Gå til innhold
Hundesonen.no

Cockapoo eller en annen allrounder


Karr
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe en cockapoo, blanding av puddel og cocker spaniel. Er det noen andre her som har en slik hund, og hvor har dere kjøpt deres? Jeg trenger ikke å bli informert om risiko ved en slik blandingshund, da jeg er klar over det. Har passet en slik blanding i flere år, og det er den mest fantastiske hunden jeg kjenner. :D

Ønsker ellers gjerne tips om hunderaser som kan passe, da jeg ikke har vurdert så mange raser ennå fordi jeg har vært så sikker på jeg vil ha en cockapoo. Jeg ønsker en hund som er en allrounder. En som kan være med lange turer på fjellet, må være stor og sprek nok til å være med på lange joggeturer, men ikke altfor stor da vi bor i leilighet. En hund som setter pris på innekos og triksetrening, men som ikke har det store behovet for trening som agility etc. Det er viktig at hunden er omgjengelig, grei rundt barn, og etter hvert kan være en arbeidsdag alene hjemme. Det er også viktig for meg at hunden kan gå løs når vi er på tur hvor det er egnet, derfor er ikke de med mye jaktinnstinkt så veldig aktuelle. 

Jeg har ikke noe problem med å stelle med pels etc. men ønsker ikke en hund som røyter veldig mye. 

Hører gjerne fra dere med tips om hunderaser som kan passe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en blandingshund vet man aldri hva man får, det er jo ikke sånn at den blir 50% puddel og 50% cocker. Eller at den får en tilsvarende mentalitet som andre individ av samme blanding. Så den eneste måten å være sikker på at du får det du vil ha vil jo være å overta en voksen hund som oppfyller kriteriene dine. Noen cockere kan vel ha rimelig heftig jaktinstinkt også, men til gjengjeld er (vanligvis) ikke radiusen så stor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev er jeg klar over at det er en risiko ved å kjøpe en blandingshund ja, men jeg er forelsket i denne typen og synes det er de skjønneste i hele verden. Jeg har i utgangspunktet fra tidligere hatt lyst på en cocker spaniel, men har i senere tid fått mer lyst på en blanding med puddel.

Mellompuddel har jeg tenkt litt på og foreslått for min samboer, men han er ikke helt overbevist.. Skulle det vært en av delene heller det nok mer mot en cocker enn puddel for min del også, selv om puddel er en flott rase som også det er deilig at ikke røyter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Karr skrev:

Som jeg skrev er jeg klar over at det er en risiko ved å kjøpe en blandingshund ja, men jeg er forelsket i denne typen og synes det er de skjønneste i hele verden. Jeg har i utgangspunktet fra tidligere hatt lyst på en cocker spaniel, men har i senere tid fått mer lyst på en blanding med puddel.

Mellompuddel har jeg tenkt litt på og foreslått for min samboer, men han er ikke helt overbevist.. Skulle det vært en av delene heller det nok mer mot en cocker enn puddel for min del også, selv om puddel er en flott rase som også det er deilig at ikke røyter...

Men siden du kjenner til ulempene bør du vite at en blandingshund er utrolig mye mine homogen enn en rasehund, og da får du nødvendigvis ikke noe sånt som den du kjenner fra før? Siden det er det mest tungtveiende argumentet ditt at du vil ha som den du kjenner, er det ikke rart folk kommer med kommentarer på det. Det er jo greia med blandingshund: du vet ikke hva du får.

Om han ikke liker puddel er det vel ingen vits å kjøpe en puddelblanding heller?

En god del av de puddelblandingene røyter jo også. Det er ikke automatisk sånn at hunden blir røytefri med det samme du blander med puddel. Så enkel er ikke genetikken :)

Edit: det er ikke meninga å virke veldig negativ, men man blir litt lei av at folk blir lurt til å kjøpe disse blandingshundene til skyhøye priser uten at oppdretterne gjør det de skal når det kommer til kontroll på linjer, helsetester osv. Ofte lover de mye mer enn de kan.

Edit 2: Ta en kikk på bichon rasene. De burde kunne passe :) Kjenner flere med havanais som har mye av de samme kriteriene som du har, men valgte renraset hun fremfor mix.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær klar over at det er en del HD både på cocker og mellompuddel (dvergpudlen røntges ikke i større grad), så pass på at foreldrene til cockapooen din i det minste er fri for HD selv, så du får igjen noe på forsikringa om den skulle bli dårlig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Heidihj said:

Men siden du kjenner til ulempene bør du vite at en blandingshund er utrolig mye mine homogen enn en rasehund, og da får du nødvendigvis ikke noe sånt som den du kjenner fra før? Siden det er det mest tungtveiende argumentet ditt at du vil ha som den du kjenner, er det ikke rart folk kommer med kommentarer på det. Det er jo greia med blandingshund: du vet ikke hva du får.

Om han ikke liker puddel er det vel ingen vits å kjøpe en puddelblanding heller?

