Gå til innhold
Hundesonen.no

Om urenslighet og markering innendørs


QUEST
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne. 

Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et problem..Ikke bare for eieren, antagelig går det mest ut over hunden selv. 

De aller fleste eiere har nok ganske lite toleranse for urenslighet/ markering inne. Selvfølgelig er det en del situasjoner der hunden er 'skyldfri', så og si. Sykdom, dårlig mage, for lange intervaller mellom lufting , besøk av løpetidstispe eller markerende hund, o.s.v. Det er ikke slike situasjoner jeg tar opp, det er 'hverdagsurenslighet/ markering jeg tenker på her. 

Det sier seg selv, at har man en hund som stadig markerer inne/ er urenslig selv etter hyppig lufting, så er det ikke bare stressende for eieren men også for hunden. De aller færreste har tid/mulighet/lyst til å følge en voksen hund med argusøyne hele tiden, det er bare stressende og slitsomt. Resultatet vil ofte bli at eieren stadig kjefter på hunden , bellyband blir vurdert eller hunden må oppholde seg i bur, store deler av tiden. Omplassering eller avliving kan også være 'løsningen'..Mao, så er det store sjanser for at en urenslig hund må betale en høy pris for adferden. 

Det er relativt vel kjent, ( innad i rasekretser i alle fall) at enkelte raser er mer utsatt i så måte. Miniatyrhunder, lundehunder, whippet og italiensk mynde er alle kjent for å kunne være vanskelige/trege å få husrene eller er ivrige 'pissenisser' ( markerer innendørs).  ( sikkert fflere raser som jeg har lite kjennskap til) Nå kommer det sikkert noen som kan fortelle at deres xxx ble husren på 1-2-3, uten problemer.. Flott men det faktum at mange ikke blir det, gjenstår. 

For hundenes del først og fremst men også for potensielle eieres del, burde ikke dette være mer belyst og bør man ikke ta hensyn til slikt i avlen? 

 

Tillegg; Antallet hunder/ kjønnsfordelingen kan nok også påvirke denne adferden men det finnes nok av eksempler med 'enslige' hunder der dette er et stort problem. Når hanhunden skvetter ned hele huset, sofaputer og bordpynt inkludert, så sier det seg selv at eieren blir både lei og fortvilt. Kastrering kan hjelpe på men det er ingen garanti. Enkelte fortsetter markeringen, i like stor grad etter kastrering. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst 

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne.  Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et pr

Jeg er av den oppfatning at dette ( urenslighet) absolutt burde vært fokus  på hos rasen. Ønsker man å bevare en rase, så er det vel en fordel at folk orker å ha den i hus? Menne nå er jo lundehund i

Jeg har aldri hørt at det er et problem på whippet faktisk. Nå ble jeg litt overrasket? Det kan vel ha noe med at de ofte er litt overhormonelle kanskje. 

Min whippettispe kan finne på å markere inne hos andre. Hun har gjort det et par ganger til nå, men hun gjør det aldri hjemme her eller hos foreldrene mine. Det blir med den ene gangen da, antagelig fordi jeg ender opp med å passe veldig på om hun allerede har gjort det en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei sånn grisebikkje og kan skrive under på at det forringer gleden ved å ha hund en god del. Jeg har skrevet her inne om det tidligere.

Kort fortalt tror jeg at jeg har prøvd alt, bortsett fra å kvitte meg med bikkja. Det som funker best er å følge med på ham hele tiden, spesielt når han er i de områdene han pleier å markere. Da går det veldig bra frem til jeg senker skuldrene litt og så er det på`n igjen. Har en stk ødelagt sidevegg på den fine kjøkkeninnredningen min pga denne "pissenissen":icon_cry:

Jeg har vanskelig for å kvitte meg av med ham pga dette. Det er barn i huset som er veldig glad i ham og jeg føler at jeg har jo tatt på meg oppgaven med å ta vare på ham og sørge for at han har et godt liv. Og jeg tror han har det bra. Får kos, hvis han vil, turer, mat, stell og mye positiv oppmerksomhet. Han har jo sider jeg setter pris på også, de kommer bare veldig i skyggen av irritasjonen over nedpissa hus. Føler alltid at det ikke blir rent nok. Jeg løper rundt å sørger for at døra til badet alltid er igjen, at han ikke får gått ned i kjelleren, at han ikke tasser rundt på kjøkkenet og snuser (skvetting på gang) og jeg følger ham ut for å tisse slik at han ikke tisser på trappa eller hellene. Så det er nok jeg som sliter mest. Men jeg føler ikke at å markere inne er grunn nok alene til å kvitte seg med ham. Det er j***a slitsomt innimellom, men man blir på en måte vant til alle disse ekstra forhåndsreglene. Jeg har alle antenner ute og øyne i nakken 24/7.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukitispen min på 7 år er ikke renslig. Jeg har aldri klart å få henne det. Har prøvd det meste/alt. Hun har ødelagt parkettgulv og X antall tepper. Men for meg er ikke omplassering eller avliving et alternativ. Jeg er glad i henne og har lært meg å leve med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnatispa mi på 4 år er heller ikkje 100% reinsleg. Det var verre før, no er det litt opp og ned på dagane. Men det er ikkje unormalt at vi må sette i gong med golvvask etter arbeid, fordi ho har tissa ein dam. Men vi er fortsatt like glad i ho (kanskje litt ekstra dei dagane ho ikkje har gjort noko :P ) og omplassering eller avliving er ikkje eit alternativ.

Har dog hørt at nokre av kullsøskena hennar også var vanskelege og få husreine, så mogleg det har noko med avlen og gjere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte spørre i en whippetgruppe om hva slags erfaringer de hadde med renslighetstrening og markering inne på whippet, og der var det hvert fall svært få som hadde opplevd det(stort sett hos andre/løpetid i hus etc.) som et problem, så jeg lurer litt på hvor du har den påstanden fra igrunnen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også endel hannwhippet pissnisser, fra forskjellige oppdrettere og med forskjellige eiere. Jeg synes de er fine pinnedyr med herlige personligheter, men fasiken kor man må ha øyne i nakken så de ikke markerer innendørs! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke til å legge skjul på at mange sliter med dette på italieneren og for meg er det en tungtveiende grunn som gjør at jeg neppe kommer til å ha italienerhanne noen gang. Jeg skulle ønske det ble tatt mer hensyn til dette i avlen, ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har måtte holde en knallhard linje på lundehunden. Veeldig ofte ser jeg inne på gruppen en god del oppdrettere som mener at de ikke finnes verre enn andre raser, men det er ganske almennkjent at de ER vanskeligere og jeg merker hun mangler en god del renslighet generelt også, med å vaske seg og hun kunne fint ligge i sitt eget tiss. Enset ikke at hun tråkket rundt på det. 

Avl er jo kompliserte greier, og på en sånn rase som lundehund så er det jo ikke rart at det ikke står i fokus, men jeg kommer definitivt til å spørre og grave om nettopp dette for det er ganske viktig for meg ihvertfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Bellare skrev:

Etnatispa mi på 4 år er heller ikkje 100% reinsleg. Det var verre før, no er det litt opp og ned på dagane. Men det er ikkje unormalt at vi må sette i gong med golvvask etter arbeid, fordi ho har tissa ein dam. Men vi er fortsatt like glad i ho (kanskje litt ekstra dei dagane ho ikkje har gjort noko :P ) og omplassering eller avliving er ikkje eit alternativ.

Har dog hørt at nokre av kullsøskena hennar også var vanskelege og få husreine, så mogleg det har noko med avlen og gjere?

Når du nevner etnahund, så husker jeg at en som hadde faraohunder for mange år siden, sa at rensligheten var et problem. Kjenner ikke flere eiere, så jeg vet ikke om dette er et allment problem på rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg måtte spørre i en whippetgruppe om hva slags erfaringer de hadde med renslighetstrening og markering inne på whippet, og der var det hvert fall svært få som hadde opplevd det(stort sett hos andre/løpetid i hus etc.) som et problem, så jeg lurer litt på hvor du har den påstanden fra igrunnen. 

Jeg har hatt whippet i 35 år.. Jeg fikk høre det allerede første gang jeg kjøpte whippet. Det er heldigvis ikke alle oppdrettere/eiere som 'glemmer' å fortelle om negative aspekter ved en rase..

Det forundrer meg ikke at omtrent ingen hadde hørt om det..Enten fordi de faktisk ikke har hørt om det/opplevd det eller så er det fordi 'sånt snakker vi ikke høyt om'... En norm som beklageligvis ikke er så uvanlig, i flere raser. Vi må jo ikke nevne noe negativt om rasen, det kan jo gå ut over interessen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst :icon_confused:

Jeg forstår godt at man ikke kvitter seg med hunden, de fleste blir jo glad i 'problembarna' også . Det som er sterkt beklagelig er at det blir avlet på 'grisene'.

