Den store barne og babytråden 2017

[rosinbolle]

Jeg har behov for barnefri noen timer innimellom, fordi det er godt å sove og få være litt for seg selv.

@Absolute EntertainerJeg har forresten ei biologisk søster og to adopterte søsken fra India. Mine foreldre adopterte til tross for at det ikke var noe problem å få egne barn. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er så ufint å spørre hvorvidt adopsjon er en mulighet. Det kommer vel fordi det blir gitt uttrykk for at det er en belastning å prøve så lenge, og adopsjon er en annen måte å få barn på. Man spør av omtanke, ikke for å være slem eller stikke nesa si borti ting man ikke har noe med. Jeg skjønner godt at man ønsker biologiske barn og har aldri vært ufrivillig barnløs selv. Men min mor har i hvertfall fortalt at hun har hatt samme råforelskelse i alle sine fire barn, adoptert eller biologisk. Så at folk spør når man er så åpen er kanskje noe man må regne med, selv om man blir lei av spørsmålet. Jeg unner deg uansett veldig, veldig, veldig en vellykket graviditet og et nydelig barn! 

[*Marianne*]

11 timer siden, Krutsi skrev:

 

Jeg er litt splittet.. jeg elsker ungene mine og vil selvfølgelig bruke så mye tid med de som mulig.. men; du verden det er litt deilig ogås å kan sette seg ned i en stol og se litt TV, alene, eller ut og gå seg en tur eller noe, uten å ha med vogn og rumpefølge  

Akkurat sånn føler jeg og. Med førstemann hadde jeg ikke noe behov for å være borte fra henne i det hele tatt, men nå har jeg mer behov for et par minutter innimellom hvor jeg bare er alene. Det trenger ikke å være lang tid, bare tur med hunden uten barnevogn, eller å dra i butikken alene (å, så utrolig deilig det kan være å bare vandre i en matbutikk alene)...

[Krilo]

Bare fordi han er fryktelig søt, og så og si konstant blid

 

[Zitka]

@Krilo siden jeg er en litt nysgjerrig sjel; hvordan er løsningen med bleier med gips?

[Absolute Entertainer]

3 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg har behov for barnefri noen timer innimellom, fordi det er godt å sove og få være litt for seg selv.

@Absolute EntertainerJeg har forresten ei biologisk søster og to adopterte søsken fra India. Mine foreldre adopterte til tross for at det ikke var noe problem å få egne barn. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er så ufint å spørre hvorvidt adopsjon er en mulighet. Det kommer vel fordi det blir gitt uttrykk for at det er en belastning å prøve så lenge, og adopsjon er en annen måte å få barn på. Man spør av omtanke, ikke for å være slem eller stikke nesa si borti ting man ikke har noe med. Jeg skjønner godt at man ønsker biologiske barn og har aldri vært ufrivillig barnløs selv. Men min mor har i hvertfall fortalt at hun har hatt samme råforelskelse i alle sine fire barn, adoptert eller biologisk. Så at folk spør når man er så åpen er kanskje noe man må regne med, selv om man blir lei av spørsmålet. Jeg unner deg uansett veldig, veldig, veldig en vellykket graviditet og et nydelig barn! 

Det har ingenting med det å gjøre, men heller at adopsjon er om mulig en enda større prosess. Det er ikke bare bare det heller og mye må være tilrettelagt. Sånn er det ikke hos oss nå (vi leier, er ikke gift etc) og er ikke helt der. At vi får spørsmål om det er en ting, men jeg syns det er spesielt når jeg er såpass åpen om kampen om egne, biologiske barn. 

[Krilo]

2 timer siden, Krutsi skrev:

@Krilo siden jeg er en litt nysgjerrig sjel; hvordan er løsningen med bleier med gips?

Det var en av de store tingene vi lurte på også  men det er åpent der bleia skal være, så det er bare å stappe den innunder gipsen og boddy over bleia under gipsen,  vi har teipet gipskantene mot der bleia er sånn at om hvis vi skulle være uheldig kan vi bytte teip  

[Mirai]

2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

At vi får spørsmål om det er en ting, men jeg syns det er spesielt når jeg er såpass åpen om kampen om egne, biologiske barn. 

