Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var/er oppdretter, hvilke krav har du til hvalpekjøpere?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Flere av de nevnte 'nei' kategoriene er på generellt grunnlag. Dog ville f.eks planer om burbruk eller planer om at hunden skal oppholde seg i hundegård, føre til et kontant nei, uten videre betraktning. 

Jeg sier ikke at jeg kategorisk ville utelatt unge uten fast bolig eller under utdannelse men det ville krevd en hel del 'utredning'først og de ville nok ikke stått først i køen. Selvsagt finnes det unge med brennende interesse for hund og som ville satt hunden først, uansett men det er ikke å komme bort fra at det er en periode der mange ofte flytter en hel del på seg og i tillegg har mange andre interesser. Som ikke nødvendigvis er kompatible med hund. 

For de som er bekymret for hvordan de da skal få kjøpt hund; frykt ikke , det er mange oppdrettere som stort sett bare har ett kriterie til hvalpekjøpere og det er;  Kan  du betale? 

Rusmisbrukere( herunder også alkohol) ville vært helt uaktuellt for min del. Selv om det finnes eksempler på at slike kan ha et bra dyrehold.

Kjemi ble nevnt lenger opp i tråden, glemte den, det ville for min del være klart avgjørende. Liker jeg ikke personen, så nei beklager. Hvordan jeg skal definere dette klart, vet jeg ikke men det ville gått på helheten og 'feelingen'.    

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første

Jeg ser på hver enkelt henvendelse, kjenner på min magefølelse og tar meg tid til å bli kjent med hver enkelte. Noen av mine beste valpekjøpere er noen med tre unger i bhg alder, eller noen veldig ung

Det som vel egentlig blir bottom line her, er at hver valpekjøper vurderes som et enkelttilfelle. Man vurderer etter kriterier som er viktig for en som oppdretter, men at dette ikke nødvendigvis går p

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis man skal gå ut fra situasjonen slik den er i det enkelte tilfellet, så er det vel ikke noe stress å selge til studenter eller nyetablerte heller, i tilfelle noe skulle skje om et år eller fem? 

Jeg skjønte den kom hehe, men det er vel derfor det er greit at man vurderer hvert enkelt tilfelle tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, QUEST skrev:

For de som er bekymret for hvordan de da skal få kjøpt hund; frykt ikke , det er mange oppdrettere som stort sett bare har ett kriterie til hvalpekjøpere og det er;  Kan  du betale? 

Nå er ikke jeg bekymra for å ikke få kjøpe hund, for hver gang jeg seriøst har kontaktet oppdrettere ift. valpekjøp har aldri min alder eller livssituasjon vært et tema, annet enn at jeg har fortalt om hvordan jeg skal løse rent praktiske ting som hjemme alene, oppdragelse etc. Jeg vil uansett kjøpe hos seriøse oppdrettere, og de seriøse oppdretterne jeg kjenner som har ikke hatt som eneste kriterium at jeg kan betale, jeg vil at oppdretter skal sette høyere krav til sine valpekjøpere enn som så. 

Nå er det heldigvis mange oppdrettere som ikke synes det er problematisk å selge til unge og uetablerte, så det å få kjøpe valp fra en seriøs oppdretter er ikke så vanskelig, så lenge det andre er på plass og du faktisk er en egnet valpekjøper.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg glemte forresten ett punkt i startinnlegget. Er/ville du være villig til å selge hvalper til spekulanter du aldri har møtt IRL? Altså, ville du sendt en valp/latt kjøper hente valp, når du kun har snakket med vedkommende i telefonen? 

Jeg kjenner at jeg mister litt lysten til å diskutere med deg når du er så nedlatende. Hva tror du at du oppnår ved å referere til folk som spekulanter og henvise til at unge mennesker får kjøpe seg hund hos en oppdretter som bare bryr seg om penger? Det her hadde vært et interessant tema om det ikke var for at du tydelig har lagt "fasit" for hva man bør mene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Nå er ikke jeg bekymra for å ikke få kjøpe hund, for hver gang jeg seriøst har kontaktet oppdrettere ift. valpekjøp har aldri min alder eller livssituasjon vært et tema, annet enn at jeg har fortalt om hvordan jeg skal løse rent praktiske ting som hjemme alene, oppdragelse etc. Jeg vil uansett kjøpe hos seriøse oppdrettere, og de seriøse oppdretterne jeg kjenner som har ikke hatt som eneste kriterium at jeg kan betale, jeg vil at oppdretter skal sette høyere krav til sine valpekjøpere enn som så. 

Nå er det heldigvis mange oppdrettere som ikke synes det er problematisk å selge til unge og uetablerte, så det å få kjøpe valp fra en seriøs oppdretter er ikke så vanskelig, så lenge det andre er på plass og du faktisk er en egnet valpekjøper.

