Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening - når var din valp alene så så lenge?


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Hvor lenge kunne din valp være alene da den var 4 og en halv måned?

Lotta er nå 4 og en halv mnd, og jeg føler jeg burde få fortgang i alenetreningen. Har begynt veldig forsiktig, og hun har på det lengste vært alene en halvtime, som gikk kjempefint, hun lå på sofaen da jeg kom inn. Men jeg hører stadig om valper som er yngre enn henne som har vært alene mye lenger. Jeg vil gjerne fortest mulig kunne komme meg tilbake til universitetet for å skrive, ikke bare skrive hjemme, blir ikke så effektivt :P

Alenetreningen er jo min store utfordring, et stort fjell jeg må bestige liksom... Den andre hunden min har jo separasjonsangst så dette er en litt kompllisert sak for meg, livredd for å gjøre feil og ødelegge alt. Men så er hun jo en valp med ingen dårlige erfaringer med å være alene, så jeg føler ikke jeg burde måtte telle minutter og øke så forsiktig som jeg har gjort i alenetreningen som med den andre.

Det å ha en hund som kan være alene som en normal hund til vanlige tider og når som helst på dagen føles for meg ut som en uoppnåelig drøm, men det er jo det som er målet. Er redd for om jeg pirker for mye eller overanalyserer eller lager for mye styr ut av det. Pleier gi henne en Dentastick når jeg går. Så er jeg redd for om hun blir avhengig av det, det vil jeg jo ikke. Hun blir jo litt gira når jeg tar den fram, og meningen er vel egentlig at hun skal være rolig når jeg går? At det ikke skal være en bug deal... Redd jeg surrer til ting for mye ved å gjøre det sånn? Burde jeg prøve uten? Redd for hylekor om jeg bare går uten at hun får noe.

Hvordan gjorde du det med din? Og når kunne din være alene ca 6 timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidi var alene ca 30 min da hun var 8-9 uker gammel. Jeg var tilbake i jobb en uke etter hun var kommet i hus, men jeg fikk venner til å komme innom å passe henne noen timer for dagen. Noen ganger var hun alene hjemme et par timer mellom de forskjellige hundepasserne.  Etter noen uker med hundepass var hun alene fulle arbeidsdager. Hun hadde selskap av Blondie da, men vi gikk ganske fort frem med alene hjemme treningen. Hun har ingen problemer mer å være alene hjemme den dag i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pigg var 4 mnder når jeg begynte å jobbe igjen, han var alene ca 3 timer da med lufting av en nabo midt på dagen, om jeg hadde lange dager på jobb var han hos en venninne. Begynte å være alene hele dager når han var ca 6 mnder gammel...

Jeg har kamera på ham så jeg kan se hva han gjør når han er alene hjemme, det gjorde meg mer avslappet når jeg trente. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Turb skrev:

Pigg var 4 mnder når jeg begynte å jobbe igjen, han var alene ca 3 timer da med lufting av en nabo midt på dagen, om jeg hadde lange dager på jobb var han hos en venninne. Begynte å være alene hele dager når han var ca 6 mnder gammel...

Jeg har kamera på ham så jeg kan se hva han gjør når han er alene hjemme, det gjorde meg mer avslappet når jeg trente. 

Så det går greit å la en valp være alene en stund, så lurte for å så dra igjen? De blir ikke veldig giret når du da forlater den igjen etterpå? Hvor lang luftetur typisk for valpen mindt på dagen da? :) Sånn at den får lekt og løpt fra seg da eller?

Jeg føler ikke det gjør noe at jeg tar meg god tid, men jeg er kanskje litt for hønemor når det kommer til dette. Skulle gjerne ha dratt på skolen og vært noen timer for så lufte så dra tilbake. Skal prøve øke tiden litt fortere framover, det du bedkriver her høres ut som drømmescenario :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen, og min hund begynte ikke å være "skikkelig" alene hjemme før hun var 9 mnd. Synes mye av jobben var gjort når vi passerte 1 time alenetid, da var det liksom ikke noen big deal om det var snakk om 1 eller 2 timer. Verste perioden for oss var å komme over 40 minutt, der hadde vi flere runder vi måtte ta noen steg tilbake i treninga. Når hun kunne være alene 6 timer er et godt spørsmål, for det skjer aldri. Men jeg ser ikke for meg at det hadde vært et problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 5 måneder og kan være alene hjemme i 3-4 timer. Godt mulig han kunne vært lenger også, men jeg vil ikke pushe det. Min forrige valp hadde også separasjonsangst så jeg også har stresset mye med det. Men hos oss har det gått overraskende greit. Han er også med på jobb og skole, da ligger han i bur enten i kjelleren (på jobb) eller på kennelen på skolen (med mye andre hunder rundt). Han kan da ligge der 7-8 timer i løpet av dagen, med en luftepause på midten. Jeg gir også en kong med litt i når jeg går (smører litt leverpostei i f.eks.). Godt mulig han blir avhengig av det, men om det da vil si at han "glemmer" at jeg går og ikke stresser, så tenker jeg det er bedre enn at han ligger og bjeffer og bruker lang tid på å slå seg til ro. Det er i hvert fall bedre for mitt hysteriske mamma-hjerte. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at progresjon i alenetreningen er svært individuelt - veldig individuelt! Er nå på min tredje hund. De to første kan jeg ikke huske at var noen spesielle utfordringer med tilknyttet det med å øke gradvis. Etter det første halve året kunne begge være alene en hel arbeidsdag (uten at de var det...hadde skolebarn som gjerne kom hjem i 12-13tiden.

