Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min har begynt å glefse og bite


Sunzitan
 Share

Recommended Posts

Jeg har en langhåret chihuahua tispe som fylte 1 år i desember. Hun har vært verdens snilleste, gladeste og mest medgjørlige hund siden jeg fikk henne for snart ett år siden. Jeg har trent henne masse og hun tar til seg ny lærdom svært lett. 

Den siste måneden har det det derimot oppstått et stort problem. Når vi skal gå tur, girer hun seg veldig opp og hun knurrer, bjeffer og glefser/biter når jeg skal ta på henne selen. Hun legger ørene bakover og knurrer når jeg nærmer meg henne og hun blir helt krakilsk når jeg rører henne. Når selen er festet er hun derimot overlykkelig, logrer og løper ut døren. Jeg har prøvd med forskjellige seler men samme kamp oppstår uansett og jeg føler at det blir verre og verre. Strategien min til nå har vært å overse faktene hennes og feste selen uansett hvor mye hun hyler og biter. Jeg har ikke kjeftet på henne og er rolig og bestemt i håndteringen til tross for at hunden nærmest er hysterisk. Hun viser ingen tegn til smerte eller aggressiv atferd ellers og viser absolutt null tegn til ubehag når vi har kommet oss ut døren.   

Jeg har felt et par tårer og begynner å bli rimelig fortvilet over situasjonen. Er det noen som har opplevd tilsvarende og/eller har noen tips til hva jeg kan gjøre?? Er det bare typiske "unghundfakter" eller er det noe jeg gjør feil?? 

Jeg føler meg veldig rådvill og verdsetter all tilbakemelding. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden oppfører seg slik, uten grunn. Enten forbinder hun selen med noe negativt, det kan ha skjedd noe som du ikke husker/har lagt merke til, eller så er det faktisk ett eller annet som gjør vondt/ er ubehagelig når du tar den på. 

Er det andre enn du som har tatt på henne selen noen gang? Det kan jo være en mulighet for at noe har skjedd, som du ikke vet om. 

Har du prøvd å bruke en såkalt utstillingsline istedenfor? Det er jo bare ett enkelt bånd,der du strammer halsbånddelen til med en ring. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett hunden din, men vet at min egen hund kan finne på å leke knurre/gjøre overslagshandlinger når jeg skal ta av dekken og sele før agility. Måten jeg løser det på er at jeg gir han godbit med den ene hånden for å roe forventningene hans, og tar av dekkenet med den andre. Da er han mye roligere :)

 

Har du prøvd at hun får godbit for å være nær selen, ha den over hodet og til slutt helt på? Det finnes mange fremgangsmåter mtp hvor raskt du går frem/godbitfrekvens/evt shaping, men hva med å gi godbit til henne mens du tar på selen, og alltid avslutte med masse ros og godbit når du har tatt den på? Veldig viktig at hun får godbit mens du tar på selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var litt sånn da han var valp. Jeg holdt godbit i hånda og hånden i halsåpningen på selen, så han måtte stikke hodet inn for å få godbiten. Nå når jeg holder frem selen kommer han villig frem og stikker hodet inn i åpningen, men følger det gjerne opp med å legge seg på gulvet og rulle så det er klin umulig å få festa bukstroppene :ahappy:

Men med din tror jeg jeg ville begynt med å finne ut om hun har vondt noe sted slik at det faktisk er smertefullt å få selen tredd over hodet? Evt. som nevnt over om det har skjedd noe hun kan huske og forbinde med selen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et ekstremt vanlig problem på min rase (shiba) at de hater å få på seg sele. De har ofte ikke så store problemer med det når de er valper, men så blir de tenåringer med mer meninger, og så blir hele selesituasjonen veldig ubehagelig, for de vil jo være nakne og  frie! :lol: Noen blir helt krakilske og slåss for livet, andre rømmer og blir bare ulykkelige når sela tas fram, andre lar seg villig påføre sela, men blir stive og rare inntil de får komme ut. De aller fleste glemmer heldigvis tvangstrøya idet de får komme ut, mens noen er ganske idioter her også. 

