Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Mari skrev:

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe med. Jeg har lite formeninger om hva som er rett og galt når det kommer til andres reproduksjon. Din kropp, ditt valg. Min moralitet har ingenting i andres livmor å gjøre, og det synes jeg egentlig er et ganske viktig prinsipp.

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn.

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at al

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe m

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

Hvem er det som stopper deg fra å diskutere? Du ber om meninger, jeg gir deg min. Jeg har ikke sagt et ord om hva andre burde mene eller ikke. Jeg har forklart mitt ståsted og hvorfor jeg har det og så har jeg quotet et innlegg som jeg ønsket å nyansere. Stort større er ikke min tilstedeværelse i denne tråden. Så vær så snill, fortell meg hvor jeg forsøker å stoppe diskusjonen. 

Skrevet
3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

At man ikke ønsker å uttale seg om andres livsvalg, betyr ikke at man har et ønske om å være "korrekt", det betyr egentlig bare at jeg har like lite lyst til å synse om andres livssvalg som at jeg har at andre skal synse om mine. 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Hvem er det som stopper deg fra å diskutere? Du ber om meninger, jeg gir deg min. Jeg har ikke sagt et ord om hva andre burde mene eller ikke. Jeg har forklart mitt ståsted og hvorfor jeg har det og så har jeg quotet et innlegg som jeg ønsket å nyansere. Stort større er ikke min tilstedeværelse i denne tråden. Så vær så snill, fortell meg hvor jeg forsøker å stoppe diskusjonen. 

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

At man ikke ønsker å uttale seg om andres livsvalg, betyr ikke at man har et ønske om å være "korrekt", det betyr egentlig bare at jeg har like lite lyst til å synse om andres livssvalg som at jeg har at andre skal synse om mine. 

Det respekterer jeg, at du ikke ønsker å uttale deg eller mene noe om andres valg. Man da er det på generell basis, kanskje like greit å la være å delta i diskusjonen? Jeg ser ikke helt hvor interessant det er i en diskusjon med innlegg ala; ' Nei, det har jeg ikke noe med'..

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det respekterer jeg, at du ikke ønsker å uttale deg eller mene noe om andres valg. Man da er det på generell basis, kanskje like greit å la være å delta i diskusjonen? Jeg ser ikke helt hvor interessant det er i en diskusjon med innlegg ala; ' Nei, det har jeg ikke noe med'..

Så jeg kan ikke fortelle hva jeg føler er riktig for meg, fordi jeg ikke vil si noe om hva som er feil for andre? Er dette den vingeklippinga du snakka om i AN-tråden? :P 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

Ok. Da vil jeg gjerne at du leser innlegget mitt i lys av det @2ne nettopp skrev. Merk deg gjerne at gjengangeren er hva jeg tenker, hva jeg mener, og hva som er riktig for meg, og svært lite om hva andre mener. Ingen du, deg eller dere. Jeg har gitt deg akkurat det du ba om, nemlig min personlige mening om temaet. ?

 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Så jeg kan ikke fortelle hva jeg føler er riktig for meg, fordi jeg ikke vil si noe om hva som er feil for andre? Er dette den vingeklippinga du snakka om i AN-tråden? :P 

 

Akkurat nå, Mari skrev:

 

Ok. Da vil jeg gjerne at du leser innlegget mitt i lys av det @2ne nettopp skrev. Merk deg gjerne at gjengangeren er hva jeg tenker, hva jeg mener, og hva som er riktig for meg, og svært lite om hva andre mener. Ingen du, deg eller dere. Jeg har gitt deg akkurat det du ba om, nemlig min personlige mening om temaet. ?

 

Som jeg sa, selvsagt kan man komme med sin personlige mening men det er jo litt kjedelig i en diskusjon, hvis den meningen i hovedsak er at man ikke har noe med andres valg? Sier man derimot at jeg mener at man bør ikke xxx men det er ikke opp til meg å bestemme hva andre gjør, så blir det jo litt mer interessant. 

Skrevet
3 minutter siden, QUEST skrev:

 

Som jeg sa, selvsagt kan man komme med sin personlige mening men det er jo litt kjedelig i en diskusjon, hvis den meningen i hovedsak er at man ikke har noe med andres valg? Sier man derimot at jeg mener at man bør ikke xxx men det er ikke opp til meg å bestemme hva andre gjør, så blir det jo litt mer interessant. 

Mulig du synes det er kjedelig, men for meg er det prinsipper som jeg står godt forankret i. Synes ikke det er mindre relevant enn den som mener at den magiske grensa er 33 år.

