Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen gårdbrukere her som har lyst til å fortelle litt om sitt hverdagsliv? :) Interessert i å høre om type og størrelse på driften, hvordan økonomien er (generelt), etc. Hvis dere er to, er begge sysselsatt på gården eller bare den ene eller må begge ha jobb ved siden av? Hva er det beste og det verste ved denne livsstilen?

Er det forresten noen her som ikke ble født på eller giftet seg til gården?

Skrevet

Hei! Lite svar her. Så jeg kan svare litt hvertfall. Vi har samdrift med fire parter, en aktiv, en delvis aktiv og 2 som bare er med på papirarbeidet. 330 000 + litt i kvote. Økonomien stinker. De gikk inn i samdrift da det var veldig gunstig, det er det ikke lenger.

Her må vi ha to inntekter utenom inntekten fra samdrifta.  

En dag i fjøset er morgenstell som tar alt fra 30min til 3 timer, alt etter sammensettning av dyr, antall kalver, om noen må følges i robot, og hvor nøye man er. Les: Hvor dårlig tid man har. Så går det gjerne en 3-4-5 timer i diverse reperasjoner, henting av for, registreing på data osv. og så kommer kveldsstellet som igjen tar alt fra 30 min til 3 timer. Kjører aldri kort morgenstell og kort kveldstell på samme dag. Vi har løsdrift med melkerobot og møkkskrape. Hadde feedbot, (rundballekutter med utlegger på skinne over forbrettet) men den hadde så mye nedetid at den ble kasta ut til fordel for minilaster å fore med. Vår, sommer og høst så går det jo mye tid til jordarbeid. Så vintern brukes på forefallent arbeid. Her er det aldri  mangel på noe som skulle/burde/må gjøres, og Bonden har kronisk for få timer i døgnet :lol: Det er strengt tatt mer en livsstil enn en jobb her da.

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er kommende bonde, evt kommende kone til en bonde. Vi er enda ikke heeelt ferdig med diskusjonen om hvem som skal ut i jobb :lol: 

men på gården drives det med melkeproduksjon. Kvoten ligger på ca 350 000, tror jeg, men vi håper vi kan få i mer etterhvert. Økonomisk så ligger det OK an, en familie kan leve av gården mer eller mindre. Men nå blir vi to familier for en overtakelsesperiode, og da må en av oss ha jobb utenom. I alle fall foreløpig. Hvert stell i fjøset går det ca 2 timer på. Men vi har ingenting automatisk utenom melkerobot, så vi skraper møkka, forer selv osv. Men i tiden med mye kalving osv, så går det selvfølgelig mer tid :) 

dagene består hovedsaklig av fjøsstell og så ta etter annet forefallende arbeid rundt omkring på gården, og på sommerhalvåret er det mye slått som hele tiden må gjøres. Vi produserer både rundball og korn. 

Vi har også lekt litt med tanken om å utvide litt med griser og/eller ammekyr, som blir kanskje litt mer mitt prosjekt for å utnytte ressursene på gården enda bedre. 

Det beste er vel friheten og at man har ansvaret selv. Det værste er at man har ansvaret selv, så man har ingen dager fri, ikke automatisk mulighet til å holde senga om man er syk osv. Det minner egentlig ganske mye om å ha små barn :lol: 

jeg selv kommer ifra sauegård og det å drive en sauegård vs melkeproduksjon er to vidt forskjellige ting. 

  • Like 2
Skrevet

Hei! Jeg er ikke gårdbruker selv, men jobber en dag i uka på gården til foreldrene mine. Så jeg vet litt, men ikke alt:P Pappa har en mellomstor (?) gård med melkeku. Litt usikker på kvoten, men tipper ca. 600 000 l. Gården består av over 300 kuer/okser/ungdyr (nrf og limousin) , rundt 10 høner og ca. 50 vinterforede sauer. Han har 3 ansatt på turnusordning, og som regel er det alltid 2 på jobb i tillegg til pappa + at jeg jobber der en dag i uka, og litt andre folk som hjelper til. Foreldrene mine valgte å bygge nytt fjøs med melkerobot, det har tatt sin tid å komme inn i rutinene, men det er en annen hverdag. Pappa har fått tid til å gjøre enda mer. Så det stopper aldri med ting å gjøre:) I tillegg til at pappa sitter i et par utvalgt. Moren min jobber 100% i en jobb utenom fjøset, hvor hun tjener relativt bra, så det gjør nok økonomien litt annerledes. Derimot har det nye fjøset gjort at de har 15-18 millioner i gjeld. Men de har det ikke så trangt at de ikke kan dra på ferie:)

