Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man for gammel til å få barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Mari skrev:

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe med. Jeg har lite formeninger om hva som er rett og galt når det kommer til andres reproduksjon. Din kropp, ditt valg. Min moralitet har ingenting i andres livmor å gjøre, og det synes jeg egentlig er et ganske viktig prinsipp.

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn.

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at al

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe m

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

Hvem er det som stopper deg fra å diskutere? Du ber om meninger, jeg gir deg min. Jeg har ikke sagt et ord om hva andre burde mene eller ikke. Jeg har forklart mitt ståsted og hvorfor jeg har det og så har jeg quotet et innlegg som jeg ønsket å nyansere. Stort større er ikke min tilstedeværelse i denne tråden. Så vær så snill, fortell meg hvor jeg forsøker å stoppe diskusjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

At man ikke ønsker å uttale seg om andres livsvalg, betyr ikke at man har et ønske om å være "korrekt", det betyr egentlig bare at jeg har like lite lyst til å synse om andres livssvalg som at jeg har at andre skal synse om mine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Hvem er det som stopper deg fra å diskutere? Du ber om meninger, jeg gir deg min. Jeg har ikke sagt et ord om hva andre burde mene eller ikke. Jeg har forklart mitt ståsted og hvorfor jeg har det og så har jeg quotet et innlegg som jeg ønsket å nyansere. Stort større er ikke min tilstedeværelse i denne tråden. Så vær så snill, fortell meg hvor jeg forsøker å stoppe diskusjonen. 

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

At man ikke ønsker å uttale seg om andres livsvalg, betyr ikke at man har et ønske om å være "korrekt", det betyr egentlig bare at jeg har like lite lyst til å synse om andres livssvalg som at jeg har at andre skal synse om mine. 

Det respekterer jeg, at du ikke ønsker å uttale deg eller mene noe om andres valg. Man da er det på generell basis, kanskje like greit å la være å delta i diskusjonen? Jeg ser ikke helt hvor interessant det er i en diskusjon med innlegg ala; ' Nei, det har jeg ikke noe med'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det respekterer jeg, at du ikke ønsker å uttale deg eller mene noe om andres valg. Man da er det på generell basis, kanskje like greit å la være å delta i diskusjonen? Jeg ser ikke helt hvor interessant det er i en diskusjon med innlegg ala; ' Nei, det har jeg ikke noe med'..

Så jeg kan ikke fortelle hva jeg føler er riktig for meg, fordi jeg ikke vil si noe om hva som er feil for andre? Er dette den vingeklippinga du snakka om i AN-tråden? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

Ok. Da vil jeg gjerne at du leser innlegget mitt i lys av det @2ne nettopp skrev. Merk deg gjerne at gjengangeren er hva jeg tenker, hva jeg mener, og hva som er riktig for meg, og svært lite om hva andre mener. Ingen du, deg eller dere. Jeg har gitt deg akkurat det du ba om, nemlig min personlige mening om temaet. ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Så jeg kan ikke fortelle hva jeg føler er riktig for meg, fordi jeg ikke vil si noe om hva som er feil for andre? Er dette den vingeklippinga du snakka om i AN-tråden? :P 

 

Akkurat nå, Mari skrev:

 

Ok. Da vil jeg gjerne at du leser innlegget mitt i lys av det @2ne nettopp skrev. Merk deg gjerne at gjengangeren er hva jeg tenker, hva jeg mener, og hva som er riktig for meg, og svært lite om hva andre mener. Ingen du, deg eller dere. Jeg har gitt deg akkurat det du ba om, nemlig min personlige mening om temaet. ?

 

Som jeg sa, selvsagt kan man komme med sin personlige mening men det er jo litt kjedelig i en diskusjon, hvis den meningen i hovedsak er at man ikke har noe med andres valg? Sier man derimot at jeg mener at man bør ikke xxx men det er ikke opp til meg å bestemme hva andre gjør, så blir det jo litt mer interessant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, QUEST skrev:

 

Som jeg sa, selvsagt kan man komme med sin personlige mening men det er jo litt kjedelig i en diskusjon, hvis den meningen i hovedsak er at man ikke har noe med andres valg? Sier man derimot at jeg mener at man bør ikke xxx men det er ikke opp til meg å bestemme hva andre gjør, så blir det jo litt mer interessant. 

