Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurranse - hvor klar var dere?


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hvor klar har du og hunden din vært før dere meldte på deres første konkurranse/prøve, uansett gren? Hadde dere trent lenge sånn at alle øvelser satt som støpt, eller startet dere før alt var perfekt for å begynne å få litt konkurranseerfaring?

Blir nervøs og får dårlig nattesøvn bare jeg tenker på konkurranser :P 
Men trent mot klasse 1 lydighet siden hunden var  liten og gått på kurs. Han er litt over 2 år nå og i perioder ganske unghundaktig, mens andre ganger er han helt super å trene med og øvelsene begynner å gå ganske greit. Men har han en rebelsk dag så fokuserer han dårligere. Til våren er det lydighetsstevne her. Vurderer å melde på men prøver å ikke ha forhåpninger. 
Tenker at uansett hvordan det går, så vil vi begge få litt konkurranseerfaring. 

Hvor klare var dere før dere debuterte? Bør vi vente til høsten i stedet kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg vurderer å melde meg på offisiell prøve etter kurs på Sølen som arrangeres siste dagen. Bare for å få satt i gang. Men hvor klar jeg vil bli det er en annen sak. 
Husker min aller første utstilling. Jeg var så nervøs! Skjelven, og følte jeg ikke visste noe som helst av hva jeg drev med der. På toppen av det hele var det valp jeg hadde som fant ut at teipbitene på gulvet var dritskumle. 

Egentlig synes jeg det er like greit å bare hoppe i det. Hvis man skal vente på å bli klar så vil man kanskje fortsette å være streng mot seg selv og dermed ikke se seg selv som klar nok? Trening på konkurransesettinger er verdifullt det også :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første rallystevne: Dyret kunne ikke gå fot engang :lol: Ikke kunne vi alle skiltene heller.

Første blodsporprøve: Hadde aldri gått spor lagt av andre, eller med "selskap" i sporet (på prøve har man dommer og sporlegger "på slep"). Hadde aldri gått full lengde (600 meter), aldri med 10 meter opphold og i alle fall ikke med opphold i vinkel ;) Frøkna gikk til en 2. premie, langt over forventning. Jeg meldte egentlig bare på for å se hvor langt vi var kommet i treninga og hva vi måtte fokusere på videre, så premiering var kjempebonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel stort sett startet "uforberedt" til alle typer konkurranse. 

Blondie ble meldt på agility før hun kunne slalom skikkelig. Vi startet også bronsemerket lydighet etter å ha kun trent på selve prøven 1 uke. Vi startet klasse 1 med en litt usikker fellesdekk. 

Med begge hundene startet vi rallylydighet med 1 måneds trening, meldte oss på samme dagen vi prøvde rally lydighet for første gang.

Tidi startet agility i sommer uten slalomen på plass. 

Ingen av konkurransene har gått spesielt bra, skal sies. Noen bedre enn forventet, men alt i alt, ingen resultat jeg nødvendigvis skryter så veldig mye av. Men for meg har det gitt motivasjon for å trene mer. Også er det deilig å vite at hunden faktisk fungerer i en konkurransesetting også. Edit: Jeg vil nesten si det er bedre å starte før man føler seg helt klar. Jeg tenker man blir mer skuffet hvis noe går galt hvis man føler seg helt klar for konkurranse, enn man blir hvis man ikke følte seg helt klar for konkurransen uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere deler deres erfaringer! 

Tenker også litt at hvis man bare utsetter det så blir man aldri klar og den dagen man eventuelt deltar så blir man kanskje enda mer skuffet hvis det ikke går som forventet :P Tror jeg bare hiver meg rundt og melder på, og så ser jeg på det som trening og en begynnelse for å se litt hvor landet ligger :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Vel. Med Lykke har jeg konkurert i agility et drøyt års tid med før en instruktør sa at det egentlig ikke var vits i. Vi hadde veldig forskjellig ambisjonsnivå og tanker om hvilke detaljer som skulle være på plass før man starter kl1 :P

Ellers har hun også startet bruks en gang, og var middels godt forberedt. Med litt flaks så fikk vi det vi ønsket på første forsøk. I høst startet vi også rally lydighet og fikk direkte opprykk første dag. Det var en hyggelig overraskelse for jeg trodde kanskje ikke hun skulle få så mange poeng. Dagen etter startet vi kl 2 ganske uforberedt. Tok det som trening og disket galant uten å kunne alle skiltene :P

Harly var ganske godt trent når han debuterte i både agility, lp og bruks. Vi hadde litt issues med slalom men disse kom kun frem i konkurranse, så jeg fikk ikke trent på det hjemme. 

Det eneste jeg MÅ være 100% sikker på for å starte er fellesdekk. Nå konkurrerer jeg ikke i bruks eller lp lenger, men dersom jeg skulle ha startet så ville jeg vært sikker på at hunden lå i fellesdekk. Evnt stått over den øvelsen dersom jeg ønsket en gjennomkjøring av resten av programmet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo debuterte alt for tidlig i LP i en alder av 11mnd. For all del, han kunne øvelsene, men alt for ung i hodet med for lite erfaring, noe som har bitt oss så til de grader igjen i baken i etterkant. LP er nå lagt på hylla da jeg ikke stoler på hunden i fellesdekk. Han gikk vell RL et par måneder senere, litt mer lavterskelsport og annen type å jobbe på. Vi kunne ikke alle øvelsene helt (deriblant sitt foran), men hoppet i det kun fordi det var en tur sammen med treningsgruppa, godt fornøyd med resultatet. Oppover i RL-klassene har han generelt vært trent i øvelsene fra starten, så det var vi klare når vi kom dit. I agility kan vi vell heller ikke si han var helt startklart, manglet en sikker slalåm, fremmadsending og noe driv/fokus, men agilityuken kom og gikk i godt selskap med masse fine erfaringer.

