Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For nesten to uker siden hentet jeg valpen min. Han er en liten skjønning og synes det meste går veldig bra :)

Men i det siste har vi begynt å få problemer med hjemme alene-treningen. Vi gikk forsiktig frem og kom oss opp i 15 min uten problemer, filmet med iPaden og ser at han som regel ligger å sover. Men da jeg gikk opp til 30min begynte han plutselig å pipe. Han pep allerede 1min etter jeg var borte. Burde vi nå gå tilbake? Når jeg feks går på toalettet og lukker døren piper han også, men slutter da etter en liten stund. Han er en liten dilter som gjerne vil bli med overalt :) Når jeg var borte i 30min pep han ca hvert 3. min til jeg kom hjem igjen.

Han er på soverommet mens vi er borte og ser derfor ikke når vi drar. Vanligvis oppholder vi oss på stua, kan det også ha noe med saken å gjøre?

 

Håper innlegget er forståelig, setter pris på all hjelp :)

Skrevet

Følger denne. Hentet valp for nesten to uker siden og må begynne så smått med litt alene - hjemme trening. Hun tåler at jeg går på do, i vaskekjelleren og lignende i hvert fall. Jeg har aldri tisset fortere da :D.

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Skrevet

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Skrevet
1 time siden, Manoshka skrev:

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Skrevet
50 minutter siden, enna skrev:

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Skrevet
33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Skrevet

Jeg hadde det litt turbulent i alenetreningen på mi. Jeg hadde også som mål å gå inn når hun var stille. Likevel har jeg en grense. Om det er småsyting, så nei, da går jeg ikke inn. Eskalerer sytingen til å bli mer intens, valpen virker veldig urolig, finner ikke roen etc, ja, da går jeg inn. Jeg har ingen ønske om at valpen skal få en ubehagelig opplevelse hjemme med at jeg går for fort fram.

Jeg tror også at har man muligheten, så kan det ofte være lurt å vente med alenetreningen til valpen blir en del eldre og mer moden i hodet. 

  • Like 2
Skrevet
20 minutter siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

  • Like 2
Skrevet
7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

Sånn tenkte jeg og, etter samboeren og min sin første valp sammen. Det gikk rimelig lett.

Men så fikk vi valp nr 2 :shocked: Da ble det bare med teorien, og etter den så forstår jeg at det er ikke alle som er like enkle. Vår valp nr 2 kunne finne (hva skriver jeg.. hun gjorde det hele tiden) på å skrike/bjeffe bare vi ikke ga oppmerksomhet, da var valpen løs på gulvet i samme rom. Det å ha valpen i en stor valpegrind i samme rom, 10 cm unna meg, var heller ikke bedre :P da ble det også hyl og bjeff. Sutring har ikke valp nr 2 gjort så mye av (et par ganger på 6 mnd pga vondt i magen.) 

Men det gikk seg også til, men det var ofte det ble er par bjeff før hun la seg til å sove. Nå er valpen 8 mnd, og det går mye bedre. Men veien var mye mer humpete enn med den andre hunden vår:teehe:

Edit: kanskje ikke så nyttig svar for deg, Ts. Men da vet du hvertfall at det finnes flere forskjellige måter og løsninger. Alt funger ikke for alle. Selv de som føler seg "erfaren" mtp vokst opp med flere valper og hatt valp selv, så har man ikke alltid løsningen, eller at valpen passer "standard"-modellen. Da må man prøve seg frem, og skreddersy sitt eget opplegg.

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, Elli skrev:

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Om han har skikkelige problemer med at du drar, så merker du det :) Da er det ikke bare litt piping hvert 3. min. Nå har jeg ikke sett din hund da så jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde nok ikke hatt det veldig travelt med å gå inn til en hund som piper litt innimellom uten å se nevneverdig stresset ut ellers, jeg tror (det er vanskelig å si helt sikkert når man ikke står i situasjonen å ser helheten) jeg ville forsøkt å ventet for å se om hunden roer seg helt og gå inn da(faren er jo selvsagt at valpen ikke roer seg da og at det ender med at man må gå inn fordi valpen blir mer urolig istedet). Det er om jeg først har gått ut og er midt i en treningsøkt og forutsetter at jeg føler at jeg har en trygg og fin valp. Men ville selvsagt gått inn om valpen blir mer urolig og ser ut som den trenger at man går inn til den. 

Alternativt, og kanskje det beste alternativet, avbryte den økten og prøve igjen senere. Neste gang ville jeg da prøvd å gå litt lengre eller noe før treningen så valpen er litt ekstra sliten, i håp om at den da raskere vil gi opp sutring og heller gå å legge seg for å sove, og da går jeg inn etter en liten stund. Jeg ville nok også jobbet litt med den der diltingen hjemme. Tren på bli feks og at hun ikke får tusle etter deg over alt.

 

15 timer siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Viss valpen blir skikkelig redd så går man inn igjen. En gang er ikke det som feller alenetreningen, så får man heller prøve å finne på noe nytt neste gang så valpen ikke blir så redd så man da slipper å gå inn på "feil" tidspunkt

 

  • Like 1
Skrevet

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Elli skrev:

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

Du kan jo prøve med frosset vom/leverpostei/whatever i en annen type kongleke, f.eks denne https://www.hundsomhobby.no/kong-traxx.html?___SID=U eller https://www.hundsomhobby.no/kong-quest-bone.html?___SID=U , for noen litt lettere å sleike ut av enn den tradisjonelle kongen :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...