Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Kan noen gjøre noen tanker med meg. Mitt første innlegg her på forumet vedrørende min hund, ei tispe på 4 år av rasen Staffordshire Bullterrier. Har en hund som er redd for høye lyder, og spesielt på nyttårsaften. Hun blir veldig redd, noe som preger henne nå flere dager etter. Syntes det i år var spesielt ille, hvor hun reagerer voldsomt. Til vanlig ligger hun å rister i hele kroppen når hun er redd og forsøker å gjemme seg unna noe hun har fått lov til. Hele tiden vært bevisst på at alt skal være normal og ikke trøste.

Forberedelsene til feiringen var lange turer, men raketter fra hele distriktet får vi dessverre ikke gjort noe med. I dagene etterpå har vi også gått lange turer samt trening med hode for å bruke opp krefter. Syntes hun allikevel er meget nervøs og reagerer på den minste lyd. Beveger seg mer urolig rundt og finner ikke den normale roen hun vanligvis har. Har allikevel mye av den normale atferden her hjemme med lek og unger, men kanskje noe mindre tålmodighet. Virker til at fokuset ligger på det å være redd.

Hva kan jeg gjøre?

Skrevet

Om dette bare gjelder nyttårsaften så ville jeg reist bort på en hytte eller et sted hvor det ikke er så mye fyrverkeri. Ellers er det mange gode råd, og det kommer jo an på hva dere har prøvd tidligere. Beroligende midler, lyd som overdøver, være i et rom uten vinduer...

Her er en god blogg om temaet:

http://eileenanddogs.com/2016/12/30/6-ways-prepare-bangs-booms/

Min var også mer redd enn vanlig i år, neste år blir det koseselskap i matboden i kjelleren på meg og ham.

 

Skrevet

Hovedsaklig nyttår som har vært problemet ja. Neste år flykter vi hvertfall til skogs, men utfordringen er her og nå. I skrivende stund ligger hunden i klesskapet mitt ..

Skrevet

Det kan ta flere dager før en slik påkjenning er ute av kroppen til hunden. Når skaden har skjedd er jeg usikker på om det er så mye å gjøre med, men sørg såklart for at hun har lett tilgang på mat og cvann om hun vil ha. Du vil heller ikke forsterke noe frykt ved å berolige hunden. Jeg ville nok holdt meg så nær som mulig for å gi henne trygghet.

  • Like 2
Skrevet

Hvis hunden ikke viser tegn til å roe seg etter noen dager ville jeg tatt en tur til veterinæren. Min hund ble så traumatisert en nyttårsaften at hun fikk hjerteproblemer, og måtte gå på angstdempende en lengre periode (i kombinasjon med veiledning til treningsopplegg fra atferdsterapauter). Men riktig så galt er det forhåpentligvis ikke med din.

Skrevet

Kontaktet veterinæren jeg bruker i dag. Snakket om mye forskjellig, men ble enige om å prøve halsbåndet adaptil som skiller ut feromoner. Fikk på seg dette i 15-tiden i dag og synes selv at jeg har en helt annen hund nå ut på kvelden. Funnet seg til ro og virker mye mindre engstelig og ligger ikke å rister lenger. Håper dette fortsetter i samme utvikling :)

Takker for svar!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...