Mulig du synes det er kjedelig, men for meg er det prinsipper som jeg står godt forankret i. Synes ikke det er mindre relevant enn den som mener at den magiske grensa er 33 år.

Å kalle noens innlegg for kjedelige oppmuntrer neppe til god diskusjon forresten. Er det ikke bedre å bare overse det du synes er kjedelig og heller diskutere det du synes er spennende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Mulig du synes det er kjedelig, men for meg er det prinsipper som jeg står godt forankret i. Synes ikke det er mindre relevant enn den som mener at den magiske grensa er 33 år.

Å kalle noens innlegg for kjedelige oppmuntrer neppe til god diskusjon forresten. Er det ikke bedre å bare overse det du synes er kjedelig og heller diskutere det du synes er spennende?

Jeg tror at du skjønner utmerket godt hva jeg mener.. Jeg vet ikke hvordan det er med andre  men hvis jeg starter en diskusjon, så er det jo for å høre andres meninger om en sak. Det er jo ikke så veldig spennende hvis svarene er i gate med; 'Det har jeg ikke noe med, det er ikke min sak å mene noe..o.s.v. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pringlen skrev:

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

Liker tankegangen..problemet er jo bare at sånn i praksis, så er det jo gjerne slik at jo mindre egna avlsmateriale de er, jo flere får de..:P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg tror at du skjønner utmerket godt hva jeg mener.. Jeg vet ikke hvordan det er med andre  men hvis jeg starter en diskusjon, så er det jo for å høre andres meninger om en sak. Det er jo ikke så veldig spennende hvis svarene er i gate med; 'Det har jeg ikke noe med, det er ikke min sak å mene noe..o.s.v. 

Neivel. Nå vet du det til neste gang at du vil få alle typer meninger når du ber om de. 

Jeg på min side synes ikke det er så givende med de som forteller andre hvordan de skal diskutere eller ikke, så jeg tror jeg takker for meg her. Ha en fortreffelig kveld videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Neivel. Nå vet du det til neste gang at du vil få alle typer meninger når du ber om de. 

Jeg på min side synes ikke det er så givende med de som forteller andre hvordan de skal diskutere eller ikke, så jeg tror jeg takker for meg her. Ha en fortreffelig kveld videre.

Ja, alle typer meninger er velkomne men jeg tror fremdeles du skjønner hva jeg vil frem til..  Om du vil se det, er en annen sak :)   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, QUEST skrev:

Liker tankegangen..problemet er jo bare at sånn i praksis, så er det jo gjerne slik at jo mindre egna avlsmateriale de er, jo flere får de..:P

Ja, sånn er det jo. Den er jo beregnet at menneskets iq generelt vil gå ned over tid, fordi de - ehhh- litt enkle får flest avkom.

Det er jo også normalt at folk som prioriterer utdannelse og stabilitet før de får barn, venter lenger (eller velger bort) å få barn. Disse vil jo også ha større oversikt over egen helse før de evt velger å formere seg. Vinn-vinn.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må gjøre akkurat som det passer dem tenker jeg. 

Jeg kan kun svare for min egen del. Mine to barn fikk jeg da jeg var 20 og 23. I dag er jeg 49 og hadde aldri i verden orket å ha små barn i hus. Tror jeg hadde slitt med å være i full jobb, ha hunder og små barn. Det er mulig jeg ville tenkt annerledes om jeg ikke hadde barn fra før, det vet jeg ikke. Men, man skal være i god fysisk og psykisk form for å starte etter 40 med barn tror jeg. 
Jeg setter pris på å slappe av på sofaen etter jobb før jeg tar hundene på tur. Og etter det så spiser jeg, ser på TV og jobber med skolearbeid (er lærer). Skjønner ikke hvordan jeg skulle fått tid til noe av dette om jeg hadde småunger i hus?

Jeg har et barnebarn på ett år og det er fantastisk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ung mor jeg,19 år, noe jeg er veldig glad for.

Ble syk ikke lenge etter, så vi hadde nok endt opp barnløse om ikke vår datter hadde kommet såpass tidlig.

40 år gammel ble jeg bestemor, noe som var fantastisk!

