Gå til innhold
Hundesonen.no

Om inte aussien fanns...


TrasselTrollet
 Share

Recommended Posts

Har så smått börjat se mig om efter nästa hund, ingen panik, och tanken är väl att rätt hund dyker upp när den dyker upp liksom.
Jag är ganska inställd på att det givetvis blir en aussie till, jag diggar min lille Scott, han är verkligen allt jag önskat och lite till...
Meeeeen...
Kanske finns det en ras som jag missat?
Jag har i tankeboxen haft följande:
Chodsky Pes - Föll bort då jag sitter med intrycket av att hitta en med något som liknar stabilt psyke är ett mindre evighetsprojekt.
Pumi - För mycket ljud. (Dessutom har jag svårt för den typen päls om jag skall vara helt ärlig mot mig själv).
Finsk Lapphund - Skall väl vara relativt lätta att jobba med har jag fått för mig? Men så var det ju ljudet då... Nej tack.
Kelpie - Hade jag bara tålt pälsen vore det en fin utmanare till aussien.
BC - Jag vill kunna ställa ut så där föll den...
Jag är extremt avståndsförälskad i Riesenschnauzern, men då jag inte tål pälsen till dvärgen har jag stark misstanke om att den till jätten inte är vad min allergi uppskattar...

Så, vad vill jag ha?
Jag vill ha en hund att träna och tävla aktivt med (Lättmotiverad, förarorienterad).
Den skall inte ha allt för mycket ljud. (Vakt är okej, bjäbb är INTE)
Den skall vara relativt frisk. (Allergier, EP och annat skit på var och varannan individ är INTE ok).
Det skall vara en ras där det är mer regel än undantag att de seriösa uppfödarna går MH. (Orkar inte dåligt psyke).
Jag vill gärna ha storlek men finns min drömhund i mindre kropp kan jag leva med det.
Mitt största gissel är att jag har allergi så oavsett måste alla hundar provsniffas innan jag vet om de ens kan komma på fråga - Raser jag reagerar på är tex dobermann, kelpie, schäfer och dvärgschnauzer... Varav dobermann är den enda som ger akut utslag, de andra raserna går i regel ganska bra en stund och visa individer verkar inte trigga alls...

Jag ser ju själv att det är aussien jag vill ha, skall ha, egentligen, men... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold deg til aussie om det er den du liker best, og kjenner i hjertet ditt at du vil ha.  :P Hadde holdt meg til den jeg også, om jeg hadde funnet en oppdretter som vektlegger de tingene jeg er ute etter. Foreløpig synes jeg helsa på aussiene har blitt for dårlig, og de færreste oppdretterene er så særiøse som de utgir seg for å være. Dessværre, men dette er mitt inntrykk etter mange år i miljøet. Når jeg valgte ny rase valgte jeg korthåret collie, superfornøyd med hele hunden minus lyden han produserer. Vil nok gå for mer lydløse linjer neste gang :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta en titt på retrieverne - feks labbe eller flatcoated (sjekke om du er allergisk mot det ene eller det andre). Flattene er jo noen skikkelige vimser og egentlig litt kørka sammenliknet med andre raser (my personal view, men jeg har tross alt hatt 3 flatter..) men de er veldig lærevillige, ivrige og lærbare (samt at apport går veldig greit å lære inn!) Annen type hund å jobbe med, men vennlige, stødige, robuste og som sagt - veldig ivrige! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Katharina skrev:

Har du sett på pyrenisk gjeterhund? :wub:

Fikk ikke delt opp, se svar under :)

På 22.1.2017 at 8:56 AM, TrasselTrollet skrev:


Så, vad vill jag ha?
Jag vill ha en hund att träna och tävla aktivt med (Lättmotiverad, förarorienterad). - ja og nei. De fleste er stort sett arbeidsvillig men graden av intensitet varierer. 

Den skall inte ha allt för mycket ljud. (Vakt är okej, bjäbb är INTE) - nei, mye lyd er normalt ettersom de er avlet for å varsle.


Den skall vara relativt frisk. (Allergier, EP och annat skit på var och varannan individ är INTE ok). - Litt hd er det på rasen, ellers relativ frisk.


