Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min har begynt å glefse og bite


Sunzitan
 Share

Recommended Posts

Jeg har en langhåret chihuahua tispe som fylte 1 år i desember. Hun har vært verdens snilleste, gladeste og mest medgjørlige hund siden jeg fikk henne for snart ett år siden. Jeg har trent henne masse og hun tar til seg ny lærdom svært lett. 

Den siste måneden har det det derimot oppstått et stort problem. Når vi skal gå tur, girer hun seg veldig opp og hun knurrer, bjeffer og glefser/biter når jeg skal ta på henne selen. Hun legger ørene bakover og knurrer når jeg nærmer meg henne og hun blir helt krakilsk når jeg rører henne. Når selen er festet er hun derimot overlykkelig, logrer og løper ut døren. Jeg har prøvd med forskjellige seler men samme kamp oppstår uansett og jeg føler at det blir verre og verre. Strategien min til nå har vært å overse faktene hennes og feste selen uansett hvor mye hun hyler og biter. Jeg har ikke kjeftet på henne og er rolig og bestemt i håndteringen til tross for at hunden nærmest er hysterisk. Hun viser ingen tegn til smerte eller aggressiv atferd ellers og viser absolutt null tegn til ubehag når vi har kommet oss ut døren.   

Jeg har felt et par tårer og begynner å bli rimelig fortvilet over situasjonen. Er det noen som har opplevd tilsvarende og/eller har noen tips til hva jeg kan gjøre?? Er det bare typiske "unghundfakter" eller er det noe jeg gjør feil?? 

Jeg føler meg veldig rådvill og verdsetter all tilbakemelding. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden oppfører seg slik, uten grunn. Enten forbinder hun selen med noe negativt, det kan ha skjedd noe som du ikke husker/har lagt merke til, eller så er det faktisk ett eller annet som gjør vondt/ er ubehagelig når du tar den på. 

Er det andre enn du som har tatt på henne selen noen gang? Det kan jo være en mulighet for at noe har skjedd, som du ikke vet om. 

Har du prøvd å bruke en såkalt utstillingsline istedenfor? Det er jo bare ett enkelt bånd,der du strammer halsbånddelen til med en ring. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett hunden din, men vet at min egen hund kan finne på å leke knurre/gjøre overslagshandlinger når jeg skal ta av dekken og sele før agility. Måten jeg løser det på er at jeg gir han godbit med den ene hånden for å roe forventningene hans, og tar av dekkenet med den andre. Da er han mye roligere :)

 

Har du prøvd at hun får godbit for å være nær selen, ha den over hodet og til slutt helt på? Det finnes mange fremgangsmåter mtp hvor raskt du går frem/godbitfrekvens/evt shaping, men hva med å gi godbit til henne mens du tar på selen, og alltid avslutte med masse ros og godbit når du har tatt den på? Veldig viktig at hun får godbit mens du tar på selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var litt sånn da han var valp. Jeg holdt godbit i hånda og hånden i halsåpningen på selen, så han måtte stikke hodet inn for å få godbiten. Nå når jeg holder frem selen kommer han villig frem og stikker hodet inn i åpningen, men følger det gjerne opp med å legge seg på gulvet og rulle så det er klin umulig å få festa bukstroppene :ahappy:

Men med din tror jeg jeg ville begynt med å finne ut om hun har vondt noe sted slik at det faktisk er smertefullt å få selen tredd over hodet? Evt. som nevnt over om det har skjedd noe hun kan huske og forbinde med selen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et ekstremt vanlig problem på min rase (shiba) at de hater å få på seg sele. De har ofte ikke så store problemer med det når de er valper, men så blir de tenåringer med mer meninger, og så blir hele selesituasjonen veldig ubehagelig, for de vil jo være nakne og  frie! :lol: Noen blir helt krakilske og slåss for livet, andre rømmer og blir bare ulykkelige når sela tas fram, andre lar seg villig påføre sela, men blir stive og rare inntil de får komme ut. De aller fleste glemmer heldigvis tvangstrøya idet de får komme ut, mens noen er ganske idioter her også. 