Det er en livsstil! 

Jeg er i stadiet hvor jeg vurderer om jeg vil overta livsstilen (etter endt studie og jobberfaring, jeg studerer noe helt annet enn gårdsdrift.. jus.) eller om jeg ikke skal. Heldigvis har jeg goood tid til å tenke :) Gårdslivet er litt hva man gjør det til, men det er ikke noe stort problem å få det til å bli en 24 timer i døgnet jobb, og enkelte dager har man ikke noe valg. Forøvrig har broren min odelsrett, men han har ikke vist interesse for å ta over. 

Edit: Når jeg jobber så tar morgenrutinene kanskje 3 timer +/-, spørs hvor mye som skjer, og da jobber jeg sammen med minst 1 som fikser foret (blander nytt for hver dag). Av automatikk så er det i melkefjøset: melkerobot, robotskrape, styrt trafikk, forbånd, kraftforautomat, fullforblander og kraftfor/melkedrikkeautomat til kalvene. I det gamle tallefjøset (fra rundt 1999-2000) er det skrape (som må kjøres manuelt ved å trykke på start/stopp), kraftforautomat og fullforvogn. I "sauefjøset" (supergammelt) er det bare innlagt vann.

Det må skrapes møkk her og, av mattene. Ellers er det spalt overalt, med gummi på. Det merkes godt at ungdyrene som nå "bare" har halve spalteplassen med gummi liker gummien 
:) Så det skal investeres i gummi overalt hos ungdyrene også. 

Der fikk jeg med litt mer!

  • Like 1
Skrevet

Oh må legge til at de skrapes møkk her og altså (ser den kunne misforstås), men i gåarealet i løsdrifta er det gummimatter på største delen med møkktrekk som går gjevnt (og like gjevnt går i stykker), kun spaltegulv foran roboten. Hadde det blitt bygget nytt nå så hadde det blitt spaltegulv på hele. Liggebåser, overganger, sykebinger og kalvebinger skrapes manuelt. 

 

Skrevet
16 minutter siden, Elita2005 skrev:

Hei! Jeg er ikke gårdbruker selv, men jobber en dag i uka på gården til foreldrene mine. Så jeg vet litt, men ikke alt:P Pappa har en mellomstor (?) gård med melkeku. Litt usikker på kvoten, men tipper ca. 600 000 l. Gården består av over 300 kuer/okser/ungdyr (nrf og limousin) , rundt 10 høner og ca. 50 vinterforede sauer. Han har 3 ansatt på turnusordning, og som regel er det alltid 2 på jobb i tillegg til pappa + at jeg jobber der en dag i uka, og litt andre folk som hjelper til. Foreldrene mine valgte å bygge nytt fjøs med melkerobot, det har tatt sin tid å komme inn i rutinene, men det er en annen hverdag. Pappa har fått tid til å gjøre enda mer. Så det stopper aldri med ting å gjøre:) I tillegg til at pappa sitter i et par utvalgt. Moren min jobber 100% i en jobb utenom fjøset, hvor hun tjener relativt bra, så det gjør nok økonomien litt annerledes. Derimot har det nye fjøset gjort at de har 15-18 millioner i gjeld. Men de har det ikke så trangt at de ikke kan dra på ferie:)

Det er en livsstil! 