Det skall vara en ras där det är mer regel än undantag att de seriösa uppfödarna går MH. (Orkar inte dåligt psyke). 

det er ganske sjeldent at man finner pyrrer som har gått mh. Lyd- og/ eller miljøbrister er ikke uvanlig,  rasen er foreløpig ganske uhomogen.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tack alla för att ni tagit er tid att svara.
 

På 2017-01-22 at 3:26 PM, TonjeM skrev:

Ja, ta en titt på retrieverne - feks labbe eller flatcoated (sjekke om du er allergisk mot det ene eller det andre). Flattene er jo noen skikkelige vimser og egentlig litt kørka sammenliknet med andre raser (my personal view, men jeg har tross alt hatt 3 flatter..) men de er veldig lærevillige, ivrige og lærbare (samt at apport går veldig greit å lære inn!) Annen type hund å jobbe med, men vennlige, stødige, robuste og som sagt - veldig ivrige! 

De flattene jag möt har nog varit nog så fulla av energi, men verkat en smula svårmotiverade och fruktansvärt vimsiga, lite överallt på en och samma gång liksom... :P

@Poter - Labbe är väl väldigt uppdelad i bruks och utställning? 

På 2017-01-22 at 5:19 PM, Pringlen skrev:

Mudi? (ok, jeg kjenner svært lite til rasen. Men tenker pelsen kanskje er noe du tåler. )

Mudi var ny, den har jag faktiskt aldrig sett närmare på ens. Tack för tipset. Här skall läsas på.

På 2017-01-22 at 11:55 PM, Krutsi skrev:

Har du sett på rottis? Og da snakker heg ikke om den "gode gamle typen" som Ola Dunk har :P

Edit: vet om et potensielt kull nå i vår som vil gi gode arbeidsjern :) 

Rottis är fina, vi hade en när jag växte upp. Men efter att ha pratat med de i träningsmiljön runt mig verkar det vara väldigt mycket sjukdomar ute och gå? Dessutom är väl samkönsaggression ganska vanligt?

På 2017-01-23 at 3:01 AM, Katharina skrev:

Har du sett på pyrenisk gjeterhund? :wub:

Har faktiskt sett lite på pyrre men lämnade iden då de lämnade samma intryck som Chodskyn, dvs att det skall visst finnas bra individer där ute, men många har väldigt dåligt psyke.

Hojhoj vad negativ och kräsen jag låter...
Jag är faktiskt väldigt tacksam mot er alla som tagit er tid att svara även om det kanske inte ser så ut! :flowers:

Det lutar nog fortfarande åt att göra som @Red Merle säger och hålla sig till den ras jag håller i hjärtat, men vi får se...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, TrasselTrollet skrev:

Tusen tack alla för att ni tagit er tid att svara.
 

De flattene jag möt har nog varit nog så fulla av energi, men verkat en smula svårmotiverade och fruktansvärt vimsiga, lite överallt på en och samma gång liksom... :P
 

Jeg er veldig enig med deg (det er jo en grunn til at jeg har kelpie og ikke flat liksom) men det har å gjøre om man orker trene en sådan hund i all deres vimsethet, og der er folk forskjellige. Kelpien er jo veldig høy på energi den også, men den vimser ikke - og akkurat flattens vimsing (samt pelsen..) syntes jeg var anstrengende. Imidlertid jobber man med vimsingen og fokus, så er det en veldig god hund. Det er nok vimsingen/problemer med fokus som gjør at den kanskje virker tung å motivere. Jeg har jo hatt 3 flatter, og en var en fantastisk hund å trene med (etter man fikk jobbet bort vimsingen), den andre var en omplasseringshund og man trente ikke lydighet med henne - ba man henne "på plass", krøp hun på bakken og smisket og tisset stakkars - jeg mistenker at noen hadde mistet en del tålmodighet med henne og straffet hardt - det er myke hunder, man behøver ikke ta i. Spor, feltsøk og slike ting, var hun imidlertid glimrende til. Og den 3de flatten.. mistenker han faktisk var tilbakestående, der kan man snakke om kort konsentrasjonsspenn - feks han elsket å løpe etter ball, men man måtte ikke kaste ballen for langt, for da glemte han på veien hva han drev med og sporet helt av.. :lol:  Men jeg har trent med en del flatter opp gjennom årene, og det er akkurat den vimsingen som er så forbasket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, TrasselTrollet skrev:

Tusen tack alla för att ni tagit er tid att svara.
 

