Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsmessige forskjeller mellom renrasede og blandingshunder


Recommended Posts

Skrevet

Spennende. Jeg likte denne:

The mixed breed dogs were also more likely to show behavior problems. These include dogs that frequently pull on the leash, jump up on people, don't respond when called, show dominance behaviors and so forth.

Dårlig oppdragelse er som kjent genetisk. :P

 

  • Like 3
Skrevet

Det kan forklares av dette da :P 

Sitat

For example, mixed-breed dogs were more likely to be owned by women, and these women tended to be younger, with a lower level of education, and had less previous experience with dogs than the owners of purebred dogs.

Eller dette :P 

Sitat

Another factor was that mixed breed dogs tended to receive less formal training than purebred dogs. 

Eller dette :P 

Sitat

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Til sist, men ikke minst så har vi jo dette: 

Sitat

A further interesting factor was that mixed-breed were more likely to be neutered. These investigators found that dogs which had been spayed or neutered will had lower scores in terms of their calmness and were more likely to show behavior problems. This is consistent with other research which shows that neutered dogs are more likely to be aggressive, fearful and excitable (click here for more about that).

Hvilket er veldig interessant, siden mange kastrerer nettopp for å unngå atferdsproblemer (kjønnsrelatert atferd er jo som kjent problematferd :rolleyes:). 

Ikke noe av dette er genetisk arvelig egentlig. 

Skrevet
7 minutter siden, 2ne skrev:

Det kan forklares av dette da :P 

Eller dette :P 

Eller dette :P 

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Til sist, men ikke minst så har vi jo dette: 

Hvilket er veldig interessant, siden mange kastrerer nettopp for å unngå atferdsproblemer (kjønnsrelatert atferd er jo som kjent problematferd :rolleyes:). 

Ikke noe av dette er genetisk arvelig egentlig. 

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

  • Like 6
Skrevet
10 minutter siden, Turb skrev:

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

Med i regnestykket hører det kanskje også med hvilke hunder som har størst sannsynlighet for å lage seg blandingskull? Det vil jo gjerne være de som stikker av, og svinser rundt ute av kontroll. Gjerne kanskje hyperseksuelle hanbikkjer som blir umulige å kontrollere når det er løpetid i nærheten? Så har man den arvelige biten også, liksom...

  • Like 8
Skrevet
15 minutter siden, Turb skrev:

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

Jeg regner med at det er summen av det, ikke bare de enkelte teoriene, det syns jeg høres mest sannsynlig ut. Det er ikke bare det at blandingshunder ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring, det er ikke bare det at de får lite oppdragelse (som jo vil være fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller blir understimulerte (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller det at de blir kastrerte i tilfelle rottefelle kjønnshormoner og sånt (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring :P ), men summen av det. Evt så er problemet jenter med lite eller ingen erfaring (jeg holder en knapp på det og, jeg :teehe: ).

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg regner med at det er summen av det, ikke bare de enkelte teoriene, det syns jeg høres mest sannsynlig ut. Det er ikke bare det at blandingshunder ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring, det er ikke bare det at de får lite oppdragelse (som jo vil være fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller blir understimulerte (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller det at de blir kastrerte i tilfelle rottefelle kjønnshormoner og sånt (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring :P ), men summen av det. Evt så er problemet jenter med lite eller ingen erfaring (jeg holder en knapp på det og, jeg :teehe: ).

:teehe:

Akkurat nå, 2ne skrev:

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Nei gud forby at gammel forskning og mange års erfaring gjelder i dag liksom :aww: 

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Men er det egentlig det som står? Er det ikke et statistisk skille mellom de som hentet valp kontra de som har fått hunden i voksen alder (omplassering)?

Skrevet
17 timer siden, tutle skrev:

Men er det egentlig det som står? Er det ikke et statistisk skille mellom de som hentet valp kontra de som har fått hunden i voksen alder (omplassering)?

