Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var profesjonell adferdsterapeut/hundetrener


Gjest
 Share

Recommended Posts

Og en kunde som hadde gått på flere kurs hos deg har en hund som du innerst inne oppfatter som farlig - som en hund det er noe "fundamentalt feil med" i hodet.  Hva sier du til kunden din? Hvilke råd gir du? Eller sier du ikke noe om hva du egentlig tenker om hunden for å "spare kunden for ubehagelige beskjeder"?

Ev hvis du vet kunden blir sint om du sier at noe er "galt" med hunden, sier du noe da?

Og hvis kunden er uerfaren - dette er første hunden - påvirker DET hva du sier og hvilke råd du ev kommer med?

 

Jeg er nysgjerrig. Her er mange flinke og erfarne hundefolk på sonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle vært atferdsterapeut så ville jeg vært ærlig med klienten. Jeg tror jeg hadde lagt frem de betingelsene som skulle til for at hunden ikke skulle være farlig for omgivelsene, dvs den type skjerming, trening, regime man måtte ha for å holde hunden på en sånn måte at man reduserte risikoen for skade så godt som mulig. Hvis de ikke trodde de kunne følge det så hadde jeg anbefalt avliving. 

Hadde jeg visst at kunden ble sint om jeg sa det var noe galt med hunden så hadde jeg valgt mine ord med omhu, men jeg håper at jeg alikevel hadde klart å si noe.

Om kunden er uerfaren så er man kanskje enda tydeligere, og legger lista for hva man kan forvente at de skal klare treningsmessig lavere (men der er kanskje ikke uerfarenhet så viktig som personligheten og hvor villig folk er til å lære). 

Som hundetrener hadde jeg aldri tatt på meg en hund som kunne være farlig for andre. Når jeg satt i styret i hundeklubb så fikk vi flere henvendelser fra folk som hadde hunder som hadde bitt eller som de var redd for at skulle bite og derfor ville ha hjelp til å trene. Jeg var svært bastant på at vi ikke skulle ta inn disse i hundeklubben og henviste de kategorisk til NAS sine godkjente atferdsterapeuter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Tuvane said:

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, enna skrev:

Og en kunde som hadde gått på flere kurs hos deg har en hund som du innerst inne oppfatter som farlig - som en hund det er noe "fundamentalt feil med" i hodet.  Hva sier du til kunden din? Hvilke råd gir du? Eller sier du ikke noe om hva du egentlig tenker om hunden for å "spare kunden for ubehagelige beskjeder"?

Ev hvis du vet kunden blir sint om du sier at noe er "galt" med hunden, sier du noe da?

Og hvis kunden er uerfaren - dette er første hunden - påvirker DET hva du sier og hvilke råd du ev kommer med?

 

Jeg er nysgjerrig. Her er mange flinke og erfarne hundefolk på sonen. :)

Been there, done that, er det ikke hva man sier?

Jeg har hatt inn på endring av "problemadferd" hund er som jeg personlig har ment man ikke burde jobbe videre med pga dens adferd. 

I disse tilfellene har jeg snakket med klienten, fortalt hvordan jeg oppfatter hunden og hva jeg tenker/føler rundt den. Jeg har gitt alternativer og anbefalt diverse tester og hvem de kan kontakte dersom de ønsker "a second opinion". De får da med seg et skriv fra meg hvor jeg skriver hva jeg tenker og mener om hunden og dens adferd/oppførsel. Jeg skriver/sier ikke direkte at "denne hunden burde avlives", men jeg legger ikke skjul på mine meninger i skrivet de har fått med seg. 

Har opplevd at klienten blir sint fordi jeg mener at hunden de har er så pass krevende at den ikke kan reddes/bør reddes. Har da forholdt meg rolig, forklart min side, gitt dem tlf nr til flere som driver med adferd på hund og sagt at "dette er MIN oppfatning av hunden din, og dette er MIN mening. Den er ingen fasit. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med andre som arbeider med adferd innen hund for deres vurdering. Og at du så tar et valg på veien videre ut fra dette.".

Det har vært to tilfeller hvor eier valgte å ignorere mine anbefalinger og ikke tok kontakt med noen andre for "second opinion". Den ene ble planlagt brukt i avl etter oppdretters anbefalinger. Heldigvis utviste den en meget uønsket adferd mot oppdretter som gjorde at denne endret mening og anbefalte hunden avlivet. Den andre hunden ble omplassert fire ganger før den endelig fikk slippe ...

Dersom hundeeier er førstegangs forandrer det ikke så mye på hva jeg sier og hvordan jeg går frem. Jeg er av den oppfatning av at selv en meget erfaren hundeeier noen ganger trengs å få ting forklart på en mest mulig snill og forståelig måte. En hundeeier med års erfaring kan bli blind på egen hund. Jeg mener da at man skal snakke med eier som om det er dennes første hund. Erfaringsmessig har jeg gjort rett i de tilfellene jeg har vært borti. 