Å kalle noens innlegg for kjedelige oppmuntrer neppe til god diskusjon forresten. Er det ikke bedre å bare overse det du synes er kjedelig og heller diskutere det du synes er spennende?

Skrevet

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Mulig du synes det er kjedelig, men for meg er det prinsipper som jeg står godt forankret i. Synes ikke det er mindre relevant enn den som mener at den magiske grensa er 33 år.

Å kalle noens innlegg for kjedelige oppmuntrer neppe til god diskusjon forresten. Er det ikke bedre å bare overse det du synes er kjedelig og heller diskutere det du synes er spennende?

Jeg tror at du skjønner utmerket godt hva jeg mener.. Jeg vet ikke hvordan det er med andre  men hvis jeg starter en diskusjon, så er det jo for å høre andres meninger om en sak. Det er jo ikke så veldig spennende hvis svarene er i gate med; 'Det har jeg ikke noe med, det er ikke min sak å mene noe..o.s.v. 

Skrevet
7 minutter siden, Pringlen skrev:

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

Liker tankegangen..problemet er jo bare at sånn i praksis, så er det jo gjerne slik at jo mindre egna avlsmateriale de er, jo flere får de..:P

  • Like 4
Skrevet
2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg tror at du skjønner utmerket godt hva jeg mener.. Jeg vet ikke hvordan det er med andre  men hvis jeg starter en diskusjon, så er det jo for å høre andres meninger om en sak. Det er jo ikke så veldig spennende hvis svarene er i gate med; 'Det har jeg ikke noe med, det er ikke min sak å mene noe..o.s.v. 

Neivel. Nå vet du det til neste gang at du vil få alle typer meninger når du ber om de. 

Jeg på min side synes ikke det er så givende med de som forteller andre hvordan de skal diskutere eller ikke, så jeg tror jeg takker for meg her. Ha en fortreffelig kveld videre.

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Neivel. Nå vet du det til neste gang at du vil få alle typer meninger når du ber om de. 

Jeg på min side synes ikke det er så givende med de som forteller andre hvordan de skal diskutere eller ikke, så jeg tror jeg takker for meg her. Ha en fortreffelig kveld videre.

Ja, alle typer meninger er velkomne men jeg tror fremdeles du skjønner hva jeg vil frem til..  Om du vil se det, er en annen sak :)   

Skrevet
18 minutter siden, QUEST skrev:

Liker tankegangen..problemet er jo bare at sånn i praksis, så er det jo gjerne slik at jo mindre egna avlsmateriale de er, jo flere får de..:P

Ja, sånn er det jo. Den er jo beregnet at menneskets iq generelt vil gå ned over tid, fordi de - ehhh- litt enkle får flest avkom.

Det er jo også normalt at folk som prioriterer utdannelse og stabilitet før de får barn, venter lenger (eller velger bort) å få barn. Disse vil jo også ha større oversikt over egen helse før de evt velger å formere seg. Vinn-vinn.

 

  • Like 3
Skrevet
13 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, sånn  er det jo. Den er jo beregnet at menneskets iq generelt vil gå ned over tid, fordi de - ehhh- litt enkle får flest avkom.

Hyyysj..! Sånt kan du ikke si..det er veldig lite PK..:D

Skrevet

Folk må gjøre akkurat som det passer dem tenker jeg. 

Jeg kan kun svare for min egen del. Mine to barn fikk jeg da jeg var 20 og 23. I dag er jeg 49 og hadde aldri i verden orket å ha små barn i hus. Tror jeg hadde slitt med å være i full jobb, ha hunder og små barn. Det er mulig jeg ville tenkt annerledes om jeg ikke hadde barn fra før, det vet jeg ikke. Men, man skal være i god fysisk og psykisk form for å starte etter 40 med barn tror jeg. 
Jeg setter pris på å slappe av på sofaen etter jobb før jeg tar hundene på tur. Og etter det så spiser jeg, ser på TV og jobber med skolearbeid (er lærer). Skjønner ikke hvordan jeg skulle fått tid til noe av dette om jeg hadde småunger i hus?

Jeg har et barnebarn på ett år og det er fantastisk :D

  • Like 1
Skrevet

Var ung mor jeg,19 år, noe jeg er veldig glad for.

Ble syk ikke lenge etter, så vi hadde nok endt opp barnløse om ikke vår datter hadde kommet såpass tidlig.