 

Lyn debuterte i RL etter cirka tre uker målrettet LP/RL-trening, hun er en kvikk hund å lære og har enormt engasjement bare i samarbeid, men ante ikke hva kommandoen for fot var enda for å si det slik :lol: Hun kapret 199/200p (en snusing på første kjegle) og 2.plass av cirka 40stk., aldri sett ringbånd,  skilt eller kjegler tidligere, men det gikk da på en måte! Dette var en slik 'tåpelig idé med et mål' vi satte selv. Hun debuterte i RL2 et par uker senere med 193/200p på andre stevnedag, da var vi iallefall ikke klare med alt av nye øvelser, men var heldig med bane og ivrig hund. På gjeterhundprøve debuterte vi før jeg egentlig var klar for det selv, hev oss i bilen med en venninne med tanken om at vi bare skulle se på. Bikkja kunne det hun skulle, om enn bare uten min veiledning, men helt fersk i gamet uten å være helt sikker på meg selv eller samarbeid så hadde jeg nok å konsentrere meg om å huske puste. 

Med Lyn så var debutene egentlig bare for å se litt hvilken hund man hadde mellom fingra, spesielt RL, og sjekke status på hvordan vi lå ann. Gjetinga var hovedsakelig en test av min prestasjonsangst, kremt. Med Keo har det bare vært dumdritstighet å starte tidlig i LP, selv om det var debuten vi trodde vi var mest forberedt mot. RL tok jeg ikke så seriøst, så det var bare for morro, stevneerfaring og muligheten. I senere tid er debuten i RL3 den eneste hvor vi har gått inn 100% forberedt og 'klar' for.

Jeg syntes det er morro med konkurranser, morro med nytt, jeg har ikke håp eller forventninger med å stå øverst på pallen. Med ny valp kommer jeg dog til å være litt mer tålmodig som unghund (sier jeg nå, iallefall :lol:) så får vi heller være enda mer klar for det når vi hopper i det med begge beina. Ifht valp og voksen så kan jeg kanskje nevne at Keo var unghund og oppvokst her som valp, Lyn kom hit i voksen alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet først i agility da jeg følte vi hadde litt styring på føringer, feltene var på plass, og slalomen bra nok til klasse 1-baner. Og det gikk veldig bra. Vi disket på et fellehinder på ene løpet på første stevne, og fikk en vegring og riv på muren på det andre løpet (stakkaren hadde ikke sett en mur siden nybegynnerkurset). Andre stevnet fikk vi to feilfrie løp med tilhørende napp, et løp med en vegring og ett løp med et riv. Jeg tenker selv at det nok var ganske passe å begynne å starte da vi gjorde. [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener mot klasse 1 med whipsen nå, begynte seriøst med dette for et halvt år siden eller så. Jeg kommer ikke til å starte før øvelsene er på plass. De må ikke være perfekte, men jeg vil at sjansen skal være stor for at hun utfører de noenlunde riktig og har forståelse for hva vi holder på med og hva hun skal gjøre, samt at hun har trening i å jobbe så lenge uten belønning. Dette fordi jeg ikke ønsker å ødelegge treningsmotivasjonen hennes ved å tøye strikken for langt. Fellesdekk kommer jeg ikke til å legge henne i før jeg er rimelig sikker på at hun ligger. Ingenting er surere enn om hun skulle ødelegge for andre hunder i fellesdekk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi startet første lydighetsstevne kjente Luiz godt til øvelsene, og hadde lært å kjede øvelser, og å jobbe over lengre tid før belønning. Det er ekstremt viktig for meg at hunden som skal gå lp kan kunsten å kjede øvelser, og hele tiden jobber for belønningen, som den vet kommer. Derimot var det ingen 1. premie (en 3. premie:icon_redface:) på første og siste stevne som rundt 13-14 mnd gammel. Men vi hadde det begge to suuuuupergøy, og nullet på to øvelser pga unghundfakter :P Luiz fikk aldri vite at han gjorde feil, og hele opplevelsen var kjempegøy. 

I AG ble vi litt for ivrige og meldte på AG og hopp etter knapt 6 mnd trening (rett over 2 år), og ikke en stabil vippe. Det svei, og de neste stevnene ble han meldt på hopp - men da hadde vi fått problemet at han stakk på stevne. Derimot løste vi det raskt, og gikk flere stevner for stevneerfaring. Det tok heller ikke lang tid før vippa var så stabil at vi startet i AG også. 

Det at han stakk på stevne, tror jeg ikke vi hadde kommet utenom uansett hvor klar han hadde vært. Og uten det problemet, så hadde jeg ikke lært meg hvor kreativt jeg kunne bruke synlig avstandsbelønning på han. Nå er han enda ustabil, og kommer nok til å være det en stund (for alltid). Likevel er han i AG og hopp kl 2, og har 2 napp i ag på 4 løp (og de to andre med 5 feil). 

Med Zeta kommer jeg til å starte på blåbærstevner når hun har lært og er trygg på bli, hoppe hinder, tunneler, blindbytte, foranbytte ++ i alle mulige variasjoner, under et visst tidsrom uten belønning før slutten. Ellers skal hun være helt trygg på alle hindre og jobbe uten belønning før hun starter offisielt. Heldigvis trenger hun mest sannsynlig ingen avstandsbelønning på samme måte som Luiz :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...