Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
5 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ikke helt observant han faren din? :D

 

4 minutter siden, QUEST skrev:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Jeg var omtrent aldri hjemme. Var jeg hjemme, så kom jeg som regel etter alle hadde lagt seg og dro midt i morgenstresset hos resten. Hadde kjæreste som jeg som regel var hos, og mamma passet hundene om det var krise :P

  • Like 2
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
6 timer siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tricolor skrev:

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

Han vil ha puddel eller shiba.  Og jeg tror første kravet bør være at det er en hund han har mulighet til å håndtere :P

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg maste og maste etter egen hund da jeg var liten uten at det nyttet. Dvs at jeg fikk kaniner, marsvin og akvarium, så mine foreldre var definitivt snille med meg altså. :P Men egen hund fikk jeg ikke. Jeg var ganske nær med å lykkes med masingen på et tidspunkt: noen venner av oss hadde et kull med valper, men mine foreldre klarte å motstå fristelsen. Vi hadde altså også to hunder fra før av, men jeg ville ha en egen, som kun var min. En helt egen hund ble det faktisk ikke før jeg var ferdig med utdannelsen som inkluderte fem år i utlandet. Jeg tenker jo at jeg kunne hatt mye glede med en egen hund i oppveksten, men jammen hadde jeg masse glede av familiehundene også. Jeg brukte masse tid på dem og jeg var absolutt engasjert i dem. De fikk være med på mye rart opp gjennom årene. Men selvfølgelig ville jeg jo ha en helt egen hund! Rasen jeg holdt på å mase meg til er forøvrig en helt annen enn den jeg har i dag eller kunne tenkt meg nå. 

I etterpåklokskapens lys synes jeg at det var greit at mine foreldre stod på sitt. Vi hadde jo hund, til og med to, så det var absolutt ikke slik at jeg ikke fikk oppleve gleden av å vokse opp med hund. 

Barn har ikke vondt av å ikke få alt de ønsker seg, og skal de få egen hund i den alderen så må det jo først og fremst være foreldrene som har lyst på og er villige til å ta vare på en hund til.

 

  • Like 6
Skrevet

Hadde jeg gitt han en hund ville det ha vært når han var rundt 10 og med lovnad om at den kan bli igjen når han flytter. Jeg bandt meg tidlig med flere dyr etter jeg flyttet ut og har nok valgt vekk både det ene og det andre pga det. Kunne ønske jeg ventet til jeg var 25+ med å kjøpe hund/katt, ikke 20. En puddel er så liten at du fint kan ha en collie i tillegg når en av de andre faller fra. 

  • Like 2
Skrevet

Mud: barn er kanskje faktisk bedre enn tenåring, sånn mtp bruke tid hjemme og med foreldre og hunden. Det skjer mye når ungdomsskolen kommer,  løsrive seg fra foreldre, søke mer ut mot venner og aktiviteter bort fra hjemmet og så kommer videregående etter det. 

Men ja, jeg kjenner ikke ungen din og kan jo ikke spå hvordan han blir som tenåring. Ville uansett tenkt at det kommer til å ende med at du sannsynligvis får hovedansvaret, litt som at du kan ha flaks og få en husky som kan være løs men du kjøper den med en anelse om at den alltid må være i bånd. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ingen illusjoner om at han skal tilbringe ungdomstiden sin med å ta seg av hunden.  Jeg håper for hans del at han har viktigere ting å drive med , uten at jeg vil vite alle detaljer  :P

Hvis det blir hund her hjemme før de andre dør så blir det puddel.  Shiba er ikke en rase sambo ville hatt, og som sagt, det holder med en som bare jeg har ansvaret for.  Puddel kan vi alle like .

Størrelsesmessig er jo Nico perfekt, men en puli er ikke noe et barn - selv et eldre barn - skal håndtere alene. Det er en rase for viderekommende  .Huskyen har det rette gemyttet, men selv fullvoksne menn har problemer med å holde han igjen. De vi har er mye hund på hver sin måte. 

Vi pratet faktisk om det igjen i dag tidlig og han var relativt mer forståelsesfull i dag :P

Han skal ha Shiba når han flytter ut og puddel når de andre hundene blir gamle. 

Men da er han i full fart inn i tenårene, så da er vel hele puddelønsket glemt  :P

 

  • Like 4
  • 1 month later...
  • mushi locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...