Igjen, på et generellt grunnlag ville unge være mindre interessante. Nå vet jeg jo hverken hvor gammel du er eller hva slags situasjon, du befinner deg i, så jeg vet jo ikke om du ville befunnet deg i min'ikke kategori' 

Hvilken oppfatning man får av en person, vil i mitt tilfelle telle meget. Modenhet kan ikke alltid telles i år, jeg har møtt 15 åringer som var mer reflekterte enn opphavet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æææhh, kjenner at det blir hardt om jeg evt skal bli oppdretter om 2-3 år :shocked: Jeg får heller satse på at jeg har en liten kø av folk som har lyst til å kjøpe av kombinasjonen min, og bader i luksushjem-alternativer:P Litt glad for at tispa først må bli voksen og helsetestet (++++++)!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er veldig opptatt av helse, er det viktig for meg at også valpekjøper er det. At valpekjøper holder kontrakten om rasemessige helsesjekker, og tar kontakt dersom annet skulle dukke opp. Alt fra kennelhoste til øyekatarr vil jeg vite om. Dette bunner nok i det at jeg har hatt nok sjuke hunder, og er lei av oppdrettere som sier de aaaaldriii har hørt om slikt på linjene sine. Sånn vil ikke jeg bli.

Ellers så vil jeg se på hvert enkelt tilfelle, lytte til hva de ønsker og forventer, kjenne på kjemi og magefølelse før avgjørelsen taes. Det viktigste er at de som vil ha valp har tenkt nøye igjennom valg av rase og det å ha hund. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Vilje skrev:

Jeg kjenner at jeg mister litt lysten til å diskutere med deg når du er så nedlatende. Hva tror du at du oppnår ved å referere til folk som spekulanter og henvise til at unge mennesker får kjøpe seg hund hos en oppdretter som bare bryr seg om penger? Det her hadde vært et interessant tema om det ikke var for at du tydelig har lagt "fasit" for hva man bør mene. 

Det var helt bevisst at jeg la tråden i Debattkjelleren og ikke under Avl og oppdrett..

 
'Diskusjonene her er tøffere og rett på sak. Her kan du noen ganger få krasse svar tilbake. Tåler du ikke det, så anbefales du ikke å bruke dette forumet.' 
 
En diskusjon der er alle er såre enige, blir ikke rare diskusjonen.. Jeg er er ikke enig at 'alle som vil ha , skal få', enten det dreier seg om hund eller andre levende vesener. Det legger jeg heller ikke skjul på.
 
Spekulanter er forøvrig ikke en negativ betegnelse i denne sammenheng. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Line skrev:

Ingen får hente valp uten at jeg har hilst på dem, opplevd dem rundt hundene, og godkjent dem som valpekjøpere på forhånd. Men det trenger ikke å være valpebesøk, hvis avstanden er lang. 

Selv om jeg selv har fått hund pr.'postordre' , så ville jeg nok ikke solgt valp til noen jeg ikke hadde truffet IRL. Muligens helt unntaksvis hvis noen jeg kjente meget godt, gikk god for vedkommende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Selv om jeg selv har fått hund pr.'postordre' , så ville jeg nok ikke solgt valp til noen jeg ikke hadde truffet IRL. Muligens helt unntaksvis hvis noen jeg kjente meget godt, gikk god for vedkommende. 

Og sett fra motsatt kant:
Jeg KJØPER kun av oppdrettere jeg har truffet, og blitt så godt kjent med at jeg vet hva de står for, hva de tenker rundt hundeavl, og ikke minst - har sett hvordan de behandler valpekjøperne sine.
Jeg har nemlig brent meg på å kjøpe via "anbefaling" fra kjente...uten selv å ha truffet oppdretter først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Realiteten er f.eks at enkelte kroniske sykdommer dukker opp når man runder 30, så da kan du egentlig ikke selge til 30-åringer heller. Kreft og andre "artige" sykdommer dukker oftere opp fra du er 40 og oppover, så du kan ikke selge til 40-åringer. Hjerteinfarkt i 50-årene, så de kan du heller ikke selge til. Pensjonister som skal bruke opp sparemidlene sine og realisere seg - du kan ikke selge til 60-åringer. Fra 70 og oppover er sjansen for død større enn når man er 20, så du kan ikke selge til de heller. 

Det blir veldig vanskelig å kjøpe valp om oppdrettere skal prøve å sikre seg mot alt. Det blir veldig vanskelig å drive oppdrett også, om man ikke kan selge til noen i tilfelle dersom atte. 

