Gå til innhold
Hundesonen.no

Om urenslighet og markering innendørs


QUEST
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne. 

Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et problem..Ikke bare for eieren, antagelig går det mest ut over hunden selv. 

De aller fleste eiere har nok ganske lite toleranse for urenslighet/ markering inne. Selvfølgelig er det en del situasjoner der hunden er 'skyldfri', så og si. Sykdom, dårlig mage, for lange intervaller mellom lufting , besøk av løpetidstispe eller markerende hund, o.s.v. Det er ikke slike situasjoner jeg tar opp, det er 'hverdagsurenslighet/ markering jeg tenker på her. 

Det sier seg selv, at har man en hund som stadig markerer inne/ er urenslig selv etter hyppig lufting, så er det ikke bare stressende for eieren men også for hunden. De aller færreste har tid/mulighet/lyst til å følge en voksen hund med argusøyne hele tiden, det er bare stressende og slitsomt. Resultatet vil ofte bli at eieren stadig kjefter på hunden , bellyband blir vurdert eller hunden må oppholde seg i bur, store deler av tiden. Omplassering eller avliving kan også være 'løsningen'..Mao, så er det store sjanser for at en urenslig hund må betale en høy pris for adferden. 

Det er relativt vel kjent, ( innad i rasekretser i alle fall) at enkelte raser er mer utsatt i så måte. Miniatyrhunder, lundehunder, whippet og italiensk mynde er alle kjent for å kunne være vanskelige/trege å få husrene eller er ivrige 'pissenisser' ( markerer innendørs).  ( sikkert fflere raser som jeg har lite kjennskap til) Nå kommer det sikkert noen som kan fortelle at deres xxx ble husren på 1-2-3, uten problemer.. Flott men det faktum at mange ikke blir det, gjenstår. 

For hundenes del først og fremst men også for potensielle eieres del, burde ikke dette være mer belyst og bør man ikke ta hensyn til slikt i avlen? 

 

Tillegg; Antallet hunder/ kjønnsfordelingen kan nok også påvirke denne adferden men det finnes nok av eksempler med 'enslige' hunder der dette er et stort problem. Når hanhunden skvetter ned hele huset, sofaputer og bordpynt inkludert, så sier det seg selv at eieren blir både lei og fortvilt. Kastrering kan hjelpe på men det er ingen garanti. Enkelte fortsetter markeringen, i like stor grad etter kastrering. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst 

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne.  Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et pr

Jeg er av den oppfatning at dette ( urenslighet) absolutt burde vært fokus  på hos rasen. Ønsker man å bevare en rase, så er det vel en fordel at folk orker å ha den i hus? Menne nå er jo lundehund i

Jeg har aldri hørt at det er et problem på whippet faktisk. Nå ble jeg litt overrasket? Det kan vel ha noe med at de ofte er litt overhormonelle kanskje. 

Min whippettispe kan finne på å markere inne hos andre. Hun har gjort det et par ganger til nå, men hun gjør det aldri hjemme her eller hos foreldrene mine. Det blir med den ene gangen da, antagelig fordi jeg ender opp med å passe veldig på om hun allerede har gjort det en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei sånn grisebikkje og kan skrive under på at det forringer gleden ved å ha hund en god del. Jeg har skrevet her inne om det tidligere.

Kort fortalt tror jeg at jeg har prøvd alt, bortsett fra å kvitte meg med bikkja. Det som funker best er å følge med på ham hele tiden, spesielt når han er i de områdene han pleier å markere. Da går det veldig bra frem til jeg senker skuldrene litt og så er det på`n igjen. Har en stk ødelagt sidevegg på den fine kjøkkeninnredningen min pga denne "pissenissen":icon_cry:

