Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbytte - igjen?


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Som skrevet tidligere så spiser ikke valpen så mye... hun har nå gått ned et kilo. Trodde kanskje det var pga tannfelling, men nå mener jeg at hun er ferdig med det, og matlysten er like dårlig. Hvis jeg skal bytte nå så blir det 3.forbytte. spiste rc når vi fikk henne men det ble hun sa hard i magen på. Bytta til orijen, men det tålte hun ikke (ekstremt mye luft i magen). Nå har hun eukanuba. Siden matlysten er laber så mistenker jeg at hun rett og slett ikke liker det. Men ofte forbytte er vel heller ikke så bra...bør jeg prøve å kjøpe en liten 3kg sekk med et annet for, å se? Eller tvinge i henne eukanuba? Ikke tvinge i den forstand, men eukanuba eller ingenting. V&H er uaktuelt for øyeblikket pga mangel på fryseboks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Pixie skrev:

Min valp hatet Eukanuba. Han spiste det bare ikke. Her ble løsningen v&h puppy og Orijen valpefor, men om din ikke tåler Orijen kan du prøve med Acana eller Canagan. Evt. kjøpe frysetørket vom fra Provit og blande i?

Etter den ekstreme reaksjonen på orijen, hvor hun nesten feis meg ut av hus og med tydelige luftsmerter, må jeg innrømme jeg er veldig skeptisk til kornfritt...:icon_confused: frysetørket vom er et alternativ, men er ikke det veldig dyrt? Nytter nok ikke å blande i eukanuba uansett. Har prøvd å blande inn alt slags våtfor og diverse, men tørrforet ligger alltid igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor overgang som må gjøres gradvis, og mange hunder reagerer mer på Orijen enn Acana. Kjøp en liten pose og introduser det sakte, en forkule om gangen om det er det som skal til. Se om du finner en brukt fryseboks på finn kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pixie skrev:

Det er en stor overgang som må gjøres gradvis, og mange hunder reagerer mer på Orijen enn Acana. Kjøp en liten pose og introduser det sakte, en forkule om gangen om det er det som skal til. Se om du finner en brukt fryseboks på finn kanskje?

Har alltid introdusert nytt for veldig gradvis. Rett etter at vi begynte å fullfore på orijen gikk alt fint. Etter en uke ca begynte problemene.

Jeg var så dum at jeg kjøpte 7kg sekk med eukanuba sist, så jeg har mer enn nok til å introdusere nytt for gradvis ihvertfall:sweat:. Skader ikke å prøve med acana, men har også vurdert arden grange. Noen som har erfaring med det?

Og ny fryseboks er absolutt første prioritet når lønninga kommer:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en liten sekk med acana. Med fisk. Nå har jeg et problem da. Planen var å introdusere henne for acana gradvis, men hun nektet å spise når acana var blandet med eukanuba:sweat: og de få gangene hun var borte ved skålen, plukket hun ut acanakulene og lot eukanuba ligge igjen. Så hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp hadde kun spist rc hos oppdretteren og når hun kom til oss hadde jeg glemt å sjekke ut dette på forhånd og butikkene var stengt så jeg bare ga henne det fôret vi allerede hadde hjemmet, fish4dogs sitt. Det var ikke noe forandring på avføring eller formen på hunden og ettersom jeg dag etter dag glemte å kjøpe rc sitt så ble det bare til at hun fortsatte på f4d. Altså ble det på ingen måte noe myk og sakte overgang. Det samme har forsåvidt vært med scæferen min også . Aldri hadd noe myk overgang og heller aldri hadd noe reaksjoner så jeg tror det der er veldig individuelt og kanskje litt oppskrytt? evt så kan det jo ha noe med hvilket for man bytter til.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Aulie skrev:

Min valp hadde kun spist rc hos oppdretteren og når hun kom til oss hadde jeg glemt å sjekke ut dette på forhånd og butikkene var stengt så jeg bare ga henne det fôret vi allerede hadde hjemmet, fish4dogs sitt. Det var ikke noe forandring på avføring eller formen på hunden og ettersom jeg dag etter dag glemte å kjøpe rc sitt så ble det bare til at hun fortsatte på f4d. Altså ble det på ingen måte noe myk og sakte overgang. Det samme har forsåvidt vært med scæferen min også . Aldri hadd noe myk overgang og heller aldri hadd noe reaksjoner så jeg tror det der er veldig individuelt og kanskje litt oppskrytt? evt så kan det jo ha noe med hvilket for man bytter til.  

