Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Recommended Posts

Skrevet

Hva med vinklene og beinstrukturen til en flodhest? elefant? mankeulv? Hvordan forklarer man disse deformitetene vs hvor hardt disse kroppene brukes og hvor lenge de lever? 

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

Skrevet
8 timer siden, SFX skrev:

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Skrevet

Her er et knippe hunder av min rase - med ymse fronter... 

Siri Guldseth sitt bilde.
Dette er jo da min Babs. Det kommer jo ikke så godt fram på bildet kanskje, men hun var altså en særdeles velbygd hund (ut fra eksteriøre prinsipper) med et godt og velformet forbryst og med god støtte til albuene. Bakparten er harmonisk vinklet med framparten, og var i det hele en vakker hund - hvilket også de fleste dommere syntes. MEN - hennes bevegelser var så absolutt ikke hva jeg synes var effektive. Hun hadde en lei tendens til å gå i passgang, hun vraltet skikkelig, og hun greide ikke å holde noe særlig høyt tempo i trav når vi syklet. Hennes mor, som hadde dårligere vinkler både foran og bak, og med en høyt ansatt brystbeinsspiss hadde langt bedre bevegelser enn sin datter. 

Siri Guldseth sitt bilde.
Her er eksempel på en framskutt front men med en relativt godt tilbakelagt skulder (slik jeg bedømmer det...). Det er ikke mye forbryst her, men hunden har bra hals (pga skuldra). 

Skrevet
40 minutter siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vil tro at skuldrene funger mer som en pendel enn som en fjær? At desto riktigere denne ligger desto mer funksjonelt fungerer den? Som SFX sa egentlig :)

Skrevet

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Orca skrev:

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Skrevet
Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv [emoji4] Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt [emoji4] Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?
Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Joda, men nå får de jo heller aldri noen veterinærbehandling eller noe som helst omsorg, livet i det fri er hardt. Hundene våre derimot får mat servert, de får sove lunt og varmt, beskyttet fra sykdom og skader osv. Det er ikke mange dyr i det fri som dør av alderdom.

3 minutter siden, Turb skrev:


Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?

Hm godt poeng med agility. ville dyr forserer jo som regel ganske variert terreng da, men kanskje ikke belastende i like stor grad som det agility er? 

Et annet godt poeng er det med at hunder lever lengre, det tenkte jeg ikke på. Naturlig seleksjon vil ikke selektere for høy alder dersom det er "nok" at det blir produsert nok overlevende avkom i løpet av kort tid. 
Men jeg vil likevel påstå at overdrevne vinkler ikke akkurat er bra uansett. Ville dyrs kroppsform selekteres jo for å være effektive, bruke minst mulig energi.

  • Like 1
Skrevet

Det er sant, men de lever et mer tilsvarende liv som en gjennomsnittlig tamhund. Uansett er 20 år langt over gjennomsnittlig levealder for en tamhund.
Poenget mitt er: de dør nok ikke som unge pga et dårlig konstruert bevegelsesapparat. Og kroppene deres er nok laget for å leve lengre enn 4-5 år som det skisseres over her. De fleste dør nok av infeksjoner, bittskader, mennesker, sult etc. Ikke overbelastede eller slitte forlemmer pga dårlig front.

  • Like 3
Skrevet
18 timer siden, Mumle Mu skrev:

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.

Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom :D

Ja men har noen av de ett godt eksteriør? Dachsen er vel bare avlet liten og lang for å komme ned i hi? 

Skrevet
5 timer siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men det er ledd i frambeina, og hvert ledd kan bøyes, altså kan også frambeina "trykkes sammen" i rimelig stor grad. 

Det er kan hende mer synlige vinklinger i bakparten, i og med at vi har en markert knevinkel (om du ikke heter chow-chow) og en markert hasevinkel. Men skuldervinklingen er i teorien like stor som knevinkelen, det er bare ikke like lett å se med det blotte, utrente øye på en pelsrase. 

Men jeg tar stor høyde for at jeg har misforstått deg, at du ikke mener at frambeina er stokk stive, for på mine hunder kan jeg "folde" frambeina sammen. Glam ligger i dette øyeblikk med håndroten bøyd bakover mens han slækker.

