Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne. 

Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et problem..Ikke bare for eieren, antagelig går det mest ut over hunden selv. 

De aller fleste eiere har nok ganske lite toleranse for urenslighet/ markering inne. Selvfølgelig er det en del situasjoner der hunden er 'skyldfri', så og si. Sykdom, dårlig mage, for lange intervaller mellom lufting , besøk av løpetidstispe eller markerende hund, o.s.v. Det er ikke slike situasjoner jeg tar opp, det er 'hverdagsurenslighet/ markering jeg tenker på her. 

Det sier seg selv, at har man en hund som stadig markerer inne/ er urenslig selv etter hyppig lufting, så er det ikke bare stressende for eieren men også for hunden. De aller færreste har tid/mulighet/lyst til å følge en voksen hund med argusøyne hele tiden, det er bare stressende og slitsomt. Resultatet vil ofte bli at eieren stadig kjefter på hunden , bellyband blir vurdert eller hunden må oppholde seg i bur, store deler av tiden. Omplassering eller avliving kan også være 'løsningen'..Mao, så er det store sjanser for at en urenslig hund må betale en høy pris for adferden. 

Det er relativt vel kjent, ( innad i rasekretser i alle fall) at enkelte raser er mer utsatt i så måte. Miniatyrhunder, lundehunder, whippet og italiensk mynde er alle kjent for å kunne være vanskelige/trege å få husrene eller er ivrige 'pissenisser' ( markerer innendørs).  ( sikkert fflere raser som jeg har lite kjennskap til) Nå kommer det sikkert noen som kan fortelle at deres xxx ble husren på 1-2-3, uten problemer.. Flott men det faktum at mange ikke blir det, gjenstår. 

For hundenes del først og fremst men også for potensielle eieres del, burde ikke dette være mer belyst og bør man ikke ta hensyn til slikt i avlen? 

 

Tillegg; Antallet hunder/ kjønnsfordelingen kan nok også påvirke denne adferden men det finnes nok av eksempler med 'enslige' hunder der dette er et stort problem. Når hanhunden skvetter ned hele huset, sofaputer og bordpynt inkludert, så sier det seg selv at eieren blir både lei og fortvilt. Kastrering kan hjelpe på men det er ingen garanti. Enkelte fortsetter markeringen, i like stor grad etter kastrering. 

  • Like 5
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst 

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne.  Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et pr

Jeg er av den oppfatning at dette ( urenslighet) absolutt burde vært fokus  på hos rasen. Ønsker man å bevare en rase, så er det vel en fordel at folk orker å ha den i hus? Menne nå er jo lundehund i

Skrevet

Jeg har aldri hørt at det er et problem på whippet faktisk. Nå ble jeg litt overrasket? Det kan vel ha noe med at de ofte er litt overhormonelle kanskje. 

Min whippettispe kan finne på å markere inne hos andre. Hun har gjort det et par ganger til nå, men hun gjør det aldri hjemme her eller hos foreldrene mine. Det blir med den ene gangen da, antagelig fordi jeg ender opp med å passe veldig på om hun allerede har gjort det en gang. 

Skrevet

Jeg har ei sånn grisebikkje og kan skrive under på at det forringer gleden ved å ha hund en god del. Jeg har skrevet her inne om det tidligere.

Kort fortalt tror jeg at jeg har prøvd alt, bortsett fra å kvitte meg med bikkja. Det som funker best er å følge med på ham hele tiden, spesielt når han er i de områdene han pleier å markere. Da går det veldig bra frem til jeg senker skuldrene litt og så er det på`n igjen. Har en stk ødelagt sidevegg på den fine kjøkkeninnredningen min pga denne "pissenissen":icon_cry:

Jeg har vanskelig for å kvitte meg av med ham pga dette. Det er barn i huset som er veldig glad i ham og jeg føler at jeg har jo tatt på meg oppgaven med å ta vare på ham og sørge for at han har et godt liv. Og jeg tror han har det bra. Får kos, hvis han vil, turer, mat, stell og mye positiv oppmerksomhet. Han har jo sider jeg setter pris på også, de kommer bare veldig i skyggen av irritasjonen over nedpissa hus. Føler alltid at det ikke blir rent nok. Jeg løper rundt å sørger for at døra til badet alltid er igjen, at han ikke får gått ned i kjelleren, at han ikke tasser rundt på kjøkkenet og snuser (skvetting på gang) og jeg følger ham ut for å tisse slik at han ikke tisser på trappa eller hellene. Så det er nok jeg som sliter mest. Men jeg føler ikke at å markere inne er grunn nok alene til å kvitte seg med ham. Det er j***a slitsomt innimellom, men man blir på en måte vant til alle disse ekstra forhåndsreglene. Jeg har alle antenner ute og øyne i nakken 24/7.

