen og sier "nei det gjør de egentlig ikke". Alt som er dritt med en hunderase, finnes det bestandig noen som har resignert, kapitulert og akseptert. Og gjerne vil fortelle noen andre om det. Det mest utrolige kan jo aksepteres, kommer man med kritikk om flatnesehunder så kommer det b e s t a n d i g noen med anekdotiske bevis på at deres hund takler varme, fjelltur og det som er, og dermed er det ingen problemer og alle er en dritt for å påpeke det. Også fortsetter alt bare i den samme traltende galoppen uten at rasene endres.

Så man kan jo evt. bruke energien på noe annet enn denne leksjoneringen.

15 minutes ago, MaritaS said:

Er enig med flere her i at svaret på "Hvorfor skaffer folk seg raser som er spesielt krevende?" enkelt og greit kan oppsummeres i "Fordi de for disse folka ikke er spesielt krevende".

Er enig i første del, men ikke i andre. Jeg mener at SELV OM det finnes raser som "for disse folka ikke er spesielt krevende", så finnes det også raser som er poengløst krevende for et moderne samfunn. Altså hunder som jeg ikke skjønner hvorfor noen skulle være "for disse folka", med mindre de har et ulovlig hundehold med hunder som utgjør en fare for samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hvis man ønsker å være aktiv med hunden kjøper man neppe en pekingneser, for eksempel. Det disse rasene fortjener er jo en normal konstrukskon, men all den tid de faktisk ikke tåler aktivitet blir det jo litt irrelevant å diskutere om de fortjener fjellturer, for eksempel. Det ville vel i noen tilfeller vært dyreplageri.

Tror kanskje du bør ta deg en svingom innom bulldog grupper på FB, det er forbausende mange fraller og engelske bulldogger som går på ukesturer i fjellet, går toppturer i helgene og generelt får langt mer trim enn en gjennomsnittlig cavalier - som forøvirg er en rase jeg ville definere som lite krevende og velegent for barnefamilier med dårlig tid i hverdagen til mer enn en tur rundt kvartalet og lek i hagen. 
Rasestandarden for f.eks. fralle - sier at den skal være aktiv og atletisk - de aller fleste er det, og selv om de sliter med varme, så fikser de aller fleste både 3 og 4 timer skogstur uten å dø av det. Problemet er bare at de - som cavalier også - markedsføres som raser som ikke trenger en dritt - de markedsføres som hunder som ikke trenger tur eller aktivitet utover små lufteturer rundt i nabolaget - ergo, så kjøper folk seg rasene fordi de regnes som ikke krevende.
Om folk forstod at ALLE raser trenger fysisk aktivitet, god kondisjon og trim utover rusle rundt å dasse - og sluttet å anbefale disse rasene til folk som helst burde hatt ei utstoppa rotte fra IKEA, så ville antagelig også rasenes forutsetning for positiv utvikling bedret seg drastisk.

 

 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det blir alle på hundesonen, så du trenger strengt tatt ikke bruke sååååå mye energi på å "Djiiiiiz"'e til Wilhelmina. Hvis noen av oss ever sier at puddel er utelukka for vi får frysninger opp ryggen av pelsarbeidet, så kommer det garantert noen som sier at det overhodet ikke er så mye pelsarbeid. Hvis noen sier at røytinga til Labradoren ikke er så big dael, så kommer jeg garantert til å si det ikke er det om du bare bestemmer deg for det. Hvis noen sier Finsk Lapphund bråker helt ******, så kommer det garantert noen og sier "nei det gjør de egentlig ikke".

Så kan man jo heller bruke energi på noe annet.

Er enig i første del, men ikke i andre. Jeg mener at SELV OM det finnes raser som "for disse folka ikke er spesielt krevende", så finnes det også raser som er poengløst krevende for et moderne samfunn. Altså hunder som jeg ikke skjønner hvorfor noen skulle være "for disse folka", med mindre de har et ulovlig hundehold med hunder som utgjør en fare for samfunnet.


PLEASE PLEASE show me - hvor noen har sagt at pelsstell på puddel er pytt pytt?????
Vær så snill!
Jeg er rimelig sikker på at du finner anbefaling av puddel OFTE her på forumet, men ALLTID med forutsetning om at man er forberedt på at det blir PELSSTELL, for selv kortklippet er det jobb med puddelpels, og SAMTLIGE som anbefaler puddel fremhever faktisk dette HVER GANG. Så ikke gidd.
Utover det - herlig rase, men ****** mye pelsstell :)

Hva er en spesielt krevende rase forresten?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Det blir alle på hundesonen, så du trenger strengt tatt ikke bruke sååååå mye energi på å "Djiiiiiz"'e til Wilhelmina. Hvis noen av oss ever sier at puddel er utelukka for vi får frysninger opp ryggen av pelsarbeidet, så kommer det garantert noen som sier at det overhodet ikke er så mye pelsarbeid. Hvis noen sier at røytinga til Labradoren ikke er så big dael, så kommer jeg garantert til å si det ikke er det om du bare bestemmer deg for det. Hvis noen sier Finsk Lapphund bråker helt ******, så kommer det garantert noen og sier "nei det gjør de egentlig ikke". Alt som er dritt med en hunderase, finnes det bestandig noen som har resignert, kapitulert og akseptert. Og gjerne vil fortelle noen andre om det. Det mest utrolige kan jo aksepteres, kommer man med kritikk om flatnesehunder så kommer det b e s t a n d i g noen med anekdotiske bevis på at deres hund takler varme, fjelltur og det som er, og dermed er det ingen problemer og alle er en dritt for å påpeke det. Også fortsetter alt bare i den samme traltende galoppen uten at rasene endres.