  • Like 1
Skrevet

Spennende tema som jeg har null peiling på.:) Jeg forstår ikke helt hvordan en kan se vinkeler og kroppsbygning på hunder med masse pels, jeg ser bare en pelsdott :D men så fine pelsdotter dere har lagt ut bilder av da :):wub:

Skrevet

Ble mye fronter og vinkler foran her nå, men man skal ikke glemme bakparten heller. Man ser jo i stadig økende grad overvinkling bak på noen raser, og det totalt motsatte på en del andre raser. Noen raser har jo generelt vært skyldig bakbeinsvinkler, som blant annet chow'en, men det er heller ikke en sunn utvikling med knappere og knappere vinkler i takt med at rasen blir større og tyngre heller, som f eks på st. bernard.

Moderasjon er stikkordet, tenker jeg - både foran og bak :) 

  • Like 2
Skrevet

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

 

Hva med vinklene og beinstrukturen til en flodhest? elefant? mankeulv? Hvordan forklarer man disse deformitetene vs hvor hardt disse kroppene brukes og hvor lenge de lever? 


 

 
Skrevet (endret)
7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

Hva var det å rydde opp her? Du stiller da virkelig ett par legitime spørsmål. Hva med de dyra der? Sånn i forhold til bikkjene våre, hvordan kan flodhesten, elefanten og mankeulvens skuldrene være funksjonelle? Blir jo veldig OT, men interessant. 

72c3f5b9cfc8a31b096ec284ad6e434a.png

67f914da4dc43f1148e8a9b59e85c4ba.jpg

maned_wolf_anatomy_by_ohwoahitsme-d7s9tg

Ulv 
8f1750228d26d7c4e21e074047a67936.jpg

Hund
16304231-skeleton-of-dog-section-with-bo

Jeg fant dette litt spennende jeg :)

Endret av Margrete
Trykket send før jeg var ferdig.
  • Like 9
Skrevet

Det er interessant. Har noe sett hvor lett og elegant en flodhest kan trave ? Og dette er et dyr som trives veldig godt i vann, og bare beiter på land om natten. Og elefanten med sin enorme kropp, som tilbakelegger enorme avstander lett og uanstrengt? Kroppene deres er jo tydeligvis funksjonelle, til sitt bruk.

Skrevet

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Ok :) Fiksa  illustrasjoner for deg jeg, håper det var noe av det du var ute etter. 

Skrevet

Det dyret som ble nevnt ovenfor her med de mest avvikende vinklene i forhold til et typisk pattedyr er jo elefanten. Men en elefant er et sært avvik. Det er et enormt stort dyr, som skal bære mye vekt på sine bein. Derfor er det logisk at et slikt dyr har bein som minner i stor grad om "søyler". Elefanter kan bevege seg langt, ja, men det går ikke særlig fort. For det meste holder de seg til gange, og løpingen er stort sett begrenset til en kort spurt i passgang.  Alderen er selvsagt ikke korrelert til vinkler skjellettstrukturen. Forøvrig lider elefanter ofte av artrose i kneleddet når de blir eldre. 

En generisk hund skal være bygget ca som en ulv. Men så kommer visse spesialtilpasninger til bruk inn som gjør at hunden fortsatt kan være sunt konstruert fordi om den er noe avvikende ulv. F.eks. mynder som skal jobbe med galopp som gangart. Galopp er en gangart som er effektiv med noe steilere fronter og noe brattere - og lengre- kryss enn en typisk langdistansetraver. Generisk hund er for meg konstruert som en langdistansetraver. 
Altfor mye vinkler, altfor lite vinkler og enda verre, ubalanse mellom vinklene frem og bak. Er sjelden det sunneste for en kropp som skal bevege seg mye i mange år uten å få uforholdsmessig mange skader og/eller mye slitasje.  Det er selvsagt mer enn vinklingene som avgjør hvor lenge en hund lever, hvor skadefri og slitasjefri kroppen er. Men for hunder som skal brukes litt er bevegelsesapparatet en ganske så viktig del. 
I tillegg trenger den god plass til lunge og hjerte, spesielt om den skal være i aktivitet lenge. Dvs en rommelig brystkasse som ikke er for bred eller for dyp til å hindre uanstrengte forbeinsbevegelser, en lend som er lang nok til å gi en del fleksibilitet, men ikke så lang at den fører til en svakt punkt på ryggen osv osv

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...