Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkja, en langhåret schäfer på snart fem år, har i dag siklet noe helt voldsomt fra den ene siden av munnen. Han sleiker seg noe voldsomt rundt munnen, og sikla renner. Jeg finner ikke noe skader verken på tenner, slimhinner eller rundt munnen, og ser ingen tegn til at det skulle sitte noen fremmedlegemer i munnhulen. Virker heller ikke som han har noen smerter når jeg klemmer og kjenner i og utenfor munnen. Såvidt personen som luftet ham i morges vet, har han ikke fått i seg noe rart, men siklinga oppsto visst uten turen. Har ikke spist noe annet enn normalt, annet enn litt rensket fjellørret i går kveld (noe han har fått før, uten noen reaksjon). Allmenntilstand uten anmerkning, og virker ellers helt normal, har spist maten sin som normalt, men han er helt klissvåt i "løvemanken", og det drypper kontinuerlig sikkel, spesielt fra høyre side av munnen. Erfaringsvis vet jeg at han skal ha rimelig vondt før han viser tegn på smerte, så sånn sett kan det jo hende at han har vondt, uten at jeg klarer å påvise det.

Det eneste jeg liksom kan tenke er at han har rullet seg veldig mye i den relativt skarpe og harde snøen, og er spesielt glad i å gni siden av hodet bortover isen, sånn at det kan ha oppstått noe irritasjon i leppeområdet - men jeg ser ingen tegn til at det er noen sår eller skader.

Noen som har noen formening om hva dette kan være eller har noen lignende erfaringer? Vil helst unngå å kjøre to timer og betale ørten kroner for å få avkreftet at det ikke er noe farlig, men drar jo selvfølgelig til vet dersom det oppstår forverring eller endret allmenntilstand.

Skrevet
4 minutter siden, Debbie skrev:

Kan det sitte små bein fra fisken i tannkjøttet?

Tror ikke det, fisken ble finrenset før han fikk dem, og jeg ser ikke noe tegn til at det sitter noe fremmedlegemer der, men jeg skal prøve å få tatt en enda grundigere sjekk. Er ikke så lett å undersøke munnen, han har varierende pigmentering (svart, rosa) med marmorering inne i munnen, så er ikke så lett å "se" så mye. :P

Skrevet
Akkurat nå, Ingidano skrev:

Min dalmis hadde en runde med ekstremsikling før jul, forsvant umiddelbart etter en tablett med metacam. Men hun hadde i tillegg feber, hovne lymfekjertler og spyttkjertler. 

Kjenner ingenting på verken lymfeknuter eller spyttkjertler, men skal prøve å ta en sjekk til og se om jeg klarer å kjenne noe forskjell på høyre og venstre side. Var allmenntilstanden påvirket (annet enn feberen)?

Og ga det seg etter en metacam?

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Kjenner ingenting på verken lymfeknuter eller spyttkjertler, men skal prøve å ta en sjekk til og se om jeg klarer å kjenne noe forskjell på høyre og venstre side. Var allmenntilstanden påvirket (annet enn feberen)?

Og ga det seg etter en metacam?

Siklingen forsvant helt etter en tablett metacam. Ellers var hun ikke helt seg selv, noe slapp, og ville helst være i fred (40 i feber og golfballstørrelse på lymfene).

Har du prøvd å skylle munnen hans, i tilfelle det er noe som irriterer?

Skrevet
5 minutter siden, Ingidano skrev:

Siklingen forsvant helt etter en tablett metacam. Ellers var hun ikke helt seg selv, noe slapp, og ville helst være i fred (40 i feber og golfballstørrelse på lymfene).

Har du prøvd å skylle munnen hans, i tilfelle det er noe som irriterer?

Han har drukket normalt, så regner med at han har fått skylt ut evt ting som måtte være der hvis det skulle være noe kjemisk irritasjon.

Tok akkurat tempen, og den var 38,7, så det er vel innafor normalen.

Tar og ringer til Jeløya og hører om det er greit å gi en Rimadyl (er det jeg har liggende).

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Kan bare være at han er kvalm/har noe ubehag i magen. Dogoen var sånn et par ganger, og hygenen en gang. Gikk over av seg selv på dem.

Ja, det kan hende, men det renner BARE på den ene siden av munnen, hvis han var kvalm burde det jo renne fra begge sider. Og han har stor appetitt, og siklet enda verre da jeg tok fram noen godbiter. :P Kan jo evt være en betennelse i en spyttkjertel, kanskje... Prøver med en skylling i dusjen, og så gir jeg evt en Rimadyl.

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ja, det kan hende, men det renner BARE på den ene siden av munnen, hvis han var kvalm burde det jo renne fra begge sider. Og han har stor appetitt, og siklet enda verre da jeg tok fram noen godbiter. :P Kan jo evt være en betennelse i en spyttkjertel, kanskje... Prøver med en skylling i dusjen, og så gir jeg evt en Rimadyl.

Ja, det er sant :) Kan det være ulik spyttproduksjon i kjertlene hans, da kanskje?

Skrevet
11 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, det er sant :) Kan det være ulik spyttproduksjon i kjertlene hans, da kanskje?

Mulig! :) Normalt sett (når han sikler etter mat) så ser det ut som det renner likt på begge sider, men det er jo ikke noe jeg tenker veldig mye over.

Nå er munnen skyllet i dusjen etter beste evne - takk gud for en hund som tolererer det meste, inkludert å få et dusjhode inn i kjeften. :P Har gitt et tyggebein i tilfelle det skulle være noe som sitter fast som kan "gnages løs", og det gikk ned på høykant.

Har en rimadyl liggende klar, så får bare se an. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...