Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

8 timer siden, SFX skrev:

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et knippe hunder av min rase - med ymse fronter... 

Siri Guldseth sitt bilde.
Dette er jo da min Babs. Det kommer jo ikke så godt fram på bildet kanskje, men hun var altså en særdeles velbygd hund (ut fra eksteriøre prinsipper) med et godt og velformet forbryst og med god støtte til albuene. Bakparten er harmonisk vinklet med framparten, og var i det hele en vakker hund - hvilket også de fleste dommere syntes. MEN - hennes bevegelser var så absolutt ikke hva jeg synes var effektive. Hun hadde en lei tendens til å gå i passgang, hun vraltet skikkelig, og hun greide ikke å holde noe særlig høyt tempo i trav når vi syklet. Hennes mor, som hadde dårligere vinkler både foran og bak, og med en høyt ansatt brystbeinsspiss hadde langt bedre bevegelser enn sin datter. 

Siri Guldseth sitt bilde.
Her er eksempel på en framskutt front men med en relativt godt tilbakelagt skulder (slik jeg bedømmer det...). Det er ikke mye forbryst her, men hunden har bra hals (pga skuldra). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vil tro at skuldrene funger mer som en pendel enn som en fjær? At desto riktigere denne ligger desto mer funksjonelt fungerer den? Som SFX sa egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Orca skrev:

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv [emoji4] Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt [emoji4] Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Joda, men nå får de jo heller aldri noen veterinærbehandling eller noe som helst omsorg, livet i det fri er hardt. Hundene våre derimot får mat servert, de får sove lunt og varmt, beskyttet fra sykdom og skader osv. Det er ikke mange dyr i det fri som dør av alderdom.

3 minutter siden, Turb skrev:


Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?

Hm godt poeng med agility. ville dyr forserer jo som regel ganske variert terreng da, men kanskje ikke belastende i like stor grad som det agility er? 

Et annet godt poeng er det med at hunder lever lengre, det tenkte jeg ikke på. Naturlig seleksjon vil ikke selektere for høy alder dersom det er "nok" at det blir produsert nok overlevende avkom i løpet av kort tid. 
Men jeg vil likevel påstå at overdrevne vinkler ikke akkurat er bra uansett. Ville dyrs kroppsform selekteres jo for å være effektive, bruke minst mulig energi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, men de lever et mer tilsvarende liv som en gjennomsnittlig tamhund. Uansett er 20 år langt over gjennomsnittlig levealder for en tamhund.
Poenget mitt er: de dør nok ikke som unge pga et dårlig konstruert bevegelsesapparat. Og kroppene deres er nok laget for å leve lengre enn 4-5 år som det skisseres over her. De fleste dør nok av infeksjoner, bittskader, mennesker, sult etc. Ikke overbelastede eller slitte forlemmer pga dårlig front.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Mumle Mu skrev:

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.

Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom :D

Ja men har noen av de ett godt eksteriør? Dachsen er vel bare avlet liten og lang for å komme ned i hi? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men det er ledd i frambeina, og hvert ledd kan bøyes, altså kan også frambeina "trykkes sammen" i rimelig stor grad. 

Det er kan hende mer synlige vinklinger i bakparten, i og med at vi har en markert knevinkel (om du ikke heter chow-chow) og en markert hasevinkel. Men skuldervinklingen er i teorien like stor som knevinkelen, det er bare ikke like lett å se med det blotte, utrente øye på en pelsrase. 

Men jeg tar stor høyde for at jeg har misforstått deg, at du ikke mener at frambeina er stokk stive, for på mine hunder kan jeg "folde" frambeina sammen. Glam ligger i dette øyeblikk med håndroten bøyd bakover mens han slækker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema som jeg har null peiling på.:) Jeg forstår ikke helt hvordan en kan se vinkeler og kroppsbygning på hunder med masse pels, jeg ser bare en pelsdott :D men så fine pelsdotter dere har lagt ut bilder av da :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye fronter og vinkler foran her nå, men man skal ikke glemme bakparten heller. Man ser jo i stadig økende grad overvinkling bak på noen raser, og det totalt motsatte på en del andre raser. Noen raser har jo generelt vært skyldig bakbeinsvinkler, som blant annet chow'en, men det er heller ikke en sunn utvikling med knappere og knappere vinkler i takt med at rasen blir større og tyngre heller, som f eks på st. bernard.