Siden hun nektet å spise eukanuba ble det brått bytte til acana. Men det har gått finfint for magen, for hun vil jo fader meg ikke ha acana heller:vegg: jeg skal prøve ei pølse med V&H. Vil hun ikke ha det heller så får hun bare acana så får hun heller bare la være å spise hvis det er det hun vil...friske hunder sulter ikke frivillig, og det feiler henne ingenting.

Jeg håper at det er så enkelt at hun ikke liker tørrfor og at V&H går ned. Og nå er det slutt på å få smake litt på middagen vår hvis vi spiser noe hun kan ha. Tror vi har gått på en real smell der faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg rett og slett bestemt meg for fórtype, gitt hunden mat, og fjernet den igjen hvis hun ikke vil ha den. Tilby på nytt ved neste måltid, og fjern den på nytt hvis hun ikke spiser da heller. Da lærer hun seg nok fort at det ikke lønner seg å være primadonna, for da får hun ingen mat [emoji14] Og som du skriver, friske hunder sulter ikke ihjel.

Går det dager uten at hun spiser, ville jeg sjekket hos vet at det faktisk ikke er noe, men så vanlig det er med spisevegring på valper i en viss alder, vil jeg tro hun fort begynner å spise igjen hvis du er konsekvent med at den maten hun får servert, er den hun får.

Min egen er en slik type som syntes alt som er spiselig er knallgodt. Alt går ned på høykant, om det så er V&H, allslags tørrfór, eller en gulrot. Og han hadde også en periode da han var valp hvor han nektet å spise. Det gikk fort over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tonjek skrev:

Her hadde jeg rett og slett bestemt meg for fórtype, gitt hunden mat, og fjernet den igjen hvis hun ikke vil ha den. Tilby på nytt ved neste måltid, og fjern den på nytt hvis hun ikke spiser da heller. Da lærer hun seg nok fort at det ikke lønner seg å være primadonna, for da får hun ingen mat emoji14.png Og som du skriver, friske hunder sulter ikke ihjel.

Går det dager uten at hun spiser, ville jeg sjekket hos vet at det faktisk ikke er noe, men så vanlig det er med spisevegring på valper i en viss alder, vil jeg tro hun fort begynner å spise igjen hvis du er konsekvent med at den maten hun får servert, er den hun får.

Min egen er en slik type som syntes alt som er spiselig er knallgodt. Alt går ned på høykant, om det så er V&H, allslags tørrfór, eller en gulrot. Og han hadde også en periode da han var valp hvor han nektet å spise. Det gikk fort over.

Da skal jeg fortsette med acana hvis hun tåler det :) hun har alltid hatt god matlyst og vært skikkelig matvrak, så jeg ble litt sjokkert når hun sluttet å spise... hun vil gjerne ha middag av oss da, og smake agurk og ost når jeg skjærer det... så vil hun gjerne spise det som ikke kan spises, som plastposer, tyggi osv. det går ikke hele dagen uten at hun spiser nei. Nå har matskålen alltid stått nede og hun går å tar seg en forkule her og der.

Red: jeg prøvde med eukanuba leeenge og sto på mitt...etter snart 2 mnd så nektet hun fortsatt å spise det...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Er valpen i tannfelling nå? Alle mine spiser litt dårlig i den perioden :) 

Hun er ferdig for en liten stund siden. Jeg tenkte også at det kunne være det, men siden det ikke har bedret seg så ble jeg usikker. Jeg tror kanskje vi har skjemt henne litt bort jeg?? Siden hun veeldig gjerne spiser av vår mat, og alt annet som ikke heter tørrfor (hun bruker bare å få smake litt men hun har kommet seg opp på bordet flere ganger når jeg ikke fulgte med...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Ulrikke skrev:

Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...

 

Nei, fighten hadde blitt på acana:teehe: hun var hos svigermor i dag å hun hadde gitt henne litt rc siden samboer ikke tok med for til henne. Det gikk ned på høykant! Samboer blandet litt rc med acana her hjemme og det slukte hun også. Hun kan ikke fullfores på rc siden hun ble så hard i magen sist hun ble foret på det...men vurderer å blande acana og rc nå??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...