Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var profesjonell adferdsterapeut/hundetrener


Gjest
 Share

Recommended Posts

Og en kunde som hadde gått på flere kurs hos deg har en hund som du innerst inne oppfatter som farlig - som en hund det er noe "fundamentalt feil med" i hodet.  Hva sier du til kunden din? Hvilke råd gir du? Eller sier du ikke noe om hva du egentlig tenker om hunden for å "spare kunden for ubehagelige beskjeder"?

Ev hvis du vet kunden blir sint om du sier at noe er "galt" med hunden, sier du noe da?

Og hvis kunden er uerfaren - dette er første hunden - påvirker DET hva du sier og hvilke råd du ev kommer med?

 

Jeg er nysgjerrig. Her er mange flinke og erfarne hundefolk på sonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle vært atferdsterapeut så ville jeg vært ærlig med klienten. Jeg tror jeg hadde lagt frem de betingelsene som skulle til for at hunden ikke skulle være farlig for omgivelsene, dvs den type skjerming, trening, regime man måtte ha for å holde hunden på en sånn måte at man reduserte risikoen for skade så godt som mulig. Hvis de ikke trodde de kunne følge det så hadde jeg anbefalt avliving. 

Hadde jeg visst at kunden ble sint om jeg sa det var noe galt med hunden så hadde jeg valgt mine ord med omhu, men jeg håper at jeg alikevel hadde klart å si noe.

Om kunden er uerfaren så er man kanskje enda tydeligere, og legger lista for hva man kan forvente at de skal klare treningsmessig lavere (men der er kanskje ikke uerfarenhet så viktig som personligheten og hvor villig folk er til å lære). 

Som hundetrener hadde jeg aldri tatt på meg en hund som kunne være farlig for andre. Når jeg satt i styret i hundeklubb så fikk vi flere henvendelser fra folk som hadde hunder som hadde bitt eller som de var redd for at skulle bite og derfor ville ha hjelp til å trene. Jeg var svært bastant på at vi ikke skulle ta inn disse i hundeklubben og henviste de kategorisk til NAS sine godkjente atferdsterapeuter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Tuvane said:

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, enna skrev:

Og en kunde som hadde gått på flere kurs hos deg har en hund som du innerst inne oppfatter som farlig - som en hund det er noe "fundamentalt feil med" i hodet.  Hva sier du til kunden din? Hvilke råd gir du? Eller sier du ikke noe om hva du egentlig tenker om hunden for å "spare kunden for ubehagelige beskjeder"?

Ev hvis du vet kunden blir sint om du sier at noe er "galt" med hunden, sier du noe da?

Og hvis kunden er uerfaren - dette er første hunden - påvirker DET hva du sier og hvilke råd du ev kommer med?

 

Jeg er nysgjerrig. Her er mange flinke og erfarne hundefolk på sonen. :)

Been there, done that, er det ikke hva man sier?

Jeg har hatt inn på endring av "problemadferd" hund er som jeg personlig har ment man ikke burde jobbe videre med pga dens adferd. 

I disse tilfellene har jeg snakket med klienten, fortalt hvordan jeg oppfatter hunden og hva jeg tenker/føler rundt den. Jeg har gitt alternativer og anbefalt diverse tester og hvem de kan kontakte dersom de ønsker "a second opinion". De får da med seg et skriv fra meg hvor jeg skriver hva jeg tenker og mener om hunden og dens adferd/oppførsel. Jeg skriver/sier ikke direkte at "denne hunden burde avlives", men jeg legger ikke skjul på mine meninger i skrivet de har fått med seg. 

Har opplevd at klienten blir sint fordi jeg mener at hunden de har er så pass krevende at den ikke kan reddes/bør reddes. Har da forholdt meg rolig, forklart min side, gitt dem tlf nr til flere som driver med adferd på hund og sagt at "dette er MIN oppfatning av hunden din, og dette er MIN mening. Den er ingen fasit. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med andre som arbeider med adferd innen hund for deres vurdering. Og at du så tar et valg på veien videre ut fra dette.".

Det har vært to tilfeller hvor eier valgte å ignorere mine anbefalinger og ikke tok kontakt med noen andre for "second opinion". Den ene ble planlagt brukt i avl etter oppdretters anbefalinger. Heldigvis utviste den en meget uønsket adferd mot oppdretter som gjorde at denne endret mening og anbefalte hunden avlivet. Den andre hunden ble omplassert fire ganger før den endelig fikk slippe ...

Dersom hundeeier er førstegangs forandrer det ikke så mye på hva jeg sier og hvordan jeg går frem. Jeg er av den oppfatning av at selv en meget erfaren hundeeier noen ganger trengs å få ting forklart på en mest mulig snill og forståelig måte. En hundeeier med års erfaring kan bli blind på egen hund. Jeg mener da at man skal snakke med eier som om det er dennes første hund. Erfaringsmessig har jeg gjort rett i de tilfellene jeg har vært borti. 

