Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

8 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg forstår faktisk godt at det spørsmålet er provoserende. Den tanken må da være veldig langt unna. Du er så ung og har så god tid på deg til å bli gravid. Det er der fokuset er nå, selvfølgelig. Før eller senere lykkes det!

Jeg kan forstå at det blir spurt jeg da, etter +- to år med prøving. Det må jo være en ganske tøff påkjenning både fysisk og mentalt, hvilket hun jo gir uttrykk for. Og det er jo faktisk ikke sånn at det trenger å lykkes før eller siden, bare sånn for å være brutalt realistisk. Jeg mener ikke å være ufin, og heier veldig på @Absolute Entertainer! :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

37 minutter siden, Annik skrev:

jeg ser ikke at det skulle være noen grunn for irritasjon. Det er jo bare et ærlig spørsmål :)

 

35 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det er det.

Men det virker som om så mange tror at adopsjon er en enkel løsning. Og det er det jo ikke. Det er ofte en vanvittig slitsom og langdryg prosess.

 

33 minutter siden, Annik skrev:

jeg kan ikke se noen som helst form for bagatellisering angående adopsjon her iallfall :)

 

33 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg forstår faktisk godt at det spørsmålet er provoserende. Den tanken må da være veldig langt unna. Du er så ung og har så god tid på deg til å bli gravid. Det er der fokuset er nå, selvfølgelig. Før eller senere lykkes det!

 

32 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Enig med deg! Godt skrevet.

 

31 minutter siden, Annik skrev:

jeg har heller ingen problemer med at adopsjon ikke er aktuelt, altså. Bare så det er sagt ;)

 

11 minutter siden, MarieR skrev:

Jeg kan forstå at det blir spurt jeg da, etter +- to år med prøving. Det må jo være en ganske tøff påkjenning både fysisk og mentalt, hvilket hun jo gir uttrykk for. Og det er jo faktisk ikke sånn at det trenger å lykkes før eller siden, bare sånn for å være brutalt realistisk. Jeg mener ikke å være ufin, og heier veldig på @Absolute Entertainer! :) 

Jeg syns bare ikke det er passende å spørre ei som strever hardt og bruker mye energi/tid/penger på å få egne barn det spørsmålet. Men kan forstå hvorfor det stilles spørsmål vet det, det kan jeg. Men tror ikke man hadde spurt om man selv var/har vært i en lignende situasjon. 

Og nei - jeg tar det ikke som at noen prøver være ufin :) Man er nysgjerrig/spørrende og det er helt lov. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, MarieR skrev:

Jeg kan forstå at det blir spurt jeg da, etter +- to år med prøving. Det må jo være en ganske tøff påkjenning både fysisk og mentalt, hvilket hun jo gir uttrykk for. Og det er jo faktisk ikke sånn at det trenger å lykkes før eller siden, bare sånn for å være brutalt realistisk. Jeg mener ikke å være ufin, og heier veldig på @Absolute Entertainer! :) 

Det er det absolutt, men tror adopsjonsprosessen også er en påkjenning, fysisk og psykisk.

Er på et forum for ufrivillig barnløse, hvor det er et par som ble godkjent i Kina i 2007 og fremdeles ikke har fått tildeling. Helt sinnsykt. Det hadde de absolutt ikke trodd da de søkte adopsjon, og sier litt om hvor belastende den prosessen også kan være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først er inne på adopsjon... Har noen her inne erfaring med slikt?

Jeg har ei venninne som hadde en uønsket abort for 7 år siden, fordi samboeren hennes ikke var klar for barn den gangen. Der er han fremdeles, men hun begynner å nærme seg 30, så det begynner å haste litt for hennes del(hun har noen helseproblemer som gjør at hun ikke vil være for gammel ved et eventuelt svangerskap). Så da har hun begynt å tenke litt på adopsjon og er veldig nysgjerrig på det meste, men vil samtidig ikke ta kontakt med noe adopsjonsbyrå eller lignende pga samboeren :P

Vanskelig for meg å hjelpe henne på den eller andre måten akkurat der. Men her på sonen har vi jo folk som vet alt :D Alt fra erfaringer og fine linker blir satt pris på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Jeg syns bare ikke det er passende å spørre ei som strever hardt og bruker mye energi/tid/penger på å få egne barn det spørsmålet. Men kan forstå hvorfor det stilles spørsmål vet det, det kan jeg. Men tror ikke man hadde spurt om man selv var/har vært i en lignende situasjon. 

