Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen virker desperat på å bite..?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Okei, jeg har fått valp ? Han er kleinspitz og er så skjønn! Men han biter. Det er forsåvidt greit i og med det er normalt. Vi avleder, signaliserer at det gjør vondt og ikke greit. Å si strengt nei funket ikke, men å pipe funket fint. Pipe som valper gjør når de får vondt ? Det er mer redusert. Men han får slike "anfall" der han måååå bite på arm, fot, erme eller buksebein. Virker som han måååå!!! Har avledet med leke og dentastix men disse lukter han på også fortsetter. Han piper og små knurrer samtidig som han måååå bite på oss. Da hjelper det ikke å pipe! Hva er grunnen til dette? 

Vi flytter oss jo sånn at han ikke får tak i oss, men da hender det at han bjeffer eller piper for å få tak i oss. Så vi fortsetter å avlede og pipe til han føler seg ferdig. Noen som vet hvorfor det er slik? Andre tips til hva som kan fungere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er valp, de lærer ikke tvert selv om dere gjør ett eller annet for få ham til å slutte med biting. De slutter vel egentlig når de er klare for det, ofte helt uavhengig av hva vi mennesker gjør for å få dem til å slutte med sånt. Noen valper er ekstreme, andre ikke. Vær tålmodig. Det går over om noen måneder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Her i huset var det ingenting som hjalp, så jeg hadde en piraya hengende i leggen til hun var ferdig med tannfellinga :lol: Da slutta hun tvert med bitingen, helt av seg selv.

 

7 minutter siden, Siri skrev:

Den er valp, de lærer ikke tvert selv om dere gjør ett eller annet for få ham til å slutte med biting. De slutter vel egentlig når de er klare for det, ofte helt uavhengig av hva vi mennesker gjør for å få dem til å slutte med sånt. Noen valper er ekstreme, andre ikke. Vær tålmodig. Det går over om noen måneder. 

Haha okei ? Asså forstår jo det og "lar" det skje, siden det er normalt, det er bare han får dette anfallet som han blir gal ?? men får bare fortsette slik vi gjør ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ozzy skrev:

Har en sånn en selv, på 20 kg :lol:  Jeg pleier å stappe noe i kjeften hennes, eller gå. Alt ettersom hva situasjonen er.  Hun biter som regel når hun er overtrøtt. 

Haha! Ja gjør det samme eller piper med en leke ? Jaja! Godt å vite flere i samme båt! ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
12 minutes ago, Lizamor said:

Jeg bare lurer... når de ikke reagerer på at vi "piper/klynker" men fortsetter å bite.. kan man knipse på nesa..? 

Det er ikke alle valper som bryr seg om klynk, noen synes bare det er kjempegøy og later til å tenke at de har fått seg tidenes tyggeleke. :lol: Reint fysisk kan du selvsagt velge å knipse valpen din, men det er ikke noe særlig å straffe en baby fysisk bare fordi den ikke har lært seg å hva du egentlig er ute etter enda. Jeg hadde en rabiat valp som elska å bite, så med henne avleda jeg, holdt unna, roa ned fysisk. Tipper at knipsing bare hadde jazza henne opp ytterligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er ikke alle valper som bryr seg om klynk, noen synes bare det er kjempegøy og later til å tenke at de har fått seg tidenes tyggeleke. :lol: Reint fysisk kan du selvsagt velge å knipse valpen din, men det er ikke noe særlig å straffe en baby fysisk bare fordi den ikke har lært seg å hva du egentlig er ute etter enda. Jeg hadde en rabiat valp som elska å bite, så med henne avleda jeg, holdt unna, roa ned fysisk. Tipper at knipsing bare hadde jazza henne opp ytterligere. 

Grunnen til at jeg spør er at dersom den hadde lekt og bitt i andre valper /hunder istedetfor oss så ville den fått seg noen fysiske lærepenger fra dem. Jeg tenker derfor at et knips kan ligne mer på en konsekvens den får fra andre hunder når leken går litt for langt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 10 uker og når hun begynner å bli overtrøtt så er hun skikkelig hardhendt. Da kan man igrunnen avlede med hva man vil, men mor sin genser, fingre, tær eller hår skal DØ! Det er bare et tegn på at hun er trøtt og trenger å sove, og at hun trenger hjelp til å roe ned. Når hun er rolig, så kan hun bite på oss, men da er hun mye mer forsiktig. Når hun er overtrøtt så biter hun HARDT, hun knurrer og skal "ta" oss. 

Da pleier jeg å sette meg ned og ha henne mellom beina mens jeg holder henne fast med to hender på hver side av nakken. Langt nok bak til at hun ikke når oss med tennene. Greier hun å åle seg ut og bite, så flytter jeg henne bare rolig tilbake i holdegrepet. Jeg sier ikke noe, er ikke sint, men bare holder henne(ikke sånn at hun får vondt) til hun roer seg. Prøver å stryke litt med fingrene mens jeg holder slik. Da kommer det gjerne noen protester. Hun prøver hardt å nå hendene og bite, piper og åler seg. Når jeg kjenner hun begynner å roe seg ned, blir trøtt i øynene, så slipper jeg henne og da pleier hun i de aller fleste tilfeller å gå å legge seg for å sove selv. Noen ganger henger det litt bite/tyggebehov igjen, men da tygger hun kanskje litt på teppet sitt eller noe sånt til hun sovner. 

Når hun er i det humøret fjerner jeg tyggeleker og bein etc. og holder til tyggebøya er over. Får hun lov å holde på med leker, så bare girer hun seg mer opp og holder på lenger. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips :) det hjalp betraktelig da vi lærte oss mer om dempede signaler så vi kan kommunisere med valpen på hans språk. Hjalp og å være med flere hunder en gang i blandt. Han har ikke slike "anfall" lengere på oss, heldigvis ? Får han raptus er det med lekene hans og sånn skal det få være. 

Tror det vil hjelpe alle som har en piraja å lese boken om dempede signaler :) 

Og biting på møbler o.l sluttet han med når vi sprayet med en spray fra dyrebutikken, genialt! Har smørt hendene mine og inn i de så det hjelper og ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...