Du har rett når  det kommer til statistikken men på et helt generellt grunnlag så må det være lov å 'eksludere' enkelte grupper. Jeg går ut fra at du også ville vært skeptisk, hvis en person på 80 år meldte sin interesse for å kjøpe f.eks en malinois? Den hypotetiske 80 åringen her kunne dog leve til han var 95 og være sprek som en gyngehest, helt til det siste. I motsetning til den unge spekulanten som pga livstil og manglende interesse, solgte hunden videre etter 1,5 år..

Jeg tror likevel at de fleste ville vært betenkt på å selge en krevende brukshund til en 80 åring, på et helt generellt grunnlag..

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, har var det mye man skal og ikke skal. Jeg har både solgt til studenter, solgt til etablerte, solgt til par, single, famillier, folk jeg ikke har møtt pga avstanden (og trolig ikke møter før WDS i Tyskland i år da de bor i Israel).  Jeg kan ikke si at det har vært noe system i de som kommer i retur, de som har blitt omplassert eller de som har hatt dårlig kontakt. Men alle, utenom ett par stk pga de har ikke muligheten i landet/sykdom, har både helsetestet og mentaltestet i en eller annen form. 

Forstår at jeg har flaks når jeg har hatt valpekjøpere som har innsett sine egne begrensninger og tatt kontakt når det er noe og vi har løst det enten ene eller andre veien. 5 kull og hatt flaks skjønner jeg. Men så er jo også klientellet litt annet på min rase enn det gjerne er på andre. Jeg er mest opptatt av at rasen kommer til å bli brukt i en eller annen form enn om de bor i hytte eller 30 kvm leilighet.

Må helt enkelt si at min krav liste går på magefølesen jeg får ved kontakt. Enkelt og greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JeanetteH; akkurat det med hvilken rase man oppdretter, har vel blitt oversett i tråden tidligere. Sånn utenom det rent generelle når det kommer til velferd, så vil selvsagt hvilke(n) raser man eventuellt driver oppdrett av, ha mye og si når det kommer til 'siling'. 

Oppdretter du f.eks chihuahua vil du jo høyst sannsynlig stå ovenfor ganske så anderledes spekulanter enn hvis du oppdretter cane corso. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg glemte forresten ett punkt i startinnlegget. Er/ville du være villig til å selge hvalper til spekulanter du aldri har møtt IRL? Altså, ville du sendt en valp/latt kjøper hente valp, når du kun har snakket med vedkommende i telefonen? 

Ja. Det er helt normalt. Men de må hente valpen selv.

Men som sagt; vår kjøpergruppe er ikke folk som "bare skal ha en hund". Så å vurdere kjøperene er ganske lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Du har rett når  det kommer til statistikken men på et helt generellt grunnlag så må det være lov å 'eksludere' enkelte grupper. Jeg går ut fra at du også ville vært skeptisk, hvis en person på 80 år meldte sin interesse for å kjøpe f.eks en malinois? Den hypotetiske 80 åringen her kunne dog leve til han var 95 og være sprek som en gyngehest, helt til det siste. I motsetning til den unge spekulanten som pga livstil og manglende interesse, solgte hunden videre etter 1,5 år..

Jeg tror likevel at de fleste ville vært betenkt på å selge en krevende brukshund til en 80 åring, på et helt generellt grunnlag..

Det kommer helt an på 80-åringen, og det er nettopp det som er poenget mitt - at jeg vurderer valpekjøperen i hvert enkelt tilfelle, fremfor å generalisere og si at jeg aldri hadde solgt valp til ditten eller datten. 

Jeg er forøvrig ikke oppdretter av malle, så det er en problemstilling jeg ikke trenger å sette meg inn i. Jeg ser dog ikke at det skal være noen grunn til at en erfaren 80 år sprek gubbe ikke skal kunne ha belger (du vil neppe se meg drive oppdrett av bruksmalle noen gang, men man har jo blomstermallene også, ikke sant). Jeg ville nok spurt om han hadde en plan for hva han ville gjøre med hunden om han ble syk eller lignende, men som jeg har sagt før - jeg er alltid klar over at valper jeg selger kan komme i retur, uavhengig av alder på valpekjøper og livssituasjon. Det er med i beregninga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
24 minutter siden, Wildlife skrev:

Lurer på om det er normalt at oppdrettere kan kreve at hele familien kommer på besøk før det avgjøres om en får kjøpe valp eller ikke. Tenker da på de som har et godt stykke reisevei. 

 

Oppdretteren til Nico ville gjerne møte sønnen min. Det var vel ikke et krav , jeg sa meg enig med en gang han nevnte det , så det rakk aldri bli et krav :P

Dette var nok for å se at han var oppdratt rundt hunder og at vi klarte å "lese " barn og hund- situasjoner.  Jeg på min side ville se hvordan oppdretters hunder var rundt barn. 