 

I debatter på ulike fora kan jeg godt være ganske kort og si at "denne hunden ville jeg avlivet". men det er som regel i debatter hvor jeg kjenner debattantene, jeg vet hvordan de tenker og vil reagere. Til en hundeeier vil jeg dempe meg og forklare hvorfor jeg mener og tenker som jeg gjør. Så jeg ser an hvem jeg skal formidle mitt budskap til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mer smart enn at jeg føler jeg har et viss ansvar, nesten uansett av min "stilling" eller mangel av "stilling" rettere sagt, at møter jeg en hund som er i fare for meg, andre eller samfunnet generelt og eier ikke ser det selv, så sier jeg ifra. 

Hvirdan jeg går frem, hvor standhaftig jeg er osv, er avhengig av vedkommende og vårt forhold. Men akkurat på dette punktet er jeg ikke så god på å kjenne min besøkelsestid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden er så ille må det jo være slitsomt å leve med den for eieren også? Rart om de stiller seg helt uforstående til at hunden har problemer. Jeg skjønner at folk er glad i hundene sine, og vet litt om hvor vanskelig det er å ta slike valg grunnet adferd, men samtidig var det en enorm lettelse da jeg fikk beskjed fra fagfolk om at både jeg og hunden min ville hatt det bedre om han var avlivet. Om dette er den første hunden deres er jo dette den eneste hverdagen med hund de kjenner til, og jeg tipper de ikke vil oppdage nøyaktig hvor slitsomt og begrensende det er før de får en normalt sammenskrudd hund i hus, som kan vise dem hvor givende det egentlig er å ha hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Justisia said:

 

Dersom hundeeier er førstegangs forandrer det ikke så mye på hva jeg sier og hvordan jeg går frem. Jeg er av den oppfatning av at selv en meget erfaren hundeeier noen ganger trengs å få ting forklart på en mest mulig snill og forståelig måte. En hundeeier med års erfaring kan bli blind på egen hund. Jeg mener da at man skal snakke med eier som om det er dennes første hund. Erfaringsmessig har jeg gjort rett i de tilfellene jeg har vært borti.

Det jeg tenker er det som MarieR tar opp - at en førstegangs hunde-eier ikke har noe å sammenligne med. Og at de dermed tror at det å ha hund i huset er utfordrende og slitsomt, men at de "som alle andre" burde greie det. Og dermed legger lokk på hvor store problemene egenlig er. (Til det ev smeller skikkelig).

1 hour ago, MarieR said:

Men om hunden er så ille må det jo være slitsomt å leve med den for eieren også? Rart om de stiller seg helt uforstående til at hunden har problemer. Jeg skjønner at folk er glad i hundene sine, og vet litt om hvor vanskelig det er å ta slike valg grunnet adferd, men samtidig var det en enorm lettelse da jeg fikk beskjed fra fagfolk om at både jeg og hunden min ville hatt det bedre om han var avlivet. Om dette er den første hunden deres er jo dette den eneste hverdagen med hund de kjenner til, og jeg tipper de ikke vil oppdage nøyaktig hvor slitsomt og begrensende det er før de får en normalt sammenskrudd hund i hus, som kan vise dem hvor givende det egentlig er å ha hund. 

Legg til en oppdretter som kanskje bor 50 mil unna og som ikke VIL tro på at hunden er utfordrende (og som mener at "Det er bare treneren/adferdsspesialisten som ikke forstår rasen"), og som dermed kanskje legger press på kjøperne om å "stå i det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2016-04-12-00-08-38-817623936.jpeg

Neida.. Joda :P

Men ja, det er nok veldig vanskelig å si ting rett ut, når det gjelder mors/fars lille gull. Og når man prater rundt grøten, er det gjerne det positive som når inn. Eller det folk VIL høre.

Slik er det jo veldig for dyrleger også. De må virkelig trå pent, for å ikke miste kunden. Ikke bare mtp adferd, men med feks fedme. Kritikk av hunden, er personlig. Veldig.

På den andre siden: om eier først har oppsøkt en adferdsterapaut, så er det trolig fordi de har problemer med dyret. Enten forventer de da mirakelkurer, eller så er de muligens mottakelig for innspill om at dette kanskje ikke er liv laga. Her må jo treneren bare vurdere eieren, i forhold til hvordan h*n kan nå fram med budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

Håper flere gjør som du hadde gjort. Man kan jo ta feil som adferdsterapeut/ trener liksom :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Håper flere gjør som du hadde gjort. Man kan jo ta feil som adferdsterapeut/ trener liksom :/

Ja, og selv om atferdsterapeuter og hundetrenere sannsynligvis er veldig dyktige på treningsopplegg, tilrettelegging osv, så er det ikke nødvendigvis så lett for dem å teste hundens skarphet, forsvarslyst, mot osv. Det krever ÅREVIS med trening og vurdering av hund etter hund, og det er ikke nødvendigvis noe man får bare av å ta en utdannelse. Har man en POTENSIELT farlig hund, bør den testes av noen som faktisk er 100% skikket til å avgjøre om den er farlig eller ikke, slik at man ikke bare går ut i fra det ene eller det andre. "Legfolk" kan oppfatte atferd helt feil, både den ene og den andre veien.

