Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

8 timer siden, SFX skrev:

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et knippe hunder av min rase - med ymse fronter... 

Siri Guldseth sitt bilde.
Dette er jo da min Babs. Det kommer jo ikke så godt fram på bildet kanskje, men hun var altså en særdeles velbygd hund (ut fra eksteriøre prinsipper) med et godt og velformet forbryst og med god støtte til albuene. Bakparten er harmonisk vinklet med framparten, og var i det hele en vakker hund - hvilket også de fleste dommere syntes. MEN - hennes bevegelser var så absolutt ikke hva jeg synes var effektive. Hun hadde en lei tendens til å gå i passgang, hun vraltet skikkelig, og hun greide ikke å holde noe særlig høyt tempo i trav når vi syklet. Hennes mor, som hadde dårligere vinkler både foran og bak, og med en høyt ansatt brystbeinsspiss hadde langt bedre bevegelser enn sin datter. 

Siri Guldseth sitt bilde.
Her er eksempel på en framskutt front men med en relativt godt tilbakelagt skulder (slik jeg bedømmer det...). Det er ikke mye forbryst her, men hunden har bra hals (pga skuldra). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vil tro at skuldrene funger mer som en pendel enn som en fjær? At desto riktigere denne ligger desto mer funksjonelt fungerer den? Som SFX sa egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Orca skrev:

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv [emoji4] Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt [emoji4] Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Joda, men nå får de jo heller aldri noen veterinærbehandling eller noe som helst omsorg, livet i det fri er hardt. Hundene våre derimot får mat servert, de får sove lunt og varmt, beskyttet fra sykdom og skader osv. Det er ikke mange dyr i det fri som dør av alderdom.

3 minutter siden, Turb skrev:


Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?

Hm godt poeng med agility. ville dyr forserer jo som regel ganske variert terreng da, men kanskje ikke belastende i like stor grad som det agility er? 

Et annet godt poeng er det med at hunder lever lengre, det tenkte jeg ikke på. Naturlig seleksjon vil ikke selektere for høy alder dersom det er "nok" at det blir produsert nok overlevende avkom i løpet av kort tid. 
Men jeg vil likevel påstå at overdrevne vinkler ikke akkurat er bra uansett. Ville dyrs kroppsform selekteres jo for å være effektive, bruke minst mulig energi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, men de lever et mer tilsvarende liv som en gjennomsnittlig tamhund. Uansett er 20 år langt over gjennomsnittlig levealder for en tamhund.
Poenget mitt er: de dør nok ikke som unge pga et dårlig konstruert bevegelsesapparat. Og kroppene deres er nok laget for å leve lengre enn 4-5 år som det skisseres over her. De fleste dør nok av infeksjoner, bittskader, mennesker, sult etc. Ikke overbelastede eller slitte forlemmer pga dårlig front.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Mumle Mu skrev:

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.

Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom :D

Ja men har noen av de ett godt eksteriør? Dachsen er vel bare avlet liten og lang for å komme ned i hi? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men det er ledd i frambeina, og hvert ledd kan bøyes, altså kan også frambeina "trykkes sammen" i rimelig stor grad. 

Det er kan hende mer synlige vinklinger i bakparten, i og med at vi har en markert knevinkel (om du ikke heter chow-chow) og en markert hasevinkel. Men skuldervinklingen er i teorien like stor som knevinkelen, det er bare ikke like lett å se med det blotte, utrente øye på en pelsrase. 

Men jeg tar stor høyde for at jeg har misforstått deg, at du ikke mener at frambeina er stokk stive, for på mine hunder kan jeg "folde" frambeina sammen. Glam ligger i dette øyeblikk med håndroten bøyd bakover mens han slækker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema som jeg har null peiling på.:) Jeg forstår ikke helt hvordan en kan se vinkeler og kroppsbygning på hunder med masse pels, jeg ser bare en pelsdott :D men så fine pelsdotter dere har lagt ut bilder av da :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye fronter og vinkler foran her nå, men man skal ikke glemme bakparten heller. Man ser jo i stadig økende grad overvinkling bak på noen raser, og det totalt motsatte på en del andre raser. Noen raser har jo generelt vært skyldig bakbeinsvinkler, som blant annet chow'en, men det er heller ikke en sunn utvikling med knappere og knappere vinkler i takt med at rasen blir større og tyngre heller, som f eks på st. bernard.

