Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som skrevet tidligere så spiser ikke valpen så mye... hun har nå gått ned et kilo. Trodde kanskje det var pga tannfelling, men nå mener jeg at hun er ferdig med det, og matlysten er like dårlig. Hvis jeg skal bytte nå så blir det 3.forbytte. spiste rc når vi fikk henne men det ble hun sa hard i magen på. Bytta til orijen, men det tålte hun ikke (ekstremt mye luft i magen). Nå har hun eukanuba. Siden matlysten er laber så mistenker jeg at hun rett og slett ikke liker det. Men ofte forbytte er vel heller ikke så bra...bør jeg prøve å kjøpe en liten 3kg sekk med et annet for, å se? Eller tvinge i henne eukanuba? Ikke tvinge i den forstand, men eukanuba eller ingenting. V&H er uaktuelt for øyeblikket pga mangel på fryseboks..

Skrevet

Min valp hatet Eukanuba. Han spiste det bare ikke. Her ble løsningen v&h puppy og Orijen valpefor, men om din ikke tåler Orijen kan du prøve med Acana eller Canagan. Evt. kjøpe frysetørket vom fra Provit og blande i?

Skrevet
21 minutter siden, Pixie skrev:

Min valp hatet Eukanuba. Han spiste det bare ikke. Her ble løsningen v&h puppy og Orijen valpefor, men om din ikke tåler Orijen kan du prøve med Acana eller Canagan. Evt. kjøpe frysetørket vom fra Provit og blande i?

Etter den ekstreme reaksjonen på orijen, hvor hun nesten feis meg ut av hus og med tydelige luftsmerter, må jeg innrømme jeg er veldig skeptisk til kornfritt...:icon_confused: frysetørket vom er et alternativ, men er ikke det veldig dyrt? Nytter nok ikke å blande i eukanuba uansett. Har prøvd å blande inn alt slags våtfor og diverse, men tørrforet ligger alltid igjen...

Skrevet

Det er en stor overgang som må gjøres gradvis, og mange hunder reagerer mer på Orijen enn Acana. Kjøp en liten pose og introduser det sakte, en forkule om gangen om det er det som skal til. Se om du finner en brukt fryseboks på finn kanskje?

Skrevet
10 minutter siden, Pixie skrev:

Det er en stor overgang som må gjøres gradvis, og mange hunder reagerer mer på Orijen enn Acana. Kjøp en liten pose og introduser det sakte, en forkule om gangen om det er det som skal til. Se om du finner en brukt fryseboks på finn kanskje?

Har alltid introdusert nytt for veldig gradvis. Rett etter at vi begynte å fullfore på orijen gikk alt fint. Etter en uke ca begynte problemene.

Jeg var så dum at jeg kjøpte 7kg sekk med eukanuba sist, så jeg har mer enn nok til å introdusere nytt for gradvis ihvertfall:sweat:. Skader ikke å prøve med acana, men har også vurdert arden grange. Noen som har erfaring med det?

Og ny fryseboks er absolutt første prioritet når lønninga kommer:D

Skrevet

Det ble en liten sekk med acana. Med fisk. Nå har jeg et problem da. Planen var å introdusere henne for acana gradvis, men hun nektet å spise når acana var blandet med eukanuba:sweat: og de få gangene hun var borte ved skålen, plukket hun ut acanakulene og lot eukanuba ligge igjen. Så hva gjør man da?

Skrevet

Min valp hadde kun spist rc hos oppdretteren og når hun kom til oss hadde jeg glemt å sjekke ut dette på forhånd og butikkene var stengt så jeg bare ga henne det fôret vi allerede hadde hjemmet, fish4dogs sitt. Det var ikke noe forandring på avføring eller formen på hunden og ettersom jeg dag etter dag glemte å kjøpe rc sitt så ble det bare til at hun fortsatte på f4d. Altså ble det på ingen måte noe myk og sakte overgang. Det samme har forsåvidt vært med scæferen min også . Aldri hadd noe myk overgang og heller aldri hadd noe reaksjoner så jeg tror det der er veldig individuelt og kanskje litt oppskrytt? evt så kan det jo ha noe med hvilket for man bytter til.  

Skrevet
3 timer siden, Aulie skrev:

Min valp hadde kun spist rc hos oppdretteren og når hun kom til oss hadde jeg glemt å sjekke ut dette på forhånd og butikkene var stengt så jeg bare ga henne det fôret vi allerede hadde hjemmet, fish4dogs sitt. Det var ikke noe forandring på avføring eller formen på hunden og ettersom jeg dag etter dag glemte å kjøpe rc sitt så ble det bare til at hun fortsatte på f4d. Altså ble det på ingen måte noe myk og sakte overgang. Det samme har forsåvidt vært med scæferen min også . Aldri hadd noe myk overgang og heller aldri hadd noe reaksjoner så jeg tror det der er veldig individuelt og kanskje litt oppskrytt? evt så kan det jo ha noe med hvilket for man bytter til.  