Jeg er i stadiet hvor jeg vurderer om jeg vil overta livsstilen (etter endt studie og jobberfaring, jeg studerer noe helt annet enn gårdsdrift.. jus.) eller om jeg ikke skal. Heldigvis har jeg goood tid til å tenke :) Gårdslivet er litt hva man gjør det til, men det er ikke noe stort problem å få det til å bli en 24 timer i døgnet jobb, og enkelte dager har man ikke noe valg. Forøvrig har broren min odelsrett, men han har ikke vist interesse for å ta over. 

Edit: Når jeg jobber så tar morgenrutinene kanskje 3 timer +/-, spørs hvor mye som skjer, og da jobber jeg sammen med minst 1 som fikser foret (blander nytt for hver dag). Av automatikk så er det i melkefjøset: melkerobot, robotskrape, styrt trafikk, forbånd, kraftforautomat, fullforblander og kraftfor/melkedrikkeautomat til kalvene. I det gamle tallefjøset (fra rundt 1999-2000) er det skrape (som må kjøres manuelt ved å trykke på start/stopp), kraftforautomat og fullforvogn. I "sauefjøset" (supergammelt) er det bare innlagt vann.

Det må skrapes møkk her og, av mattene. Ellers er det spalt overalt, med gummi på. Det merkes godt at ungdyrene som nå "bare" har halve spalteplassen med gummi liker gummien 
:) Så det skal investeres i gummi overalt hos ungdyrene også. 

Der fikk jeg med litt mer!

600 000 er en stor gård i forhold til gjennomsnittlig norsk gård ;) 

høres veldig spennende ut det at dere nylig har bygd dere nytt fjøs! Har du noen plantegninger eller noe på det fjøset? :) 

Skrevet
20 minutter siden, Krutsi skrev:

600 000 er en stor gård i forhold til gjennomsnittlig norsk gård ;) 

høres veldig spennende ut det at dere nylig har bygd dere nytt fjøs! Har du noen plantegninger eller noe på det fjøset? :) 

Kanskje iforhold til en gjennomsnittlig norsk gård, men alt er så relativt :icon_redface: Det finnes mange større gårder og, så derfor kategoriserte jeg den som mellomstor:P

 

Tjaa, jeg har vel ingen for hånden. Tenkte jeg skulle se om jeg fant noe som ligner, men finner egentlig ikke det heller. Kort fortalt, veldig langt forbrett pga. styrt opplegg, i tillegg til VIP-avdeling med plass til 10 + en utskillerbinge med plass til 2. Utformingen gjør at ungdyrbingene som er på andre siden av forbrettet blir dype, som igjen gjør at ungdyrene har masse plass. 3 fødebinger i talle, og bærbar melkemaskinapparat til å melke der. 4 binger til små kalver (plass til 30-40 ish, men står aldri så mange der, da blir det litt for trangt), hvor 2 av dem har tilgang til kraftfor/melkeforingsautomat. Opptil 5 kalvebokser, når ikke de minste kan være alene/sammen med andre små i en fødebinge, men de er aldri mange dager i kalveboksen. Heldigvis er det bare i litt "mellom"-fase fra konsentrert til helårskalving som gjør at det noen ganger har blitt litt vel mange små. Ellers er det et lite kalvekjøkken. Det jeg liker best med fjøset er at det er MASSE lys, både naturlig, fra sidene (der er det i tillegg lufting), taket og den ene veggen er utelukkende "glass" + at det er satt inn så mange lamper at man skal kunne se selv om man starter å få dårlig syn:P Lyset styres av sensor og slukker/tenner av seg selv til tidspunkter + når det er nok naturlig lys ute. Utenom lyset er det luften som jeg elsker. Det gjør alt så mye bedre. Det gamle fjøset er også luftig, men ikke i nærheten av samme type, eller like godt lys. Så innredning og lys skal byttes i det gamle. Den ene veggen/siden i det gamle er allerede byttet ut med "glass".

Ellers er det sånne vanlige ting, kontor, diverse tekniske rom, kott, melkerom, forsentral, toalett+, veterinærinngang og vanlig inngang. 