Og nei - jeg tar det ikke som at noen prøver være ufin :) Man er nysgjerrig/spørrende og det er helt lov. 

men det er akkurat det jeg ikke forstår, hvorfor er det ikke greit å spørre om? det er jo ikke noe være enn å si "takk, men nei takk" også er det ikke noe mer spørmål. Vi er tross alt ingen som er ute etter å tvinge deg eller overtale deg til å adoptere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

men det er akkurat det jeg ikke forstår, hvorfor er det ikke greit å spørre om? det er jo ikke noe være enn å si "takk, men nei takk" også er det ikke noe mer spørmål. Vi er tross alt ingen som er ute etter å tvinge deg eller overtale deg til å adoptere:)

Fordi det er et sårt tema med tanke på at sjansen for at jeg aldri vil bli mor rent biologisk er ganske stor. Det ligger så mye bak å stille et slikt spørsmål, og jeg svarte jo "Der er vi ikke ennå" på spørsmålet hennes. Men når man har stått i dette kaoset i mange år så går man lei de som tror adopsjon er en lettvint løsning. Jeg sier ikke at hun/dere mener det - for det tror jeg ikke, men jeg får så mange rare spørsmål og råd om denne prøvingen at jeg blir litt matt til tider. Men det er vel ulempen med å være åpen om at man sliter med noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Fordi det er et sårt tema med tanke på at sjansen for at jeg aldri vil bli mor rent biologisk er ganske stor. Det ligger så mye bak å stille et slikt spørsmål, og jeg svarte jo "Der er vi ikke ennå" på spørsmålet hennes. Men når man har stått i dette kaoset i mange år så går man lei de som tror adopsjon er en lettvint løsning. Jeg sier ikke at hun/dere mener det - for det tror jeg ikke, men jeg får så mange rare spørsmål og råd om denne prøvingen at jeg blir litt matt til tider. Men det er vel ulempen med å være åpen om at man sliter med noe :)

full forståelse for at det er sårt og vondt og alt det der :) Men det er som du sier, at man gjerne må tåle litt mer når man har valgt å være åpen om at man sliter med noe. Da vil det alltid være spørsmål om ditt og datt. En del spørmål har du sikkert fått før, noen er kanskje nye og noen gjør kanskje at du sitter igjen med nye tanker og ideer selv. Det er det som er så fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Annik skrev:

Når vi først er inne på adopsjon... Har noen her inne erfaring med slikt?

Jeg har ei venninne som hadde en uønsket abort for 7 år siden, fordi samboeren hennes ikke var klar for barn den gangen. Der er han fremdeles, men hun begynner å nærme seg 30, så det begynner å haste litt for hennes del(hun har noen helseproblemer som gjør at hun ikke vil være for gammel ved et eventuelt svangerskap). Så da har hun begynt å tenke litt på adopsjon og er veldig nysgjerrig på det meste, men vil samtidig ikke ta kontakt med noe adopsjonsbyrå eller lignende pga samboeren :P

Vanskelig for meg å hjelpe henne på den eller andre måten akkurat der. Men her på sonen har vi jo folk som vet alt :D Alt fra erfaringer og fine linker blir satt pris på :)

Broren min og kona hans skulle adoptere, masse rare regler for å bli godkjent i en del land, evig lange ventelister når de først ble godkjent. De ente med å sette seg opp som fosterfamilie i stedet, er forsterforeldre til en gutt på 4 som de har vært siden han var 6 mnd. Nå ser det ut som de får adopterer han, men når de gikk over til å bli fosterfamilie i stedet først  var det veldig gjennomtenkt at det kunne bli for kort periode siden de kunne ta i mot veldig små barn, men da tenkte de at de får gi det evt barnet eb veldig god start på livet selvom det ville blitt veldig sårt om de skulle "miste" barnet etter litt tid. 

Ei annen bekjent av meg fikk tilslutt adoptert med mannen sin etter mange års prøving på alle måter og mange års venteliste. Det er ikke bare bare å adoptere lengre, begge skal bli godkjent, man må være gift og det tar tid.

jeg har 3 kusiner som er adoptert fra Korea, den gang var det "lettere" å adoptere og var ikke en like langsommelig prosess. Men to av kusinene mine har slitt veldig med å finne plassen sin i ung voksen alder, det er heller ikke bare bare på den siden heller..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krilo skrev:

Broren min og kona hans skulle adoptere, masse rare regler for å bli godkjent i en del land, evig lange ventelister når de først ble godkjent. De ente med å sette seg opp som fosterfamilie i stedet, er forsterforeldre til en gutt på 4 som de har vært siden han var 6 mnd. Nå ser det ut som de får adopterer han, men når de gikk over til å bli fosterfamilie i stedet først  var det veldig gjennomtenkt at det kunne bli for kort periode siden de kunne ta i mot veldig små barn, men da tenkte de at de får gi det evt barnet eb veldig god start på livet selvom det ville blitt veldig sårt om de skulle "miste" barnet etter litt tid. 