Resultatet er at nye shibaeiere gjerne kjøper uhorvelig mengder seler for å teste, mens det jo ikke er sela det er noe galt med, men bikkja. :P Måten å komme rundt det på for de fleste, er å lure hunden inn på gangen og forhindre rømming, og trene på å ta på sela på en beherska måte uten at hunden blir ekstreme noen vei, uten at eier må mase eller drive med hundre repetisjoner. (Jeg har skrevet om gode selevalg her). Å holde hunden rolig og påføre sele og deretter rose masse og gi godis om hun vil ha, er kanskje innen rekkevidde, iogm at hun er så innmari liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Pixie skrev:

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Det kan selvsagt hende, men da ville nok TS sett det i andre situasjoner i løpet av dagen også - det skriver hun ingenting om :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker godbit for få på både sele og klær. Hun har aldri sagt noe, men begynte å trekke seg litt unna og jeg så hun ikke var komfortabel, så da bare begynte jeg å bruke godis. Nå løper hun unna når jeg tar fram selen og kommer løpende til meg når jeg tar frem godisen ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det du skriver så virker det som du først sier at hun er sånn fordi hun girer seg opp? Mens det neste du beskriver virker på meg som en hund som missliker å få på selen eller håndteringen akkurat i den situasjonen når selen skal på. Så litt vanskelig å svare veldig konkret da det er to litt forskjellige problemstillinger. Det er ikke noe galt i å prøve rolig og bestemt som du har gjort nå, men om det ikke virker så er det kanskje like greit å prøve noe nytt, godbit e.l. kan jo fungere enten det er ubehag hunden prøver å unngå eller at den bare er veldig oppgiret som skaper problemene. Lokk henne til deg istedet for at du må oppsøke henne. Hold godbiten sånn at hun selv må strekke seg inn i sela og gi henne godiser mens du fester resten :) Med trening blir det nok bedre. Og alder/modenhet vil nok heller ikke gjøre det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for alle svar!

Setter pris på gode råd og tips og jeg må innrømme at det er litt godt å lese at jeg ikke er den eneste med dette problemet! 

For å svare på deler av responsen deres, så kan jeg starte med å si at hovedproblemet her er at hun virker redd/sint/rasende når jeg nærmer meg henne med selen i hånden. Dvs at jeg ikke kan røre henne uten at hun glefser og knurrer og at hun biter hvis jeg tar på henne. Det har ikke hjulpet med godbiter, for hun blir nærmest paralysert når hun skjønner at jeg skal ta på henne selen. 
Jeg roser henne og snakker med mild stemme når jeg gjør dette, men det virker ikke som hun responderer på stemmen min overhodet. Det har vært vanskelig å kombinere dette med godbiter, da jeg er nødt til å bruke begge hendene for å få til dette, samt at jeg ikke føler at det er rett å gi henne godbiter når hun biter (???)  Når selen er festet er hun derimot overbegeistret og kjempeklar for tur.
Et par av dere nevner at hun kanskje har hatt noen negative opplevelser med selen og det kan jo selvsagt være. Det er jeg som går tur med henne 99% av tiden da jeg bor alene med henne, men det kan godt være det er noe jeg har gjort som har plaget henne uten at jeg har vært klar over det. 
Hun har 3 seler inkl varme dekken hun bytter på å bruke - avhengig av vær og temperatur, men hun viser samme reaksjon uavhengig av hva jeg prøver å ta på henne. 

De siste dagene etter å ha lest responsen deres har jeg derimot prøvd en litt ny taktikk. Vanligvis begynner hun å følge med på meg når jeg tar på meg andre klær og gjør meg selv klar for tur. Da vet hun at selen skal på når jeg er ferdig påkledd, så jeg har prøvd en motsatt taktikk som går ut på at jeg kler på henne først, sånn at hun ikke får tid til å bygge opp noe form for stress ved å se på at jeg kler på meg ytterklær. Dette har fungert mye bedre! Når hun sitter og koser på fanget mitt, benytter jeg muligheten til å løfte henne med meg ut i gangen mens jeg gir henne godbiter og snakker rolig til henne mens jeg finner frem selen. Så sitter jeg meg ned på gulvet med henne på fanget mitt og tar på henne selen så rolig og fort som jeg klarer. Jeg har utelukkende brukt "step-in" selen hennes nå de siste dagene da den ikke trenger å trekkes over hodet hennes og tar kortest tid å feste. I dag er første dag på flere uker der det ikke har vært noen tegn til knurring eller biting før alle de 3 turene hennes! 
Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Sunzitan skrev:

Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

Det er så flott å høre hvor fint du jobber med henne! :flowers: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...