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for svar, dere! :ahappy: Var kanskje et longshot at det skulle være mange med relevante erfaringer her, men vet ikke helt hvor jeg kan henvende meg med en slik forespørsel :P 

@Elita2005 Høres ut som en spennende arbeidsplass! Skjønner at det er en stor avgjørelse å skulle ta over :) Hadde vært kult å få sett plantegning!

Jeg jobbet en del i melkefjøs i tenårene, da kun båsfjøs (som varierte fra ok standard til helt ******/burde vært stengt av mattilsynet), maks 30 melkekyr og med det meste manuelt, manuelt påsett av melkemaskin, etc. Så tok jo gjerne 3+ timer per stell. Men kun hatt ansvaret i korte ferier, ellers var gårdbruker selv hjemme og gjorde "alt det andre". Så har liten erfaring og kunnskap om alt det andre som trengs for å drifte en gård.

Jeg studerer nå noe ganske annet og er litt usikker på om jeg får jobb når jeg er ferdig, samt om jeg egentlig har lyst til å jobbe som det. Har alltid drømt om småbruk og da kjæresten nevnte at han også har tenkt i de baner så kom jeg til å tenke på om jeg kanskje kunne satse på det ordentlig... Han jobber offshore og er bare avhengig av en flyplass innen rekkevidde. Han er ikke interessert i å slutte med det, så det ville hovedsaklig være jeg som ville vært gårdbrukeren.

Men det koster jo å få kjøpt gården og kvote osv. Er vel ikke mange bruk som selges i dag som ikke har vært nedlagt en stund eller som ikke krever massive investeringer i bygningsmasse for å drive. Vet ikke hvor mye jord man må ha for å drive stort nok? Samt om det hadde vært interessant å drive med annen produksjon enn melk. Noe jeg i så fall har null og niks kunnskap om :icon_redface:

Det er jo en livsstil man velger, ja. Ikke noe man gjør halvhjertet :P Er redd for at det skal være for mye arbeid og dårlig økonomi. Er ikke redd for hardt arbeid i seg selv, men mer følelsen av at man aldri blir ferdig og at man må slite veldig for å få det til å gå rundt. At man kanskje føler seg veldig bundet...? Samtidig som jeg er glad i å arbeide med dyr og tenker at jeg hadde likt å styre egen hverdag og skape egen arbeidsplass.

Skrevet

Vi har muligens planer om å begynne med gårdsbruk (hvis gården vi vil ha kommer for salg til en fornuftig pris) planen oppi hodet mitt er gns og "fjellgris" + kanskje noen geiter i samdrift med en annen gård. Vil da at gården skal betale seg selv mens jeg har en liten jobb vedsiden av og C jobber litt av og på med det samme han gjør nå. Trenger ikke mye penger da, fisk i fjorden, grønnsakshage, høner etc. Det er drømmen ihvertfall :)

  • Like 2
Skrevet
16 timer siden, Elita2005 skrev:

Hei! Jeg er ikke gårdbruker selv, men jobber en dag i uka på gården til foreldrene mine. Så jeg vet litt, men ikke alt:P Pappa har en mellomstor (?) gård med melkeku. Litt usikker på kvoten, men tipper ca. 600 000 l. Gården består av over 300 kuer/okser/ungdyr (nrf og limousin) , rundt 10 høner og ca. 50 vinterforede sauer. Han har 3 ansatt på turnusordning, og som regel er det alltid 2 på jobb i tillegg til pappa + at jeg jobber der en dag i uka, og litt andre folk som hjelper til. Foreldrene mine valgte å bygge nytt fjøs med melkerobot, det har tatt sin tid å komme inn i rutinene, men det er en annen hverdag. Pappa har fått tid til å gjøre enda mer. Så det stopper aldri med ting å gjøre:) I tillegg til at pappa sitter i et par utvalgt. Moren min jobber 100% i en jobb utenom fjøset, hvor hun tjener relativt bra, så det gjør nok økonomien litt annerledes. Derimot har det nye fjøset gjort at de har 15-18 millioner i gjeld. Men de har det ikke så trangt at de ikke kan dra på ferie:)

Det er en livsstil! 