Jeg har vanskelig for å kvitte meg av med ham pga dette. Det er barn i huset som er veldig glad i ham og jeg føler at jeg har jo tatt på meg oppgaven med å ta vare på ham og sørge for at han har et godt liv. Og jeg tror han har det bra. Får kos, hvis han vil, turer, mat, stell og mye positiv oppmerksomhet. Han har jo sider jeg setter pris på også, de kommer bare veldig i skyggen av irritasjonen over nedpissa hus. Føler alltid at det ikke blir rent nok. Jeg løper rundt å sørger for at døra til badet alltid er igjen, at han ikke får gått ned i kjelleren, at han ikke tasser rundt på kjøkkenet og snuser (skvetting på gang) og jeg følger ham ut for å tisse slik at han ikke tisser på trappa eller hellene. Så det er nok jeg som sliter mest. Men jeg føler ikke at å markere inne er grunn nok alene til å kvitte seg med ham. Det er j***a slitsomt innimellom, men man blir på en måte vant til alle disse ekstra forhåndsreglene. Jeg har alle antenner ute og øyne i nakken 24/7.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukitispen min på 7 år er ikke renslig. Jeg har aldri klart å få henne det. Har prøvd det meste/alt. Hun har ødelagt parkettgulv og X antall tepper. Men for meg er ikke omplassering eller avliving et alternativ. Jeg er glad i henne og har lært meg å leve med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnatispa mi på 4 år er heller ikkje 100% reinsleg. Det var verre før, no er det litt opp og ned på dagane. Men det er ikkje unormalt at vi må sette i gong med golvvask etter arbeid, fordi ho har tissa ein dam. Men vi er fortsatt like glad i ho (kanskje litt ekstra dei dagane ho ikkje har gjort noko :P ) og omplassering eller avliving er ikkje eit alternativ.

Har dog hørt at nokre av kullsøskena hennar også var vanskelege og få husreine, så mogleg det har noko med avlen og gjere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte spørre i en whippetgruppe om hva slags erfaringer de hadde med renslighetstrening og markering inne på whippet, og der var det hvert fall svært få som hadde opplevd det(stort sett hos andre/løpetid i hus etc.) som et problem, så jeg lurer litt på hvor du har den påstanden fra igrunnen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også endel hannwhippet pissnisser, fra forskjellige oppdrettere og med forskjellige eiere. Jeg synes de er fine pinnedyr med herlige personligheter, men fasiken kor man må ha øyne i nakken så de ikke markerer innendørs! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke til å legge skjul på at mange sliter med dette på italieneren og for meg er det en tungtveiende grunn som gjør at jeg neppe kommer til å ha italienerhanne noen gang. Jeg skulle ønske det ble tatt mer hensyn til dette i avlen, ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har måtte holde en knallhard linje på lundehunden. Veeldig ofte ser jeg inne på gruppen en god del oppdrettere som mener at de ikke finnes verre enn andre raser, men det er ganske almennkjent at de ER vanskeligere og jeg merker hun mangler en god del renslighet generelt også, med å vaske seg og hun kunne fint ligge i sitt eget tiss. Enset ikke at hun tråkket rundt på det. 

Avl er jo kompliserte greier, og på en sånn rase som lundehund så er det jo ikke rart at det ikke står i fokus, men jeg kommer definitivt til å spørre og grave om nettopp dette for det er ganske viktig for meg ihvertfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Bellare skrev:

Etnatispa mi på 4 år er heller ikkje 100% reinsleg. Det var verre før, no er det litt opp og ned på dagane. Men det er ikkje unormalt at vi må sette i gong med golvvask etter arbeid, fordi ho har tissa ein dam. Men vi er fortsatt like glad i ho (kanskje litt ekstra dei dagane ho ikkje har gjort noko :P ) og omplassering eller avliving er ikkje eit alternativ.

Har dog hørt at nokre av kullsøskena hennar også var vanskelege og få husreine, så mogleg det har noko med avlen og gjere?

Når du nevner etnahund, så husker jeg at en som hadde faraohunder for mange år siden, sa at rensligheten var et problem. Kjenner ikke flere eiere, så jeg vet ikke om dette er et allment problem på rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg måtte spørre i en whippetgruppe om hva slags erfaringer de hadde med renslighetstrening og markering inne på whippet, og der var det hvert fall svært få som hadde opplevd det(stort sett hos andre/løpetid i hus etc.) som et problem, så jeg lurer litt på hvor du har den påstanden fra igrunnen. 

Jeg har hatt whippet i 35 år.. Jeg fikk høre det allerede første gang jeg kjøpte whippet. Det er heldigvis ikke alle oppdrettere/eiere som 'glemmer' å fortelle om negative aspekter ved en rase..

Det forundrer meg ikke at omtrent ingen hadde hørt om det..Enten fordi de faktisk ikke har hørt om det/opplevd det eller så er det fordi 'sånt snakker vi ikke høyt om'... En norm som beklageligvis ikke er så uvanlig, i flere raser. Vi må jo ikke nevne noe negativt om rasen, det kan jo gå ut over interessen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst :icon_confused:

Jeg forstår godt at man ikke kvitter seg med hunden, de fleste blir jo glad i 'problembarna' også . Det som er sterkt beklagelig er at det blir avlet på 'grisene'.

