Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakebetalinc


Jonnydeppa
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi fikk et kull i sept og alle ble solgt veldig fort. 3 uker etterpå kommer den nye eieren og ber meg hente henne så fort som mulig. Han forteller at han har hatt psykiske problemer over lang tid, noe han trodde han var ferdig med når han fikk valp, det var han tydeligvis ikke. Og var dermed ikke i stand til å ha valp nå.

jeg tok henne tilbake,  leitet etter hjem menst jeg samtidig måtte ta fri fra jobb.

så fant jeg noen som ville prøve å se hvordan det gikk, det funket ikke pga de hadde allerede en hund fra før som ikke godtok henne. 

Måtte ta fri igjen og i tillegg vaksinere henne selv fordi hun da var passert 12 uker. Kjørt fram og tilbake over alt for å treffe folk som muligens kunne være potensielle hundekjøpere. Og ja, det hele har vært veldig mye kav. Nå har jeg endelig funnet et sikkert hjem til henne etter mye om og men. 

Vet jeg står ansvarlig for å finne et hjem til henne og alt det der, og det gjør jeg gladelig. Men har de virkelig krav på pengene ? Når det er dem som har "dritti seg ut". Hunden er det absolutt ikke noe gale med, det er virkelig den snilleste valpen jeg har vært borti. Og frisk ikke minst. Men jeg har selvfølgelig dårlig samvittighet ovenfor dem, til tross for at jeg ikke burde hatt det, men jeg har jo tapt ganske mye på dette også..

jeg trenger noen råd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare, når de hadde et problem som de visste om, så syns jeg det er for dumt å kreve pengene tilbake når det absolutt ikke er noe galt med valpen. Hadde det vært noe galt med valpen så hadde det jo ikke være snakk om, da hadde de fått hele beløpet uten noe problem. Men vil egentlig bare høre om hva som er vanlig eller hva som er det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive oppdrett handler ikke om rettferdighet eller penger. Det er min mening at man må faktisk regne med at man kan være uheldig og slikt skjer. Den valpen er ditt ansvar, og jeg fatter ikke engang at du ikke betalte når du fikk valpen tilbake og vær "ferdig" med første valpekjøper før du begynte å lete etter et nytt hjem. Dette har hendt meg to ganger. En gang var valpen 11 uker, og jeg betalte selvsagt valpekjøper der vi valgte å møtes kontant, og fikk papirer på mitt eie på stedet. Gang nr to kjørte jeg over 6 timer hver vei for å hente valpen, som da var 18 uker gammel og betalt også full kjøpspris tilbake kontant og fikk da papirer på valpen. Noe annet hadde vært helt uaktuelt. 

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen oppdretter så dette vet jeg lite om, men jeg har hatt tjuvparring. Handler kanskje ikke om rettferdighet, men selger burde ikke straffes fordi "du" ikke bruker hodet. Det er det jeg mener, og derfor jeg spør også. 

Jeg har lagt ut ekstremt mye tid og ikke minst penger, jeg burde ikke tape penger for å selge en valp som ikke er syk. Jeg betalte ikke tilbake med en gang fordi alle pengene for valpene gikk til keisersnitt. Og fordi jeg hentet valpen samme dag med en gang de spurte.

poenget er bare hva som er vanlig når det blir en slik situasjon. Der kjøper vet han er syk og valpen ikke er problemet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et stort ansvar å være oppdretter, og dette er en del av de tingene som kan skje.

En jeg kjenner hadde et valpekull hvor h*n skulle beholde en valp for framtidig utstilling og avl - forhåpentligvis. Da valpekullet var syk uker gammelt kom en hest seg løs på et eller annet vis, og løp tvers gjennom valpebingen. Den ene valpen ble tråkket på/sparket, og var synlig halt - og så små valper er det vanskelig å bedømme brudd på. En kan ikke selge en slik valp, og oppdretter måtte beholde valpen, selv om det var en annen som egentlig var den h*n ville ha.
Nå endte dette bra med en valp som bare hadde fått en smell, grodde opp bra, og var fri fram og bak. Men som oppdretter må en ta det potensielt og/eller åpenbart negative også. 