  • Like 1
Skrevet

Salukitispen min på 7 år er ikke renslig. Jeg har aldri klart å få henne det. Har prøvd det meste/alt. Hun har ødelagt parkettgulv og X antall tepper. Men for meg er ikke omplassering eller avliving et alternativ. Jeg er glad i henne og har lært meg å leve med det. 

Skrevet

Etnatispa mi på 4 år er heller ikkje 100% reinsleg. Det var verre før, no er det litt opp og ned på dagane. Men det er ikkje unormalt at vi må sette i gong med golvvask etter arbeid, fordi ho har tissa ein dam. Men vi er fortsatt like glad i ho (kanskje litt ekstra dei dagane ho ikkje har gjort noko :P ) og omplassering eller avliving er ikkje eit alternativ.

Har dog hørt at nokre av kullsøskena hennar også var vanskelege og få husreine, så mogleg det har noko med avlen og gjere?

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har dere, som har hunder som ikke blir renslige, informert oppdretter om problemet og spurt om dette er noe de vil ta hensyn til i avl?

Skrevet

Jeg måtte spørre i en whippetgruppe om hva slags erfaringer de hadde med renslighetstrening og markering inne på whippet, og der var det hvert fall svært få som hadde opplevd det(stort sett hos andre/løpetid i hus etc.) som et problem, så jeg lurer litt på hvor du har den påstanden fra igrunnen. 

Skrevet

Jeg kjenner også endel hannwhippet pissnisser, fra forskjellige oppdrettere og med forskjellige eiere. Jeg synes de er fine pinnedyr med herlige personligheter, men fasiken kor man må ha øyne i nakken så de ikke markerer innendørs! 

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke til å legge skjul på at mange sliter med dette på italieneren og for meg er det en tungtveiende grunn som gjør at jeg neppe kommer til å ha italienerhanne noen gang. Jeg skulle ønske det ble tatt mer hensyn til dette i avlen, ja.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har måtte holde en knallhard linje på lundehunden. Veeldig ofte ser jeg inne på gruppen en god del oppdrettere som mener at de ikke finnes verre enn andre raser, men det er ganske almennkjent at de ER vanskeligere og jeg merker hun mangler en god del renslighet generelt også, med å vaske seg og hun kunne fint ligge i sitt eget tiss. Enset ikke at hun tråkket rundt på det. 

Avl er jo kompliserte greier, og på en sånn rase som lundehund så er det jo ikke rart at det ikke står i fokus, men jeg kommer definitivt til å spørre og grave om nettopp dette for det er ganske viktig for meg ihvertfall.

  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, Bellare skrev:

Etnatispa mi på 4 år er heller ikkje 100% reinsleg. Det var verre før, no er det litt opp og ned på dagane. Men det er ikkje unormalt at vi må sette i gong med golvvask etter arbeid, fordi ho har tissa ein dam. Men vi er fortsatt like glad i ho (kanskje litt ekstra dei dagane ho ikkje har gjort noko :P ) og omplassering eller avliving er ikkje eit alternativ.

Har dog hørt at nokre av kullsøskena hennar også var vanskelege og få husreine, så mogleg det har noko med avlen og gjere?

Når du nevner etnahund, så husker jeg at en som hadde faraohunder for mange år siden, sa at rensligheten var et problem. Kjenner ikke flere eiere, så jeg vet ikke om dette er et allment problem på rasen. 

Skrevet
3 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg måtte spørre i en whippetgruppe om hva slags erfaringer de hadde med renslighetstrening og markering inne på whippet, og der var det hvert fall svært få som hadde opplevd det(stort sett hos andre/løpetid i hus etc.) som et problem, så jeg lurer litt på hvor du har den påstanden fra igrunnen. 

Jeg har hatt whippet i 35 år.. Jeg fikk høre det allerede første gang jeg kjøpte whippet. Det er heldigvis ikke alle oppdrettere/eiere som 'glemmer' å fortelle om negative aspekter ved en rase..

Det forundrer meg ikke at omtrent ingen hadde hørt om det..Enten fordi de faktisk ikke har hørt om det/opplevd det eller så er det fordi 'sånt snakker vi ikke høyt om'... En norm som beklageligvis ikke er så uvanlig, i flere raser. Vi må jo ikke nevne noe negativt om rasen, det kan jo gå ut over interessen..

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

En norm som beklageligvis ikke er så uvanlig, i flere raser. Vi må jo ikke mevne noe negativt om rasen, det kan jo gå ut over interessen..

Da får man bytte rase da om man snakker så negativt om den :aww:  (Har jeg fått høre flere ganger av å være bittelitt objektiv) 

Skrevet
8 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst :icon_confused:

Jeg forstår godt at man ikke kvitter seg med hunden, de fleste blir jo glad i 'problembarna' også . Det som er sterkt beklagelig er at det blir avlet på 'grisene'.

