Siberian Husky - noe for oss?

[Ina]

Vi har snakket om hund ei god stund nå, og det siste halve året har vi vurdert det seriøst, og begynt å snakke om rase.
Vi er en familie på 5. To voksne og tre barn (alderen 5 - 10 år). Vi bor landlig med skogen og turområdene rett utenfor stuedøra. Er en dyrekjær familie med to katter og fire kaniner fra før. Vi har erfaring med hund fra før.
Våre "kriterier", så langt som vi har kommet i tenkeprosessen nå er:
- En hund som elsker turer i skog og fjell, både dagsturer og lengre turer.
- Trekking foran både ski, akebrett og sykkel.
- Kløv.
- Vi er sikre på at det er en hann vi ønsker oss.

Og selvfølgelig en rase med godt gemytt og som fungerer i en familie med både unger og voksne. Men det er jo ett krav uansett.

Vi har nok en liten forkjærlighet for Alaskan Malamute, men fornuften må nok ta litt overhånd mtp størrelsen :-D Og derfor har mor i huset begynt å lese litt om andre raser, og synes Siberian Husky virker flott, både utseendemessig og rasemessig.

Hvor starter vi hen i jakten på ett nytt familiemedlem?
Har dere tips om evt andre raser som kan være noe for oss?
Negativt og positivt med Siberian Husky?

[Sprettballen]

Jeg tror en SH kan passe fint til det livet dere skisserer. Jeg har forstått det sånn at det er rimelig enkle og greie hunder å ha i hus så lenge de får utløp for det den trenger fysisk Det eneste jeg ville hatt i bakhode er at dette er en rase som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. Jeg ville også sikret at kaninene er godt sikret fra at hunden kan komme seg inn til dem, ellers kan det for være at dere ikke har kaniner mer  

[Gjest]

Så lenge det ikke er viktig for dere at hunden kan gå løs, syns jeg siberian husky høres ut som et godt valg

Der er også en del andre raser som kan passe:
Labrador av den litt lettere typen kan nok både trekke, og kløve og blir gjerne med på tur. Og de kan ofte går løs, med litt trening på det, imotsetmning til huskyer som har et helt annet og intenst jaktinstinkt.
Andre spisshundraser: Samojed (vær obs på valg av oppdretter, der er litt ymse av gemytt), finsk lapphund (som sikkert andre på forumet kan si mer om).
 

[Ina]

Ja det absolutt store negative med den er det med det store jaktinstinktet. Kjenner jo litt på den at det er dumt at man aldri kan slippe de løs. Og vi er jo redd for kaninene våre  Men de er jo selvfølgelig trygge i burene sine. Hvordan vil de oppføre seg mot husets katter da?
 

[Pringlen]

1 minutt siden, Ina skrev:

Ja det absolutt store negative med den er det med det store jaktinstinktet. Kjenner jo litt på den at det er dumt at man aldri kan slippe de løs. Og vi er jo redd for kaninene våre  Men de er jo selvfølgelig trygge i burene sine. Hvordan vil de oppføre seg mot husets katter da?
 

Selv om en hund har jaktlyst, bruker det ikke være noe problem når de vokser opp med feks katt. Eller kanin, selv om sistnevnte nok bør være adskilt fra hunden med bur.

[Maria]

Kanskje samojeden er hakket mer "enkel" i en barnefamilie? Ikke fullt så me jaktinnstinkt f.eks. 

Jeg har forresten en god venninne som har vokst opp med malamute. Bare fine ting å si, men ja, de er store.

[Sprettballen]

Jeg har ei venninne som har både samojed og malamute, og samojeden er bare barnematen i forhold til malamuten når det kommer til jaktinstinkt. Malamuten beit seg fast i en sau...mens den gikk i kort, stramt bånd liksom. Samojeden sto bare å så på, kom seg løs i mens det sto på, og lunta litt mot sauene før han kom på innkalling. Samojeden kan også oppføre seg greit mot gnagerne eieren også har. Malamuten har drap i blikket. Også ovenfor husets katt. Nå var det ikke malamute dere skulle ha da, men det kan være ganske store forskjeller innad de polare hunderasene.

Kanskje alaskan husky kunne vært noe å kikke på? Der vet jeg det er flere som ikke har like sterkt jaktinstinkter som kan gå løs på tur(obs må man jo være selvfølgelig).

