Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mor og datter har vist seg å bli en utfordring når vi er ute på tur. De girer hverandre opp og lager huskestue når vi møter andre hunder. Når jeg går tur med dem hver for seg så er det null problem. Jeg kan jo forsåvidt gå tur med dem hver for seg, men jeg synes det er en litt kjip løsning fordi da får de jo begge kortere tur.

Det jeg har gjort så langt er at når jeg ser en hund på avstand så korter jeg inn båndet til Smula, og fokuserer på at hun skal være rolig. For klarer jeg å unngå at hun bruser seg opp så går det mye raskere over med lille skrekk også. Yumi blir overgira, og høres ut som hun er illsint. Det er hun egentlig ikke, og de gangene jeg vet at det er greit for møtende hund så får hun beholde full lengde på båndet og hilse. Da er hun alltid tyst. Dette kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre med alle, fordi jeg kan ikke gå ut i fra at de synes det er greit. Hun er jo nå 10 måneder og nettopp ferdig med første løpetid, men dette har egentlig vært sånn i større eller mindre grad siden sommeren.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Jeg ville nok jobbet en del med lydighet ift. passering hver for seg først. Jobb inn kontakt, eller en god sittkommando når det kommer andre hunder. Belønn for å være rolig, se rolig på den kommende hunden og å ta kontakt med deg. Når dette er godt innarbeidet på begge to, ville jeg tatt med begge og kjørt samme regimet med begge. Belønne begge for å være rolige og å ha fokus på deg. 

Prøv å unngå å stramme inn båndet, ha slakt bånd om mulig(men ikke sånn at de kan bykse bort til den andre hunden i passeringen). Og så ville jeg ikke latt de hilse på noen hunder i bånd. Hvert fall ikke før de kan oppføre seg når de er sammen.

Skrevet
10 minutter siden, Line skrev:

Som sagt så er de uproblematiske hver for seg, hvis ikke hadde jeg selvfølgelig startet der. Men når de er sammen så glemmer de alt..

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Ikke nødvendigvis. Du kan jo lære de at når det kommer hunder, så skal de sitte pent og ta kontakt med deg, selv om de kan passere fint. Jeg tror hvert fall det ville gjort det mye enklere enn å måtte fokusere på å gjøre det samme med to stk. samtidig. I tillegg vil jo hver for seg være enklere for hundene å faktisk få til å fokusere på deg, fordi en sterk forstyrrelse er ute av bildet. Når hundene hver for seg er har fin flyt på det, vil det være enklere for de å gjøre det samme når de er sammen, fordi en godt innlært atferd koster mindre for hunden å utføre.

Skrevet

Jeg ville ikke latt henne hilse, uansett. Og kanskje få noen til å gå sammen med dere? Slik at dere går med en hund hver, men de er sammen på tur. Da er det kanskje lettere å "fremprovosere" og samtidig trene på det?

Skrevet
Akkurat nå, Kaja skrev:

Jeg ville ikke latt henne hilse, uansett. Og kanskje få noen til å gå sammen med dere? Slik at dere går med en hund hver, men de er sammen på tur. Da er det kanskje lettere å "fremprovosere" og samtidig trene på det?

Tanken min har vært at hvis hun får hilse når hun er stille så ramler polletten ned til slutt, men den har jo ikke gjort det.. Har ingen som kan gå med oss på den måten, for dette må jo gjøres hver dag.

Skrevet

gå en periode der det er litt god plass så du kan gå litt til siden, stoppe opp, be de sitte eller noe og jobb med at de skal gjøre det, gjerne med fokus på deg, før du går videre til å passere i bevegelse?

  • Like 2
Skrevet

Ta de i front av deg og rygg et par skritt i rolig tempo, sånn at du beveger deg i samme fartsretning som passerende hund. Opplever veldig ofte at da flyttes fokuset fra den andre hunden til fører. Ros når fokuset rettes mot deg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har akkurat samme problem med mine to. Alene går de stort sett fint, på tur sammen med andre hunder går det strålende. Men Blondie og Tidi fungerer ikke på tur sammen når vi møter hunder.. 

Jeg har dessverre ingen løsning! Jeg følger godt med i denne tråden da, kanskje jeg kan få løst mitt problem og. Nå går jeg veldig ofte hver for seg med mine, og ja, det er kjipt. Det blir stort sett totalt mindre tur på de begge. Hvis ikke jeg går med de hver for seg går jeg bevist der det er mindre hunder eller hvor de kan være mer løs. Begge hilser kjempe fint løs. Jeg har faktisk ofte også bare latt Blondie være løs i passeringer, for hun er ofte roten til det, og hun gjør det fordi hun er redd, så hun går aldri bort til den andre hunden, så da lar jeg henne bare være løs. 

Skrevet
11 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Men det at hun får hilse, blir ikke det som en belønning for henne da? Skrik og skrål og få det som du vil? På en måte? 

Hun får ikke hilse om hun skråler. Hun har kun fått hilse på hunder hvor jeg vet eierne synes det er greit og hun er stille.

  • Like 1
Skrevet
18 timer siden, Stine skrev:

Jeg har gitt opp det der :sleep: Går bare hurtig forbi...

Samma her, nesten :P I sele så gidder jeg ikke bry meg, og går kjapt forbi med brøleapene.  I halsbånd er det hitler-opplegg -men da har jeg også med godbiter og klikker. Og går kun med halsbånd når jeg selv er motivert til å trene på dette. De er da, typisk nok, umulige i sele, og sånn passe flinke i halsbånd. Yoshi er værst, han utagerer ikke, men lager mye lyd. Høres ut som han får juling med den pipestemmen han har. Flaut. 
 

Jeg prøvde også på den,  å la han hilse bare når han var rolig og under avtalte forhold. Resultatet av det er en dustehund som skriiiker og skviiker av forventing fordi han tror han får hilse. - han tok ikke den :nesevis:..

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Oppdatering:

Jeg har fokusert på Smula, at hun skal gå rolig ved siden av meg, og vi har trent på dette en god del. Det har funket bra, og hun er nå rolig og fokusert på meg nesten hver eneste gang vi passerer hund. Det har ført til at Yumi også er mindre bråkete og det går raskere over. Ikke heeelt i mål enda, men fortsetter å trene som jeg har gjort den siste måneden, så skal vi dra det i land til slutt :) 

  • Like 13

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...