Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en langhåret chihuahua tispe som fylte 1 år i desember. Hun har vært verdens snilleste, gladeste og mest medgjørlige hund siden jeg fikk henne for snart ett år siden. Jeg har trent henne masse og hun tar til seg ny lærdom svært lett. 

Den siste måneden har det det derimot oppstått et stort problem. Når vi skal gå tur, girer hun seg veldig opp og hun knurrer, bjeffer og glefser/biter når jeg skal ta på henne selen. Hun legger ørene bakover og knurrer når jeg nærmer meg henne og hun blir helt krakilsk når jeg rører henne. Når selen er festet er hun derimot overlykkelig, logrer og løper ut døren. Jeg har prøvd med forskjellige seler men samme kamp oppstår uansett og jeg føler at det blir verre og verre. Strategien min til nå har vært å overse faktene hennes og feste selen uansett hvor mye hun hyler og biter. Jeg har ikke kjeftet på henne og er rolig og bestemt i håndteringen til tross for at hunden nærmest er hysterisk. Hun viser ingen tegn til smerte eller aggressiv atferd ellers og viser absolutt null tegn til ubehag når vi har kommet oss ut døren.   

Jeg har felt et par tårer og begynner å bli rimelig fortvilet over situasjonen. Er det noen som har opplevd tilsvarende og/eller har noen tips til hva jeg kan gjøre?? Er det bare typiske "unghundfakter" eller er det noe jeg gjør feil?? 

Jeg føler meg veldig rådvill og verdsetter all tilbakemelding. 

Skrevet

Jeg tror ikke hunden oppfører seg slik, uten grunn. Enten forbinder hun selen med noe negativt, det kan ha skjedd noe som du ikke husker/har lagt merke til, eller så er det faktisk ett eller annet som gjør vondt/ er ubehagelig når du tar den på. 

Er det andre enn du som har tatt på henne selen noen gang? Det kan jo være en mulighet for at noe har skjedd, som du ikke vet om. 

Har du prøvd å bruke en såkalt utstillingsline istedenfor? Det er jo bare ett enkelt bånd,der du strammer halsbånddelen til med en ring. 

 

Skrevet

Nå har jeg ikke sett hunden din, men vet at min egen hund kan finne på å leke knurre/gjøre overslagshandlinger når jeg skal ta av dekken og sele før agility. Måten jeg løser det på er at jeg gir han godbit med den ene hånden for å roe forventningene hans, og tar av dekkenet med den andre. Da er han mye roligere :)

 

Har du prøvd at hun får godbit for å være nær selen, ha den over hodet og til slutt helt på? Det finnes mange fremgangsmåter mtp hvor raskt du går frem/godbitfrekvens/evt shaping, men hva med å gi godbit til henne mens du tar på selen, og alltid avslutte med masse ros og godbit når du har tatt den på? Veldig viktig at hun får godbit mens du tar på selen.

Skrevet

Min var litt sånn da han var valp. Jeg holdt godbit i hånda og hånden i halsåpningen på selen, så han måtte stikke hodet inn for å få godbiten. Nå når jeg holder frem selen kommer han villig frem og stikker hodet inn i åpningen, men følger det gjerne opp med å legge seg på gulvet og rulle så det er klin umulig å få festa bukstroppene :ahappy:

Men med din tror jeg jeg ville begynt med å finne ut om hun har vondt noe sted slik at det faktisk er smertefullt å få selen tredd over hodet? Evt. som nevnt over om det har skjedd noe hun kan huske og forbinde med selen?

Skrevet

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Skrevet

Det er et ekstremt vanlig problem på min rase (shiba) at de hater å få på seg sele. De har ofte ikke så store problemer med det når de er valper, men så blir de tenåringer med mer meninger, og så blir hele selesituasjonen veldig ubehagelig, for de vil jo være nakne og  frie! :lol: Noen blir helt krakilske og slåss for livet, andre rømmer og blir bare ulykkelige når sela tas fram, andre lar seg villig påføre sela, men blir stive og rare inntil de får komme ut. De aller fleste glemmer heldigvis tvangstrøya idet de får komme ut, mens noen er ganske idioter her også. 

Resultatet er at nye shibaeiere gjerne kjøper uhorvelig mengder seler for å teste, mens det jo ikke er sela det er noe galt med, men bikkja. :P Måten å komme rundt det på for de fleste, er å lure hunden inn på gangen og forhindre rømming, og trene på å ta på sela på en beherska måte uten at hunden blir ekstreme noen vei, uten at eier må mase eller drive med hundre repetisjoner. (Jeg har skrevet om gode selevalg her). Å holde hunden rolig og påføre sele og deretter rose masse og gi godis om hun vil ha, er kanskje innen rekkevidde, iogm at hun er så innmari liten?