[Ina]

 

4 minutter siden, Pringlen skrev:

Selv om en hund har jaktlyst, bruker det ikke være noe problem når de vokser opp med feks katt. Eller kanin, selv om sistnevnte nok bør være adskilt fra hunden med bur.

Ja er jo litt det vi også tenker på, at selv om den har stor jaktlyst, så har nok miljøet den vokser opp i mye å si. Selv om man selvfølgelig aldri skal spøke med instinkt.

[Ina]

2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har ei venninne som har både samojed og malamute, og samojeden er bare barnematen i forhold til malamuten når det kommer til jaktinstinkt. Malamuten beit seg fast i en sau...mens den gikk i kort, stramt bånd liksom. Samojeden sto bare å så på, kom seg løs i mens det sto på, og lunta litt mot sauene før han kom på innkalling. Samojeden kan også oppføre seg greit mot gnagerne eieren også har. Malamuten har drap i blikket. Også ovenfor husets katt. Nå var det ikke malamute dere skulle ha da, men det kan være ganske store forskjeller innad de polare hunderasene.

Kanskje alaskan husky kunne vært noe å kikke på? Der vet jeg det er flere som ikke har like sterkt jaktinstinkter som kan gå løs på tur(obs må man jo være selvfølgelig).

Ja kanskje vi skulle sett litt på Alaskan Husky  Takk for tipset  

[Pringlen]

2 minutter siden, Ina skrev:

 

Ja er jo litt det vi også tenker på, at selv om den har stor jaktlyst, så har nok miljøet den vokser opp i mye å si. Selv om man selvfølgelig aldri skal spøke med instinkt.

Det blir gjerne sånn at de dyra de vokser opp med er fredet, men alle andre er til å jage

[Gjest]

Alaskan husky har oftest minst ike sterke jaktinstinkter som siebrian. Både kort-og langdistanse. De er gjerne blandingshunder av  raser som pointer/vorsteh - som går på både hårvilt og fugl, og polare raser som grønlandshund, siberian, ol. Så å skaffe seg AH i tro på mindre jaktinstinkt er å spille russisk rullett...mange sau som tas av AH på vidvanke/som har slitt seg.

[Ina]

10 minutter siden, enna skrev:

Alaskan husky har oftest minst ike sterke jaktinstinkter som siebrian. Både kort-og langdistanse. De er gjerne blandingshunder av  raser som pointer/vorsteh - som går på både hårvilt og fugl, og polare raser som grønlandshund, siberian, ol. Så å skaffe seg AH i tro på mindre jaktinstinkt er å spille russisk rullett...mange sau som tas av AH på vidvanke/som har slitt seg.

Oida! Hørtes ikke noe tryggere ut det nei!

[Heidihj]

Selv har jeg malamuter, og jeg kjenner godt til siberians etter å hatt treningskamerater og gode venner som er aktive med rasen (hundekjørere med flere sh'er). Mitt inntrykk er at siberians er en mykere og enklere hund å håndtere enn malamuter flest. Sh'ene er lydhøre, men samtidig selvstendige og svært arbeidsomme. Instinktene er som kjent på plass, og jeg kjenner til svært få siberians som kan gå løs. Jeg syns størrelsen til siberians gjør at instinktene er lettere å håndtere om man kommer oppi en flokk sau eller reinsdyr. Malamuten er en hund med drifter og instinkter på plass. Størrelsen og deres enorme styrke kan gjøre dette veldig utfordrende. Jeg syns lett det går 2 sh tisper på 1 malamutetispe når det kommer til styrke. Når jeg går med mine 2 malamuter (som ikke er mer enn 30 kg hver seg) og vi møter på dyr, har jeg utfordringer med å holde de igjen. De blokkerer totalt, og med den iveren og trekkraften som da våkner er ganske så voldsom. Det er ikke sjelden jeg har måtte vente til dyrene har kommet seg unna før jeg kan gå videre med hundene mine på fjellet. De sh'ene jeg har gått med har vært like ivrige på dyr, men mye mer håndterlige pga av størrelsen. 
Ellers har jeg inntrykk av malamuten har sterkere instinkter når det kommer til mat og ressurser. Ressursforsvar er ikke uvanlig på rasen, og da tenker jeg spesielt når det kommer til andre hunder. Ressursforsvar ovenfor mennesker bør la seg trenes bort med rett trening og tilvenning. 
Arbeidsmessig er begge rasene fantastiske turhunder. God pels, sterke og hardføre kløv- og trekkhunder. Malamutene er fantastiske når det kommer til trekk av pulk og tyngre lass, som de samtidig er morsomme å snørekjøre med. Er fart viktig for dere vil nok likevel sh'en være et bedre valg. De går gjevnt over raskere enn malamuten, selv om malamuten fint kan komme opp i greit tempo de også
I forhold til folk og vennlighet syns jeg begge rasene er veldig fine. Malamuten er noen skikkelig gode og sosiale hunder som stort sett er veldig menneskekjære. Mine er rett og slett noen store, gode kosebamser når det kommer til folk! Herlig ovenfor unger, både fremmede og kjente. 