Tror nok det er grunnen til at du får spørsmålet i første omgang  . At du veldig, veldig ønsker deg barn og skriver mye detaljer omkring det. Det er jo ingen som ønsker at du ikke skal lykkes selv om spørsmålet stilles.

[Gjest]

@Krilo for en gladgutt, jeg blir nesten litt smårørt av å tenke på hvor mye han/(og dere) må igjennom - og allikevel være i godt humør. Barn har jo ikke noe annen kunnskap om verden og for han er "dette alt han kjenner". Så bra har han det, at han er så blid! Riktig hjertevarmende (Håper du skjønner hva jeg mener, ble litt vanskelig å få det ned på papiret).

[Zitka]

@Krilo så snedig!! Men jeg ser for meg hvordan det der hadde gått med min første, hun som ikke bæsjet mer enn hver 2-3. Dag og når hun da bæsjet, så var det opp til nakken  

[Paranomia]

Noen som har noen idè til hva en gutt på 7 (straks 8) kan ønske seg? Han ønsket seg en fidget spinner men jeg vil gjerne gi noe mer  Han visste ikke selv. 

[Mari]

1 hour ago, Mirai said:

Tror nok det er grunnen til at du får spørsmålet i første omgang  . At du veldig, veldig ønsker deg barn og skriver mye detaljer omkring det. Det er jo ingen som ønsker at du ikke skal lykkes selv om spørsmålet stilles.

Samtidig, hun vet jo at adopsjon eksisterer, det er ikke sånn at man introduserer et nytt og banebrytende konsept. Ser for meg at om det blir aktuelt en dag og det føles riktig for @absolute entertainer så plukker hun opp den tråden selv. Om du skjønner? Jeg kan ha forståelse for at å bli stilt spørsmål om adopsjon når man er så sårbar rundt egen infertilitet, kan føles som man må rettferdiggjøre egne valg.

Det er sikkert ikke så annerledes enn når folk spør barnløse om de ikke skal ha barn snart. Det kan være all verdens grunner og man har jo egentlig ikke noe med det på en måte.

Jeg vet ikke jeg altså. Jeg har aldri hatt noe behov for biologiske barn, men jeg vet at det er et innmari sterk ønske for mange og at det er lett å være insensitiv selv om det ikke er intensjonen. Vi som ikke har vært der aner jo ikke hvordan det føles å bli spurt, så det er jo bare fint at noen påpeker at det kan oppfattes sårt. Så kan man mer hensyn neste gang liksom. ?

@Krilo han er altså bare så skjønn han der! 

Jeg er litt nysgjerrig på en ting. De som legger ut bilder og ber om at det ikke quoted fordi de skal slettes, sånne helt uskyldige bilder liksom, hvorfor gjør man det? Om man vil beskytte barnas privatliv, hvorfor legger man ut i det hele tatt? Jeg forstår ikke helt logikken. Er ikke judgy på det altså, bare nysgjerrig. 

[Gjest]

Tenkte på noe da jeg leste om det å ha tid borte fra barna. At når det er snakk om kjærester, så er det mange som sier at de ikke orker å være sammen med noen som vil være "oppå deg hele tiden," at man trenger tid for seg selv, et eget liv og at det er godt å savne hverandre innimellom. Det fungerer ikke like godt med barn, de vil i enda større grad trenge deg og "kvele deg" med kjærlighet. Og det er mer forståelig / normalt at barn er sånn. Men det blir jo likevel noe av det samme, at man kan trenge litt tid til å bare være seg innimellom og. Og at man kan komme tilbake til hverandre med fornyet energi, istedet for samvær der tålmodigheten er tynnslitt. Når J er sammen med andre voksne familiemedlemmer, får hun jo gjøre andre ting og må forholde seg til litt andre regler osv enn vanlig. Jeg syntes noen ganger det er så deilig at hun er borte, at jeg får dårlig samvittighet, andre ganger er det så tomt og føles som jeg har mistet en stor del av meg selv. Uansett er det alltid det beste i hele verden å se henne igjen etterpå.