Men så fikk jeg altså springeren som fikk hjertebank og startet ulekor når jeg gikk - selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Ikke snakk om at hun i det hele tatt var komfortabel med å være alene (unntatt i bilburet). Jeg kan trygt si at all min skråsikre hundekompetanse på alenetrening virkelig fikk seg et skudd for baugen.

Løsningen ble at jeg la all alenetrening til siden (hun var da med på kontoret eller i bilen) helt frem til hun var ett år. Og her må jeg si at jeg takker hundesonen og blant annet Siri som fikk meg til å tenke på om hun var moden nok, istedetfor å tenke seperasjonsangst/ikke seperasjonsangst. Da hun var ett år begynte vi på scratch igjen. Da hun var halvannet år var hun oppi 4 timer hvor hun slappet av og tok det med ro. Da hun var 20 måneder var hun hjemme den første hele arbeidsdagen... Fortsatt kan hun bjeffe enkelte dager, men da dreier det seg mer om at hun kjeder seg.

Så summa summarum: er det noe jeg har lært, er det at det ikke finnes en universell mal for hvilken alder hunder er modne for å være hjemme alene.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle. Vet at det såklart er individuelt, men fint å høre andres erfaringer :) Det er helt nytt for meg å ha valp, så jeg vil bare gjøre alt i min makt for at jeg ikke får enda en hund med separasjonsangst. (Hun får ikke sjansen til å bli smittet av den andre da de aldri kommer til å være alene lenger enn hund gamle takler, som er rundt halv-en time).

 

Jeg føler hun kanskje er moden nok til å bli gått fra lenger, da jeg aldri har hørt sutring eller bjeffing når jeg er borte. Og at hun stortsett ligger på sofaen når jeg går inn igjen. Har kamera som jeg pleier se på før jeg går inn. Har alltid vært rolig når jeg går inn. Har bare skjedd en gang at hun har laget rabalder, da jeg og hun jeg bor med gikk ut for å gå i boden med noe en kveld, men da var hun også i hyper-modus så jeg tror det var grunnen. Da bjeffet hun som bare det, men var rolig når vi gikk inn igjen kort tid etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Orca skrev:

Så det går greit å la en valp være alene en stund, så lurte for å så dra igjen? De blir ikke veldig giret når du da forlater den igjen etterpå? Hvor lang luftetur typisk for valpen mindt på dagen da? :) Sånn at den får lekt og løpt fra seg da eller?

Jeg føler ikke det gjør noe at jeg tar meg god tid, men jeg er kanskje litt for hønemor når det kommer til dette. Skulle gjerne ha dratt på skolen og vært noen timer for så lufte så dra tilbake. Skal prøve øke tiden litt fortere framover, det du bedkriver her høres ut som drømmescenario :)

Jeg hadde en nabo som kom innom og tok valpen ut så han fikk tisse. Ble sluppet rett ut på plena også inn igjen. Ingen lek, litt kos også fikk han noe å tygge på når hun gikk fra ham. 

Jeg var litt dum når jeg alenetrente ham, for det gikk så bra helt i begynnelsen så da den andre hunden min døde så tok vi noen hopp tilbake igjen. Er jo noe helt annet å være alene med en annen hund enn å være alenealene. Han har egentlig ult litt nå og da helt frem til rett før jul nå. Hvorfor er helt umulig å si, for jeg kan se på filmen at han ligger rett ut på ryggen og sover, løfter hodet uler og legger seg ned for å sove videre... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en veldig bra og nyttig tråd for meg ? Har samme "problemstilling" - har hatt hund før med seprasjonsangst. Har stresset ekstremt med dette!!

Fikk valp nå og han er 11 uker. Har begynt hjemme alene treningen - er jeg på soverommet og han stua bryr han seg ikke. Haha, en start! Han merker nok at jeg er i leil. Han syntes ikke det er så kult om han SER meg gå ut døra, da bjeffer han gjerne to-tre ganger. Er han opptatt med kong e.l så bryr han seg ikke hvor vi befinner oss. Om morgenen når jeg skal gå på jobb så sover min samboer, og jeg gir voffsen frokost da jeg går og etterpå leker han litt og sover. Ser det som et godt tegn for han vet jo ikke at far er hjemme selvom han sikkert lukter det ? Så skal prøve i helgen hvordan det går når han er ferdig med kong da han er helt hjemme alene. Han skal ha premiere på en halvtime på mandag alene ?? så helgen blir det mye trening! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har 2 valper på 4 og 7 mnd . De må trenes hver for seg med å være alene. Det går kjempe bra. Husk av din nye hund ikke er dine forrige hunder? jobb med deg selv og hvordan du tenker om saken. Er du redd for å ikke får det til- så er det større sjans for at du får det akkurat som du tenker☺ bare si til deg selv når du trener. Dette går helt bra,!! Jeg kan bare slappe av. Hunden merker om du er stresset over situasjonen men skjønner ikke hvorfor - så da tenker den at når mor er stresset så har hun sikkert en grunn- å da må jeg også bli stresset. Har du passert en time med alene tid så er mesteparten av jobben gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.3.2017 at 10:38 AM, Orca skrev:

Er oppe i 2 timer nå, og det går strålende, så det ser lyst ut! :D Takk :) 

Sååå flott!! Da er du der og kan slappe av?? om det kommer et lite tilbakefall så er det helt naturlig!! Da tenker du bare på nytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...