Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor langt kan en hund med sterk HD gå?


Recommended Posts

Skrevet

Vi planlegger en langtur i sommer. Turen er på i overkant av 5mil hvis vi går riktig hele tiden, noe vi nok ikke kommer til å gjøre. Så vi kan nok plusse på en del.

Vi skal overnatte i telt, så de lengste strekningene blir nok på 4-5 timer i vårt og snuseglad hund-tempo. 

Den ene hunden er 5kg og har HD. For noen uker siden hadde hun en ganske dårlig periode der hun hadde mye vondt og gikk på smertestillende noen uker. Mistenker at det var forkalkninger som vokste sammen, for nå er hun mye bedre igjen. Hun er vant til å gå løs i skogen i ca 1 time hver dag. På turen skal hun selvsagt gå i bånd. 

Tror dere hun kan bli med på en sånn tur? I utgangspunktet har jeg lite lyst til å ha henne med fordi hun hater teltturer. Hun piper og syter til jeg blir lei og lemper hu inn i teltet aleine. Men jeg tror ikke vi får noen til å passe henne, og det er kjedelig om turen ikke blir noe av. Er det sannsynlig at hun kommer til å få vondt av å gå såpass mye lenger enn hun er vant til?

Skrevet

Jeg har en hund på 6kg med middels HD (D), og hun kan ikke gå veldig langt per tur. Da begynner hun å avlaste, som igjen fører til spenninger som forplanter seg oppover ryggen. Nå er jo hunder forskjellige, men det du beskriver er definitivt ikke en tur min kunne gått.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, SFX skrev:

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Skrevet
8 timer siden, Tempus skrev:

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Ja, det er jo supert om hun kan sitte i sekk, hvis hun slår seg til ro der - og noen er sterk nok til å ta den ekstrabelastningen, dere må jo bære alt av utstyr også. 

Men jeg ville i hvert fall brukt vinteren og våren til å gå litt lengre turer når dere klarer i helgene og ellers, for å se an hvordan det går både for henne og dere, samt snakket med en veterinær så dere i det minste har med sterke smertestillende til henne.

Skrevet

Så da blir turene på ca 1 mil om dagen? På godt skogs/grusunderlag. Det er "normalen" for min HD D hund med forkalkninger. Men hun plages ikke av hoftene sine da.

Begynn nå og vend henne til den distansen du, så ser du fort om hun orker det eller ikke :)

  • Like 2
Skrevet

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Hun er dessverre livredd vann. Vi fikk henne da hun var 1.5 år. Mulig hun har hatt noen dårlige erfaringer. Massasje og laser skal vi i gang med :) Vi må bare vente på ledig time. Hun som driver med det er fullbooka hele tiden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...