Om jeg en dag ønsker meg en enklere og lettere håndterbar trekkhund kommer jeg helt klart til å gå for siberian. Malamuten er mitt hjerte nærmest, men jeg ser helt klart hvilke utfordringer styrken deres og størrelsen har i forhold til siberian. Samtidig kan man jo også trekke frem at jeg opplever siberians som en mye mildere rase jevnt over. Spesielt når det kommer til andre hunder, dette med ressurser, håndterbarhet. 

@Meg og @Snøfrost kan nok fortelle deg mye mer om sh. De har begge drevet med rasen i årevis

Må legge til: siden det nevnes dette med andre dyr. Mine malamuter har vokst opp på gård med sauer utenfor hundegården, samt løse katter, kaniner og høner. Det hindrer dem ikke fra å ville ta det meste av dyr, også de som de vokste opp med på gården. Vi hadde tidligere kaniner som bodde ute i "løpegård". Malamutene ble aldri vant med de, og de hadde garantert tatt de om de fikk muligheten.. 
Mine er rimelig heftige når det kommer til jakt, og det finnes flere individer som ikke er så "ille". Men det er ikke noe jeg ville ha satset på. Det er i det store og hele en rase med mye instinkter  

[Ina]

Tusen takk for fantastisk flott svar @Heidihj Har faktisk akkurat sent mail til @Snøfrost med en haug spørsmål!  

[QUEST]

SH er drømmerasen jeg høyst sannsynlig aldri kommer til å skaffe meg og da nettopp på grunn av jaktinstinket. En hund som med relativt stor sannsynlighet ikke kan gå løs, krever sitt.. Dere har relativt unge barn og som kjent er, så kan barn glemme seg og ikke minst eventuelle besøkende barn. Det er fort hendt at et barn glemmer å lukke døra eller passe på at hunden ikke smetter ut, når døra blir åpnet. 

Skulle så hunden komme seg ut og det skjer noe, så er det trasig for både hunden, dere voksne og barna. Så jeg ville tenkt meg grundig om, når det kommer til å skaffe en hund med stort jaktinstinkt. 

Å eventuellt ha en enslig hund i hundegård, store deler av døgnet, anser jeg for å være en trasig tilværelse. 

Det finnes nok flere andre raser som kunne passe deres kriterier og som med større sannsynlighet holder seg ved huset

 

[Meg]

synes det høres ut som om siberian kan være en hund for dere- anbefaler dere å ta kontakt med valpeformidler i klubben (Norsk siberian husky klubb), han holder jo også til ikke så langt unna dere ser jeg, kanskje kan dere komme på besøk for å hilse på hundene. Det er alltid lurt å besøke flere hunder (og flere oppdrettere)  av rasen Selv har jeg 14 siberians og er veldig fornøyd med rasen. Jeg startet med en siberian i studietiden, turhund,  og har nå et spann som trenes aktivt. 

Mange har allerede nevnt jaktinstinktet mange hunder av denne rasen har. For meg er ikke dette noe problem, hundene aktiviseres på annet vis enn å løpe løs.  Da jeg bare hadde en, gikk jeg mye, løp,  snørekjørte eller syklet med hunden. Nå trener vi som sagt spann.  Men jeg går en del med en eller to hunder også.  Og bruker kickbike om sommeren

 

 

[Snøfrost]

Siberians er nok på mange måter litt enklere enn Malamuter pga den mindre størrelsen og fordi de generelt er litt mildere i gemyttet, spesielt mot andre hunder som @Heidihj også nevner. 
 