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det er mulig språkkunnskapene mine spiller meg et puss her, men det står nå at hunder som blir brakt inn i hjemmet yngre enn 12 uker, er roligere generelt sett? :) 

Skrevet
52 minutter siden, 2ne skrev:

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det er mulig språkkunnskapene mine spiller meg et puss her, men det står nå at hunder som blir brakt inn i hjemmet yngre enn 12 uker, er roligere generelt sett? :) 

Slik tolker jeg det.

Skrevet

Det er vel en ganske velkjent sak at det å hente hjem valp som feks er rund 16 uker, ikke gir den beste starten. Det er i denne alderen valpen har høyest frykt og lavest evne til nytilknytning. Derfor er jeg for min del skeptisk til import av valper fra land der det kreves rabies-vaksine før innførsel til Norge. 

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Det er vel en ganske velkjent sak at det å hente hjem valp som feks er rund 16 uker, ikke gir den beste starten. Det er i denne alderen valpen har høyest frykt og lavest evne til nytilknytning. Derfor er jeg for min del skeptisk til import av valper fra land der det kreves rabies-vaksine før innførsel til Norge. 

Så er spørsmålet hva som kom først; et mentalt dårlig utgangspunkt, eller at valpen ble igjen lenger før levering. 

Etter min mening spiller det liten rolle akkurat når valpen bytter hjem (etter 8 uker, sef) om den er født med et godt utgangspunkt i hodet sitt. Men jeg tror gjerne på at det ikke akkurat hjelper et nepeskrell, å bli stående igjen i en binge. Og det er vel akkurat det tilfeldige blandinger, og dårlige kull forøvrig, gjør. De er ikke så lett å bli kvitt, og blir gjerne gående igjen, fordi ingen vil ha dem. Vips, så har man hele pakka, som gir hunden et dårlig utgangspunkt; tilfeldige foreldre (som sikkert aldri skulle vært avlet på) en "oppdretter" som egentlig ikke bryr seg. Ingen vil ha valpa, og de blir gående i en binge til et eller annet menneske, som ikke har peiling, men synes billig hund høres kjekt ut, tar til seg den halvstore valpen. Nei, det blir oftest ikke gull av gråstein...

 

  • Like 10
Skrevet
3 timer siden, Pringlen skrev:

Så er spørsmålet hva som kom først; et mentalt dårlig utgangspunkt, eller at valpen ble igjen lenger før levering. 

Etter min mening spiller det liten rolle akkurat når valpen bytter hjem (etter 8 uker, sef) om den er født med et godt utgangspunkt i hodet sitt. Men jeg tror gjerne på at det ikke akkurat hjelper et nepeskrell, å bli stående igjen i en binge. Og det er vel akkurat det tilfeldige blandinger, og dårlige kull forøvrig, gjør. De er ikke så lett å bli kvitt, og blir gjerne gående igjen, fordi ingen vil ha dem. Vips, så har man hele pakka, som gir hunden et dårlig utgangspunkt; tilfeldige foreldre (som sikkert aldri skulle vært avlet på) en "oppdretter" som egentlig ikke bryr seg. Ingen vil ha valpa, og de blir gående i en binge til et eller annet menneske, som ikke har peiling, men synes billig hund høres kjekt ut, tar til seg den halvstore valpen. Nei, det blir oftest ikke gull av gråstein...

 

Nå var det ikke "valper til overs" jeg tenkte på, men valper som pga importregler ikke kan hentes før de er 16 uker.

Skrevet

Tja..hvor 'verdifull' er en slik undersøkelse egentlig? Så lenge hundene i undersøkelsen lever under ulike forhold( les forskjellige eiere) så vil man naturlig nok se store forskjeller og oppfatninger. Skal en slik undersøkelse ha noen verdi, så må ett stort antall hunder , både rase og blandingshunder , vokse opp og leve under så tilnærmet like forhold som overhodet mulig. Hvilket igjen neppe vil være særlig dyrevennlig. 