 

 

[Krilo]

3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

@Krilo for en gladgutt, jeg blir nesten litt smårørt av å tenke på hvor mye han/(og dere) må igjennom - og allikevel være i godt humør. Barn har jo ikke noe annen kunnskap om verden og for han er "dette alt han kjenner". Så bra har han det, at han er så blid! Riktig hjertevarmende (Håper du skjønner hva jeg mener, ble litt vanskelig å få det ned på papiret).

Jeg skjønner akkurat hva du mener, har tenkt det mange ganger selv  han digger livet han, og synes til nå alt er topp, han elsker jo til og med å være på sykehuset med alle folkene som gir han masse oppmerksomhet  og som du sier, han vet jo ikke annet, dette er livet hans og han digger det  han tar jo alt det her mye bedre enn oss foreldrene, særlig sykehusbesøkene  litt spent på hvordan han tar det når han blir eldre men det får vi ta når vi kommer dit.  

 

3 timer siden, Krutsi skrev:

@Krilo så snedig!! Men jeg ser for meg hvordan det der hadde gått med min første, hun som ikke bæsjet mer enn hver 2-3. Dag og når hun da bæsjet, så var det opp til nakken  

Vi hadde akkurat en uke med bæsjeblei ved hvert måltid  ble ikke søl på gipsen heldigvis, men jeg bannet gipsen opp og ned noen ganger da altså  

@Mari tusen takk  

 

[Zitka]

49 minutter siden, Krilo skrev:

Jeg skjønner akkurat hva du mener, har tenkt det mange ganger selv  han digger livet han, og synes til nå alt er topp, han elsker jo til og med å være på sykehuset med alle folkene som gir han masse oppmerksomhet  og som du sier, han vet jo ikke annet, dette er livet hans og han digger det  han tar jo alt det her mye bedre enn oss foreldrene, særlig sykehusbesøkene  litt spent på hvordan han tar det når han blir eldre men det får vi ta når vi kommer dit.  

 

Vi hadde akkurat en uke med bæsjeblei ved hvert måltid  ble ikke søl på gipsen heldigvis, men jeg bannet gipsen opp og ned noen ganger da altså  

@Mari tusen takk  

 

Føler med deg! Jeg synes selv bleieskift er herk innimellom  

men Hey, han ligger jo i det minste stille da  

[Mirai]

3 timer siden, Mari skrev:

1. Samtidig, hun vet jo at adopsjon eksisterer, det er ikke sånn at man introduserer et nytt og banebrytende konsept. Ser for meg at om det blir aktuelt en dag og det føles riktig for @absolute entertainer så plukker hun opp den tråden selv. Om du skjønner? Jeg kan ha forståelse for at å bli stilt spørsmål om adopsjon når man er så sårbar rundt egen infertilitet, kan føles som man må rettferdiggjøre egne valg.
Det er sikkert ikke så annerledes enn når folk spør barnløse om de ikke skal ha barn snart. Det kan være all verdens grunner og man har jo egentlig ikke noe med det på en måte.
Jeg vet ikke jeg altså. Jeg har aldri hatt noe behov for biologiske barn, men jeg vet at det er et innmari sterk ønske for mange og at det er lett å være insensitiv selv om det ikke er intensjonen. Vi som ikke har vært der aner jo ikke hvordan det føles å bli spurt, så det er jo bare fint at noen påpeker at det kan oppfattes sårt. Så kan man mer hensyn neste gang liksom. ?

2. Jeg er litt nysgjerrig på en ting. De som legger ut bilder og ber om at det ikke quoted fordi de skal slettes, sånne helt uskyldige bilder liksom, hvorfor gjør man det? Om man vil beskytte barnas privatliv, hvorfor legger man ut i det hele tatt? Jeg forstår ikke helt logikken. Er ikke judgy på det altså, bare nysgjerrig. 