De har derimot like mye drifter, er like "rå" som i at dette er polare urhunder med masse "utemmet" instinkt (dvs ikke avlet vekk på noen måte) og med full jaktsekvens intakt, fra å leite opp bytte til å nedlegge og spise det. Dermed er dette hunder man har i bånd, om man ikke har et høyst uvanlig individ som tilfeldigvis kan gå løst der hvor det kan være villt eller bufe.  Dette er nok den biten de fleste friluftsfolk finner negativt med rasen. 
At de i tillegg er både smarte, selvstendige og ikke går å få "dønn lydige" som en del mer førerorienterte hunder er vel noe flere trives med enn det første punktet. 
Så trekker de gjerne da, enten man som menneske ønsker det heller ikke. Selv om noen også her er/blir flinke til å ikke trekke så mye når de ikke skal. 

For meg er de verdens beste rase, og jeg vil aldri bytte den ut i noe annet. Det er milde hunder med et godt og ærlig språk. Dette er hunder du vet hvor du har dersom du kan lese hund. De er små nok til at de ikke krever ny bil pga en eller to (når man har 10 blir det en litt annen sak). De er fantastiske turkamerater i all slags vær. Trenger aldri klær eller annet "dill". De har normalt sett gode labber som tåler mye forskjellig underlag. Enkle sjeler, med mye språk, mye personlighet og en væremåte som er helt perfekt for meg. Ikke står de å bjeffer heller, selv om de selvsagt kan lage litt lyd nå og da.  Jeg har lang erfaring med å ha bare 1, og da hadde jeg hannhund. Og de siste 7,5 årene har jeg hatt fra 2, til nå 10. 

De kan fungere utmerket i barnefamilier da de stort sett er veldig barenvenlige, men dører og slikt må passe på ja. Men nå er det heldigvis ikke slik at de er direkte drapsmaksiner selv om de har masse jaktinstinkt, så en glipp trenger absolutt ikke å føre til noe mer enn at hunden tar seg en runde på egenhånd (er jo det som normalt sett skjer, for ja det hender selvsagt at Siberian eiere også gjør en glipp som alle andre). 

Har fått emailen @Ina og skal selvsagt svare på den

 

 

[Pringlen]

Det er ikke så vanskelig å ha hunder som må gå i bånd, altså. Det er faktisk bare å *tada* ha dem i bånd

[Gjest]

Jeg er enig med @QUEST i at man bør tenke seg om ift det med unger som ikke lukker dører og hunder med sterke jaktinstinkter. Og jeg snakker av erfaring. Vi hadde huskier, flere om gangen, i en del år. Og barn i barnehage og skolealder. Og det skjedde noen ganger, ikke så ofte heldigvis, at unger glemte å lukke døra etter seg, og vips - 2 - 3 - 4 huskier på rømmen. Vi var heldige og slapp unna med skrekken hver gang (mest fordi ungene i området her kjente hundene mine - jeg sosialiserte hundene mine på barn i alle aldre som bodde i bydelen her, og derfor ble hundene alltid plukka inn av barn som fikk kontakt med dem, og som tok dem med hjem til meg igjen).
I dag hadde jeg -om jeg skulle gjort noe om igjen - sørga for smekklås...

[Meg]

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg er enig med @QUEST i at man bør tenke seg om ift det med unger som ikke lukker dører og hunder med sterke jaktinstinkter. Og jeg snakker av erfaring. Vi hadde huskier, flere om gangen, i en del år. Og barn i barnehage og skolealder. Og det skjedde noen ganger, ikke så ofte heldigvis, at unger glemte å lukke døra etter seg, og vips - 2 - 3 - 4 huskier på rømmen. Vi var heldige og slapp unna med skrekken hver gang (mest fordi ungene i området her kjente hundene mine - jeg sosialiserte hundene mine på barn i alle aldre som bodde i bydelen her, og derfor ble hundene alltid plukka inn av barn som fikk kontakt med dem, og som tok dem med hjem til meg igjen).
I dag hadde jeg -om jeg skulle gjort noe om igjen - sørga for smekklås...

akkurat et med å sørge for at ikke barna slipper ut hunden(e) er like viktig uansett rase. En hund på rømmen er i fare for å skade seg selv (bli påkjørt, skadet på annet vis) eller jage husdyr (jepp, alle hunder kan jage husdyr). Så en trenger en strategi for å unngå at barna slipper ut hundene. uansett rase. 