Resultatet er at nye shibaeiere gjerne kjøper uhorvelig mengder seler for å teste, mens det jo ikke er sela det er noe galt med, men bikkja. :P Måten å komme rundt det på for de fleste, er å lure hunden inn på gangen og forhindre rømming, og trene på å ta på sela på en beherska måte uten at hunden blir ekstreme noen vei, uten at eier må mase eller drive med hundre repetisjoner. (Jeg har skrevet om gode selevalg her). Å holde hunden rolig og påføre sele og deretter rose masse og gi godis om hun vil ha, er kanskje innen rekkevidde, iogm at hun er så innmari liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Pixie skrev:

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Det kan selvsagt hende, men da ville nok TS sett det i andre situasjoner i løpet av dagen også - det skriver hun ingenting om :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker godbit for få på både sele og klær. Hun har aldri sagt noe, men begynte å trekke seg litt unna og jeg så hun ikke var komfortabel, så da bare begynte jeg å bruke godis. Nå løper hun unna når jeg tar fram selen og kommer løpende til meg når jeg tar frem godisen ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det du skriver så virker det som du først sier at hun er sånn fordi hun girer seg opp? Mens det neste du beskriver virker på meg som en hund som missliker å få på selen eller håndteringen akkurat i den situasjonen når selen skal på. Så litt vanskelig å svare veldig konkret da det er to litt forskjellige problemstillinger. Det er ikke noe galt i å prøve rolig og bestemt som du har gjort nå, men om det ikke virker så er det kanskje like greit å prøve noe nytt, godbit e.l. kan jo fungere enten det er ubehag hunden prøver å unngå eller at den bare er veldig oppgiret som skaper problemene. Lokk henne til deg istedet for at du må oppsøke henne. Hold godbiten sånn at hun selv må strekke seg inn i sela og gi henne godiser mens du fester resten :) Med trening blir det nok bedre. Og alder/modenhet vil nok heller ikke gjøre det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for alle svar!

Setter pris på gode råd og tips og jeg må innrømme at det er litt godt å lese at jeg ikke er den eneste med dette problemet! 

For å svare på deler av responsen deres, så kan jeg starte med å si at hovedproblemet her er at hun virker redd/sint/rasende når jeg nærmer meg henne med selen i hånden. Dvs at jeg ikke kan røre henne uten at hun glefser og knurrer og at hun biter hvis jeg tar på henne. Det har ikke hjulpet med godbiter, for hun blir nærmest paralysert når hun skjønner at jeg skal ta på henne selen. 
Jeg roser henne og snakker med mild stemme når jeg gjør dette, men det virker ikke som hun responderer på stemmen min overhodet. Det har vært vanskelig å kombinere dette med godbiter, da jeg er nødt til å bruke begge hendene for å få til dette, samt at jeg ikke føler at det er rett å gi henne godbiter når hun biter (???)  Når selen er festet er hun derimot overbegeistret og kjempeklar for tur.
Et par av dere nevner at hun kanskje har hatt noen negative opplevelser med selen og det kan jo selvsagt være. Det er jeg som går tur med henne 99% av tiden da jeg bor alene med henne, men det kan godt være det er noe jeg har gjort som har plaget henne uten at jeg har vært klar over det. 
Hun har 3 seler inkl varme dekken hun bytter på å bruke - avhengig av vær og temperatur, men hun viser samme reaksjon uavhengig av hva jeg prøver å ta på henne. 

De siste dagene etter å ha lest responsen deres har jeg derimot prøvd en litt ny taktikk. Vanligvis begynner hun å følge med på meg når jeg tar på meg andre klær og gjør meg selv klar for tur. Da vet hun at selen skal på når jeg er ferdig påkledd, så jeg har prøvd en motsatt taktikk som går ut på at jeg kler på henne først, sånn at hun ikke får tid til å bygge opp noe form for stress ved å se på at jeg kler på meg ytterklær. Dette har fungert mye bedre! Når hun sitter og koser på fanget mitt, benytter jeg muligheten til å løfte henne med meg ut i gangen mens jeg gir henne godbiter og snakker rolig til henne mens jeg finner frem selen. Så sitter jeg meg ned på gulvet med henne på fanget mitt og tar på henne selen så rolig og fort som jeg klarer. Jeg har utelukkende brukt "step-in" selen hennes nå de siste dagene da den ikke trenger å trekkes over hodet hennes og tar kortest tid å feste. I dag er første dag på flere uker der det ikke har vært noen tegn til knurring eller biting før alle de 3 turene hennes! 
Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Sunzitan skrev:

Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

Det er så flott å høre hvor fint du jobber med henne! :flowers: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...