Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For nesten to uker siden hentet jeg valpen min. Han er en liten skjønning og synes det meste går veldig bra :)

Men i det siste har vi begynt å få problemer med hjemme alene-treningen. Vi gikk forsiktig frem og kom oss opp i 15 min uten problemer, filmet med iPaden og ser at han som regel ligger å sover. Men da jeg gikk opp til 30min begynte han plutselig å pipe. Han pep allerede 1min etter jeg var borte. Burde vi nå gå tilbake? Når jeg feks går på toalettet og lukker døren piper han også, men slutter da etter en liten stund. Han er en liten dilter som gjerne vil bli med overalt :) Når jeg var borte i 30min pep han ca hvert 3. min til jeg kom hjem igjen.

Han er på soverommet mens vi er borte og ser derfor ikke når vi drar. Vanligvis oppholder vi oss på stua, kan det også ha noe med saken å gjøre?

 

Håper innlegget er forståelig, setter pris på all hjelp :)

Skrevet

Følger denne. Hentet valp for nesten to uker siden og må begynne så smått med litt alene - hjemme trening. Hun tåler at jeg går på do, i vaskekjelleren og lignende i hvert fall. Jeg har aldri tisset fortere da :D.

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Skrevet

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Skrevet
1 time siden, Manoshka skrev:

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Skrevet
50 minutter siden, enna skrev:

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Skrevet
33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Skrevet

Jeg hadde det litt turbulent i alenetreningen på mi. Jeg hadde også som mål å gå inn når hun var stille. Likevel har jeg en grense. Om det er småsyting, så nei, da går jeg ikke inn. Eskalerer sytingen til å bli mer intens, valpen virker veldig urolig, finner ikke roen etc, ja, da går jeg inn. Jeg har ingen ønske om at valpen skal få en ubehagelig opplevelse hjemme med at jeg går for fort fram.

Jeg tror også at har man muligheten, så kan det ofte være lurt å vente med alenetreningen til valpen blir en del eldre og mer moden i hodet. 

  • Like 2
Skrevet
20 minutter siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

  • Like 2
Skrevet
7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

Sånn tenkte jeg og, etter samboeren og min sin første valp sammen. Det gikk rimelig lett.

Men så fikk vi valp nr 2 :shocked: Da ble det bare med teorien, og etter den så forstår jeg at det er ikke alle som er like enkle. Vår valp nr 2 kunne finne (hva skriver jeg.. hun gjorde det hele tiden) på å skrike/bjeffe bare vi ikke ga oppmerksomhet, da var valpen løs på gulvet i samme rom. Det å ha valpen i en stor valpegrind i samme rom, 10 cm unna meg, var heller ikke bedre :P da ble det også hyl og bjeff. Sutring har ikke valp nr 2 gjort så mye av (et par ganger på 6 mnd pga vondt i magen.) 

Men det gikk seg også til, men det var ofte det ble er par bjeff før hun la seg til å sove. Nå er valpen 8 mnd, og det går mye bedre. Men veien var mye mer humpete enn med den andre hunden vår:teehe:

Edit: kanskje ikke så nyttig svar for deg, Ts. Men da vet du hvertfall at det finnes flere forskjellige måter og løsninger. Alt funger ikke for alle. Selv de som føler seg "erfaren" mtp vokst opp med flere valper og hatt valp selv, så har man ikke alltid løsningen, eller at valpen passer "standard"-modellen. Da må man prøve seg frem, og skreddersy sitt eget opplegg.

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, Elli skrev:

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Om han har skikkelige problemer med at du drar, så merker du det :) Da er det ikke bare litt piping hvert 3. min. Nå har jeg ikke sett din hund da så jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde nok ikke hatt det veldig travelt med å gå inn til en hund som piper litt innimellom uten å se nevneverdig stresset ut ellers, jeg tror (det er vanskelig å si helt sikkert når man ikke står i situasjonen å ser helheten) jeg ville forsøkt å ventet for å se om hunden roer seg helt og gå inn da(faren er jo selvsagt at valpen ikke roer seg da og at det ender med at man må gå inn fordi valpen blir mer urolig istedet). Det er om jeg først har gått ut og er midt i en treningsøkt og forutsetter at jeg føler at jeg har en trygg og fin valp. Men ville selvsagt gått inn om valpen blir mer urolig og ser ut som den trenger at man går inn til den. 

Alternativt, og kanskje det beste alternativet, avbryte den økten og prøve igjen senere. Neste gang ville jeg da prøvd å gå litt lengre eller noe før treningen så valpen er litt ekstra sliten, i håp om at den da raskere vil gi opp sutring og heller gå å legge seg for å sove, og da går jeg inn etter en liten stund. Jeg ville nok også jobbet litt med den der diltingen hjemme. Tren på bli feks og at hun ikke får tusle etter deg over alt.

 

15 timer siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Viss valpen blir skikkelig redd så går man inn igjen. En gang er ikke det som feller alenetreningen, så får man heller prøve å finne på noe nytt neste gang så valpen ikke blir så redd så man da slipper å gå inn på "feil" tidspunkt

 

  • Like 1
Skrevet

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Elli skrev:

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

Du kan jo prøve med frosset vom/leverpostei/whatever i en annen type kongleke, f.eks denne https://www.hundsomhobby.no/kong-traxx.html?___SID=U eller https://www.hundsomhobby.no/kong-quest-bone.html?___SID=U , for noen litt lettere å sleike ut av enn den tradisjonelle kongen :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...