Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstandskommandering


Debbie
 Share

Recommended Posts

Har en golden med litt fluehjerne, og generelt høy i trenings/konkurransesituasjoner.

Jeg lærer inn kl 2 Avstandskommandering, og vil ha låste bakbein på oppsitt. Da vil jeg at hun skal ha låste bakbein på oppsitt enten jeg er fem, syv  eller 1 meter unna.

Problemet er at jeg får det til på 1m, 2 meter også begynner hun å bevege seg framover. Kanskje en 5-15 cm. Alle sier at det skal jeg ikke bry meg om, at jeg kanskje får et halvt poeng trekk. Og at jeg er alt for kritisk. Hva tenker dere?

Jeg mener at kan hun det på kort avstand, så skal hun  klare det på lengere avstand- eller?

Hva er deres kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bevegelsene i avstandskommandering er mye plantet i muskelminne, man skal trene lenge og strukturert for å få det virkelig godt og gjennomført. Det skal sitte på både 1m og 20m for min del, helt likt og like presist. Smyging over 1cm med bakbeina ekke greit, selv om det kan gi trekk eller ei (one to talk, aldri konkurrert over klasse 1), det er tankesettet og bevegelsene hos hunden som betyr noe i mine øyne. Kommer man oppover i klassene så er der plutselig enda flere skift, risikerer enda mer smyging :) 

Jo lengre unna du står, jo mer fristende er det å smyge forover hvis hun har det i tankene. Ta tiden til hjelp strukturert, eller bevisstgjør henne på hvor hun har beina sine før du øker noe særlig avstand, gjerne begge deler :ahappy: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis målet ditt er å kose deg i klasse 1, så who cares? Men skal du komme deg noe sted i lydigheta, så må du ta tak i dette med en gang, før du begynner å bevege deg på lengre avstand. Kriteriet må altså være at bakbeina er i ro. Og da må du trene det så mye at det eneste hunden kjenner til er at bakbeina er "låst" fast i bakken. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du er ikke for kritisk nei. 15 cm på to meters avstand gir en del trekk, og 15 cm på to meters avstand blir oftest veldig mye mer bevegelse når du står på 15 meters avstand. Og så baler det på seg når du får flere posisjonsendringer i samme øvelse, så til slutt har hunden flytta seg ganske langt og du får 5 eller 0 på øvelsen pga det som starta med at du godtar noen cm forflytning.For hunden har lært at bevegelsen med forflytning er riktig. Så du tenker helt rett om du vil komme litt oppover i klassene etterhvert :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Du har noen gode poeng. Men jeg har en hund som har høy arbeidsmoral og mye driv, så jeg er ikke så veldig redd egentlig.  Og når jeg ser hun klarer det perfekt med meg 1 meter unna, så er det da i mine øyne helt logisk at det skal hun klare når jeg er syv meter unna også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Så lenge man setter riktige kriterier så kan man pirke så mye man vil og bare vinne på det, er min påstand. Det forutsetter selvsagt at hundetreneren er flink til å legge opp treningen slik at hunden til enhver tid klarer oppgaven og blir belønnet. Dette  betyr tilrettelegging, eller at man krever mindre presisjon eller justerer/gradvis øker varighet eller avstand slik at hunden til enhver tid lykkes og blir belønnet i ca 80% av forsøkene. Da har hund og trener mange mindre mål underveis og et klart endelig mål. 

Man kan selvsagt bestemme seg for å gjøre slik du foreslår, hvis man feks synes det er greit å strebe etter noe som er mindre enn perfekt (det er helt ok :) ). Men årsaken til at folk faller fra tror jeg ikke er at hundeeier aldri blir fornøyd med hunden, men at det krever mye trening og kunnskap om trening å komme til topps, mer enn mange er villige til å ofre. Og det er helt ok :D men ikke noe argument for å ta til takke med en middels øvelse når man ønsker en perfekt øvelse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 15.1.2017 at 3:15 PM, Debbie skrev:

Takk, da får jeg bare utholde at jeg visstnok er pirkete og perfeksjonist.

Og i hvilken klasse konkurrerer de som mener at du er pirkete og perfeksjonist? :P 

9 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Hvorfor skal det være mindre motiverende for hunden å lære riktig bevegelse enn feil bevegelse? Pirking er ikke kjedelig hvis du ikke gjør det kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så klart vil jeg det, og jeg takket jo for innspillet om å ha eget teppe i sofaen til hunden, det var en god idé
    • Nå nærmer det seg 1,5 år siden det ble stille i huset, og det er på tide at noen andre får glede av hundeutstyret og bøkene jeg har. Her er Finn-annonsene jeg har lagt ut: Hurtta Lifeguard sele rosa, størrelse 90, ubrukt: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/390107305 Diverse apportbukker, rosa rute med hvitt bånd og neseprøver: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/390101594 Diverse hundebøker: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/388869585 Jeg har et pent brukt tøybur til salgs. Det har vært brukt 5-6 ganger på utstillinger og konkurranser til groenendael-tispe. Kan hentes i bergensområdet. Ta kontakt om du er interessert, så sender jeg bilder og detaljer. Jeg har også Vari Kennel Ultra Fashion størrelse large til salgs. Må hentes i bergensområdet (sentrum/Åsane). Det er mye brukt, og har blant annet reist fra USA til Norge med hund i. Så det bærer preg av å være brukt. Ta kontakt om du vil vite mer om buret og få bilder av det. Det er denne fargen:
    • I prinsippet tenker jeg at så lenge det er en god raseklubb så har de en oversikt over oppdrettere som følger deres retningslinjer. Men det er mye rart i hundeverdenen, og det kan være ulike årsaker til at en oppdretter ikke er med der. Det er uansett et ok sted å starte, tenker jeg. Fikk ihvertfall et godt inntrykk av nettsidene deres og informasjonen der. Ellers finner du mange gode råd om både kjøp, kontakter og valpetiden om du søker litt rundt på forumet her. Det ligger mange år med samlet erfaring rundt om. Lykke til!
    • Tusen takk for tipset! Magefølelse er kjempevanskelig 😅 når er den reell, og når er det bare sider ved den andre parten man ikke setter pris på, og som man reagerer på?  Jeg kan nok bruke litt mer tid på puddelklubben sine sider. I dag blir det fort facebook og Instagram siden det er så visuelt og lett tilgjengelig, men går sikkert glipp av en del gode oppdrettere ved å ikke tenke at man kan ringe rundt litt.  Til mitt forsvar er det første gang jeg skal kjøpe rasehund, så jeg vet ikke helt hva jeg driver med 🙈
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...