Oppdretteren bor i Sverige, så det ble lang reisevei,  men vi tok det som en tur.  Fisket på veien etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wildlife skrev:

Lurer på om det er normalt at oppdrettere kan kreve at hele familien kommer på besøk før det avgjøres om en får kjøpe valp eller ikke. Tenker da på de som har et godt stykke reisevei. 

 

Jeg forstår at noen oppdrettere ønsker det. Det er ikke lenge siden der var en sak (mulig her i Trøndelag) der en oppdretter oppdaga at en av ungene var hysterisk redd hund, i en slik grad at ungen (sm var rundt 6 - 7 år) bare hylte og skrek og slo rundt seg og ingen fornuft gikk inn, bare ungen var i samme rom som en valp. Foreldrene til ungen hadde ikke nevnt denne angsten/fobien med ett ord.
De var på besøk hos oppdretter en hel dag uten at ungen greidde å roe seg hvis en valp/hund var i synsfeltet. Så det ble ikke noe salg av valp til den familien. De hadde tydelig en jobb å gjøre med ungen først.

Men om man har hund fra før, og ungene i familien har vokst opp med hund, syns jeg at et KRAV blir i overkant. At oppdretter vil treffe kjøper før ev kjøp blir avgjort syns jeg er absolutt innafor. Man vil gjerne vite sikkert med seg selv hvor man sender "babyen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wildlife skrev:

Lurer på om det er normalt at oppdrettere kan kreve at hele familien kommer på besøk før det avgjøres om en får kjøpe valp eller ikke. Tenker da på de som har et godt stykke reisevei. 

 

Jeg pleier å si at om de har barn så må de gjerne komme med barnet, så får barnet også hilst på valpene og de andre hundene. Jeg synes det er viktig å se hvordan foreldre samspiller med barnet og hundene, for min egen magefølelse :) Det er ingen krav, men de stiller definitivt lenger ned på min mentale liste om det ikke skjer og det kan bli avgjørende på om de får valp eller ikke. Det spørs på hele magefølelsen min rundt personene og barna :P Jeg forventer ikke perfekte barn som sitter pent og rolig konstant som er ultra høflige (jeg har det ikke selv :lol: ) så det er ikke hva jeg ser på at all. Og det sier jeg også, så foreldrene ikke stresser over det :P 

Jeg har som enna beskriver også hatt en sånn opplevelse. Dette var en litt "kjent" person innenfor idrettsverdenen som mer eller mindre forventet at h*n bare kunne ture inn og velge den h*n ville ha helt selv, og besøket var rett og slett katrastofalt. Mor til kullet som er en veldig rolig tispe snuste på ungen som var i den litt øvre barneskole alder, og barnet hylte til. Jeg var konstant redd for at barnet kom til å tråkke på valpene, satt på sofaen og skubbet valpene ned når de kom og prøvde å tilby kontakt og jeg endte med å avbryte besøket (aldri hendt før eller siden) og ringte dem etterpå og sa at jeg hadde desverre ingen valp å tilby dem. De fikk kjøpe fra et annet sted to uker etterpå, og det gjorde meg virkelig ingen ting. MIN magefølelse var det viktigste. Dette var også en familie som hadde hatt hund fra før som nylig hadde dødd, så jeg ble særdeles overasket over besøket for der var bilde som var malt et helt annet om et hundevandt barn som elsket og var så flink med dyr.  Så etter dette så ble det viktig for meg å få en magefølelse på det, og se dem sammen. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.1.2017 at 11:35 AM, QUEST skrev:

Ja, hvilke hvalpekjøpere vil du gjerne ha og hvilke selger du absolutt ikke valp til? :) 

Jeg håper jo å få til et småskala oppdrett en gang, hovedsaklig med kull når jeg selv vil ha ny hund. Det viktigste for meg er at hunden får et aktivt liv, og får være mye sammen med menneskene sine (altså at den er en del av familien og ikke må være alene hjemme eller stå ut i en hundegård dagen lang etc, vanlige arbeidsdager er ok altså). Hvilken aktivitet er mindre viktig, selv om jeg gjerne ser at det blir brukshunder av dem, som brukes aktivt i både trening og konkurranse. Det er jo litt stas om man avler hunder av brukshundrase liksom, men det aller aller viktigste er at hunden får det bra. Alder er ikke så nøye for meg, men under 18 så hadde jeg nok helst sett at foreldrene var delaktig til en viss grad.  Også ønsker jeg valpekjøpere som ser viktigheten av helsetesting/mentaltesting så nødvendige tester blir tatt så man får god oversikt over linjene. 

Eller som @Krutsi sa så fint: 

"I mine øyne er de ideelle valpekjøperne ydmyke folk som kan spørre om råd, kritiske til å rådene de får, tar seg av hunden på best mulig måte og vil også være litt aktiv med hunden sin.. "

Helt enig! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...