 

I debatter på ulike fora kan jeg godt være ganske kort og si at "denne hunden ville jeg avlivet". men det er som regel i debatter hvor jeg kjenner debattantene, jeg vet hvordan de tenker og vil reagere. Til en hundeeier vil jeg dempe meg og forklare hvorfor jeg mener og tenker som jeg gjør. Så jeg ser an hvem jeg skal formidle mitt budskap til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mer smart enn at jeg føler jeg har et viss ansvar, nesten uansett av min "stilling" eller mangel av "stilling" rettere sagt, at møter jeg en hund som er i fare for meg, andre eller samfunnet generelt og eier ikke ser det selv, så sier jeg ifra. 

Hvirdan jeg går frem, hvor standhaftig jeg er osv, er avhengig av vedkommende og vårt forhold. Men akkurat på dette punktet er jeg ikke så god på å kjenne min besøkelsestid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden er så ille må det jo være slitsomt å leve med den for eieren også? Rart om de stiller seg helt uforstående til at hunden har problemer. Jeg skjønner at folk er glad i hundene sine, og vet litt om hvor vanskelig det er å ta slike valg grunnet adferd, men samtidig var det en enorm lettelse da jeg fikk beskjed fra fagfolk om at både jeg og hunden min ville hatt det bedre om han var avlivet. Om dette er den første hunden deres er jo dette den eneste hverdagen med hund de kjenner til, og jeg tipper de ikke vil oppdage nøyaktig hvor slitsomt og begrensende det er før de får en normalt sammenskrudd hund i hus, som kan vise dem hvor givende det egentlig er å ha hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Justisia said:

 

Dersom hundeeier er førstegangs forandrer det ikke så mye på hva jeg sier og hvordan jeg går frem. Jeg er av den oppfatning av at selv en meget erfaren hundeeier noen ganger trengs å få ting forklart på en mest mulig snill og forståelig måte. En hundeeier med års erfaring kan bli blind på egen hund. Jeg mener da at man skal snakke med eier som om det er dennes første hund. Erfaringsmessig har jeg gjort rett i de tilfellene jeg har vært borti.

Det jeg tenker er det som MarieR tar opp - at en førstegangs hunde-eier ikke har noe å sammenligne med. Og at de dermed tror at det å ha hund i huset er utfordrende og slitsomt, men at de "som alle andre" burde greie det. Og dermed legger lokk på hvor store problemene egenlig er. (Til det ev smeller skikkelig).

1 hour ago, MarieR said:

Men om hunden er så ille må det jo være slitsomt å leve med den for eieren også? Rart om de stiller seg helt uforstående til at hunden har problemer. Jeg skjønner at folk er glad i hundene sine, og vet litt om hvor vanskelig det er å ta slike valg grunnet adferd, men samtidig var det en enorm lettelse da jeg fikk beskjed fra fagfolk om at både jeg og hunden min ville hatt det bedre om han var avlivet. Om dette er den første hunden deres er jo dette den eneste hverdagen med hund de kjenner til, og jeg tipper de ikke vil oppdage nøyaktig hvor slitsomt og begrensende det er før de får en normalt sammenskrudd hund i hus, som kan vise dem hvor givende det egentlig er å ha hund. 

Legg til en oppdretter som kanskje bor 50 mil unna og som ikke VIL tro på at hunden er utfordrende (og som mener at "Det er bare treneren/adferdsspesialisten som ikke forstår rasen"), og som dermed kanskje legger press på kjøperne om å "stå i det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2016-04-12-00-08-38-817623936.jpeg

Neida.. Joda :P

Men ja, det er nok veldig vanskelig å si ting rett ut, når det gjelder mors/fars lille gull. Og når man prater rundt grøten, er det gjerne det positive som når inn. Eller det folk VIL høre.

Slik er det jo veldig for dyrleger også. De må virkelig trå pent, for å ikke miste kunden. Ikke bare mtp adferd, men med feks fedme. Kritikk av hunden, er personlig. Veldig.

På den andre siden: om eier først har oppsøkt en adferdsterapaut, så er det trolig fordi de har problemer med dyret. Enten forventer de da mirakelkurer, eller så er de muligens mottakelig for innspill om at dette kanskje ikke er liv laga. Her må jo treneren bare vurdere eieren, i forhold til hvordan h*n kan nå fram med budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

Håper flere gjør som du hadde gjort. Man kan jo ta feil som adferdsterapeut/ trener liksom :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Håper flere gjør som du hadde gjort. Man kan jo ta feil som adferdsterapeut/ trener liksom :/

Ja, og selv om atferdsterapeuter og hundetrenere sannsynligvis er veldig dyktige på treningsopplegg, tilrettelegging osv, så er det ikke nødvendigvis så lett for dem å teste hundens skarphet, forsvarslyst, mot osv. Det krever ÅREVIS med trening og vurdering av hund etter hund, og det er ikke nødvendigvis noe man får bare av å ta en utdannelse. Har man en POTENSIELT farlig hund, bør den testes av noen som faktisk er 100% skikket til å avgjøre om den er farlig eller ikke, slik at man ikke bare går ut i fra det ene eller det andre. "Legfolk" kan oppfatte atferd helt feil, både den ene og den andre veien.

