Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hund klarer ikke å holde seg


Recommended Posts

Vi har to sheltier, en på 9 år og en på snart 16 år. Han eldste sliter med å holde igjen avføring og urin. Det siste året har han vekket oss hver natt fordi han må ut og bæsje. Når vi er på jobb, bæsjer og tisser han inne ca annenhver dag. Selv om vi er hjemme tidlig fra jobb, rundt 13. Han har i tillegg blitt veldig tynn det siste året og har nesten ikke muskulatur igjen i bakbeina. Han klarer fortsatt å gå opp og ned trapper, men kan slite med å reise seg opp fra liggestilling og er ustø på beina. Vi har begynt å ta fra han tilgang på vann om natta og når vi er på jobb. Det hjelper om natta, men han gjør fortsatt fra seg inne når vi er borte. I løpet av kvelden må han ut dor å bæsje ca en gang i timen. Vi har forsøkt å variere foret, uten forandring. Matlysten er ikke den samme, men han spiser det vi serverer. Når skal man si stopp? Har han det noe godt sånn som han er nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

Vi tok vekk vannet om natta fordi han vekket oss 1-2 ganger hver natt fordi han må bæsje. Vi har ikke sovet sammenhengende i løpet av natta på over ett år før vi prøvde å ta vekk vannet. Nå sover han om natta istedenfor. 

Dette er en hund som i utgangspunktet er stueren, så han sier ifra til oss hvis han må på do fremfor å gjøre fra seg i en bleie. Vi har forsøkt bleie når ikke vi har vært hjemme, men da bæsjing er det største problemet, hjelper ikke det så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han må bæsje en gang i timen og har blitt fryktelig tynn, så høres det jo ikke ut som han klarer å ta til seg noe særlig næring lenger? Da tenker jeg at kroppen er i ferd med å kortslutte, og at dere må ta dere en prat med dyrlegen for et informert valg om å avslutte det hele eller finne noen måter å la han leve videre en stund i verdighet. For det du beskriver nå høres bare veldig trist og stusselig ut. :heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en hund som har kommet seg til 16 år har hatt et langt liv, og når du beskriver ting som muskelsvinn, mer og mer ustø, ikke klarer å holde seg osv. så kan det være en del av en naturlig aldringsprosess som dere mennesker må bestemme hvor langt "ned" dere syns det er ålreit at han går før tar avgjørelsen. Både for hva dere skal huske av ham, og hvordan han lever siste korte del av livet sitt. Det er lett å mene noe om dette når det ikke er ens egen hund, men om du mener og tror at endringene kommer av høy alder og rett og slett bare vil fortsetter nedover, så tenker jeg at det kanskje snart er nok? :hug:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...