1. Nei, det er jo litt vanskelig med denne tråden, for grensene er hårfine. Noen ganger tenker jeg at den i største grad er til deling og ikke noe diskusjon, fordi det ofte ender som dette. Det blir jo som offentlig blogg med kommentarer, deler du mye så vil også folk "blande seg", komme med kommentarer eller stille spørsmål. 

2. Det har jeg tenkt på også, det er fremdeles like offentlig selv om det fjernes etterhvert. 

[Krilo]

15 minutter siden, Krutsi skrev:

Føler med deg! Jeg synes selv bleieskift er herk innimellom  

men Hey, han ligger jo i det minste stille da  

Enn så lenge, han øver iherdig på å komme seg fremover nå, foreløpig dytter han seg bare bittelitt bakover  men de armene/henda hans, de er litt i veien av og til, også er han drit sterk, må jo "sloss" med han for å få tilbake ting jo  

[Zitka]

Akkurat nå, Krilo skrev:

Enn så lenge, han øver iherdig på å komme seg fremover nå, foreløpig dytter han seg bare bittelitt bakover  men de armene/henda hans, de er litt i veien av og til, også er han drit sterk, må jo "sloss" med han for å få tilbake ting jo  

Her er det full krig mellom søstrene hvis N tar noe hun ikke skal ha og M prøver å hjelpe oss foreldre med å bytte eller noe.. N tåler absolutt ikke at M skal ta ifra henne noe, så hun slår seg helt vrang  

jeg kan heldigvis ta ifra henne uten for mye styr, enda, men ja  naboen har hørt viljen noen ganger  

[Mari]

14 minutes ago, Mirai said:

1. Nei, det er jo litt vanskelig med denne tråden, for grensene er hårfine. Noen ganger tenker jeg at den i største grad er til deling og ikke noe diskusjon, fordi det ofte ender som dette. Det blir jo som offentlig blogg med kommentarer, deler du mye så vil også folk "blande seg", komme med kommentarer eller stille spørsmål. 

Ja, det er akkurat sånn, hårfine grenser. Sensitivt.  Jeg har selv stupt i hyperforsvar i denne tråden i tilfeller hvor min reaksjon ikke har vært proporsjonal overhode for å si det pent...  Det er såre greier med disse ungene altså, enten man har dem, ikke har dem men vil ha dem eller ikke har dem og absolutt ikke vil ha dem heller. Jeg synes det er fint med åpenheten på mange måter, for det byr nettopp på muligheter som dette, at noen kan uttrykke at ting ikke blir mottatt slik intensjonen var. Det er jo bra at folk blir gjort oppmerksom på at andre kan bli lei seg, sinte eller såra av våre velmente spørsmål. For da vet man det til neste gang slik at man legger fram ting annerledes eller bare droppe det helt. Kanskje man forstår litt bedre når man får innsyn i andres perspektiv og følelsesliv. I dunno, jeg er en naiv humanist med troen på det gode i folk.  

Adopsjon er en kur for barnløshet, men det er ikke en kur for infertilitet, og det er infertilitet @Absolute Entertainers kamp handler om. Adopsjon er noe annet, selv om adopsjon ofte har en sammenheng med infertilitet, så er det fortsatt noe annet. To forskjellige ting liksom, med forskjellig utfordringer og vanskeligheter. Om de blir blandet så kan jeg forstå at man føler seg misforstått når man står opp til halsen i IVF og følelser og skuffelser og hormoner og emosjonelle investeringer og attpåtil andres graviditeter og babyer. 

I ramble. Vet ikke om noe av det der gir noe som helst mening. Jeg bare forstår folks velmenthet og andres krenkelser og at noen ganger blir det bare krøll selv når alle bare vil det beste.