 

På 6.1.2017 at 10:19 PM, enna skrev:

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Hvis hunden er farlig? Ja, da ville jeg ha anbefalt at hunden ble avlivet. Hvis det var håp om bedring, så ville jeg ha anbefalt omplassering til noen mer kyndige. Evt avliving, dersom et slikt hjem er umulig å finne. Ikke alle er skikket til å ha vanskelige, tøffe hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Pringlen skrev:

2016-04-12-00-08-38-817623936.jpeg

Neida.. Joda :P

Men ja, det er nok veldig vanskelig å si ting rett ut, når det gjelder mors/fars lille gull. Og når man prater rundt grøten, er det gjerne det positive som når inn. Eller det folk VIL høre.

Slik er det jo veldig for dyrleger også. De må virkelig trå pent, for å ikke miste kunden. Ikke bare mtp adferd, men med feks fedme. Kritikk av hunden, er personlig. Veldig.

På den andre siden: om eier først har oppsøkt en adferdsterapaut, så er det trolig fordi de har problemer med dyret. Enten forventer de da mirakelkurer, eller så er de muligens mottakelig for innspill om at dette kanskje ikke er liv laga. Her må jo treneren bare vurdere eieren, i forhold til hvordan h*n kan nå fram med budskapet.

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen..:P

 

Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, QUEST skrev:

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen..:P

 

Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd. 

Nittedalspokalen er undervurdert :P

Ellers veldig enig. Men har inntrykk av at de ofte må trå svært varsomt, for å ikke fornærme folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6. januar 2017 at 10:19 PM, enna skrev:

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden  er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

Nittedalspokalen er undervurdert :P

Ellers veldig enig. Men har inntrykk av at de ofte må trå svært varsomt, for å ikke fornærme folk.

Mhm..jeg bør kanskje  ikke legge til at det i en del tilfeller ville vært den beste 'behandlingsformen' på humansiden også.. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden  er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier. 

Ja, småhunder slipper unna med utrolig mye som ikke kan (eller bør) tolereres fra større hunder. For ja, det ER forskjell på skadepotensialet. Men en drittbikkje er en drittbikkje, uansett størrelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke sagt "det er noe fundamentalt galt med hunden din", for veldig mange hundeeiere hadde blitt fornærmet av det og gått i vranglås. Jeg ville derimot ha informert om hva jeg tenker om hunden og hvorfor, hva som evt kreves for å holde den forsvarlig osv. Mer enn det kan man vell egentlig ikke gjøre. Man kan jo prøve å hinte om avliving eller omplassering (ettersom hva casen er), men det vil jo alltid være opp til eier. Føler man at dette kan bli farlig så må man vell heller vurdere å kontakte politi/mt. Ikke at jeg ser for meg at de kan gjøre så mye, men om de da har en notis om det i loggen sin så kanskje det da blir tatt seriøst den dagen det evt smeller slik at det ikke trenger å smelle en 2-3-4 ganger før det skjer noe. 

Andre adferdsterapeuter sier nok annet, feks som hun som mente at jeg burde omplassere Varga istedet for avliving, selv etter at jeg hadde forklart hvorfor ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville sagt det til vedkommende og prøvd å si det på en sånn måte at de ikke går i forsvarsposisjon.

Jeg havnet i en liknende situasjon med en kompis en gang, men da var det han som var til fare for hunden. Han tok seg ikke av hunden sin i det hele tatt og oppbevarte den mer i bur enn noe annet. Den var avmagret og livredd for buret og i dårlig stand. Så da måtte jeg på en fin måte si til han at han måtte finne et nytt hjem til han, og at hunden ikke hadde det bra der. Det endte med at både hunden og kompisen min fikk et bedre liv, fordi han så jo kanskje at det ikke var helt bra det han gjorde, og ble lettet over å slippe hunden.

Jeg vet ikke om tilfellet her er at eier innser selv at noe skurrer, men jeg tenker at ofte kan det være en lettelse når en person med mer erfaring og kunnskap enn deg selv påpeker et problem som du føler du har, men som du ikke tør å snakke høyt om på en måte. 
Så si det, men si det fint for at det skal nå inn og ikke bare gå inn det ene øret og ut det andre, det er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...