Jeg er i stadiet hvor jeg vurderer om jeg vil overta livsstilen (etter endt studie og jobberfaring, jeg studerer noe helt annet enn gårdsdrift.. jus.) eller om jeg ikke skal. Heldigvis har jeg goood tid til å tenke :) Gårdslivet er litt hva man gjør det til, men det er ikke noe stort problem å få det til å bli en 24 timer i døgnet jobb, og enkelte dager har man ikke noe valg. Forøvrig har broren min odelsrett, men han har ikke vist interesse for å ta over. 

Edit: Når jeg jobber så tar morgenrutinene kanskje 3 timer +/-, spørs hvor mye som skjer, og da jobber jeg sammen med minst 1 som fikser foret (blander nytt for hver dag). Av automatikk så er det i melkefjøset: melkerobot, robotskrape, styrt trafikk, forbånd, kraftforautomat, fullforblander og kraftfor/melkedrikkeautomat til kalvene. I det gamle tallefjøset (fra rundt 1999-2000) er det skrape (som må kjøres manuelt ved å trykke på start/stopp), kraftforautomat og fullforvogn. I "sauefjøset" (supergammelt) er det bare innlagt vann.

Det må skrapes møkk her og, av mattene. Ellers er det spalt overalt, med gummi på. Det merkes godt at ungdyrene som nå "bare" har halve spalteplassen med gummi liker gummien 
:) Så det skal investeres i gummi overalt hos ungdyrene også. 

Der fikk jeg med litt mer!

Stemmer i med de andre og vil gjerne se tenginger :) 

Skrevet
55 minutter siden, Stine skrev:

Vi har muligens planer om å begynne med gårdsbruk (hvis gården vi vil ha kommer for salg til en fornuftig pris) planen oppi hodet mitt er gns og "fjellgris" + kanskje noen geiter i samdrift med en annen gård. Vil da at gården skal betale seg selv mens jeg har en liten jobb vedsiden av og C jobber litt av og på med det samme han gjør nå. Trenger ikke mye penger da, fisk i fjorden, grønnsakshage, høner etc. Det er drømmen ihvertfall :)

Høres fantastisk ut :) Hvor stor er den gården og driver de med det samme i dag?

Skrevet
15 minutter siden, Sona skrev:

Høres fantastisk ut :) Hvor stor er den gården og driver de med det samme i dag?

Den er ikke så stor men masse jord, så blir utegående gns mens grisene får låven. Den har stått tom i 15 år, så lenge siden det har vært noe drift! Må påregne litt oppgradering ja :P

Skrevet
 Er redd for at det skal være for mye arbeid og dårlig økonomi. Er ikke redd for hardt arbeid i seg selv, men mer følelsen av at man aldri blir ferdig og at man må slite veldig for å få det til å gå rundt. At man kanskje føler seg veldig bundet...? Samtidig som jeg er glad i å arbeide med dyr og tenker at jeg hadde likt å styre egen hverdag og skape egen arbeidsplass.

 

 

Er ikke til å legge skjul på at spesielt de første årene er mye jobb til dårlig økonomi. Før det jevner seg mer ut, men man må aldri regne ut timesbetalingen [emoji14] Det går ikke rett og slett.

 

Vi har per dags dato 40 morsdyr av ammeku og skal utvide og bygge fjøs til 100. Mulig vi da blir å fore opp okser da selv, men det har vi ikke bestemt men det blir itillegg til morsdyrene. 600 mål korn, leier ut endel mål til poteter og hvor mye gress vi har husker jeg ikke men det er nok til å fore 100 morsdyr med avkom. (Per idag selger vi gressoverskuddet vårt til andre bønder.)

