Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

Skrevet
59 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

-15 på det kaldeste? men på kysten, så det er mer enn kaldt nok ?? Nå når jeg vet hva såkalte potekramper er så kan jeg si at det skal mye til hos mine før jeg ser at de fryser. Dalmatineren kan løfte på potene etter en times tid ute eller noe, kelpiene har jeg aldri sett det på. Vi var på oppdal i mer enn -25 grader...  Da var dalmatineren generelt KALD! Vegas badet i snøen og digget det ? Nå bruker jeg potesokker på dalmatineren nesten hele vinteren  (om det er snø), men kun på frembeina (pga sår/kutt ved snø) og ikke når det er barfrost.

Skrevet

Keo får noe snøklumler under og mellom tærne, også oppå, samt fryser relativt lett på potene (løfter labben). Lyn får generelt ikke kladder, hvis føret er ekstremt kan det dog danne seg litt mellom tærne på undersiden, ikke sett henne fryse på potene enda. Begge er border collie, men har helt forskjellig pels - Keo har en bløt type, blir pissvåt og gørrskitten mens han bruker lang tid på å tørke, Lyn er fortsatt bløt men mye mer robust, glatt og avvisende for snø, vann og skitt, tørker også meget lett. Keo setter også potene sine helt annerledes enn Lyn, han sprer tærne og bruker større overflate i hvert skritt, noe som også åpner for mer snø.

Keo hjelper det på snøklumpene å klippe tøflene, men da fryser han enda lettere ved direktekontakt med feks is. Lyn stusser jeg overflødslengden under innimellom, dog bare fordi vi har veldig glatt gulv og den hunden evner ikke tilpasse farta si på glatt underlag :lol: 

Her plages ikke hundene på tur selv med litt snø i potene, så her orker vi ikke bruke sokker med mindre det er underlag som krever det ifm slitasje. De få gangene det har plaget Keo har han vist det tydelig med å prøve spise det ut, da var det bare å fjerne og fortsette, somregel bare når han får en samlet klump i selve åpningen mellom tær og hovedputa :)

Puddelen, portisene og puddelblandingen ble klippet kort på labbene uansett, de få gangene vi lot være i snøvær så var det snømenn på labbene etter tre skritt..

Skrevet

Nora har pels mellom potene, jeg klipper den aldri og hun har aldri snøklumper mellom potene. Pudlene derimot får snøklumper både mellom potene, oppover beina og på resten av kroppen hvis snøen bare er kram nok :P 

Nora er følsom for kald snø/kaldt føre, men det er fordi hun har rødsopp på minst ett av beina, som gjør at hun slikker seg (eller omvendt, det er en fin liten sirkel det der) og gjør henne øm i huden. Hun reagerer vel på - 10 og kaldere. Pudlene har ikke reagert på kulde som jeg har lagt merke til, men jeg passer på å ikke barbere potene deres når det er såpass kaldt. Jeg syns det er litt slemt jeg, at de må "gå barbeint" i mange kuldegrader. 

 

Skrevet
1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

Er ikke ofte det er under 20 minus her, men det hender. Hygenen jaget noen timer i 18 minus her for noen uker siden. Gikk helt fint det.

Skrevet

Verken BCblandingen, schäferen eller whippeten fikk/får snøklumper mellom potene. BC-blandingen begynte å halte når vi gikk tur i -25 når vi bodde i Bø. Whippeten fikk det i fjor når vi gikk tur i en del snø og det var minus 10-15. Normalt sett blir det ikke så voldsomt kaldt her. 

Skrevet

Aldri hatt snøklumper på kelpiene som jeg kan huske. :P 

Blaze fikk potekrampe ved rundt -20 og nedover. 

Talli har alltid vært litt sart når det kommer til kulde på labbene (men ikke resten av kroppen) og kan begynne halte alt ved -10. Så henne putter jeg på sokker når jeg ser det er under -10. Hun blir faktisk bare mer og mer sensitiv med alderen. MEN så tror jeg også hun kan ha litt forkalkninger i tærene etter hard bruk og det vil jo bli "stivere" og kaldere med alderen. 

Sinner har jeg enda ikke sett reflektere over at det er kaldt på labbene. Men han holdt på fryse i hel når han flyttet til Norge og vi bare hadde +5 *fniser* Men det har gått seg til og nå ser jeg ikke noen reaksjon ved -10 på verken poter eller kropp. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke vært borti potekramper på noen av mine. 

Samtlige hunder har jeg klippet pels under potene på vinterstid, både for å unngå snøklumper og hindre oppsamling av veisalt. Potesokker brukes ved behov.

(1 labrador /terv mix, 1 labrador, 1 pyreneisk gjeterhund (poil long), 2 australske kelpier)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...