Jeg hadde en gang to kullbrødre av en liten rase. Den ene var en skikkelig 'skvettlapp' som markerte hyppig, den andre omtrent aldri. Den renslige ble far til et tyvparringskull. De to brødrene i det kullet er i alle fall renslige innendørs. Nå er dette jo ikke noe bevis, man måtte hatt ett mye større antall å gå ut fra men interessant er det. 

Skrevet
1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Da får man bytte rase da om man snakker så negativt om den :aww:  (Har jeg fått høre flere ganger av å være bittelitt objektiv) 

Jeg tviler ikke..:getlost:

Skrevet
2 timer siden, tulip skrev:

Jeg kjenner også endel hannwhippet pissnisser, fra forskjellige oppdrettere og med forskjellige eiere. Jeg synes de er fine pinnedyr med herlige personligheter, men fasiken kor man må ha øyne i nakken så de ikke markerer innendørs! 

Ja, på whippet later det til at det stort sett er hannene som har problem med å skille på inne og ute. dvs, det er slett ikke uvanlig at de kan finne på å markere inne. 

Skrevet
6 timer siden, KristinR skrev:

Salukitispen min på 7 år er ikke renslig. Jeg har aldri klart å få henne det. Har prøvd det meste/alt. Hun har ødelagt parkettgulv og X antall tepper. Men for meg er ikke omplassering eller avliving et alternativ. Jeg er glad i henne og har lært meg å leve med det. 

Jeg kan se at det på en så pass stor hund, så må det være ekstra ille. Det er jo tross alt snakk om større mengder med urin, for hvert uhell. Vet du om urenslighet forekommer på rasen mer enn 'normalt'? 

Skrevet

Da vi overtok dachsen (hun var da 3 år) var hun ikke husren.Kjenenr flere med dachs og tror ikke det er et problem i rasen. Vi starta fra scratch, men jeg har likevel aldri brukt SÅ lang tid på å få en hund husren (og jeg har overtatt min del av AH som kun har bodd utendørs før jeg overtok dem). Nå etter 3 år er hun så og si husren, med uhell av og til om vi ikke lufter ofte nok og idet hun "må". Det å "kvitte oss" med henne har likevel aldri vært en aktuell løsning, og hun har aldri "grisa innendørs" med det hun har etterlatt seg. Mulig hun har blitt "tatt" fysisk tidligere for hun har gjerne løpt og gjemt seg når hun har gjort fra seg. Hun er veldig renslig ellers, merker feks ingenting til at hun har løpetid -da vasker hun hele tiden både seg selv og gulvene her. Jeg har inntrykk av at hennes mangel på husrenhet ikke skyldes hunden primært, men måten hun har blitt "oppdratt" på tidligere.
Jeg har avgrenset hvor stor del av huset hun har hatt tilgang til, og bevisst strødd mat over hele den gulvflaten hun bor på for at hun skal assosiere alle gulvflatene her med mat. Samt at samme gulvflate er sted der vi alle leker, sitter på og lever på som flokk og ikke et sted vi gjør fra oss.  Det ser ut som den "teknikken" (som jeg først så beskrevet i bok av Patricia McConnel) har hjupet i hvert fall. I den grad hun har uhell, løper hun inn på baderommet/toalettet vårt der vi andre "gjør vårt", og gjør sitt der..

Skrevet

Som Enna sier her, i en del tilfeller kan nok feilaktig oppdragelse være årsaken enten det dreier seg om hunder som forbi der det å gjøre fra seg med straff eller at eier har vært for 'lat' da hunden var valp. Det finnes dog veldig mange som selv med de beste forutsetninger, er grisete.

Det later til å være ulike typer av urenslighet, det skulle vært interessant å vite årsaken/bakgrunnen for urensligheten. Du har de virkelig urenslige, som gjør fra seg begge deler inne. De later ikke til å mene at det er noen forskjell på ute og inne.  Så har man de som 'bare' tisser inne, som i å 'tømme tanken'. Tilslutt har man 'markørene' Disse kan være renslige på den måten at de ikke gjør fra seg inne, eller tømmer blæra  men de markerer gjerne og ofte, både her og der. 

Det kan virke som det i noen tilfeller er de 'overhormonelle' som er ekstra ille. En (enslig) hanhund av liten rase var svært giret når det var tisper med løpetid i nabolaget. Denne hunden markerte på ALT, inkludert sofaputer og pynt på sofabordet. En nokså utrivelig situasjon får man tro.. Han ble kastrert og heldigvis for både eiere og hund må man anta, så hjalp det veldig, i dette tilfellet. 

De to kullbrødrene jeg nevnte tidligere var temmelig forskjellige når det kom til løpetidstisper, markøren var veldig giret og 'på' mens den renslige var mye mer sanset, i så måte. 