Moderasjon er stikkordet, tenker jeg - både foran og bak :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

 

Hva med vinklene og beinstrukturen til en flodhest? elefant? mankeulv? Hvordan forklarer man disse deformitetene vs hvor hardt disse kroppene brukes og hvor lenge de lever? 


 

 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

Hva var det å rydde opp her? Du stiller da virkelig ett par legitime spørsmål. Hva med de dyra der? Sånn i forhold til bikkjene våre, hvordan kan flodhesten, elefanten og mankeulvens skuldrene være funksjonelle? Blir jo veldig OT, men interessant. 

72c3f5b9cfc8a31b096ec284ad6e434a.png

67f914da4dc43f1148e8a9b59e85c4ba.jpg

maned_wolf_anatomy_by_ohwoahitsme-d7s9tg

Ulv 
8f1750228d26d7c4e21e074047a67936.jpg

Hund
16304231-skeleton-of-dog-section-with-bo

Jeg fant dette litt spennende jeg :)

Endret av Margrete
Trykket send før jeg var ferdig.
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er interessant. Har noe sett hvor lett og elegant en flodhest kan trave ? Og dette er et dyr som trives veldig godt i vann, og bare beiter på land om natten. Og elefanten med sin enorme kropp, som tilbakelegger enorme avstander lett og uanstrengt? Kroppene deres er jo tydeligvis funksjonelle, til sitt bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Ok :) Fiksa  illustrasjoner for deg jeg, håper det var noe av det du var ute etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyret som ble nevnt ovenfor her med de mest avvikende vinklene i forhold til et typisk pattedyr er jo elefanten. Men en elefant er et sært avvik. Det er et enormt stort dyr, som skal bære mye vekt på sine bein. Derfor er det logisk at et slikt dyr har bein som minner i stor grad om "søyler". Elefanter kan bevege seg langt, ja, men det går ikke særlig fort. For det meste holder de seg til gange, og løpingen er stort sett begrenset til en kort spurt i passgang.  Alderen er selvsagt ikke korrelert til vinkler skjellettstrukturen. Forøvrig lider elefanter ofte av artrose i kneleddet når de blir eldre. 

En generisk hund skal være bygget ca som en ulv. Men så kommer visse spesialtilpasninger til bruk inn som gjør at hunden fortsatt kan være sunt konstruert fordi om den er noe avvikende ulv. F.eks. mynder som skal jobbe med galopp som gangart. Galopp er en gangart som er effektiv med noe steilere fronter og noe brattere - og lengre- kryss enn en typisk langdistansetraver. Generisk hund er for meg konstruert som en langdistansetraver. 
Altfor mye vinkler, altfor lite vinkler og enda verre, ubalanse mellom vinklene frem og bak. Er sjelden det sunneste for en kropp som skal bevege seg mye i mange år uten å få uforholdsmessig mange skader og/eller mye slitasje.  Det er selvsagt mer enn vinklingene som avgjør hvor lenge en hund lever, hvor skadefri og slitasjefri kroppen er. Men for hunder som skal brukes litt er bevegelsesapparatet en ganske så viktig del. 
I tillegg trenger den god plass til lunge og hjerte, spesielt om den skal være i aktivitet lenge. Dvs en rommelig brystkasse som ikke er for bred eller for dyp til å hindre uanstrengte forbeinsbevegelser, en lend som er lang nok til å gi en del fleksibilitet, men ikke så lang at den fører til en svakt punkt på ryggen osv osv

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...