[Mari]

42 minutes ago, Krutsi said:

men Hey, han ligger jo i det minste stille da  

 

[Absolute Entertainer]

50 minutter siden, Mari skrev:

Ja, det er akkurat sånn, hårfine grenser. Sensitivt.  Jeg har selv stupt i hyperforsvar i denne tråden i tilfeller hvor min reaksjon ikke har vært proporsjonal overhode for å si det pent...  Det er såre greier med disse ungene altså, enten man har dem, ikke har dem men vil ha dem eller ikke har dem og absolutt ikke vil ha dem heller. Jeg synes det er fint med åpenheten på mange måter, for det byr nettopp på muligheter som dette, at noen kan uttrykke at ting ikke blir mottatt slik intensjonen var. Det er jo bra at folk blir gjort oppmerksom på at andre kan bli lei seg, sinte eller såra av våre velmente spørsmål. For da vet man det til neste gang slik at man legger fram ting annerledes eller bare droppe det helt. Kanskje man forstår litt bedre når man får innsyn i andres perspektiv og følelsesliv. I dunno, jeg er en naiv humanist med troen på det gode i folk.  

Adopsjon er en kur for barnløshet, men det er ikke en kur for infertilitet, og det er infertilitet @Absolute Entertainers kamp handler om. Adopsjon er noe annet, selv om adopsjon ofte har en sammenheng med infertilitet, så er det fortsatt noe annet. To forskjellige ting liksom, med forskjellig utfordringer og vanskeligheter. Om de blir blandet så kan jeg forstå at man føler seg misforstått når man står opp til halsen i IVF og følelser og skuffelser og hormoner og emosjonelle investeringer og attpåtil andres graviditeter og babyer. 

I ramble. Vet ikke om noe av det der gir noe som helst mening. Jeg bare forstår folks velmenthet og andres krenkelser og at noen ganger blir det bare krøll selv når alle bare vil det beste.

Er nettopp dette som blir og føles feil når spørsmålet om adopsjon kommer gang på gang. Ja - det vil nok løse barneløsheten (dog tar en adopsjon maaange år, og vi har verken økonomi eller oppfyller kravene per dags dato) - men en adopsjon vil ikke løse infertiliteten og følelsene rundt det. Hadde det gjort det hadde vi hoppet rett over på adopsjon for lenge siden. For ufrivillig barneløshet er beintøft, det kan jeg skrive under på. Men jeg velger å ha såpass stor tro på at det én dag vil bli min tur, og det er foreløpig nok til å la kroppen gang på gang gå gjennom dette. For den kan nok om den vil, ting tar bare litt lengre tid. 

Barn er et sårt tema, enten man ønsker de eller ikke. For min del handler det mye om at jeg føler meg mislykket som i en alder av 23 ikke klarer reprodusere meg slik "alle" har gjort siden dag 1. Og redselen for at min største frykt skal bli en realitet - ikke klare å få egne barn, tynger veldig. Spesielt når vi var så nær målet vi aldri har vært før i mars, og så ble det bare tatt vekk igjen. Men jeg vet jo kroppen kan bli gravid, og det er en stor trøst. 

Tar meg selv i å tenke tilbake på desember 2014 når jeg fikk diagnosen PCOS med beskjed om at dette nok ville bli vanskelig. Naiv som jeg var tenkte jeg at bare jeg får tabletter for å få eggløsning ordner det seg nok. Så feil kan man ta. 13 hormonkurer (inkludert to inseminasjoner) og 2 IVF senere har jeg nok lært litt mer av hva ekte skuffelse er. Spesielt med tanke på de rundt meg er på nummer 2 nå.. Huff, ble langt dette. Men for å si det sånn så er ikke adopsjon uaktuelt i fremtiden. Men vi har en lang stund igjen å prøve på egne barn først før vi gir opp, selv om jeg helst skulle vært foruten hele prosessen. Likevel er klisjeen at premien i enden av reisen verdt det, uansett hvilken vei vi tar. Men jeg har i hvertfall bestemt meg for å fortsette litt til. Og om jeg blir gravid skal jeg med god samvittighet nyte all kvalmen, bekkenløsningen og hva som ellers kommer. Til og med fødselen skal jeg se frem mot

[Aslan]

28 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Er nettopp dette som blir og føles feil når spørsmålet om adopsjon kommer gang på gang. Ja - det vil nok løse barneløsheten (dog tar en adopsjon maaange år, og vi har verken økonomi eller oppfyller kravene per dags dato) - men en adopsjon vil ikke løse infertiliteten og følelsene rundt det. Hadde det gjort det hadde vi hoppet rett over på adopsjon for lenge siden. For ufrivillig barneløshet er beintøft, det kan jeg skrive under på. Men jeg velger å ha såpass stor tro på at det én dag vil bli min tur, og det er foreløpig nok til å la kroppen gang på gang gå gjennom dette. For den kan nok om den vil, ting tar bare litt lengre tid. 