Meningen er at vi da begge kan jobbe over 50%-60% på gården, og vi ser på å drive inn på tunet opplegget ved siden, til voksne der % stillingen er rundt 25-30%. Samboer kjører sesongbasert arbeid ved siden med egen gravemaskin, 2 grustak, skogsmaskinkjøring og snøkjøring. Jeg jobber per dags dato bare på gården med kuene og kornet som hovedansvar men bare opptil en normal arbeidsdag i timeantall pga unger og hjem ( hadde deltidsstilling før men lønnet seg for oss mer at jeg jobbet på gården pga kjøreavstand til deltidsjobb) men pga graviditet er på pause. Vi er ikke gift og jeg er lønnet av han ( ikke nå da.) Siden gården er fra hans side av familien som fant vi dette som beste alternativet. Det er virkelig en livstil og man må trives med det. Det er innimellom helt sykt mye jobb og lite inntekt, men jeg tror samboer aldri har tenkt "er det verdt det" fordi det eksisterer ikke noe alternativ til å leve enn denne måten for han. Det går langt inn i beinmargen, at dette er livet. At han må jobbe utenom og at noen år må inntektet han skulle hatt på gården betale for å kunne utbedre gården isteden og ikke går i overskudd til inntekt er helt ok for han. Vi har også enormt mye dugnadsinnsats på gården med slektninger, familie og venner. Vi må aldri spørre eller, dette har gått i generasjon og de "er der" når det trengs i vårønna og høstønna.

 

Men det positive må dras frem! Vi legger opp dagen selv. Vi har en jobb ungene kan være med på og engasjere seg. Det ER herlig å kunne levere sent fordi vi smurte en frokostmatpakke og spiste frokost sammen alle i kalvegjømme :) Hver eneste kalving gjør det verdt det. Den følelsen man får etter en vellykket fin kalving er fantastisk! Se kalvene leker sammen, eller kommer og setter seg ved siden av deg og legger hodet på fanget ditt. Når kuene kommer og prøver å rote i lommene dine fordi de vet du pleier å ha noen skalker der og pruster irritert om det er tomt men krever da litt kos for å gjøre opp for at du ikke hadde noe [emoji38]

 

Det er ikke mye fritid.

Samboeren min har en mantra om å skape et liv vi ikke trenger ferie fra for å ha det bra. At vi skaper fine øyeblikk med ungene hver dag og at vi klarer å slappe av i hverdagen også så det ikke blir et stressjag. Og det er godt å føle på at man trives så godt i livet, i det man gjør hver eneste dag at man lengter veldig fort hjem når man reiser bort :) Lengter til hverdagen.

Vi har også mye tid til ungene. Muligheten til å levere sent og hente tidlig. Ta de med oss på det meste vi gjør. Mulighet for mye egentid med hver enkelt.

Det kan fort gå utover samlivet å være så tett, så kommunikasjon er dødsviktig. Jeg var bekymret hos oss i starten, for det er samboers gård og jeg hadde ikke likt om mine meninger ble overkjørt med "min gård min måte" tankegang. Vi er likeverdige der, og selv om han har holdt på lengre hører han alltid på min mening.

 

Vi prioriterer alt av foredrag, kurs, info og temadager/helger osv for å hele tiden få ny innput for det kan bli et ensomt yrke og viktig å hele tiden være selv i utvikling og ikke stoppe opp.

 

Jeg kom utenfra opp i dette, og føler at dette livet har fylt noe i meg som jeg ikke visste jeg manglet. Det er et fantastisk liv men det er mye jobb og variabel inntekt.

 

 

  • Like 2
Skrevet

@Perfect Image Tusen takk for utfyllende svar! :) Mye å gruble på her :P Det er en stor avgjørelse og sikkert veldig mye å sette seg inn i både på forhånd og etterhvert som man kommer inn i det. Høres smart ut av dere å prioritere innhenting av ny kunnskap. Tenker en del på at vi ikke har det samme nettverket rundt som for eksempel dere har, dersom vi kjøper en gård er det jo kun hans og mitt prosjekt. Skal ikke undervurdere effekten det har på en selv og parforholdet, det å stå alene om det.

Høres ut som dere har et fantastisk liv i hverdagen ja, og et meningsfylt arbeid!  :wub: Det hele blir nok mer overkommelig dersom vi ikke satser så stort, men heller baserer oss på at begge har arbeid ved siden av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...