[Gjest]

Just now, Meg said:

akkurat et med å sørge for at ikke barna slipper ut hunden(e) er like viktig uansett rase. En hund på rømmen er i fare for å skade seg selv (bli påkjørt, skadet på annet vis) eller jage husdyr (jepp, alle hunder kan jage husdyr). Så en trenger en strategi for å unngå at barna slipper ut hundene. uansett rase. 

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen   )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer. 
 

[Pringlen]

Akkurat nå, enna skrev:

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen   )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer. 
 

Selvsagt er det forskjeller. Hygenen kommer ikke hjem av seg selv (hun må fanges via peiler) De fleste dachsene kommer hjem når de har jaget ferdig. Haldenen kommer oftest hjem, men ikke hvis hun finner folk når hun har jaget ferdig  Mange varianter, altså. Men jevnt over er det bare å holde dør og porter låst. Har hatt et par uhell ila sommeren, med at datteren ikke husket å lukke port. Heldigvis med "riktige" hunder. Hygenen er det aldri uhell med. Tror selv datteren har bakt inn i underbevisstheten at det IKKE må skje...

[Gjest]

2 minutes ago, Pringlen said:

Selvsagt er det forskjeller. Hygenen kommer ikke hjem av seg selv (hun må fanges via peiler) De fleste dachsene kommer hjem når de har jaget ferdig. Haldenen kommer oftest hjem, men ikke hvis hun finner folk når hun har jaget ferdig  Mange varianter, altså. Men jevnt over er det bare å holde dør og porter låst. Har hatt et par uhell ila sommeren, med at datteren ikke husket å lukke port. Heldigvis med "riktige" hunder. Hygenen er det aldri uhell med. Tror selv datteren har bakt inn i underbevisstheten at det IKKE må skje...

Ja, jentungen her er nøye. Men brødrene derimot..selv om de er mye eldre er de noen ganger så sløve i hodet at jeg får lyst til å denge dem! (Har aldri gitt etter for lysten - så barnevernet trengs ikke å kontaktes , må presisere det siden dette er et offentlig forum ) De to sløveste har flytta hjemmenfra, så jeg trenger ikke bekymre meg lenger for hunder på rømmen. Men for 10 år siden..Og det var selvfølgelig samme unge HVER gang...som løp ut for å rekke skolebussen og lot døra stå åpen bak seg...
Så: smekklås er tingen  om man har unger som mine. 

 

[QUEST]

39 minutter siden, Meg skrev:

akkurat et med å sørge for at ikke barna slipper ut hunden(e) er like viktig uansett rase. En hund på rømmen er i fare for å skade seg selv (bli påkjørt, skadet på annet vis) eller jage husdyr (jepp, alle hunder kan jage husdyr). Så en trenger en strategi for å unngå at barna slipper ut hundene. uansett rase. 

Ja, selvsagt kan mye annet skje med en løs hund, forutenom at den jakter og ja, i praksis , så kan alle raser jakte. Det er dog ikke til å komme utenom at det er stor forskjell på ulike raser, i så måte. Det ER forskjell på en rase som med rimelig stor sikkerhet vil gi seg ut på jakt, hvis muligheten byr seg og en rase der det kan skje. Ikke minst vil radiusen hunden kan tenke seg å jakte i, ha betydning. En ting er at den utforsker litt utenfor tomta, en annen ting er når hunden har 'Finnmarksradius'.. 

Jeg tenker som så, at hvorfor gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig? Det vil uvergerlig føre til mer stress om en hele tiden må passe på, at hunden ikke kommer løs. 

[QUEST]

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Selvsagt er det forskjeller. Hygenen kommer ikke hjem av seg selv (hun må fanges via peiler) De fleste dachsene kommer hjem når de har jaget ferdig. Haldenen kommer oftest hjem, men ikke hvis hun finner folk når hun har jaget ferdig  Mange varianter, altså. Men jevnt over er det bare å holde dør og porter låst. Har hatt et par uhell ila sommeren, med at datteren ikke husket å lukke port. Heldigvis med "riktige" hunder. Hygenen er det aldri uhell med. Tror selv datteren har bakt inn i underbevisstheten at det IKKE må skje...

Seriøst? Kommer hygenen virkelig ikke hjem av seg selv, uansett?