Barn er et sårt tema, enten man ønsker de eller ikke. For min del handler det mye om at jeg føler meg mislykket som i en alder av 23 ikke klarer reprodusere meg slik "alle" har gjort siden dag 1. Og redselen for at min største frykt skal bli en realitet - ikke klare å få egne barn, tynger veldig. Spesielt når vi var så nær målet vi aldri har vært før i mars, og så ble det bare tatt vekk igjen. Men jeg vet jo kroppen kan bli gravid, og det er en stor trøst. 

Tar meg selv i å tenke tilbake på desember 2014 når jeg fikk diagnosen PCOS med beskjed om at dette nok ville bli vanskelig. Naiv som jeg var tenkte jeg at bare jeg får tabletter for å få eggløsning ordner det seg nok. Så feil kan man ta. 13 hormonkurer (inkludert to inseminasjoner) og 2 IVF senere har jeg nok lært litt mer av hva ekte skuffelse er. Spesielt med tanke på de rundt meg er på nummer 2 nå.. Huff, ble langt dette. Men for å si det sånn så er ikke adopsjon uaktuelt i fremtiden. Men vi har en lang stund igjen å prøve på egne barn først før vi gir opp, selv om jeg helst skulle vært foruten hele prosessen. Likevel er klisjeen at premien i enden av reisen verdt det, uansett hvilken vei vi tar. Men jeg har i hvertfall bestemt meg for å fortsette litt til. Og om jeg blir gravid skal jeg med god samvittighet nyte all kvalmen, bekkenløsningen og hva som ellers kommer. Til og med fødselen skal jeg se frem mot

Men fødsel er helt rått, så det kan du bare se frem til  Fødsel > melkespreng etter over 12 timer uten amming. Neida, joda. Ok, jeg tar sprengen, men bare såvidt  


_____


Min lille mini på ikke engang et år rømte i dag. Bare ut i hagen da, men lell. Han er en sånn friluftselsker, så ser han en dør som er på gløtt krabber han ut, selv om han bare er i bleia, eller det regner. Så vips satt barnet mitt ute på verandaen i bare bleia og hørte på korpset som marsjerte fordi  Han var strålende happy med egen innsats, mora var ikke fullt så stolt  

[Zitka]

Husker ikke om jeg har fortalt om et par tanta til noe inngift i familien til sambo-ish  

men altså;

Hun og samboeren (nå x) kunne ikke få barn. De prøvde vistnok lenge og legene gav de tilslutt beskjed om at hun kom aldri til å kunne bli gravid. Da hun kom i midten av 30-årene tok forholdet slutt, og hun fant seg en ny mann. Tydeligvis droppet de prevensjonen siden hun ikke kunne bli gravid uansett, for nå som hun er nærmere 40 år, har hun to barn, laget på naturlig måte uten innblanding av noen leger, og ca 1-1,5 år imellom barna.. 

 

og nei, det er ikke et hett tips til @Absolute Entertainer at du skal verken skifte ut gubben eller noe slikt. Men det skjer jo mirakler titt og stadig her i verden, så jeg er sikker på at det klaffer til deg også. Jeg tror oppi det hele når det nå er som mørkest, at man bare puster litt med magen og ha tro på at det vil bli din tur også  

 

og så må jeg spørre; har dere vurdert å prøve en sånn omstridt antibiotikakur og se om det kan hjelpe? 