Moderasjon er stikkordet, tenker jeg - både foran og bak :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

 

Hva med vinklene og beinstrukturen til en flodhest? elefant? mankeulv? Hvordan forklarer man disse deformitetene vs hvor hardt disse kroppene brukes og hvor lenge de lever? 


 

 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

Hva var det å rydde opp her? Du stiller da virkelig ett par legitime spørsmål. Hva med de dyra der? Sånn i forhold til bikkjene våre, hvordan kan flodhesten, elefanten og mankeulvens skuldrene være funksjonelle? Blir jo veldig OT, men interessant. 

72c3f5b9cfc8a31b096ec284ad6e434a.png

67f914da4dc43f1148e8a9b59e85c4ba.jpg

maned_wolf_anatomy_by_ohwoahitsme-d7s9tg

Ulv 
8f1750228d26d7c4e21e074047a67936.jpg

Hund
16304231-skeleton-of-dog-section-with-bo

Jeg fant dette litt spennende jeg :)

Endret av Margrete
Trykket send før jeg var ferdig.
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er interessant. Har noe sett hvor lett og elegant en flodhest kan trave ? Og dette er et dyr som trives veldig godt i vann, og bare beiter på land om natten. Og elefanten med sin enorme kropp, som tilbakelegger enorme avstander lett og uanstrengt? Kroppene deres er jo tydeligvis funksjonelle, til sitt bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Ok :) Fiksa  illustrasjoner for deg jeg, håper det var noe av det du var ute etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dyret som ble nevnt ovenfor her med de mest avvikende vinklene i forhold til et typisk pattedyr er jo elefanten. Men en elefant er et sært avvik. Det er et enormt stort dyr, som skal bære mye vekt på sine bein. Derfor er det logisk at et slikt dyr har bein som minner i stor grad om "søyler". Elefanter kan bevege seg langt, ja, men det går ikke særlig fort. For det meste holder de seg til gange, og løpingen er stort sett begrenset til en kort spurt i passgang.  Alderen er selvsagt ikke korrelert til vinkler skjellettstrukturen. Forøvrig lider elefanter ofte av artrose i kneleddet når de blir eldre. 

En generisk hund skal være bygget ca som en ulv. Men så kommer visse spesialtilpasninger til bruk inn som gjør at hunden fortsatt kan være sunt konstruert fordi om den er noe avvikende ulv. F.eks. mynder som skal jobbe med galopp som gangart. Galopp er en gangart som er effektiv med noe steilere fronter og noe brattere - og lengre- kryss enn en typisk langdistansetraver. Generisk hund er for meg konstruert som en langdistansetraver. 
Altfor mye vinkler, altfor lite vinkler og enda verre, ubalanse mellom vinklene frem og bak. Er sjelden det sunneste for en kropp som skal bevege seg mye i mange år uten å få uforholdsmessig mange skader og/eller mye slitasje.  Det er selvsagt mer enn vinklingene som avgjør hvor lenge en hund lever, hvor skadefri og slitasjefri kroppen er. Men for hunder som skal brukes litt er bevegelsesapparatet en ganske så viktig del. 
I tillegg trenger den god plass til lunge og hjerte, spesielt om den skal være i aktivitet lenge. Dvs en rommelig brystkasse som ikke er for bred eller for dyp til å hindre uanstrengte forbeinsbevegelser, en lend som er lang nok til å gi en del fleksibilitet, men ikke så lang at den fører til en svakt punkt på ryggen osv osv

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...