Siden hun nektet å spise eukanuba ble det brått bytte til acana. Men det har gått finfint for magen, for hun vil jo fader meg ikke ha acana heller:vegg: jeg skal prøve ei pølse med V&H. Vil hun ikke ha det heller så får hun bare acana så får hun heller bare la være å spise hvis det er det hun vil...friske hunder sulter ikke frivillig, og det feiler henne ingenting.

Jeg håper at det er så enkelt at hun ikke liker tørrfor og at V&H går ned. Og nå er det slutt på å få smake litt på middagen vår hvis vi spiser noe hun kan ha. Tror vi har gått på en real smell der faktisk...

Skrevet

Her hadde jeg rett og slett bestemt meg for fórtype, gitt hunden mat, og fjernet den igjen hvis hun ikke vil ha den. Tilby på nytt ved neste måltid, og fjern den på nytt hvis hun ikke spiser da heller. Da lærer hun seg nok fort at det ikke lønner seg å være primadonna, for da får hun ingen mat [emoji14] Og som du skriver, friske hunder sulter ikke ihjel.

Går det dager uten at hun spiser, ville jeg sjekket hos vet at det faktisk ikke er noe, men så vanlig det er med spisevegring på valper i en viss alder, vil jeg tro hun fort begynner å spise igjen hvis du er konsekvent med at den maten hun får servert, er den hun får.

Min egen er en slik type som syntes alt som er spiselig er knallgodt. Alt går ned på høykant, om det så er V&H, allslags tørrfór, eller en gulrot. Og han hadde også en periode da han var valp hvor han nektet å spise. Det gikk fort over.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, tonjek skrev:

Her hadde jeg rett og slett bestemt meg for fórtype, gitt hunden mat, og fjernet den igjen hvis hun ikke vil ha den. Tilby på nytt ved neste måltid, og fjern den på nytt hvis hun ikke spiser da heller. Da lærer hun seg nok fort at det ikke lønner seg å være primadonna, for da får hun ingen mat emoji14.png Og som du skriver, friske hunder sulter ikke ihjel.

Går det dager uten at hun spiser, ville jeg sjekket hos vet at det faktisk ikke er noe, men så vanlig det er med spisevegring på valper i en viss alder, vil jeg tro hun fort begynner å spise igjen hvis du er konsekvent med at den maten hun får servert, er den hun får.

Min egen er en slik type som syntes alt som er spiselig er knallgodt. Alt går ned på høykant, om det så er V&H, allslags tørrfór, eller en gulrot. Og han hadde også en periode da han var valp hvor han nektet å spise. Det gikk fort over.

Da skal jeg fortsette med acana hvis hun tåler det :) hun har alltid hatt god matlyst og vært skikkelig matvrak, så jeg ble litt sjokkert når hun sluttet å spise... hun vil gjerne ha middag av oss da, og smake agurk og ost når jeg skjærer det... så vil hun gjerne spise det som ikke kan spises, som plastposer, tyggi osv. det går ikke hele dagen uten at hun spiser nei. Nå har matskålen alltid stått nede og hun går å tar seg en forkule her og der.

Red: jeg prøvde med eukanuba leeenge og sto på mitt...etter snart 2 mnd så nektet hun fortsatt å spise det...

 

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Er valpen i tannfelling nå? Alle mine spiser litt dårlig i den perioden :) 

Hun er ferdig for en liten stund siden. Jeg tenkte også at det kunne være det, men siden det ikke har bedret seg så ble jeg usikker. Jeg tror kanskje vi har skjemt henne litt bort jeg?? Siden hun veeldig gjerne spiser av vår mat, og alt annet som ikke heter tørrfor (hun bruker bare å få smake litt men hun har kommet seg opp på bordet flere ganger når jeg ikke fulgte med...)

Skrevet

Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...

 

Skrevet
4 timer siden, Ulrikke skrev:

Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...

 

Nei, fighten hadde blitt på acana:teehe: hun var hos svigermor i dag å hun hadde gitt henne litt rc siden samboer ikke tok med for til henne. Det gikk ned på høykant! Samboer blandet litt rc med acana her hjemme og det slukte hun også. Hun kan ikke fullfores på rc siden hun ble så hard i magen sist hun ble foret på det...men vurderer å blande acana og rc nå??

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...