Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakebetalinc


Jonnydeppa
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når returen skjer 3 uker etter levering så betaler man tilbake. Dette er uforskyldt, han visste jo ikke at han ville bli syk - og 3 uker er tross alt ikke så lenge.
Her ville jeg refundert alt og solgt valpen på nytt, eventuelt solgt valpen på nytt og gitt mannen det du fikk for valpen ved videresalg.
Det er forøvrig ingenting som skulle tilsi at tre uker skulle redusere prisen enormt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

Som du selv sier, man har ingen garantier. Garantier hjelper deg forresten ikke så mye( kanskje rent bortsett fra økonomisk noen ganger) hvis du står der med en mentalt eller fysisk dårlig hund. Trasig er det, okke som. Med mindre man er så pass kald at man leverer hunden tilbake og tar pengene. 

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Ja, dette med prisen på blandingsraser er ikke enkelt..Så en annonse på miniatyrblandinger, der tjuvparring ble oppgitt som grunn for produksjonen. Jammen kom det ett til kull med samme foreldre, med begrunnelse at det var så mange som ville ha hvalpene .. Det var jo innmari omtenksomt av 'oppdretteren' å sørge for at alle fikk ..( kjøpte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent juridisk hadde du ingen plikt til å ta valpen i retur, med mindre det var inntatt noen "returrett" i avtalen - som vel heller ikke eksisterer? Når du allikevel gjorde det, burde naturligvis både du og kjøper tatt opp forhold knyttet til det økonomiske.

Slik saken nå står, bør dere komme frem til en løsning som er rimelig for begge. Jeg ville foreslått at kjøper får tilbake kjøpesum, minus dine utlegg samt differansen mellom opprinnelig kjøpesum og det du videresolgte valpen for. 

Det er selvsagt prisverdig at seriøse oppdrettere ville hentet valpen og betalt hele kjøpesummen tilbake. Personlig hadde jeg som oppdretter av en valp gjort akkurat det, og tatt den økonomiske belastningen selv. Men å forvente at en mer eller mindre tilfeldig oppdretter av en blandingsvalp skal gjøre det - ja det mener jeg er for mye å forvente ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste i denne saken her vil jeg si er hva du har avtalt før tilbakelevering. ? Dersom valpekjøper sier at de må levere hunden tilbake så er det også viktig å avklare på forhånd hva og hvor mye penger de får igjen... Det er for sent å krangle på det i ettertid , slike ting bør tas på forhånd slik at det blir mest mulig ryddig. 

Oppdretter kan da feks si som så at man gjerne tar valpen i retur og skal sørge for at den går til riktig hjem. pga jobben, alder på valpen osv vil dere få tilbake 50% av kjøpesummen. høres dette greit ut?

Å drive oppdrett er risiko. man risikerer å få valper i retur. og jeg tror de fleste hadde tatt valpen i retur med glede og betalt ut valpekjøper... hvertfall med en så ung valp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å få et kull handler jo i utgangspunktet om å måtte belage seg på masse utlegg og masse arbeid. For ikke å snakke om det å ha et etisk ansvar i forhold til hvor valpene havner og følges opp. Det å begynne å nagge om penger for vaksinering og tapte inntekter som følge å ta seg fri fra jobben når en valp blir returnert, er bare utrolig lite sympatisk. Er man ansvarlig for at et valpekull er kommet til verden, uhell eller ikke, så må man bare tåle at prosessen med å finne gode og passende hjem til valpene kan være både krevende og langvarig. Jeg synes også det er på sin plass å tilbakebetale kjøpesummen til kjøperen når valpen returneres etter bare tre uker. Hunden er jo ikke mindre verdt enn for tre uker siden. Ville solgt den for "full valpepris" til noen som var villig til å betale dette for nettopp denne hunden. Hvis man har så dårlig tid at man må selge valpen til redusert pris for å få den ut av huset, så var ikke et valpekull noe man burde satset på i utgangspunktet. Om tispen tjuvpares og ender opp med keisersnitt, så er man fortsatt ikke noe offer for annet enn seg selv og sitt valg om å skaffe tispe, som løper to ganger i året. Ta ansvar! Det koster penger å ha dyr og det inkluderer det å ha valpekull. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...