Skrevet

Og så er det som med mennesker, noen er nok født med nevrologiske (enten sentrale - som sitter i hjernen, eller perifere - som sitter i ryggmarg og nerver lenger ut i kroppen)  problemer som gjør at det å bli og forbli husren er svært vanskelig. Og eldre hunder kan få hjerneslag, drypp ol som går utover evnen til å holde igjen både urin og avføring. Prolaps kan gi problemer med husrenhet, spesielt de som sitter langt ut i ryggraden.
Når man greier å bli husren som valp avhenger også av nevrolgisk modning av selve nervesystemet, ikke bare hvor raskt hunden lærer/forstår. Hannhunder blir generelt senere nevrologisk modne enn tisper, det gjelder også nevrologisk modning av urinveger. Der er nok raseforskjeller av samme grunn.

Skrevet

En veterinær fortalte meg at hun syntes å se at små hunder utviklet lukkemusklen i blæra senere enn større raser - at de fysiologisk brukte litt lengre tid på å bli ferdige og derfor brukte litt lengre tid på å bli husrene - aner ikke om dette stemmer eller ikke. Men noe med blærestørrelsen i forhold til når hjernen oppfattet den som full og hvordan lukkemuskelen opererte. 

Jeg har også sett at de som får urinveisinfeksjon på valpene sine ofte får hunder som bruker mye lengre tid på å lære seg å bli husrene. 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Skrevet
25 minutter siden, Turb skrev:

En veterinær fortalte meg at hun syntes å se at små hunder utviklet lukkemusklen i blæra senere enn større raser - at de fysiologisk brukte litt lengre tid på å bli ferdige og derfor brukte litt lengre tid på å bli husrene - aner ikke om dette stemmer eller ikke. Men noe med blærestørrelsen i forhold til når hjernen oppfattet den som full og hvordan lukkemuskelen opererte. 

Jeg har også sett at de som får urinveisinfeksjon på valpene sine ofte får hunder som bruker mye lengre tid på å lære seg å bli husrene. 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Jeg synes jo det er vesentlig forskjell på valper som bruker litt ekstra tid på å bli husreine, og voksene som bruker huset som dass :P

Det er absolutt forskjell på valper, og jeg synes nok generelt at større hunder blir raskere "til å stole på", enn de små. Med unntak begge veier, selvsagt. Og jeg synes ikke det er noe bedre å tørke opp etter en liten valp...

  • Like 1
Skrevet
54 minutter siden, Turb skrev:

 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Jeg kan bare snakke for meg selv men definitivt. Det er noe av det -verste- jeg vet, samme størrelsen på bikkja. Å komme hjem og finne dammer/lorter rundt omkring...:gaah::vegg: Her er hun over året, og det fungerer med knallharde rutiner inn og ut, bur om jeg ikke kan følge med på henne, hundegård og hele tiden passe på. Jeg vil ikke si hun er stueren, men vi har gode rutiner på at hun går ut før hun må gjøre fra seg.  Min enset ikke forskjell på inne og ute, gjorde fra seg der hun var(er) og veldig myk hund itillegg. Hun spiste avføringen sin i starten (gjorde det når hun kom fra oppdretter) og det tok laang tid å få bukt unna (:x)  og dette med å tråkke på sin egen avføring og evnt legge seg på det samt egen renslighet er fortsatt et problem.

Skrevet
4 minutes ago, Perfect Image said:

Jeg kan bare snakke for meg selv men definitivt. Det er noe av det -verste- jeg vet, samme størrelsen på bikkja. Å komme hjem og finne dammer/lorter rundt omkring...:gaah::vegg: Her er hun over året, og det fungerer med knallharde rutiner inn og ut, bur om jeg ikke kan følge med på henne, hundegård og hele tiden passe på. Jeg vil ikke si hun er stueren, men vi har gode rutiner på at hun går ut før hun må gjøre fra seg.  Min enset ikke forskjell på inne og ute, gjorde fra seg der hun var(er) og veldig myk hund itillegg. Hun spiste avføringen sin i starten (gjorde det når hun kom fra oppdretter) og det tok laang tid å få bukt unna (:x)  og dette med å tråkke på sin egen avføring og evnt legge seg på det samt egen renslighet er fortsatt et problem.

Jeg tenker at dette ikke er helt "normalt", selv om det nok er vanlig hos enkelte raser. Både hunder og katter er egentlig - er jeg overbevist om - ganske renslige vesener.

Og det at de tråkker rundt i dritten og ev legger seg i det er utrolig motbydelig.... Har gjennom årene hatt EN hund som var slik (og det var hun som ikke virka normal på noen områder). Gulvvask flere ganger per dag...pga alle "fotsporene" med dritt som var dratt utover kjøkken og stuegulv...
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...