Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund som ble kjemisk kastrert da han var 7 mnd. Nå er tiden til å vurdere om jeg skal fornye dette eller ikke. Årsaken i utgangspunktet var at han og søsteren er på tur sammen hver dag, og vi bor i samme blokk. Er redd for bråk og styr dersom han ikke er det. Likevel lurer jeg på hva som er det beste for ham. Han er en veldig forsiktig hund og legger seg paddeflat for hver eneste hund han møter. Jeg har lest at de blir tøffere uten kastrering, men blir vel gjerne også mer utsatt for andre hannhunders forsøk på dominans dersom han ikke er det. Regner med at han blir engstelig dersom andre hannhunder skal tøffe seg i forhold til han. Synspunkter og innspill på dette temaet?

 

 

Skrevet

Han ble kastrert kjemisk fordi han går tur sammen med en tispe? Ingen annen grunn? Da skjønner jeg ikke hvorfor, det er jo bare å skille dem når hun har løpetid, og eller oppdra ham på en normal måte.

  • Like 12
Skrevet

Hvis formålet med kastreringen er at han ikke skal pare seg med søsteren, altså preventivt, så er det både ulovlig og unødvendig. Hun har sannsynligvis løpetid et par ganger i året, og det må gå an å holde kontroll på hundene de få ukene det er snakk om, ikke minst når de ikke en gang bor sammen. Eventuelt ikke gå tur sammen de ukene, for å unngå frustrasjon fra hans side.

Det er mange potensielle bivirkninger ved kastrering, og hvis dere ikke har noen problemer i utgangspunktet så ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen på å skape noen. Usikkerhet, inkontinens og mobbing fra andre hunder er noe av det.

Forsiktigheten han har fra før ville jeg også jobbet med for å få ham tryggere i alle tilfelle.

  • Like 9
Skrevet

Henger meg på resten her. Det er hverken lov eller nødvendig å kastrere en hund på det grunnlaget du legger frem her.

Jeg kan forøvrig skrive under på at det å ha inkontinent hund er ikke noe gøy.

Guest *Kat84*
Skrevet

Det er masse tisper i nabolaget her også, og i andre nabolag jeg har bodd i. Jeg har ikke hatt et eneste uhell hvor mine hanner har tyvparret seg med noen av dem. 

Den eneste grunnen for å kasterer i mine øyne er hormonellt stress. Ikke stress og angst altså, men problemer som kommer av hormoner. 
Konsekvensene av å kastrere helt kan være forsterket frykt og usikkerhet hos en hund som allerede sliter med dette blant annet, og du sier at den allerede er ganske underdanig og forsiktig av seg.

Med et så tynt grunnlag bør du bare la være. Du kan skape større problemer enn å måtte unngå en fast turkamerat i en måned i året. 

Skrevet

Jeg er enig med de andre her. 
Jeg har prøvd kjemisk kastrering nå for første gang på min 7 år gamle hannhund. Det var fordi han stresset sånn på tur etter tisper og det til alltid var en løpetispe som giret han opp i nabolaget. Jeg gjorde det fordi jeg trodde han kom til å få det bedre med mindre stress i hverdagen. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, fordi han har blitt dorsk ift trening, og han har blitt mer usikker på seg selv så han varsler mer inne når det går forbi folk, noe som han ikke gjorde før. Han har også blitt ekstremt tussete etter mat, og spiser alt han kommer over.
Jeg opplever at andre hunder stusser på han, og at det blir mer usikkerhet rundt møter med andre hannhunder enn det har vært tidligere. Mange negative effekter der altså, så selv om alle hunder reagerer ulikt vil jeg si at du skal ha tungtveiende grunner for å kastrere hunden din. Det kan fort påføre hunden din problemer som den ikke ville hatt om dette ikke ble gjort. 
Jeg ville ikke gjort det på din hund hvis han er så underdanig og enkel i møte med andre hunder som du beskriver. Han trenger "ballene" sine, og det er heller ikke lov å kastrere i Norge uten medisinsk grunn. 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. Var usikker i utgangspunktet, og diskuterte frem og tilbake med andre valpeeiere før han fikk det første gang. Greit å få høre bivirkninger -  da frister det ikke til gjentakelse

  • Like 9
Skrevet

Mine hannhunder ser ut til å "slite" med å plassere kastrater. Har sett andre hannhunder som også får en rar og innpåsliten atferd, noe som ofte har gjort kastraten meget utilpass ?

Jeg hadde kjørt uten. Dra på kurs, tren på evt ting som måtte oppstå ? Jeg har 3 hannhunder som er ukastrerte, og det har aldri vært et problem i forhold til tisper i nabolaget. Nå flyttet vi mer landlig til i høst, men bodde i boligfelt med masse hunder før det...

Skrevet

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

  • Like 2
Skrevet

Har en som måtte kastreres av medisinske årsaker og han er blitt mer engstelig og redd både andre hunder og feks tordenvær. Legger mye lettere på seg. Andre hunder kan være sykt uhøflig og innpåsliten fordi jeg tror de prøver å finne ut hva han egentlig er/lukter [emoji846] i tillegg hadde min komplikasjon etter operasjonen og måtte inn i ny narkose og sy på nytt så for meg frister det ikke til gjentagelse hvis man ikke må [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

Ja, han er en flott hund:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...