Gå til innhold
Hundesonen.no

Englebarn hver for seg, sammen er de dynamitt


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Mor og datter har vist seg å bli en utfordring når vi er ute på tur. De girer hverandre opp og lager huskestue når vi møter andre hunder. Når jeg går tur med dem hver for seg så er det null problem. Jeg kan jo forsåvidt gå tur med dem hver for seg, men jeg synes det er en litt kjip løsning fordi da får de jo begge kortere tur.

Det jeg har gjort så langt er at når jeg ser en hund på avstand så korter jeg inn båndet til Smula, og fokuserer på at hun skal være rolig. For klarer jeg å unngå at hun bruser seg opp så går det mye raskere over med lille skrekk også. Yumi blir overgira, og høres ut som hun er illsint. Det er hun egentlig ikke, og de gangene jeg vet at det er greit for møtende hund så får hun beholde full lengde på båndet og hilse. Da er hun alltid tyst. Dette kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre med alle, fordi jeg kan ikke gå ut i fra at de synes det er greit. Hun er jo nå 10 måneder og nettopp ferdig med første løpetid, men dette har egentlig vært sånn i større eller mindre grad siden sommeren.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok jobbet en del med lydighet ift. passering hver for seg først. Jobb inn kontakt, eller en god sittkommando når det kommer andre hunder. Belønn for å være rolig, se rolig på den kommende hunden og å ta kontakt med deg. Når dette er godt innarbeidet på begge to, ville jeg tatt med begge og kjørt samme regimet med begge. Belønne begge for å være rolige og å ha fokus på deg. 

Prøv å unngå å stramme inn båndet, ha slakt bånd om mulig(men ikke sånn at de kan bykse bort til den andre hunden i passeringen). Og så ville jeg ikke latt de hilse på noen hunder i bånd. Hvert fall ikke før de kan oppføre seg når de er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Line skrev:

Som sagt så er de uproblematiske hver for seg, hvis ikke hadde jeg selvfølgelig startet der. Men når de er sammen så glemmer de alt..

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Ikke nødvendigvis. Du kan jo lære de at når det kommer hunder, så skal de sitte pent og ta kontakt med deg, selv om de kan passere fint. Jeg tror hvert fall det ville gjort det mye enklere enn å måtte fokusere på å gjøre det samme med to stk. samtidig. I tillegg vil jo hver for seg være enklere for hundene å faktisk få til å fokusere på deg, fordi en sterk forstyrrelse er ute av bildet. Når hundene hver for seg er har fin flyt på det, vil det være enklere for de å gjøre det samme når de er sammen, fordi en godt innlært atferd koster mindre for hunden å utføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaja skrev:

Jeg ville ikke latt henne hilse, uansett. Og kanskje få noen til å gå sammen med dere? Slik at dere går med en hund hver, men de er sammen på tur. Da er det kanskje lettere å "fremprovosere" og samtidig trene på det?

Tanken min har vært at hvis hun får hilse når hun er stille så ramler polletten ned til slutt, men den har jo ikke gjort det.. Har ingen som kan gå med oss på den måten, for dette må jo gjøres hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta de i front av deg og rygg et par skritt i rolig tempo, sånn at du beveger deg i samme fartsretning som passerende hund. Opplever veldig ofte at da flyttes fokuset fra den andre hunden til fører. Ros når fokuset rettes mot deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat samme problem med mine to. Alene går de stort sett fint, på tur sammen med andre hunder går det strålende. Men Blondie og Tidi fungerer ikke på tur sammen når vi møter hunder.. 

Jeg har dessverre ingen løsning! Jeg følger godt med i denne tråden da, kanskje jeg kan få løst mitt problem og. Nå går jeg veldig ofte hver for seg med mine, og ja, det er kjipt. Det blir stort sett totalt mindre tur på de begge. Hvis ikke jeg går med de hver for seg går jeg bevist der det er mindre hunder eller hvor de kan være mer løs. Begge hilser kjempe fint løs. Jeg har faktisk ofte også bare latt Blondie være løs i passeringer, for hun er ofte roten til det, og hun gjør det fordi hun er redd, så hun går aldri bort til den andre hunden, så da lar jeg henne bare være løs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Men det at hun får hilse, blir ikke det som en belønning for henne da? Skrik og skrål og få det som du vil? På en måte? 

Hun får ikke hilse om hun skråler. Hun har kun fått hilse på hunder hvor jeg vet eierne synes det er greit og hun er stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Stine skrev:

Jeg har gitt opp det der :sleep: Går bare hurtig forbi...

Samma her, nesten :P I sele så gidder jeg ikke bry meg, og går kjapt forbi med brøleapene.  I halsbånd er det hitler-opplegg -men da har jeg også med godbiter og klikker. Og går kun med halsbånd når jeg selv er motivert til å trene på dette. De er da, typisk nok, umulige i sele, og sånn passe flinke i halsbånd. Yoshi er værst, han utagerer ikke, men lager mye lyd. Høres ut som han får juling med den pipestemmen han har. Flaut. 
 

Jeg prøvde også på den,  å la han hilse bare når han var rolig og under avtalte forhold. Resultatet av det er en dustehund som skriiiker og skviiker av forventing fordi han tror han får hilse. - han tok ikke den :nesevis:..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdatering:

Jeg har fokusert på Smula, at hun skal gå rolig ved siden av meg, og vi har trent på dette en god del. Det har funket bra, og hun er nå rolig og fokusert på meg nesten hver eneste gang vi passerer hund. Det har ført til at Yumi også er mindre bråkete og det går raskere over. Ikke heeelt i mål enda, men fortsetter å trene som jeg har gjort den siste måneden, så skal vi dra det i land til slutt :) 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...