Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med erfaring med hund med epilepsi


Recommended Posts

Jeg håper jeg bare krisemaksimerer og tar grundig feil, men flere faktorer bidrar til at jeg frykter Kenzie har epilepsi. Og jeg trenger råd.

Morgenen 12. november våknet jeg av at mobilen min ringte og sto på vibrering. Trodde jeg. Men det var Kenzie som skalv i hele kroppen, og min første tanke var at var et epilepsianfall. Skjelvingen skjedde i hele kroppen, hun dirret i et par sekunder, så et par sekunders pause, så ny dirring igjen. Det varte i et minutt eller to, og jeg merket ingenting annet på henne hverken da det skjedde eller etterpå. Fordi hun virket 100% frisk ellers, og skjelvingen var svak nok til at jeg følte det kunne være "bare" skjelving og ikke nødvendigvis et anfall, bestemte jeg meg for å la det ligge.

Så hendte det på nytt tirsdagskveld. Denne gangen syns jeg hun oppførte seg litt rart like før. Hun lå på teppet ved sengen og gnagde på et tyggebein, før hun plutselig reiste seg og satte seg trykt inn mot vegghjørnet. Der sitter hun aldri ellers. Syns hun stirret litt rart ut i luften, så jeg snakket til henne. Da hoppet hun opp i sengen til meg, og jeg kjente at hun skalv igjen. Hun virket plutselig søvnig og slet med å holde øynene oppe. Syns kanskje hun blunket litt ekstra, særlig med det ene øyet. Det varte omtrent like lenge som forrige gang, med samme styrke. Etterpå var hun klengete, søkte kos og oppmerksomhet. Virket helt normal igjen etter et par minutter.

Jeg ringte dyrlegen dagen etter siden jeg denne gangen stusset på flere ting, og på torsdag dro vi dit og fikk en helsesjekk. Dyrlegen fant ingenting unormalt, men tok meg på alvor og sa at selv om det ikke trenger å være noe som helst, kan det være epilepsi, eventuelt hjernesvulst eller for så vidt en haug andre ting som forårsaker skjelvingene. Konklusjonen ble at dersom det hender en gang til bærer det tilbake for å ta blodprøver og starte utredning for epilepsi. 

Det vanskeligste akkurat nå er denne ventingen. Jeg prøver å la være å tenke worst case scenario, men det er jo klart at det ikke er så enkelt. Derfor lurer jeg litt på om dere med erfaring på dette kan si noe om hvilke symptomer dere merket i begynnelsen? Jeg har alt snakket med ei med sheltie med epilepsi som rett og slett sa hun fikk en uggen følelse, at mye stemte overens med hvordan symptomene utartet seg på hennes hund i begynnelsen. En annen ting er at jeg har ei venninne som hadde en halvsøster til Kenzie. Hun hadde også epilepsi-lignende symptomer (faktisk kraftigere enn Kenzies), men det ble aldri funnet ut av fordi hun døde da hun ble lagt i narkose pga tanntrekk. Altså er jeg redd det skal ligge noe genetisk (og at kanskje Kenzie heller ikke tåler narkose og diverse andre medisiner, til tross for at hun skal være MDR1 fri, i likhet med valpen til venninnen min..). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så ekkelt :(

Min erfaring med epilepsihund innebar en hund med fullt ut, og langvarig, grand mal anfall. Så der var det jo ingen tvil om hva det var. I tillegg er det såpass mange år siden nå, at både utredninger og behandlings alternativer er langt bedre i dag. Slik sett er det ikke så relevant for din situasjon.

Håper noen andre har mer relevante erfaringer for Kenzi's symptomer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund med epilepsi. Der ble tispa helt borte under anfallet, det gikk ikke an å få kontakt med henne. Der var diagnosen veldig enkel, anfallene var lett gjenkjennelig. Fant ut i ettertid at mor, søster og flere halvsøstre hadde epilepsi også. 

Det med skjelvingene og det at du fikk kontakt med henne, i tillegg til et par ting du nevner her, får meg til å tenke på CECS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...