Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du kunne velge fra øverste hylle (tørrfôr)


canidae
 Share

Recommended Posts

Jeg har prøvd flere sekker med diverse fôr som ser veldig bra ut på papiret. Høyt kjøttinnhold, lite eller ikke noe korn, og ikke masse rare fyllprodukter som jeg ikke aner hva er. Men det har blitt så mye avføring av disse at jeg ikke gidder prøve flere lenger, så nå er vi tilbake på RC dalmatiner og RC urinary. Jeg har litt dårlig samvittighet på en måte, fordi jeg ikke føler jeg gir bra nok mat, rc dalmatiner inneholder vel omtrent ikke kjøttproteiner. Men når han får blod i urinen av vom og hundemat, og driter som bare det av "bra" tørrfôr så er det bare å fortsette på det som faktisk fungerer... og det er fôr som royal canin, proplan, til en viss grad eukanuba (mye bæsj der og).

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn er det her også. Det skal være enkelt å fôre hundene og jeg driter faktisk i hva om er i fôret så lenge hundene fungerer optimalt på det   Det beste for dyra er å ha en eier som ikke stres

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre.  Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi..

Jeg er så heldig at min hund fungerer fint på alt jeg har foret ham med (Taste of the Wild, Orijen, Acana, Dr Clauder +++ og nå Canagan), så jeg er egentlig ikke så kresen på tørrfor. Er det salg på n

Har prøvd litt forskjellig typer fôr og det viktigste for meg er at det fungerer for hunden min så klart. Ideellt skulle jeg ønske jeg fant noe som var kortreist og at jeg kunne vite at dyrene brukt til innholdet var underlagt greie lover og regler... dessverre er det veldig vanskelig å få til i praksis.

Prøvd både orijen og akana - begge måtte jeg fore mye på for at han ikke skulle gå ned i vekt og han bæsjet enorme mengder + at det var ganske løst så han fikk problemer med analkjertlene. Gikk på en 6 kgs sekk av begge fôr, med grei overlapp fra forrige fôr.

Brit care laks og Kingsmoor havfisk er de fôrene han har fungert best på og de jeg nok kommer til å la ham fortsette å gå på i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korn i seg selv er ikke noen krise  -  det er mengden og hvilket kornslag det dreier seg om som virker inn på om det er sunt eller usunt (jeg tror ikke det nødvendigvis er direkte usunt, men kanskje unødvendig). Hvete, mais, ris og potet, som alle er veldig vanlig ingredienser i hundefòr og som ofte utgjør 40-50% av innholdet i sekken, inneholder mye raske karbohydrater/sukkerstoffer. Det gir energi, men inneholder lite annen næring. Dermed blir det tilsatt masse næringsstoffer for å få fòret komplett. Mange av de tilsatte næringsstoffene (vitaminer, mineraler, fettsyrer m.fl. er vanskeligere for en kjøtteter i utnytte fordi det tar litt tid å bryte ned/ta opp i kroppen. Den andre ulempen med store mengder hvete, mais, ris og potet er at det gjør at blodsukkeret øker raskt og synker raskt. Det blir altså en del svingninger i blodsukkeret. Det er ikke ideelt for en kjøtteter som hunden, enkelt fordi hunder ikke er tilpasset å regulere inslulinproduksjonen så heftig. De skal fra naturens side ha i seg mye energi fra laaaangsomme næringskilder (en del grønnsaker/fiber (trege karbohydrater), fett og proteiner.

Det er ingen tvil om at det er store individuelle forskjeller på hva som virker best på ulike hunder. Selv har hundene mine fungert veldig godt på omtrent alle fòr jeg har prøvd, dersom jeg bare finner riktig mengde. På fòret de får nå må to av hundene få halvparten (!!) så mye som jeg gjorde på forrige fòrmerke, mens den tredje får lik mengde som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre. 
Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi... 

Om bikkja driter bæreposer, så er det selvfølgelig ganske dumt å fortsette å gi det samme fôret :) 

Det finnes neppe noen statistikk på det, men bare ved å lese fôrdiskusjoner her inne, så er det åpenbart ganske mange som faktisk ikke får hundene til å fungere på disse høykvalitetsfôrene (og da er det jo ikke god kvalitet for DEN hunden). Jeg tar heller ikke alle utsagn for god fisk, men når det er mange som opplever det samme OG har brukt lang tid på tilvenningen, så sier det meg at nei - det er ikke nødvendigvis et BEDRE fôr enn andre billigere fôrtyper. 

Jeg tenkte jeg skulle gi Orijen et forsøk i fjor. Jeg hadde da en full sekk med annet tørrfôr, også bestilte jeg like gjerne 4 store sekker Orijen... Jeg brukte 2 mnd på overgangsperioden - uten at jeg ble spesielt imponert over det som kom ut av bikkjene. Det var MYE og løst - og det ble ikke noe bedre videre heller. Jeg gikk dermed tilbake til det vanlige fôret og magene til hundene ble fine igjen. 

Men disse "rå" ingrediensene er jo ikke naturlige, de heller, for de er prosessert for å kunne omformes til tørre kuler... proteinene vil ikke være naturlige slik de er i rått kjøtt, de har jo også gjennomgått en prosess. 

Jeg ender egentlig alltid opp med en enkel konklusjon: samme hva fôret heter eller inneholder, så er det et bra fôr om bikkja fungerer godt på det :D 

Ble mye dette, så så lenge vi egentlig er ganske enige (la bikkja spise det som funker, uansett hva det heter)  så tar jeg det litt overfladisk. 

Ang "bedre med kornfritt" så må det vel evt være argumentet med lavere glykemisk indeks for bønner, erter etc. Muligens også noe med alleJeg vet ikke om det er gjort forskning på hunder og GI så for min del tenker jeg altså ganske enkelt at kornfritt er et alternativ der hvor korn gir problemer.

Igjen, ang dette med høyt kjøttinnhold og at så "mange" rapporterer magetrøbbel så mener jeg altså at det å lese hva folk rapporterer på internet ikke er i nærheten av å kunne bevise noe i ene eller andre retningen. Det er så mange metodiske problemer ved å bruke internet som sannhetsvitne på den måten at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte :D Spesielt når det gjelder "følsomme" tema som hundefor av en eller annen grunn er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...