Du sier de som er interessert i valpen anser den som brukt vare, og derfor vil betale mindre - du kan snu på flisa og si at de får en stueren valp som er ferdig med tannfellingen (hvis det er tilfelle), som er vant til å være hjemme alene (hvis det er tilfelle) og på andre vis er lettere å få i hus enn en liten valp. Ikke alle ønsker seg eller kan ha en liten valp. Det handler om å finne rett eier til rett valp, og noen ganger tar det tid. Noen ganger leser en mennesker feil og gjør noen tabber, som en lærer av og ikke gjør ved neste korsvei.

Oppdretter er du så fort tispa har født, ansvar for tispa di har du hele tiden. Hvis du visste om tjuvparringen, kunne en gjort noe med det, selv om akkurat det er vann som rant i elva i går.

Slik du framstiller saken, så kjøpte valpekjøper valpen i god tro, fordi h*n trodde h*n var blitt frisk - da har du jo ikke blitt lurt? I mine øyne er ikke problemet vedkommende som kjøpte valpen i første runde, men hvem du velger å la bli permanent hjem for valpen nå. Hvis du synes det er urimelig at de ikke vil betale full pris, da leter du etter et annet hjem. Eller så sjekker du grundig at de har på plass det du mener er nødvendig for å gi valpen et godt hjem, og aksepterer det de er villig til å betale - og tar det som en dyrekjøpt erfaring for neste gang tispa har løpetid. Det viktigste må vel være at valpen ender i et godt hjem?

Siden du lurer på hva som er vanlig - etter hva jeg har erfart og hører fra andre, så heves kjøpet og summen refunderes etter så kort tid. Vi solgte en valp hvor de oppdaget allergi hos det ene barnet da valpen kom i hus - selvfølgelig tok vi valpen tilbake, og de fikk tilbake pengene. Vi har ikke krevd allergitest av alle barnefamilier etter det av den grunn, ting kan skje samme hvor mye en spør og gransker og sjekker og snakker sammen. Vi har også opplevd å få en telefon om at en unghund fra oss var blitt avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund - det er en bitrere pille å svelge enn økonomiske greier. Her har du en gylden mulighet til å velge det hjemmet du vil til valpen, som du kjenner godt og vet at har vært frisk hele (!) sitt liv. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, J3nni skrev:

Ja jeg skjønner det, men hadde jeg visst om det problemet så hadde det jo vært noe annet igjen også. tispen kan ikke så valper igjen, så slipper heldigvis dette noen gang igjen.

Så det du mener er at du hadde ikke solgt valpen om du hadde visst at vedkommende har en forhistorie med psykiatrisk lidelse? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men jeg ville gjerne hatt det i bakhodet og vært klar over at sjansen kanskje var større enn for andre at jeg fikk tilbake en valp. 

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Jeg spør om dette for å få råd, om hva som er vanlig i slike tilfeller. Det er alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige i mitt oppdrettermiljø ER faktisk å betale tilbake, og ta det på shit happens kvota. Du vil nok ikke finne mange oppdrettere her inne som er enige med deg at det er ok å la være å tilbakebetale fordi du selv føler deg lurt. Du var heldig og fikk den tidlig tilbake og ærlig valpekjøper som tok kontakt istedenfor å fikse det selv.  Man har aldri noen garantier i valpekjøpers liv når man selger en valp, og med en så ung valp synes jeg faktisk uansett grunn at det er rimelig med full refusjon av kjøpsummen.       

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, J3nni skrev:

Jeg sa bare at saken hadde vært en annen om jeg visste om problemet på forhånd.

Og jeg spør fordi jeg skjønner ikke hva du mener forskjellen er. Vedkommende fikk kjøpe valpen, formodentlig fordi du mente at det ville bli et bra hjem for valpen. Vi kan ikke be om vandelsattest og legeerklæring på alle som vil kjøpe valp, og om tilbakelagt sykdom blusser opp er det ingen som kan spå det heller. Jeg klarer altså ikke å se relevansen. 