De flattene jag möt har nog varit nog så fulla av energi, men verkat en smula svårmotiverade och fruktansvärt vimsiga, lite överallt på en och samma gång liksom... :P

@Poter - Labbe är väl väldigt uppdelad i bruks och utställning? 

Mudi var ny, den har jag faktiskt aldrig sett närmare på ens. Tack för tipset. Här skall läsas på.

Rottis är fina, vi hade en när jag växte upp. Men efter att ha pratat med de i träningsmiljön runt mig verkar det vara väldigt mycket sjukdomar ute och gå? Dessutom är väl samkönsaggression ganska vanligt?

Har faktiskt sett lite på pyrre men lämnade iden då de lämnade samma intryck som Chodskyn, dvs att det skall visst finnas bra individer där ute, men många har väldigt dåligt psyke.

Hojhoj vad negativ och kräsen jag låter...
Jag är faktiskt väldigt tacksam mot er alla som tagit er tid att svara även om det kanske inte ser så ut! :flowers:

Det lutar nog fortfarande åt att göra som @Red Merle säger och hålla sig till den ras jag håller i hjärtat, men vi får se...

Det har begynt å kommet mer sykdommer på rasen ja, men i forhold til mange andre raser, så er det ikke noe værre. Det er gjerne hos de useriøse det popper mest opp.. 

samkjønnsaggresjon er det nok noe av. Det er uansett ikke en rase du kan slippe med hva som helst, hvor som helst, selv om de også finnes. Det er linjebetinget. Men det er en rase som er litt "spissere" i kanten, og som ikke finner seg i like mye tull ifra den andre hunden. Jeg har hatt tre tisper, og ingen har hatt tull med at de ikke kunne gå i flokken her osv med bare tisper. Så ikke nødvendvis værre enn andre bruksraser med litt drifter....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De langhårete belgiske fårehundene? Eller langhåret hollender? 

Reagerer du noe på pelsen til Engelsk Springer Spaniel? (men det havner jo litt under samme kategorien som Flat for min del :P men det er jo personlig smak og "type" man liker.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Tusen tack alla för att ni tagit er tid att svara.
 

De flattene jag möt har nog varit nog så fulla av energi, men verkat en smula svårmotiverade och fruktansvärt vimsiga, lite överallt på en och samma gång liksom... :P

@Poter - Labbe är väl väldigt uppdelad i bruks och utställning? 

Mudi var ny, den har jag faktiskt aldrig sett närmare på ens. Tack för tipset. Här skall läsas på.

Rottis är fina, vi hade en när jag växte upp. Men efter att ha pratat med de i träningsmiljön runt mig verkar det vara väldigt mycket sjukdomar ute och gå? Dessutom är väl samkönsaggression ganska vanligt?

Har faktiskt sett lite på pyrre men lämnade iden då de lämnade samma intryck som Chodskyn, dvs att det skall visst finnas bra individer där ute, men många har väldigt dåligt psyke.

Hojhoj vad negativ och kräsen jag låter...
Jag är faktiskt väldigt tacksam mot er alla som tagit er tid att svara även om det kanske inte ser så ut! :flowers:

Det lutar nog fortfarande åt att göra som @Red Merle säger och hålla sig till den ras jag håller i hjärtat, men vi får se...

De er delt opp i jakt og utstilling, ja. Det er dual purpose også, men de aner jeg ikke hvordan er eller om de egner seg til utstilling. Det spørs vel hvilke ambisjoner du har innen de ulike grenene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.1.2017 at 10:36 AM, Krutsi skrev:

Det er flere kull som vil komme fremover, men ambolt skal ha et kull nå jeg har trua på, men det er nok ikke for hvem som helst nødvendigvis :) 

Telefon og dette forumet samarbeider dårlig så litt krøll med siteringen. 

Jeg har allerede et kull i kikkerten, men blir nysgjerrig når det kommer til Rottis kull som planlegges :)

På 23.1.2017 at 10:36 AM, Krutsi skrev:

 

På 23.1.2017 at 10:36 AM, Krutsi skrev:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...