40 år gammel ble jeg bestemor, noe som var fantastisk!

Men det satte jo i gang en del tanker, i og med at folk rundt meg får egne barn i samme alder.

Om jeg skulle ha blitt mor da, hadde jeg følt at livet var over..

Vi er nå 44 og 49 år gamle, og lever med en frihet jeg ALDRI ville bytte mot småbarnsliv...

Det er veldig hyggelig å ha barnebarnet vår på besøk, men jeg hadde aldri kunne tenkt meg å hatt et lite barn selv, og så vært heltidsmamma til jeg nærma meg 60 liksom.

Til det setter jeg alt for stor pris på fleksibiliteten livet med voksne barn gir.

Å være ung bestemor, det setter jeg stor pris på.

Det er så kjekt å kunne delta, og hjelpe til når det trengs.

Ikke bare være en sånn bestemor som sitter og visner på gamlehjemmet...

 

Mulig det ikke er politisk korrekt å mene dette.

Men jeg synes det er trist å se folk som får barn når de er nærmere 60 enn 50.

Og enda værre, nærmere 70 enn 60...

Har en bekjent som er godt over 60, er i gang med kull nr 3, og har et barn under 2 år.

Selv mista jeg faren min 17 år gammel, han ble drept i en bilulykke.

Og det savnet og tomrommet etter han, det unner jeg ingen faktisk.

Ja, man kan dø ung, så sånt kan skje unge foreldre også.

Men realiteten er, at når du får barn 60 år gammel, da er oddsene veldig dårlige for at du får se de vokse opp.

 

 

  • Like 2
Skrevet

Av hensyn til barna, så tror jeg at foreldre som normalt sett er i  besteforeldre alder, ikke er noe pluss.. En ting er forskjell på overskudd og energi( joa, det er ikke bestandig aldersrelatert) men jeg tror ikke heller det er særlig morsomt for barnet , hvis omverdenen tror at mamma/pappa er bestemor/far..

Skrevet
12 timer siden, Pringlen skrev:

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at alle må produsere egne når det er mangel på fosterforeldre .... Med mindre man er veldig bra avlsmateriale :D

  • Like 11
Skrevet
42 minutter siden, yurij skrev:

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at alle må produsere egne når det er mangel på fosterforeldre .... Med mindre man er veldig bra avlsmateriale :D

Veldig enig! :thumbsup: 

Etter som jeg har forstått fra diverse hold, så er det litt varierende erfaringer, når det kommer til oppfølging og relevant informasjon ( til de aktuelle fosterforeldrene) fra barnevernets side? Hvis barnet f.eks har blitt utsatt for overgrep, bør ikke fosterforeldrene bli informert om det? Jeg tenker/ tror at det vil være en fordel at fosterforeldrene vet så mye som mulig om bakgrunnen til barnet? Eller tar jeg helt feil? 

Skrevet

For gammel er vel opp til hver enkel å avgjøre.  I mine øyne er det beste å være under 40 år for første barnet.  Nå er det blitt vanlig å bli godt voksen før man får barn, men hører fortsatt at folk reagere hvis noen blir mor over 40. Også med andre og tredje barn.

Mange 40-50 åringer er både ung til sinns og aktiv og sprek, men flesteparten dabber av. Det vil nok barn legge merke til. Jeg har alltid hørt av de med eldre foreldre at de har kommenter om det og at det har vært i mer negativt retning og kjedelige foreldre.

Det værste i mine øyne er å miste foreldrene når man selv er ung. Man har behov for foreldrene sine langt opp i voksen livet, for alle faser. Er man 30-35 og mister feks mor, er det nok litt værre enn når du er 60 år og mister mor.

  • Like 1
Skrevet

Ideelt sett hadde jeg planlagt å ha mann og barn før jeg ble 30 år, men siden jeg ble syk i en alder av 23 år, og har vært syk siden, så må jeg medgi at det ikke er noe jeg har tenkt noe videre på. Før jeg evt blir frisk, så er nok ikke barn noe jeg kommer til å tenke på, og siden det sannsynligvis vil ta flere år før en evt medisin kommer på markedet, så går det nok noen år til før jeg i det hele tatt kan tenke på å få noe barn. Så kommer jo spørsmålet om jeg som sjukling er "bra nok" avlsmateriale til å få barn.

For min del går nok grensa rundt 40, men det finnes jo heldigvis andre muligheter enn å få barn selv, dersom jeg skulle bli over 40 og fremdeles er barnløs. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...