Jeg hadde en gang to kullbrødre av en liten rase. Den ene var en skikkelig 'skvettlapp' som markerte hyppig, den andre omtrent aldri. Den renslige ble far til et tyvparringskull. De to brødrene i det kullet er i alle fall renslige innendørs. Nå er dette jo ikke noe bevis, man måtte hatt ett mye større antall å gå ut fra men interessant er det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tulip skrev:

Jeg kjenner også endel hannwhippet pissnisser, fra forskjellige oppdrettere og med forskjellige eiere. Jeg synes de er fine pinnedyr med herlige personligheter, men fasiken kor man må ha øyne i nakken så de ikke markerer innendørs! 

Ja, på whippet later det til at det stort sett er hannene som har problem med å skille på inne og ute. dvs, det er slett ikke uvanlig at de kan finne på å markere inne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, KristinR skrev:

Salukitispen min på 7 år er ikke renslig. Jeg har aldri klart å få henne det. Har prøvd det meste/alt. Hun har ødelagt parkettgulv og X antall tepper. Men for meg er ikke omplassering eller avliving et alternativ. Jeg er glad i henne og har lært meg å leve med det. 

Jeg kan se at det på en så pass stor hund, så må det være ekstra ille. Det er jo tross alt snakk om større mengder med urin, for hvert uhell. Vet du om urenslighet forekommer på rasen mer enn 'normalt'? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi overtok dachsen (hun var da 3 år) var hun ikke husren.Kjenenr flere med dachs og tror ikke det er et problem i rasen. Vi starta fra scratch, men jeg har likevel aldri brukt SÅ lang tid på å få en hund husren (og jeg har overtatt min del av AH som kun har bodd utendørs før jeg overtok dem). Nå etter 3 år er hun så og si husren, med uhell av og til om vi ikke lufter ofte nok og idet hun "må". Det å "kvitte oss" med henne har likevel aldri vært en aktuell løsning, og hun har aldri "grisa innendørs" med det hun har etterlatt seg. Mulig hun har blitt "tatt" fysisk tidligere for hun har gjerne løpt og gjemt seg når hun har gjort fra seg. Hun er veldig renslig ellers, merker feks ingenting til at hun har løpetid -da vasker hun hele tiden både seg selv og gulvene her. Jeg har inntrykk av at hennes mangel på husrenhet ikke skyldes hunden primært, men måten hun har blitt "oppdratt" på tidligere.
Jeg har avgrenset hvor stor del av huset hun har hatt tilgang til, og bevisst strødd mat over hele den gulvflaten hun bor på for at hun skal assosiere alle gulvflatene her med mat. Samt at samme gulvflate er sted der vi alle leker, sitter på og lever på som flokk og ikke et sted vi gjør fra oss.  Det ser ut som den "teknikken" (som jeg først så beskrevet i bok av Patricia McConnel) har hjupet i hvert fall. I den grad hun har uhell, løper hun inn på baderommet/toalettet vårt der vi andre "gjør vårt", og gjør sitt der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Enna sier her, i en del tilfeller kan nok feilaktig oppdragelse være årsaken enten det dreier seg om hunder som forbi der det å gjøre fra seg med straff eller at eier har vært for 'lat' da hunden var valp. Det finnes dog veldig mange som selv med de beste forutsetninger, er grisete.

Det later til å være ulike typer av urenslighet, det skulle vært interessant å vite årsaken/bakgrunnen for urensligheten. Du har de virkelig urenslige, som gjør fra seg begge deler inne. De later ikke til å mene at det er noen forskjell på ute og inne.  Så har man de som 'bare' tisser inne, som i å 'tømme tanken'. Tilslutt har man 'markørene' Disse kan være renslige på den måten at de ikke gjør fra seg inne, eller tømmer blæra  men de markerer gjerne og ofte, både her og der. 

Det kan virke som det i noen tilfeller er de 'overhormonelle' som er ekstra ille. En (enslig) hanhund av liten rase var svært giret når det var tisper med løpetid i nabolaget. Denne hunden markerte på ALT, inkludert sofaputer og pynt på sofabordet. En nokså utrivelig situasjon får man tro.. Han ble kastrert og heldigvis for både eiere og hund må man anta, så hjalp det veldig, i dette tilfellet. 