Skrevet
På 2. mars 2017 at 0:00 PM, 2ne skrev:

 

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Jeg har ingen bastant mening om saken..men..det er ikke så veldig mange år siden det var helt 'innafor' å hente hjem kattunger når de var rundt 6 uker.. Nå er det veldig fy,fy! Kattunger skal være minimum 12 uker ved levering. 

Jeg ser ikke bort fra at det i en del tilfeller kan være bra for hvalpen å være lengre sammen med mor/søsken. 

Skrevet
1 minute ago, QUEST said:

Tja..hvor 'verdifull' er en slik undersøkelse egentlig? Så lenge hundene i undersøkelsen lever under ulike forhold( les forskjellige eiere) så vil man naturlig nok se store forskjeller og oppfatninger. Skal en slik undersøkelse ha noen verdi, så må ett stort antall hunder , både rase og blandingshunder , vokse opp og leve under så tilnærmet like forhold som overhodet mulig. Hvilket igjen neppe vil være særlig dyrevennlig. 

I all forskning må man ta høyde for slike forskjeller, enten det gjelder dyr eller mennesker. Det er ofte man ikke kan kontrollere miljøforskjeller og dette tar en god forskjer med i betraktningen når konklusjonen gjøres. Nå har jeg ikke lest selve rapporten her, men de nevner jo nettopp dette med at hvem som kjøper hvilke typer hunder påvirker hundens oppvekstmiljø og dermed utfallet. Jeg vil likevel si at undersøkelsen er høyst relevant - hundene er jo der de er. Det endrer ikke faktum at det er forskjeller, men kanskje bakgrunnen for det.

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ingen bastant mening om saken..men..det er ikke så veldig mange år siden det var helt 'innafor' å hente hjem kattunger når de var rundt 6 uker.. Nå er det veldig fy,fy! Kattunger skal være minimum 12 uker ved levering. 

Jeg ser ikke bort fra at det i en del tilfeller kan være bra for hvalpen å være lengre sammen med mor/søsken. 

Jeg var på foredrag med Tobias Gustavsson (SWDI) og han mente derimot at det beste var å hente valpen ved 7 ukers alder. Det var mtp å knytte den til seg samt å la den møte verden. Sjøl har jeg overtatt en valp på 11 uker og jeg hadde mye dårligere kontakt med den enn eierne til valpens kullsøsken som hadde hentet ved 8 ukers alder.

Skrevet
1 minutt siden, Avani skrev:

Jeg var på foredrag med Tobias Gustavsson (SWDI) og han mente derimot at det beste var å hente valpen ved 7 ukers alder. Det var mtp å knytte den til seg samt å la den møte verden. Sjøl har jeg overtatt en valp på 11 uker og jeg hadde mye dårligere kontakt med den enn eierne til valpens kullsøsken som hadde hentet ved 8 ukers alder.

Hvis det var tilfelle, så ville det jo være nokså risky å overta omplasseringshunder.. Siden jeg har en viss erfaring på det området, så tillater jeg meg og si meg uenig. Jeg tror det beror aller mest på individet og eieren , mindre på alderen. 

Jeg har en f.eks en omplasseringshund ( jeg er eier nr. fem eller seks..) og bedre hu nd kan man knapt få. Begge foreldrene var stabile individer men hvalpene i dette kullet ble knapt sosialisert i det hele. Og nei, jeg er ikke 'kennelblind', dette er en hund alle liker, selv ikke hundefolk. 

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, simira skrev:

I all forskning må man ta høyde for slike forskjeller, enten det gjelder dyr eller mennesker. Det er ofte man ikke kan kontrollere miljøforskjeller og dette tar en god forskjer med i betraktningen når konklusjonen gjøres. Nå har jeg ikke lest selve rapporten her, men de nevner jo nettopp dette med at hvem som kjøper hvilke typer hunder påvirker hundens oppvekstmiljø og dermed utfallet. Jeg vil likevel si at undersøkelsen er høyst relevant - hundene er jo der de er. Det endrer ikke faktum at det er forskjeller, men kanskje bakgrunnen for det.