 

På 6.1.2017 at 10:19 PM, enna skrev:

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Hvis hunden er farlig? Ja, da ville jeg ha anbefalt at hunden ble avlivet. Hvis det var håp om bedring, så ville jeg ha anbefalt omplassering til noen mer kyndige. Evt avliving, dersom et slikt hjem er umulig å finne. Ikke alle er skikket til å ha vanskelige, tøffe hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Pringlen skrev:

2016-04-12-00-08-38-817623936.jpeg

Neida.. Joda :P

Men ja, det er nok veldig vanskelig å si ting rett ut, når det gjelder mors/fars lille gull. Og når man prater rundt grøten, er det gjerne det positive som når inn. Eller det folk VIL høre.

Slik er det jo veldig for dyrleger også. De må virkelig trå pent, for å ikke miste kunden. Ikke bare mtp adferd, men med feks fedme. Kritikk av hunden, er personlig. Veldig.

På den andre siden: om eier først har oppsøkt en adferdsterapaut, så er det trolig fordi de har problemer med dyret. Enten forventer de da mirakelkurer, eller så er de muligens mottakelig for innspill om at dette kanskje ikke er liv laga. Her må jo treneren bare vurdere eieren, i forhold til hvordan h*n kan nå fram med budskapet.

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen..:P

 

Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, QUEST skrev:

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen..:P

 

Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd. 

Nittedalspokalen er undervurdert :P

Ellers veldig enig. Men har inntrykk av at de ofte må trå svært varsomt, for å ikke fornærme folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6. januar 2017 at 10:19 PM, enna skrev:

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden  er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

Nittedalspokalen er undervurdert :P

Ellers veldig enig. Men har inntrykk av at de ofte må trå svært varsomt, for å ikke fornærme folk.

Mhm..jeg bør kanskje  ikke legge til at det i en del tilfeller ville vært den beste 'behandlingsformen' på humansiden også.. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden  er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier. 

Ja, småhunder slipper unna med utrolig mye som ikke kan (eller bør) tolereres fra større hunder. For ja, det ER forskjell på skadepotensialet. Men en drittbikkje er en drittbikkje, uansett størrelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke sagt "det er noe fundamentalt galt med hunden din", for veldig mange hundeeiere hadde blitt fornærmet av det og gått i vranglås. Jeg ville derimot ha informert om hva jeg tenker om hunden og hvorfor, hva som evt kreves for å holde den forsvarlig osv. Mer enn det kan man vell egentlig ikke gjøre. Man kan jo prøve å hinte om avliving eller omplassering (ettersom hva casen er), men det vil jo alltid være opp til eier. Føler man at dette kan bli farlig så må man vell heller vurdere å kontakte politi/mt. Ikke at jeg ser for meg at de kan gjøre så mye, men om de da har en notis om det i loggen sin så kanskje det da blir tatt seriøst den dagen det evt smeller slik at det ikke trenger å smelle en 2-3-4 ganger før det skjer noe. 

Andre adferdsterapeuter sier nok annet, feks som hun som mente at jeg burde omplassere Varga istedet for avliving, selv etter at jeg hadde forklart hvorfor ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville sagt det til vedkommende og prøvd å si det på en sånn måte at de ikke går i forsvarsposisjon.

Jeg havnet i en liknende situasjon med en kompis en gang, men da var det han som var til fare for hunden. Han tok seg ikke av hunden sin i det hele tatt og oppbevarte den mer i bur enn noe annet. Den var avmagret og livredd for buret og i dårlig stand. Så da måtte jeg på en fin måte si til han at han måtte finne et nytt hjem til han, og at hunden ikke hadde det bra der. Det endte med at både hunden og kompisen min fikk et bedre liv, fordi han så jo kanskje at det ikke var helt bra det han gjorde, og ble lettet over å slippe hunden.

Jeg vet ikke om tilfellet her er at eier innser selv at noe skurrer, men jeg tenker at ofte kan det være en lettelse når en person med mer erfaring og kunnskap enn deg selv påpeker et problem som du føler du har, men som du ikke tør å snakke høyt om på en måte. 
Så si det, men si det fint for at det skal nå inn og ikke bare gå inn det ene øret og ut det andre, det er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...