Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakebetalinc


Jonnydeppa
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når returen skjer 3 uker etter levering så betaler man tilbake. Dette er uforskyldt, han visste jo ikke at han ville bli syk - og 3 uker er tross alt ikke så lenge.
Her ville jeg refundert alt og solgt valpen på nytt, eventuelt solgt valpen på nytt og gitt mannen det du fikk for valpen ved videresalg.
Det er forøvrig ingenting som skulle tilsi at tre uker skulle redusere prisen enormt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

Som du selv sier, man har ingen garantier. Garantier hjelper deg forresten ikke så mye( kanskje rent bortsett fra økonomisk noen ganger) hvis du står der med en mentalt eller fysisk dårlig hund. Trasig er det, okke som. Med mindre man er så pass kald at man leverer hunden tilbake og tar pengene. 

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Ja, dette med prisen på blandingsraser er ikke enkelt..Så en annonse på miniatyrblandinger, der tjuvparring ble oppgitt som grunn for produksjonen. Jammen kom det ett til kull med samme foreldre, med begrunnelse at det var så mange som ville ha hvalpene .. Det var jo innmari omtenksomt av 'oppdretteren' å sørge for at alle fikk ..( kjøpte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent juridisk hadde du ingen plikt til å ta valpen i retur, med mindre det var inntatt noen "returrett" i avtalen - som vel heller ikke eksisterer? Når du allikevel gjorde det, burde naturligvis både du og kjøper tatt opp forhold knyttet til det økonomiske.

Slik saken nå står, bør dere komme frem til en løsning som er rimelig for begge. Jeg ville foreslått at kjøper får tilbake kjøpesum, minus dine utlegg samt differansen mellom opprinnelig kjøpesum og det du videresolgte valpen for. 

Det er selvsagt prisverdig at seriøse oppdrettere ville hentet valpen og betalt hele kjøpesummen tilbake. Personlig hadde jeg som oppdretter av en valp gjort akkurat det, og tatt den økonomiske belastningen selv. Men å forvente at en mer eller mindre tilfeldig oppdretter av en blandingsvalp skal gjøre det - ja det mener jeg er for mye å forvente ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste i denne saken her vil jeg si er hva du har avtalt før tilbakelevering. ? Dersom valpekjøper sier at de må levere hunden tilbake så er det også viktig å avklare på forhånd hva og hvor mye penger de får igjen... Det er for sent å krangle på det i ettertid , slike ting bør tas på forhånd slik at det blir mest mulig ryddig. 

Oppdretter kan da feks si som så at man gjerne tar valpen i retur og skal sørge for at den går til riktig hjem. pga jobben, alder på valpen osv vil dere få tilbake 50% av kjøpesummen. høres dette greit ut?

Å drive oppdrett er risiko. man risikerer å få valper i retur. og jeg tror de fleste hadde tatt valpen i retur med glede og betalt ut valpekjøper... hvertfall med en så ung valp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å få et kull handler jo i utgangspunktet om å måtte belage seg på masse utlegg og masse arbeid. For ikke å snakke om det å ha et etisk ansvar i forhold til hvor valpene havner og følges opp. Det å begynne å nagge om penger for vaksinering og tapte inntekter som følge å ta seg fri fra jobben når en valp blir returnert, er bare utrolig lite sympatisk. Er man ansvarlig for at et valpekull er kommet til verden, uhell eller ikke, så må man bare tåle at prosessen med å finne gode og passende hjem til valpene kan være både krevende og langvarig. Jeg synes også det er på sin plass å tilbakebetale kjøpesummen til kjøperen når valpen returneres etter bare tre uker. Hunden er jo ikke mindre verdt enn for tre uker siden. Ville solgt den for "full valpepris" til noen som var villig til å betale dette for nettopp denne hunden. Hvis man har så dårlig tid at man må selge valpen til redusert pris for å få den ut av huset, så var ikke et valpekull noe man burde satset på i utgangspunktet. Om tispen tjuvpares og ender opp med keisersnitt, så er man fortsatt ikke noe offer for annet enn seg selv og sitt valg om å skaffe tispe, som løper to ganger i året. Ta ansvar! Det koster penger å ha dyr og det inkluderer det å ha valpekull. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...