De to kullbrødrene jeg nevnte tidligere var temmelig forskjellige når det kom til løpetidstisper, markøren var veldig giret og 'på' mens den renslige var mye mer sanset, i så måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det som med mennesker, noen er nok født med nevrologiske (enten sentrale - som sitter i hjernen, eller perifere - som sitter i ryggmarg og nerver lenger ut i kroppen)  problemer som gjør at det å bli og forbli husren er svært vanskelig. Og eldre hunder kan få hjerneslag, drypp ol som går utover evnen til å holde igjen både urin og avføring. Prolaps kan gi problemer med husrenhet, spesielt de som sitter langt ut i ryggraden.
Når man greier å bli husren som valp avhenger også av nevrolgisk modning av selve nervesystemet, ikke bare hvor raskt hunden lærer/forstår. Hannhunder blir generelt senere nevrologisk modne enn tisper, det gjelder også nevrologisk modning av urinveger. Der er nok raseforskjeller av samme grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinær fortalte meg at hun syntes å se at små hunder utviklet lukkemusklen i blæra senere enn større raser - at de fysiologisk brukte litt lengre tid på å bli ferdige og derfor brukte litt lengre tid på å bli husrene - aner ikke om dette stemmer eller ikke. Men noe med blærestørrelsen i forhold til når hjernen oppfattet den som full og hvordan lukkemuskelen opererte. 

Jeg har også sett at de som får urinveisinfeksjon på valpene sine ofte får hunder som bruker mye lengre tid på å lære seg å bli husrene. 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Turb skrev:

En veterinær fortalte meg at hun syntes å se at små hunder utviklet lukkemusklen i blæra senere enn større raser - at de fysiologisk brukte litt lengre tid på å bli ferdige og derfor brukte litt lengre tid på å bli husrene - aner ikke om dette stemmer eller ikke. Men noe med blærestørrelsen i forhold til når hjernen oppfattet den som full og hvordan lukkemuskelen opererte. 

Jeg har også sett at de som får urinveisinfeksjon på valpene sine ofte får hunder som bruker mye lengre tid på å lære seg å bli husrene. 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Jeg synes jo det er vesentlig forskjell på valper som bruker litt ekstra tid på å bli husreine, og voksene som bruker huset som dass :P

Det er absolutt forskjell på valper, og jeg synes nok generelt at større hunder blir raskere "til å stole på", enn de små. Med unntak begge veier, selvsagt. Og jeg synes ikke det er noe bedre å tørke opp etter en liten valp...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Turb skrev:

 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Jeg kan bare snakke for meg selv men definitivt. Det er noe av det -verste- jeg vet, samme størrelsen på bikkja. Å komme hjem og finne dammer/lorter rundt omkring...:gaah::vegg: Her er hun over året, og det fungerer med knallharde rutiner inn og ut, bur om jeg ikke kan følge med på henne, hundegård og hele tiden passe på. Jeg vil ikke si hun er stueren, men vi har gode rutiner på at hun går ut før hun må gjøre fra seg.  Min enset ikke forskjell på inne og ute, gjorde fra seg der hun var(er) og veldig myk hund itillegg. Hun spiste avføringen sin i starten (gjorde det når hun kom fra oppdretter) og det tok laang tid å få bukt unna (:x)  og dette med å tråkke på sin egen avføring og evnt legge seg på det samt egen renslighet er fortsatt et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Perfect Image said:

Jeg kan bare snakke for meg selv men definitivt. Det er noe av det -verste- jeg vet, samme størrelsen på bikkja. Å komme hjem og finne dammer/lorter rundt omkring...:gaah::vegg: Her er hun over året, og det fungerer med knallharde rutiner inn og ut, bur om jeg ikke kan følge med på henne, hundegård og hele tiden passe på. Jeg vil ikke si hun er stueren, men vi har gode rutiner på at hun går ut før hun må gjøre fra seg.  Min enset ikke forskjell på inne og ute, gjorde fra seg der hun var(er) og veldig myk hund itillegg. Hun spiste avføringen sin i starten (gjorde det når hun kom fra oppdretter) og det tok laang tid å få bukt unna (:x)  og dette med å tråkke på sin egen avføring og evnt legge seg på det samt egen renslighet er fortsatt et problem.

Jeg tenker at dette ikke er helt "normalt", selv om det nok er vanlig hos enkelte raser. Både hunder og katter er egentlig - er jeg overbevist om - ganske renslige vesener.

Og det at de tråkker rundt i dritten og ev legger seg i det er utrolig motbydelig.... Har gjennom årene hatt EN hund som var slik (og det var hun som ikke virka normal på noen områder). Gulvvask flere ganger per dag...pga alle "fotsporene" med dritt som var dratt utover kjøkken og stuegulv...
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...