Jeg hadde en gang to kullbrødre av en liten rase. Den ene var en skikkelig 'skvettlapp' som markerte hyppig, den andre omtrent aldri. Den renslige ble far til et tyvparringskull. De to brødrene i det kullet er i alle fall renslige innendørs. Nå er dette jo ikke noe bevis, man måtte hatt ett mye større antall å gå ut fra men interessant er det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tulip skrev:

Jeg kjenner også endel hannwhippet pissnisser, fra forskjellige oppdrettere og med forskjellige eiere. Jeg synes de er fine pinnedyr med herlige personligheter, men fasiken kor man må ha øyne i nakken så de ikke markerer innendørs! 

Ja, på whippet later det til at det stort sett er hannene som har problem med å skille på inne og ute. dvs, det er slett ikke uvanlig at de kan finne på å markere inne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, KristinR skrev:

Salukitispen min på 7 år er ikke renslig. Jeg har aldri klart å få henne det. Har prøvd det meste/alt. Hun har ødelagt parkettgulv og X antall tepper. Men for meg er ikke omplassering eller avliving et alternativ. Jeg er glad i henne og har lært meg å leve med det. 

Jeg kan se at det på en så pass stor hund, så må det være ekstra ille. Det er jo tross alt snakk om større mengder med urin, for hvert uhell. Vet du om urenslighet forekommer på rasen mer enn 'normalt'? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi overtok dachsen (hun var da 3 år) var hun ikke husren.Kjenenr flere med dachs og tror ikke det er et problem i rasen. Vi starta fra scratch, men jeg har likevel aldri brukt SÅ lang tid på å få en hund husren (og jeg har overtatt min del av AH som kun har bodd utendørs før jeg overtok dem). Nå etter 3 år er hun så og si husren, med uhell av og til om vi ikke lufter ofte nok og idet hun "må". Det å "kvitte oss" med henne har likevel aldri vært en aktuell løsning, og hun har aldri "grisa innendørs" med det hun har etterlatt seg. Mulig hun har blitt "tatt" fysisk tidligere for hun har gjerne løpt og gjemt seg når hun har gjort fra seg. Hun er veldig renslig ellers, merker feks ingenting til at hun har løpetid -da vasker hun hele tiden både seg selv og gulvene her. Jeg har inntrykk av at hennes mangel på husrenhet ikke skyldes hunden primært, men måten hun har blitt "oppdratt" på tidligere.
Jeg har avgrenset hvor stor del av huset hun har hatt tilgang til, og bevisst strødd mat over hele den gulvflaten hun bor på for at hun skal assosiere alle gulvflatene her med mat. Samt at samme gulvflate er sted der vi alle leker, sitter på og lever på som flokk og ikke et sted vi gjør fra oss.  Det ser ut som den "teknikken" (som jeg først så beskrevet i bok av Patricia McConnel) har hjupet i hvert fall. I den grad hun har uhell, løper hun inn på baderommet/toalettet vårt der vi andre "gjør vårt", og gjør sitt der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Enna sier her, i en del tilfeller kan nok feilaktig oppdragelse være årsaken enten det dreier seg om hunder som forbi der det å gjøre fra seg med straff eller at eier har vært for 'lat' da hunden var valp. Det finnes dog veldig mange som selv med de beste forutsetninger, er grisete.

Det later til å være ulike typer av urenslighet, det skulle vært interessant å vite årsaken/bakgrunnen for urensligheten. Du har de virkelig urenslige, som gjør fra seg begge deler inne. De later ikke til å mene at det er noen forskjell på ute og inne.  Så har man de som 'bare' tisser inne, som i å 'tømme tanken'. Tilslutt har man 'markørene' Disse kan være renslige på den måten at de ikke gjør fra seg inne, eller tømmer blæra  men de markerer gjerne og ofte, både her og der. 

Det kan virke som det i noen tilfeller er de 'overhormonelle' som er ekstra ille. En (enslig) hanhund av liten rase var svært giret når det var tisper med løpetid i nabolaget. Denne hunden markerte på ALT, inkludert sofaputer og pynt på sofabordet. En nokså utrivelig situasjon får man tro.. Han ble kastrert og heldigvis for både eiere og hund må man anta, så hjalp det veldig, i dette tilfellet. 

