Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkja, en langhåret schäfer på snart fem år, har i dag siklet noe helt voldsomt fra den ene siden av munnen. Han sleiker seg noe voldsomt rundt munnen, og sikla renner. Jeg finner ikke noe skader verken på tenner, slimhinner eller rundt munnen, og ser ingen tegn til at det skulle sitte noen fremmedlegemer i munnhulen. Virker heller ikke som han har noen smerter når jeg klemmer og kjenner i og utenfor munnen. Såvidt personen som luftet ham i morges vet, har han ikke fått i seg noe rart, men siklinga oppsto visst uten turen. Har ikke spist noe annet enn normalt, annet enn litt rensket fjellørret i går kveld (noe han har fått før, uten noen reaksjon). Allmenntilstand uten anmerkning, og virker ellers helt normal, har spist maten sin som normalt, men han er helt klissvåt i "løvemanken", og det drypper kontinuerlig sikkel, spesielt fra høyre side av munnen. Erfaringsvis vet jeg at han skal ha rimelig vondt før han viser tegn på smerte, så sånn sett kan det jo hende at han har vondt, uten at jeg klarer å påvise det.

Det eneste jeg liksom kan tenke er at han har rullet seg veldig mye i den relativt skarpe og harde snøen, og er spesielt glad i å gni siden av hodet bortover isen, sånn at det kan ha oppstått noe irritasjon i leppeområdet - men jeg ser ingen tegn til at det er noen sår eller skader.

Noen som har noen formening om hva dette kan være eller har noen lignende erfaringer? Vil helst unngå å kjøre to timer og betale ørten kroner for å få avkreftet at det ikke er noe farlig, men drar jo selvfølgelig til vet dersom det oppstår forverring eller endret allmenntilstand.

Skrevet
4 minutter siden, Debbie skrev:

Kan det sitte små bein fra fisken i tannkjøttet?

Tror ikke det, fisken ble finrenset før han fikk dem, og jeg ser ikke noe tegn til at det sitter noe fremmedlegemer der, men jeg skal prøve å få tatt en enda grundigere sjekk. Er ikke så lett å undersøke munnen, han har varierende pigmentering (svart, rosa) med marmorering inne i munnen, så er ikke så lett å "se" så mye. :P

Skrevet
Akkurat nå, Ingidano skrev:

Min dalmis hadde en runde med ekstremsikling før jul, forsvant umiddelbart etter en tablett med metacam. Men hun hadde i tillegg feber, hovne lymfekjertler og spyttkjertler. 

Kjenner ingenting på verken lymfeknuter eller spyttkjertler, men skal prøve å ta en sjekk til og se om jeg klarer å kjenne noe forskjell på høyre og venstre side. Var allmenntilstanden påvirket (annet enn feberen)?

Og ga det seg etter en metacam?

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Kjenner ingenting på verken lymfeknuter eller spyttkjertler, men skal prøve å ta en sjekk til og se om jeg klarer å kjenne noe forskjell på høyre og venstre side. Var allmenntilstanden påvirket (annet enn feberen)?

Og ga det seg etter en metacam?

Siklingen forsvant helt etter en tablett metacam. Ellers var hun ikke helt seg selv, noe slapp, og ville helst være i fred (40 i feber og golfballstørrelse på lymfene).

Har du prøvd å skylle munnen hans, i tilfelle det er noe som irriterer?

Skrevet
5 minutter siden, Ingidano skrev:

Siklingen forsvant helt etter en tablett metacam. Ellers var hun ikke helt seg selv, noe slapp, og ville helst være i fred (40 i feber og golfballstørrelse på lymfene).

Har du prøvd å skylle munnen hans, i tilfelle det er noe som irriterer?

Han har drukket normalt, så regner med at han har fått skylt ut evt ting som måtte være der hvis det skulle være noe kjemisk irritasjon.

Tok akkurat tempen, og den var 38,7, så det er vel innafor normalen.

Tar og ringer til Jeløya og hører om det er greit å gi en Rimadyl (er det jeg har liggende).

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Kan bare være at han er kvalm/har noe ubehag i magen. Dogoen var sånn et par ganger, og hygenen en gang. Gikk over av seg selv på dem.

Ja, det kan hende, men det renner BARE på den ene siden av munnen, hvis han var kvalm burde det jo renne fra begge sider. Og han har stor appetitt, og siklet enda verre da jeg tok fram noen godbiter. :P Kan jo evt være en betennelse i en spyttkjertel, kanskje... Prøver med en skylling i dusjen, og så gir jeg evt en Rimadyl.

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ja, det kan hende, men det renner BARE på den ene siden av munnen, hvis han var kvalm burde det jo renne fra begge sider. Og han har stor appetitt, og siklet enda verre da jeg tok fram noen godbiter. :P Kan jo evt være en betennelse i en spyttkjertel, kanskje... Prøver med en skylling i dusjen, og så gir jeg evt en Rimadyl.

Ja, det er sant :) Kan det være ulik spyttproduksjon i kjertlene hans, da kanskje?

Skrevet
11 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, det er sant :) Kan det være ulik spyttproduksjon i kjertlene hans, da kanskje?

Mulig! :) Normalt sett (når han sikler etter mat) så ser det ut som det renner likt på begge sider, men det er jo ikke noe jeg tenker veldig mye over.

Nå er munnen skyllet i dusjen etter beste evne - takk gud for en hund som tolererer det meste, inkludert å få et dusjhode inn i kjeften. :P Har gitt et tyggebein i tilfelle det skulle være noe som sitter fast som kan "gnages løs", og det gikk ned på høykant.

Har en rimadyl liggende klar, så får bare se an. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...