Nettopp, forskjellene kan i høyeste grunn bero på ulike bakgrunner/eiere og da sier det jo i realiteten mer om eierne enn hundene..

 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis det var tilfelle, så ville det jo være nokså risky å overta omplasseringshunder.. Siden jeg har en viss erfaring på det området, så tillater jeg meg og si meg uenig. Jeg tror det beror aller mest på individet og eieren , mindre på alderen. 

Jeg har en f.eks en omplasseringshund ( jeg er eier nr. fem eller seks..) og bedre hu nd kan man knapt få. Begge foreldrene var stabile individer men hvalpene i dette kullet ble knapt sosialisert i det hele. Og nei, jeg er ikke 'kennelblind', dette er en hund alle liker, selv ikke hundefolk. 

Jeg har også overtatt 2 voksne hunder, og det har ikke vært noe problem. Men jeg vil likevel påstå at den optimale alderen å overta en valp på er 7/8 uker, ikke 16 uker. 

  • Like 1
Skrevet

Det er forskjell på å flytte en valp i den fasen der frykten rent fysiologisk er høyest. Og en eldre hund som omplasseres. Det har med stadier i hundens psykologiske utvikling å gjøre. 

Skrevet
1 time siden, enna skrev:

Nå var det ikke "valper til overs" jeg tenkte på, men valper som pga importregler ikke kan hentes før de er 16 uker.

Nei, men i ts er det slike hunder som er tema. Jeg mener uansett at en hund med et godt genetisk utgangspunkt, tåler flytting "når som helst". Muligens i stor kontrast til de uheldige, som ts handler om...

Skrevet
4 minutter siden, enna skrev:

Det er forskjell på å flytte en valp i den fasen der frykten rent fysiologisk er høyest. Og en eldre hund som omplasseres. Det har med stadier i hundens psykologiske utvikling å gjøre. 

Det har du rett i men jeg mener fortsatt at hvis hunden har ett 'godt hode' og eieren er egnet, så bør det være uproblematisk, uansett alder. ( min. 8 uker ) Dog er det mulig at min erfaring er 'farget' av at jeg omtrent alltid har hatt hunder i flokk. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjell på å hente valp til ett enhundshjem, kontra til ett flerhundshjem. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det har du rett i men jeg mener fortsatt at hvis hunden har ett 'godt hode' og eieren er egnet, så bør det være uproblematisk, uansett alder. ( min. 8 uker ) Dog er det mulig at min erfaring er 'farget' av at jeg omtrent alltid har hatt hunder i flokk. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjell på å hente valp til ett enhundshjem, kontra til ett flerhundshjem. 

Det kan godt hende, for jeg har aldri opplevd alder som et moment i det ferdige resultatet. Aldri... Pr. i dag er 4 av våre bikkjer innkjøpte (resten født her) Av de innkjøpte kom en v. 8 uker, to ved ca 9 uker, og en på 16 uker. Den på 16 var nok den mest sosiale, frampå og freidige fra begynnelsen. . 

Av tidligere erfaringer kan jeg nevne mine to dobere. Som begge var impulskjøp.Begge var ca 3 mnd. Begge var fra folk som hadde sine første kull, litt tilfeldige foreldre og ikke så myegjennomtenkt. Nr. 1 var bunn solid mentalt, og fungerte optimalt hele livet. Nr. 2 det stikk motsatte. Der hadde det spilt fint liten rolle om jeg hentet bikkjeskinnet på 8 uker, for å si det sånn...

  • Like 1
Skrevet

Har hentet de fleste innkjøpte valper når de er 8 uker, men også noen mye senere, dvs. 4 - 6 mnd.  I utgangspunktet ønsker jeg å hente valper når de er 8 uker, men det er ikke noe problem å hente valper (mye) senere, men det fordrer selvsagt at oppdretter virkelig legger seg i selen og sørger for tilstrekkelig miljøtrening / sosialisering, kontakt med mennesker osv.  Men de fleste opprettere har vel ikke tid / gidder ikke å gjøre en god nok jobb, så 8 uker er vel en grei regel.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...