Skrevet
14 minutter siden, Pixie skrev:

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Det kan selvsagt hende, men da ville nok TS sett det i andre situasjoner i løpet av dagen også - det skriver hun ingenting om :) 

Skrevet

Bruker godbit for få på både sele og klær. Hun har aldri sagt noe, men begynte å trekke seg litt unna og jeg så hun ikke var komfortabel, så da bare begynte jeg å bruke godis. Nå løper hun unna når jeg tar fram selen og kommer løpende til meg når jeg tar frem godisen ;) 

Skrevet

I det du skriver så virker det som du først sier at hun er sånn fordi hun girer seg opp? Mens det neste du beskriver virker på meg som en hund som missliker å få på selen eller håndteringen akkurat i den situasjonen når selen skal på. Så litt vanskelig å svare veldig konkret da det er to litt forskjellige problemstillinger. Det er ikke noe galt i å prøve rolig og bestemt som du har gjort nå, men om det ikke virker så er det kanskje like greit å prøve noe nytt, godbit e.l. kan jo fungere enten det er ubehag hunden prøver å unngå eller at den bare er veldig oppgiret som skaper problemene. Lokk henne til deg istedet for at du må oppsøke henne. Hold godbiten sånn at hun selv må strekke seg inn i sela og gi henne godiser mens du fester resten :) Med trening blir det nok bedre. Og alder/modenhet vil nok heller ikke gjøre det verre.

Skrevet

Tusen hjertelig takk for alle svar!

Setter pris på gode råd og tips og jeg må innrømme at det er litt godt å lese at jeg ikke er den eneste med dette problemet! 

For å svare på deler av responsen deres, så kan jeg starte med å si at hovedproblemet her er at hun virker redd/sint/rasende når jeg nærmer meg henne med selen i hånden. Dvs at jeg ikke kan røre henne uten at hun glefser og knurrer og at hun biter hvis jeg tar på henne. Det har ikke hjulpet med godbiter, for hun blir nærmest paralysert når hun skjønner at jeg skal ta på henne selen. 
Jeg roser henne og snakker med mild stemme når jeg gjør dette, men det virker ikke som hun responderer på stemmen min overhodet. Det har vært vanskelig å kombinere dette med godbiter, da jeg er nødt til å bruke begge hendene for å få til dette, samt at jeg ikke føler at det er rett å gi henne godbiter når hun biter (???)  Når selen er festet er hun derimot overbegeistret og kjempeklar for tur.
Et par av dere nevner at hun kanskje har hatt noen negative opplevelser med selen og det kan jo selvsagt være. Det er jeg som går tur med henne 99% av tiden da jeg bor alene med henne, men det kan godt være det er noe jeg har gjort som har plaget henne uten at jeg har vært klar over det. 
Hun har 3 seler inkl varme dekken hun bytter på å bruke - avhengig av vær og temperatur, men hun viser samme reaksjon uavhengig av hva jeg prøver å ta på henne. 

De siste dagene etter å ha lest responsen deres har jeg derimot prøvd en litt ny taktikk. Vanligvis begynner hun å følge med på meg når jeg tar på meg andre klær og gjør meg selv klar for tur. Da vet hun at selen skal på når jeg er ferdig påkledd, så jeg har prøvd en motsatt taktikk som går ut på at jeg kler på henne først, sånn at hun ikke får tid til å bygge opp noe form for stress ved å se på at jeg kler på meg ytterklær. Dette har fungert mye bedre! Når hun sitter og koser på fanget mitt, benytter jeg muligheten til å løfte henne med meg ut i gangen mens jeg gir henne godbiter og snakker rolig til henne mens jeg finner frem selen. Så sitter jeg meg ned på gulvet med henne på fanget mitt og tar på henne selen så rolig og fort som jeg klarer. Jeg har utelukkende brukt "step-in" selen hennes nå de siste dagene da den ikke trenger å trekkes over hodet hennes og tar kortest tid å feste. I dag er første dag på flere uker der det ikke har vært noen tegn til knurring eller biting før alle de 3 turene hennes! 
Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

  • Like 11
Skrevet
9 timer siden, Sunzitan skrev:

Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

Det er så flott å høre hvor fint du jobber med henne! :flowers: 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...