En god del av de puddelblandingene røyter jo også. Det er ikke automatisk sånn at hunden blir røytefri med det samme du blander med puddel. Så enkel er ikke genetikken :)

Edit: det er ikke meninga å virke veldig negativ, men man blir litt lei av at folk blir lurt til å kjøpe disse blandingshundene til skyhøye priser uten at oppdretterne gjør det de skal når det kommer til kontroll på linjer, helsetester osv. Ofte lover de mye mer enn de kan.

Edit 2: Ta en kikk på bichon rasene. De burde kunne passe :) Kjenner flere med havanais som har mye av de samme kriteriene som du har, men valgte renraset hun fremfor mix.

Er klar over at man ikke kan vite at hunden blir slik den jeg kjenner fra før. Det vet man jo heller aldri med renrasede hunder, men selvsagt ennå mindre når det er blanding. Jeg synes personlig det er de fineste hundene jeg noen gang har sett, og for meg er det grunn nok selv om det sikkert er smart å tenke på mer enn hvordan de ser ut :) 

Er helt i orden å bli gjort oppmerksom på dette :) Men er som sagt klar over risikoen. Bichon havanais synes jeg er utrolig skjønne, så de skal jeg sjekke mer opp i. Det eneste jeg lurer på er om de er store nok til å være med på lenge løpeturer etc? Trodde de var ganske små, men de er gjerne ikke så små som jeg trodde. :) Takk for tips!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Karr cockapoo har dessverre ofte dårlig gemytt og en pels fra he... Ikke alle raser er lurt å blande og det blir ikke lurere av å gi de fancy navn og ta full rasepris.
Som andre sier, du har ingen garanti for røytefri (eller allergivennlig) selv om akkurat den du passer nå er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Karr skrev:

Er klar over at man ikke kan vite at hunden blir slik den jeg kjenner fra før. Det vet man jo heller aldri med renrasede hunder, men selvsagt ennå mindre når det er blanding. Jeg synes personlig det er de fineste hundene jeg noen gang har sett, og for meg er det grunn nok selv om det sikkert er smart å tenke på mer enn hvordan de ser ut :) 

Er helt i orden å bli gjort oppmerksom på dette :) Men er som sagt klar over risikoen. Bichon havanais synes jeg er utrolig skjønne, så de skal jeg sjekke mer opp i. Det eneste jeg lurer på er om de er store nok til å være med på lenge løpeturer etc? Trodde de var ganske små, men de er gjerne ikke så små som jeg trodde. :) Takk for tips!

 

Dette er jo mindre hunder, men de har ingen problem med å følge med på hverken jogge, fjell eller sykkeltur :)  Det at de er små er ikke ekvivalent med at de ikke kan brukes/være med på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Karr skrev:

Er klar over at man ikke kan vite at hunden blir slik den jeg kjenner fra før. Det vet man jo heller aldri med renrasede hunder, men selvsagt ennå mindre når det er blanding. Jeg synes personlig det er de fineste hundene jeg noen gang har sett, og for meg er det grunn nok selv om det sikkert er smart å tenke på mer enn hvordan de ser ut :) 

Er helt i orden å bli gjort oppmerksom på dette :) Men er som sagt klar over risikoen. Bichon havanais synes jeg er utrolig skjønne, så de skal jeg sjekke mer opp i. Det eneste jeg lurer på er om de er store nok til å være med på lenge løpeturer etc? Trodde de var ganske små, men de er gjerne ikke så små som jeg trodde. :) Takk for tips!

 

Jeg kjenner flere med aktive liv som er med på fjellturer (med kløv), løpeturer og sykkelturer (her må du selvfølgelig tilpasse farten til de korte beina). De er utrolig sporty og kule hunder! Det eneste jeg syns er negativt med de er at de kan ha lett for å bjeffer (men med en konsekvent eier kan det nok dempes betraktelig) også er det pelsen (jeg hater pelsstell, og kan ikke ha røytefrie raser nettopp pga det :P ). De må jo også kles på på vinterstid da pelsen er rimelig ubrukelig når det er kaldt (men det er jo enkelt med så mye fine dekken og gensere som fins).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
18 timer siden, Karr skrev:

Som jeg skrev er jeg klar over at det er en risiko ved å kjøpe en blandingshund ja, men jeg er forelsket i denne typen og synes det er de skjønneste i hele verden. Jeg har i utgangspunktet fra tidligere hatt lyst på en cocker spaniel, men har i senere tid fått mer lyst på en blanding med puddel.

Mellompuddel har jeg tenkt litt på og foreslått for min samboer, men han er ikke helt overbevist.. Skulle det vært en av delene heller det nok mer mot en cocker enn puddel for min del også, selv om puddel er en flott rase som også det er deilig at ikke røyter...


Engelsk springer spaniel  - mellomstor, aktiv og trivelig
Alternativt vil jeg anbefale mellompuddel - de er sterkt undervurderte. Anbefaler deg å avtale og møte noen med mellompuddel, så du får truffet rasen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...