[Absolute Entertainer]

7 timer siden, Krutsi skrev:

Husker ikke om jeg har fortalt om et par tanta til noe inngift i familien til sambo-ish  

men altså;

Hun og samboeren (nå x) kunne ikke få barn. De prøvde vistnok lenge og legene gav de tilslutt beskjed om at hun kom aldri til å kunne bli gravid. Da hun kom i midten av 30-årene tok forholdet slutt, og hun fant seg en ny mann. Tydeligvis droppet de prevensjonen siden hun ikke kunne bli gravid uansett, for nå som hun er nærmere 40 år, har hun to barn, laget på naturlig måte uten innblanding av noen leger, og ca 1-1,5 år imellom barna.. 

 

og nei, det er ikke et hett tips til @Absolute Entertainer at du skal verken skifte ut gubben eller noe slikt. Men det skjer jo mirakler titt og stadig her i verden, så jeg er sikker på at det klaffer til deg også. Jeg tror oppi det hele når det nå er som mørkest, at man bare puster litt med magen og ha tro på at det vil bli din tur også  

 

og så må jeg spørre; har dere vurdert å prøve en sånn omstridt antibiotikakur og se om det kan hjelpe? 

Plutselig kan det skje ja. Problemet mitt er bare at jeg har en medisinsk grunn til at det ikke går uten hjelp, for uten eggløsning blir det dessverre få babyer.. Så sjokket var jo stort da jeg i 2013 ble gravid med eksen etter å ikke ha hatt tanta på 1,5 år. Mistet dessverre (selv om jeg på en annen side er takknemlig for at det ikke er en mann jeg må forholde meg til av ulike grunner) i uke 6. Og det var siste naturlige eggløsning jeg har hatt siden den gang. 

Og har ingen planer om å bytte ut mannebeinet altså, selv om det til stadighet er fristende  

Men jeg har stor tro på de kommende månedene. Sol, varme, ferie og ren avslapning håper jeg skal gjøre sitt. 

Angående antibiotikaen så er jeg så delt. En del av meg tenker det bare er tull, mens en annen del ser at flere jeg kjenner på et annet forum er/ble gravid rett etter kuren. Men jeg tenker mye på bivirkningene av denne kuren.. For dosen som gies er rimelig ekstrem. Og det har nok ikke kroppen godt av. Holder med alt annet av medisiner den får for tiden. Men utelukker ikke at jeg prøver det om siste IVF i august (Gud forby!) skulle være negativt. Da står vi jo der uten så mange alternativer uansett. 

[Zitka]

55 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Plutselig kan det skje ja. Problemet mitt er bare at jeg har en medisinsk grunn til at det ikke går uten hjelp, for uten eggløsning blir det dessverre få babyer.. Så sjokket var jo stort da jeg i 2013 ble gravid med eksen etter å ikke ha hatt tanta på 1,5 år. Mistet dessverre (selv om jeg på en annen side er takknemlig for at det ikke er en mann jeg må forholde meg til av ulike grunner) i uke 6. Og det var siste naturlige eggløsning jeg har hatt siden den gang. 

Og har ingen planer om å bytte ut mannebeinet altså, selv om det til stadighet er fristende  

Men jeg har stor tro på de kommende månedene. Sol, varme, ferie og ren avslapning håper jeg skal gjøre sitt. 

Angående antibiotikaen så er jeg så delt. En del av meg tenker det bare er tull, mens en annen del ser at flere jeg kjenner på et annet forum er/ble gravid rett etter kuren. Men jeg tenker mye på bivirkningene av denne kuren.. For dosen som gies er rimelig ekstrem. Og det har nok ikke kroppen godt av. Holder med alt annet av medisiner den får for tiden. Men utelukker ikke at jeg prøver det om siste IVF i august (Gud forby!) skulle være negativt. Da står vi jo der uten så mange alternativer uansett. 

Nå vet ikke jeg hvor ekstrem den antibiotikakuren er, men jeg har vært igjennom en ganske intens periode selv med mye antibiotika og sterk type. Meste jeg har spist er 120 tabletter på en mnd og da droppet jeg noen pga jeg ble så dårlig.. og ja, det er tøft til kroppen.. men igjen, jeg hadde lett gjort det hvis jeg fikk et barn ut av det  

[Perfect Image]

Krysser virkelig fingrene for månedene fremover Absolute Entertainer
Sent fra min SM-G930F via Tapatalk