Det er mye som KAN skje i et menneskes liv, og du kan ikke helgardere deg mot alt. Slik jeg leser din framstilling, har valpekjøper ansett seg for frisk, og da kan en ikke ta høyde for alle hvisomattedersomatte'r. Ektepar kan skilles, barn kan bli allergiske, single kan få kjærester som ikke liker hund, karrierejagere kan bli arbeidsledige, arbeidsledige kan få jobb utenlands, sykdom kan oppstå. 

Slik jeg ser det, er ikke problemet at vedkommende ikke var så frisk som h*n trodde - h*n har ikke lurt deg eller drete seg ut, etter min mening. At du ikke får den valpeprisen du ønsker av ny kjøper er en annen sak, og da har du to valg - finn en annen eier, eller aksepter det du får. Men jeg tror veldig få vil mene at den første valpekjøperen ikke skal få pengene tilbake etter så kort tid.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. poeng

1. Jeg hadde ikke stusset verken en eller to ganger over å betale like mye for en på 8 uker, som en på 17 uker. De er jo fremdeles valper, litt eldre valper kan jo også komme med fordeler. 

2. Jeg så en finn-annonse engang om noen som skulle omplassere sin 8,5 uke gamle valp. De fant ut at det ikke passet likevel. Da tenkte jeg gurimala; hvorfor leveres den ikke tilbake til oppdretter? Så jeg synes du har møt på en trivelig og ærlig kjøper, der du fikk tilbake hunden.

Og et siste poeng: Ville betalt full kjøpssum tilbake. :)

 

 

Endret av Kristiin
La til et poeng
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Kjøpsloven gjelder også i hundeverden. 

Nei, de har ikke krav på pengene men står også selv fritt til å gjør hva de vil med valpen. Om du ikke har solgt valpen med kontrakt spesifisert med full returrett så har han ikke krav på noe annet enn godvilje fra deg. Det samme har heller ikke du no ansvar for valpen en valp du har solgt annet enn godvilje og egen interesse i eget oppdrett når det ikke er reklamasjon. Sånn sett litt klønete å hente valp uten å avtale penger om ikke returrett er en del av kjøpskontrakt.

Spørs jo helt hvor snill du vil være, selv syns jeg halv pris eller det du kan få for valpen er passe. Du gjør jo tross alt vedkommende en tjeneste. Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

8 timer siden, J3nni skrev:

 

8 timer siden, J3nni skrev:

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

3 timer siden, Kåre Lise skrev:

Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått masse svar ja, men syns noe av det blir for dumt. Jeg trodde kanskje de hadde krav på noe, og det har jeg nå lest at de faktisk ikke har. Ville bare vite rett og galt. I forhold til loven.

Man får en god del for små blandingsvalper, og å få den prisen igjen når den er "så" gammel var ikke mulig nei. I kontrakten står det ingenting om hverken penger eller at de skal levere tilbake til meg, så jeg er takknemlig for det og ønsker også at de skulle få noe igjen. Men prisen de betalte er ikke mulig. Men har fått svar på det jeg lurte på nå, takk :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

 

Skylder ikke på forumet, heller mer på de som svarer. Vil ikke kalle det frekt, men ikke særlig hyggelig, og man blir alltid dømt.

 

du kan få solgt blandingsvalper ut i fra det jeg har sett mellom 2000-10.000,- Så jeg vil jo si det er en del ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ingen som har svart ufint her, bare en rett frem beskrivelse. Det er normalt å betale tilbake hele kjøpesummen for en valp på den alderen, uavhengig av hva man får solgt den videre for og hvilket merarbeid man har med det. Det man kan trekke av for er utgifter til for (som jo er minimal på en miniatyr) og vaksiner. Eierskifter og registrering trenger jo du ikke å forholde deg til, siden det er en blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er jo helt sinnssykt.

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

Ingen regler, retningslinjer, krav om helsetester, helsestatus på linjer osv osv. Hva er det egentlig man betaler for da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...