Men det satte jo i gang en del tanker, i og med at folk rundt meg får egne barn i samme alder.

Om jeg skulle ha blitt mor da, hadde jeg følt at livet var over..

Vi er nå 44 og 49 år gamle, og lever med en frihet jeg ALDRI ville bytte mot småbarnsliv...

Det er veldig hyggelig å ha barnebarnet vår på besøk, men jeg hadde aldri kunne tenkt meg å hatt et lite barn selv, og så vært heltidsmamma til jeg nærma meg 60 liksom.

Til det setter jeg alt for stor pris på fleksibiliteten livet med voksne barn gir.

Å være ung bestemor, det setter jeg stor pris på.

Det er så kjekt å kunne delta, og hjelpe til når det trengs.

Ikke bare være en sånn bestemor som sitter og visner på gamlehjemmet...

 

Mulig det ikke er politisk korrekt å mene dette.

Men jeg synes det er trist å se folk som får barn når de er nærmere 60 enn 50.

Og enda værre, nærmere 70 enn 60...

Har en bekjent som er godt over 60, er i gang med kull nr 3, og har et barn under 2 år.

Selv mista jeg faren min 17 år gammel, han ble drept i en bilulykke.

Og det savnet og tomrommet etter han, det unner jeg ingen faktisk.

Ja, man kan dø ung, så sånt kan skje unge foreldre også.

Men realiteten er, at når du får barn 60 år gammel, da er oddsene veldig dårlige for at du får se de vokse opp.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hensyn til barna, så tror jeg at foreldre som normalt sett er i  besteforeldre alder, ikke er noe pluss.. En ting er forskjell på overskudd og energi( joa, det er ikke bestandig aldersrelatert) men jeg tror ikke heller det er særlig morsomt for barnet , hvis omverdenen tror at mamma/pappa er bestemor/far..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pringlen skrev:

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at alle må produsere egne når det er mangel på fosterforeldre .... Med mindre man er veldig bra avlsmateriale :D

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, yurij skrev:

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at alle må produsere egne når det er mangel på fosterforeldre .... Med mindre man er veldig bra avlsmateriale :D

Veldig enig! :thumbsup: 

Etter som jeg har forstått fra diverse hold, så er det litt varierende erfaringer, når det kommer til oppfølging og relevant informasjon ( til de aktuelle fosterforeldrene) fra barnevernets side? Hvis barnet f.eks har blitt utsatt for overgrep, bør ikke fosterforeldrene bli informert om det? Jeg tenker/ tror at det vil være en fordel at fosterforeldrene vet så mye som mulig om bakgrunnen til barnet? Eller tar jeg helt feil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For gammel er vel opp til hver enkel å avgjøre.  I mine øyne er det beste å være under 40 år for første barnet.  Nå er det blitt vanlig å bli godt voksen før man får barn, men hører fortsatt at folk reagere hvis noen blir mor over 40. Også med andre og tredje barn.

Mange 40-50 åringer er både ung til sinns og aktiv og sprek, men flesteparten dabber av. Det vil nok barn legge merke til. Jeg har alltid hørt av de med eldre foreldre at de har kommenter om det og at det har vært i mer negativt retning og kjedelige foreldre.

Det værste i mine øyne er å miste foreldrene når man selv er ung. Man har behov for foreldrene sine langt opp i voksen livet, for alle faser. Er man 30-35 og mister feks mor, er det nok litt værre enn når du er 60 år og mister mor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett hadde jeg planlagt å ha mann og barn før jeg ble 30 år, men siden jeg ble syk i en alder av 23 år, og har vært syk siden, så må jeg medgi at det ikke er noe jeg har tenkt noe videre på. Før jeg evt blir frisk, så er nok ikke barn noe jeg kommer til å tenke på, og siden det sannsynligvis vil ta flere år før en evt medisin kommer på markedet, så går det nok noen år til før jeg i det hele tatt kan tenke på å få noe barn. Så kommer jo spørsmålet om jeg som sjukling er "bra nok" avlsmateriale til å få barn.

For min del går nok grensa rundt 40, men det finnes jo heldigvis andre muligheter enn å få barn selv, dersom jeg skulle bli over 40 og fremdeles er barnløs. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...