Så man kan jo evt. bruke energien på noe annet enn denne leksjoneringen.

Nei, Kangerlussuaq. Det er forskjell på å mene at det ikke er så mye pelsstell på puddelen som folk skal ha det til, og å si at pekingneser ikke fortjener en aktiv og engasjert eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Belgerpia said:


PLEASE PLEASE show me - hvor noen har sagt at pelsstell på puddel er pytt pytt?????
Vær så snill!
Jeg er rimelig sikker på at du finner anbefaling av puddel OFTE her på forumet, men ALLTID med forutsetning om at man er forberedt på at det blir PELSSTELL, for selv kortklippet er det jobb med puddelpels, og SAMTLIGE som anbefaler puddel fremhever faktisk dette HVER GANG. Så ikke gidd.
Utover det - herlig rase, men ****** mye pelsstell :)

Hva er en spesielt krevende rase forresten?
 

Ai, her var det mye store bokstaver og 5 spørsmålstegn på rekke. Attpåtil for noe jeg ikke sa. I de ordene du quotet, hvor står det at pelstell på puddel er pytt pytt. Nei, det står ikke det. Det står: "så kommer det garantert noen som sier at det overhodet ikke er så mye pelsarbeid". Med dette mener jeg, og det tipper jeg mange andre forstår, at det alltid vil komme noen som sier at njaaaa tjaaaa du trenger jo ikke å overdrive helt når det kommer til pelsstellbehovet. Ja det er pelsstell på puddel, ja det krever noe, men vi kan alle lære å gjøre det med en klippemaskin eller så går du jo bare til en butikk blablabla. Poenget er at det alltid vil være forsøk på å bevise det motsatte.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Nei, Kangerlussuaq. Det er forskjell på å mene at det ikke er så mye pelsstell på puddelen som folk skal ha det til, og å si at pekingneser ikke fortjener en aktiv og engasjert eier. 

ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, Kangerlussuaq. Det er forskjell på å mene at det ikke er så mye pelsstell på puddelen som folk skal ha det til, og å si at pekingneser ikke fortjener en aktiv og engasjert eier. 

Hva en rase fortjener må jo sees i sammenheng med hva den tåler. Jeg kan godt synse at alle hunder skal gå minst en halv mil tur hver dag, men det hjelper jo ingenting hvis hunden ikke tåler det fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Hva en rase fortjener må jo sees i sammenheng med hva den tåler. Jeg kan godt synse at alle hunder skal gå minst en halv mil tur hver dag, men det hjelper jo ingenting hvis hunden ikke tåler det fysisk.

Hvor mange flatnesehunder kjenner du egentlig? 

Det er nesten litt for ironisk til å være sant at du, som fremmer cavalieren som en aktiv og krevende hund, disser andre raser på bakgrunn av helse. Hvor lenge må du leite for å finne en cavalier som ikke har problemer med hjerte, hofter eller syringomyelia? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Hva har det med saken å gjøre?

Med den utheva delen her: 

Just now, 2ne said:

Hvor mange flatnesehunder kjenner du egentlig? 

Det er nesten litt for ironisk til å være sant at du, som fremmer cavalieren som en aktiv og krevende hund, disser andre raser på bakgrunn av helse. Hvor lenge må du leite for å finne en cavalier som ikke har problemer med hjerte, hofter eller syringomyelia? 

Jeg legger forøvrig merke til at du ikke har svart på noen av spørsmålene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en pekineser endel, han holdt fint følge med collien og schnauzeren, annet enn hastighet logisk nok, så lenge det ikke var for varmt. Hadde han med på helgetur i campingvogn på fjellet og han storkosa seg i snøen, spratt rundt som en polvott :wub:  Lille rare snorkedyret. Hatt fralle på kennel hvor vi lekte med ball i flere timer, jada hun pesa, men hun koooooooosa seg - ingen tegn til å svime av, jeg skjønner godt hvor BP kommer fra når hun skryter hemningsløst av personligheten på frallen. Cavalieren min krevde absolutt ingenting, hverken tur eller hjernetrim, hun hadde kun ett ønske her i verden; og det var å være med meg på absolutt alt. Hun elsket å være med på ting da, så lenge hun var relativt smertefri. Griffonen min slet ikke et sekund i varmen, hun elsket varme. :wub:  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...