Ei annen bekjent av meg fikk tilslutt adoptert med mannen sin etter mange års prøving på alle måter og mange års venteliste. Det er ikke bare bare å adoptere lengre, begge skal bli godkjent, man må være gift og det tar tid.

jeg har 3 kusiner som er adoptert fra Korea, den gang var det "lettere" å adoptere og var ikke en like langsommelig prosess. Men to av kusinene mine har slitt veldig med å finne plassen sin i ung voksen alder, det er heller ikke bare bare på den siden heller..

ja, det er flere sider av det der med adopsjon, helt klart :) Takk for litt info! håper det er greit jeg tar screenshot og sender til venninna mi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Annik skrev:

ja, det er flere sider av det der med adopsjon, helt klart :) Takk for litt info! håper det er greit jeg tar screenshot og sender til venninna mi :)

Bare å gjøre det. Og for å få godkjent adopsjon må begge være like med på det og engasjert ;) husker både broren min og kona var på intervjuer sammen og alene, og min nevø min var også på intervju..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Bare å gjøre det. Og for å få godkjent adopsjon må begge være like med på det og engasjert ;) husker både broren min og kona var på intervjuer sammen og alene, og min nevø min var også på intervju..

ja, det er jo en selvfølge :) de har en litt vanskelig situasjon med at det er "nå eller aldri" for henne, samtidig som han ser for seg å vente en god del år til. selv om de i utgangspunktet ikke er uenige om ønsket om barn :P Kunne verden bare vært litt enklere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en episode av CaseyNeistat sin youtubevlog, når de dro på valentinestur til Italia. Og da stod kjerringa hans der på båten og sier "....it's just... I'm alone. I can look at things. I can watch movies. I can sleep. We're without the baby. Oh my god. I'm not even angry about the airline loosing our bags. We're alone!!!" og hun sa det med sånn lettelse i stemmen at jeg på nytt fikk angst for å få barn :lol: Hun var helt helt vanvittig letta liksom. Tro om alle får det sånn :whistle: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en episode av CaseyNeistat sin youtubevlog, når de dro på valentinestur til Italia. Og da stod kjerringa hans der på båten og sier "....it's just... I'm alone. I can look at things. I can watch movies. I can sleep. We're without the baby. Oh my god. I'm not even angry about the airline loosing our bags. We're alone!!!" og hun sa det med sånn lettelse i stemmen at jeg på nytt fikk angst for å få barn :lol: Hun var helt helt vanvittig letta liksom. Tro om alle får det sånn :whistle: 

Nei, alle får det ikke sånn. Jeg har alltid likt å ha barna mine rundt meg og grøsser enda av begrepet "ungefri" som et slags behov for den ene eller den andre eller begge foreldrene.
Altså, jeg var alene med dem og hadde jo kveldsvakter og studieturer over noen netter et par ganger og barna hadde fedre virket (i perioder), men behov for å være uten mine egne barn for min egen fornøyelses skyld har jeg aldri hatt.
Nå er de voksne begge to og de er fremdeles yndlingsmenneskene mine [emoji173]
Andre kan ha sine behov, mens slik hadde jeg det [emoji4]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Så en episode av CaseyNeistat sin youtubevlog, når de dro på valentinestur til Italia. Og da stod kjerringa hans der på båten og sier "....it's just... I'm alone. I can look at things. I can watch movies. I can sleep. We're without the baby. Oh my god. I'm not even angry about the airline loosing our bags. We're alone!!!" og hun sa det med sånn lettelse i stemmen at jeg på nytt fikk angst for å få barn :lol: Hun var helt helt vanvittig letta liksom. Tro om alle får det sånn :whistle: 

 

Akkurat nå, ida skrev:


Nei, alle får det ikke sånn. Jeg har alltid likt å ha barna mine rundt meg og grøsser enda av begrepet "ungefri" som et slags behov for den ene eller den andre eller begge foreldrene.
Altså, jeg var alene med dem og hadde jo kveldsvakter og studieturer over noen netter et par ganger og barna hadde fedre virket (i perioder), men behov for å være uten mine egne barn for min egen fornøyelses skyld har jeg aldri hatt.
Nå er de voksne begge to og de er fremdeles yndlingsmenneskene mine emoji173.png
Andre kan ha sine behov, mens slik hadde jeg det emoji4.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er litt splittet.. jeg elsker ungene mine og vil selvfølgelig bruke så mye tid med de som mulig.. men; du verden det er litt deilig ogås å kan sette seg ned i en stol og se litt TV, alene, eller ut og gå seg en tur eller noe, uten å ha med vogn og rumpefølge :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger ungene mine, og kunne ikke tenkt meg et liv uten dem, men når ungene er lagt for kvelden f.eks så nyyyyyter jeg tida uten barn. Synes også det er deilig å gå på butikken uten barn og kan fint reise bort fra de noen dager.

Men alle er forskjellige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært på familiebursdag det meste av dagen :) Han var så søt synes jeg :D Passet inn i sin såpebobler romper :) Sov hele dagen egentlig, folk er litt skuffet over å ikke få holde og kose med han, men jeg setter hans behov over deres rett og slett. Kjenner jeg er flinkere til å sette mine og hans grenser først og ikke la familiemedlemmer overkjøre enn jeg var med første :)
Han er en liten varmeovn forøvrig . Har en fin risa rosa pose men tok den ut og planen var å bare bruke dyne,men ble stort i vognen uten posen så vi puttet nestet oppi til han er litt større, fungerte utrolig bra. [emoji4] Strømpebukse og body er bok i vognen, mer og han blir for varm...
a7f0bc971f555bc3b86629c9eec8c91f.jpg393353feed6522038ca91b7b3c333060.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet.. jeg elsker ungene mine og vil selvfølgelig bruke så mye tid med de som mulig.. men; du verden det er litt deilig ogås å kan sette seg ned i en stol og se litt TV, alene, eller ut og gå seg en tur eller noe, uten å ha med vogn og rumpefølge [emoji14] 

Tenk å få gå på do innimellom uten selskap eller noen som kommer etter å roper mammaaaaaaa [emoji14]

Før nåværende samboer og hans familie hadde jeg ekstremt behov for litt alenetid og pusterom innimellom fordi jeg var så utrolig alene med alt. Men etter vi flyttet hit og vi ble to i hverdagen så kjenner jeg at det er helt borte. Selv om samboer feks kan være borte fra daggry til midnatt flere dager strekk så betyr det ingen ting, fordi det å ha noen å dele dagen med, oppturer og nedturer betyr mye :) Det at noen stopper innom etter ungene har lagt seg som svigermor eller samboers tante og jeg får voksenkontakt gjør at jeg ikke føler lenger samme behovet som før, og det er veldig godt å kjenne på hvor mye bedre vi alle har det med hverandre nå.
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Perfect Image skrev:


Tenk å få gå på do innimellom uten selskap eller noen som kommer etter å roper mammaaaaaaa emoji14.png

Før nåværende samboer og hans familie hadde jeg ekstremt behov for litt alenetid og pusterom innimellom fordi jeg var så utrolig alene med alt. Men etter vi flyttet hit og vi ble to i hverdagen så kjenner jeg at det er helt borte. Selv om samboer feks kan være borte fra daggry til midnatt flere dager strekk så betyr det ingen ting, fordi det å ha noen å dele dagen med, oppturer og nedturer betyr mye :) Det at noen stopper innom etter ungene har lagt seg som svigermor eller samboers tante og jeg får voksenkontakt gjør at jeg ikke føler lenger samme behovet som før, og det er veldig godt å kjenne på hvor mye bedre vi alle har det med hverandre nå.

Jeg savner det å kunne dusje i fred :lol: eller egentlig bare ta en dusj uten å føle at jeg må forte meg :P:lol: 

eller bare det å spise middag uten avbrutte pauser som å fange flyvende ting fra høyre flanke eller leke "mamma kan du hjelpe, nei! Æ klare sjøl! Hum mamma...?" På venstre flanke.. :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har behov for barnefri innimellom, men sitter jo og savner C sånn som i helgen og det er helt fantastisk å få han tilbake igjen. 

Nå har barna mine besteforeldre som har behov/ønske om alenetid med barnebarna sine og de storkoser seg sammen så det passer egentlig veldig fint :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...