De to kullbrødrene jeg nevnte tidligere var temmelig forskjellige når det kom til løpetidstisper, markøren var veldig giret og 'på' mens den renslige var mye mer sanset, i så måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det som med mennesker, noen er nok født med nevrologiske (enten sentrale - som sitter i hjernen, eller perifere - som sitter i ryggmarg og nerver lenger ut i kroppen)  problemer som gjør at det å bli og forbli husren er svært vanskelig. Og eldre hunder kan få hjerneslag, drypp ol som går utover evnen til å holde igjen både urin og avføring. Prolaps kan gi problemer med husrenhet, spesielt de som sitter langt ut i ryggraden.
Når man greier å bli husren som valp avhenger også av nevrolgisk modning av selve nervesystemet, ikke bare hvor raskt hunden lærer/forstår. Hannhunder blir generelt senere nevrologisk modne enn tisper, det gjelder også nevrologisk modning av urinveger. Der er nok raseforskjeller av samme grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinær fortalte meg at hun syntes å se at små hunder utviklet lukkemusklen i blæra senere enn større raser - at de fysiologisk brukte litt lengre tid på å bli ferdige og derfor brukte litt lengre tid på å bli husrene - aner ikke om dette stemmer eller ikke. Men noe med blærestørrelsen i forhold til når hjernen oppfattet den som full og hvordan lukkemuskelen opererte. 

Jeg har også sett at de som får urinveisinfeksjon på valpene sine ofte får hunder som bruker mye lengre tid på å lære seg å bli husrene. 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Turb skrev:

En veterinær fortalte meg at hun syntes å se at små hunder utviklet lukkemusklen i blæra senere enn større raser - at de fysiologisk brukte litt lengre tid på å bli ferdige og derfor brukte litt lengre tid på å bli husrene - aner ikke om dette stemmer eller ikke. Men noe med blærestørrelsen i forhold til når hjernen oppfattet den som full og hvordan lukkemuskelen opererte. 

Jeg har også sett at de som får urinveisinfeksjon på valpene sine ofte får hunder som bruker mye lengre tid på å lære seg å bli husrene. 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Jeg synes jo det er vesentlig forskjell på valper som bruker litt ekstra tid på å bli husreine, og voksene som bruker huset som dass :P

Det er absolutt forskjell på valper, og jeg synes nok generelt at større hunder blir raskere "til å stole på", enn de små. Med unntak begge veier, selvsagt. Og jeg synes ikke det er noe bedre å tørke opp etter en liten valp...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Turb skrev:

 

En annen ting som jeg har tenkt på er at hvis du har en liten hund, er man da like nøye på å få den ut hele tiden? Jeg tenker at om du har en grand danois som tisser inne, så er det som syndefloden, mens en liten hund er mer som en dråpe. Kanskje man da ikke er så paranoid fordi det er lettere å tørke opp? 

Jeg kan bare snakke for meg selv men definitivt. Det er noe av det -verste- jeg vet, samme størrelsen på bikkja. Å komme hjem og finne dammer/lorter rundt omkring...:gaah::vegg: Her er hun over året, og det fungerer med knallharde rutiner inn og ut, bur om jeg ikke kan følge med på henne, hundegård og hele tiden passe på. Jeg vil ikke si hun er stueren, men vi har gode rutiner på at hun går ut før hun må gjøre fra seg.  Min enset ikke forskjell på inne og ute, gjorde fra seg der hun var(er) og veldig myk hund itillegg. Hun spiste avføringen sin i starten (gjorde det når hun kom fra oppdretter) og det tok laang tid å få bukt unna (:x)  og dette med å tråkke på sin egen avføring og evnt legge seg på det samt egen renslighet er fortsatt et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Perfect Image said:

Jeg kan bare snakke for meg selv men definitivt. Det er noe av det -verste- jeg vet, samme størrelsen på bikkja. Å komme hjem og finne dammer/lorter rundt omkring...:gaah::vegg: Her er hun over året, og det fungerer med knallharde rutiner inn og ut, bur om jeg ikke kan følge med på henne, hundegård og hele tiden passe på. Jeg vil ikke si hun er stueren, men vi har gode rutiner på at hun går ut før hun må gjøre fra seg.  Min enset ikke forskjell på inne og ute, gjorde fra seg der hun var(er) og veldig myk hund itillegg. Hun spiste avføringen sin i starten (gjorde det når hun kom fra oppdretter) og det tok laang tid å få bukt unna (:x)  og dette med å tråkke på sin egen avføring og evnt legge seg på det samt egen renslighet er fortsatt et problem.

Jeg tenker at dette ikke er helt "normalt", selv om det nok er vanlig hos enkelte raser. Både hunder og katter er egentlig - er jeg overbevist om - ganske renslige vesener.

Og det at de tråkker rundt i dritten og ev legger seg i det er utrolig motbydelig.... Har gjennom årene hatt EN hund som var slik (og det var hun som ikke virka normal på noen områder). Gulvvask flere ganger per dag...pga alle "fotsporene" med dritt som var dratt utover kjøkken og stuegulv...
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...