Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstandskommandering


Debbie
 Share

Recommended Posts

Har en golden med litt fluehjerne, og generelt høy i trenings/konkurransesituasjoner.

Jeg lærer inn kl 2 Avstandskommandering, og vil ha låste bakbein på oppsitt. Da vil jeg at hun skal ha låste bakbein på oppsitt enten jeg er fem, syv  eller 1 meter unna.

Problemet er at jeg får det til på 1m, 2 meter også begynner hun å bevege seg framover. Kanskje en 5-15 cm. Alle sier at det skal jeg ikke bry meg om, at jeg kanskje får et halvt poeng trekk. Og at jeg er alt for kritisk. Hva tenker dere?

Jeg mener at kan hun det på kort avstand, så skal hun  klare det på lengere avstand- eller?

Hva er deres kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bevegelsene i avstandskommandering er mye plantet i muskelminne, man skal trene lenge og strukturert for å få det virkelig godt og gjennomført. Det skal sitte på både 1m og 20m for min del, helt likt og like presist. Smyging over 1cm med bakbeina ekke greit, selv om det kan gi trekk eller ei (one to talk, aldri konkurrert over klasse 1), det er tankesettet og bevegelsene hos hunden som betyr noe i mine øyne. Kommer man oppover i klassene så er der plutselig enda flere skift, risikerer enda mer smyging :) 

Jo lengre unna du står, jo mer fristende er det å smyge forover hvis hun har det i tankene. Ta tiden til hjelp strukturert, eller bevisstgjør henne på hvor hun har beina sine før du øker noe særlig avstand, gjerne begge deler :ahappy: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis målet ditt er å kose deg i klasse 1, så who cares? Men skal du komme deg noe sted i lydigheta, så må du ta tak i dette med en gang, før du begynner å bevege deg på lengre avstand. Kriteriet må altså være at bakbeina er i ro. Og da må du trene det så mye at det eneste hunden kjenner til er at bakbeina er "låst" fast i bakken. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du er ikke for kritisk nei. 15 cm på to meters avstand gir en del trekk, og 15 cm på to meters avstand blir oftest veldig mye mer bevegelse når du står på 15 meters avstand. Og så baler det på seg når du får flere posisjonsendringer i samme øvelse, så til slutt har hunden flytta seg ganske langt og du får 5 eller 0 på øvelsen pga det som starta med at du godtar noen cm forflytning.For hunden har lært at bevegelsen med forflytning er riktig. Så du tenker helt rett om du vil komme litt oppover i klassene etterhvert :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Du har noen gode poeng. Men jeg har en hund som har høy arbeidsmoral og mye driv, så jeg er ikke så veldig redd egentlig.  Og når jeg ser hun klarer det perfekt med meg 1 meter unna, så er det da i mine øyne helt logisk at det skal hun klare når jeg er syv meter unna også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Så lenge man setter riktige kriterier så kan man pirke så mye man vil og bare vinne på det, er min påstand. Det forutsetter selvsagt at hundetreneren er flink til å legge opp treningen slik at hunden til enhver tid klarer oppgaven og blir belønnet. Dette  betyr tilrettelegging, eller at man krever mindre presisjon eller justerer/gradvis øker varighet eller avstand slik at hunden til enhver tid lykkes og blir belønnet i ca 80% av forsøkene. Da har hund og trener mange mindre mål underveis og et klart endelig mål. 

Man kan selvsagt bestemme seg for å gjøre slik du foreslår, hvis man feks synes det er greit å strebe etter noe som er mindre enn perfekt (det er helt ok :) ). Men årsaken til at folk faller fra tror jeg ikke er at hundeeier aldri blir fornøyd med hunden, men at det krever mye trening og kunnskap om trening å komme til topps, mer enn mange er villige til å ofre. Og det er helt ok :D men ikke noe argument for å ta til takke med en middels øvelse når man ønsker en perfekt øvelse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 15.1.2017 at 3:15 PM, Debbie skrev:

Takk, da får jeg bare utholde at jeg visstnok er pirkete og perfeksjonist.

Og i hvilken klasse konkurrerer de som mener at du er pirkete og perfeksjonist? :P 

9 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Hvorfor skal det være mindre motiverende for hunden å lære riktig bevegelse enn feil bevegelse? Pirking er ikke kjedelig hvis du ikke gjør det kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...