Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Gratulerer @Annik! :) 

 

Nå sover lillemor lykkelig, hun har fått så mye fint. Og storkosa seg, vært helt i 220 i hele kveld. Men oppført seg pent da, bare litt vel propell i perioder :lol:  Tenk å være 4 år i jula da... :wub:  Verden er magisk da! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulert Annik :heart:

Her har vi hatt en av de fineste julen noen gang. Vi var hos en slektning av samboer, og var 16 stykker til sammen men så koselig og fin stemning! Tenkte først det kom til å bli mange men det gikk så bra i godt selskap :D Vi var hjemme i halv to tiden i natt med slitne unger :P De og vi har fått så mye fint, utrolig takknemlig selv om jeg synes det ble så mye :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle gratulasjoner :D

15 måneder mellom er "litt" tettere enn det noen av oss egentlig hadde sett for seg. Men det går vel fint det også, selv om det sannsynligvis kommer til å være en smule intenst en periode :)

Edit; lagde de gaveboksene og ga til både pappa og svigers i julegave. De brukte lang tid på å skjønne at det ikke var bilde av Karoline oppi der, før det gikk over til hvorfor vi ikke hadde sagt noe, og hvordan vi hadde klart å holde det skjult SÅ lenge :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold? :)

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men planene en har som barn kan endre seg veeeeldig raskt da :P 

Tenkte mer på at det er lurt at han tenker på det også. Jeg er imot å gi barnet hund før de er minst 14-15 år og kan planlegge litt mer hva de skal. Og alt etter hva slags barn man har også ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet ønsket seg også hund fra hun var på poden din sin alder, @Mud, og jeg tror og jeg fortalte henne at man måtte være minst 10 år, som ble til at jeg hadde sagt at hun skulle få når hun ble 10 år - barn registerer ikke informasjon på den måten vi mener å formidle den alltid. Vi tok den praten igjen da hun var 10, og ble enige om å vente til en litt mer udefinert "når du er eldre". Så ble det sånn at det tilfeldigvis passa å kjøpe hund til henne til konfirmasjonen hennes, det klaffa på flere måter, så da fikk hun Leah til konfirmasjon.

Men, jeg ville ikke gjort det om jeg ikke syns det var greit å få ansvaret for en ny hund i huset. For selv om hun tidvis er flink, selv om hun har med seg Leah når hun kan, så er det "ofte" at hun ikke kan ha henne med seg, så da blir hun jo her da. Hun har snakka om at hun har lyst å studere/jobbe et år i utlandet, da blir antageligvis Leah hjemme. Jeg var forberedt på det, og syns det var greit. Jeg forlangte også av den grunn å få være med å bestemme hvilken rase hun skulle ha. Fordi livet forandrer seg veldig i perioden 15-25 år, risikoen at du som forelder blir sittende med mesteparten av ansvaret er rimelig stort, og da bør det være en hund du og ønsker deg og vil ha ansvaret for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold? :)

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett :P

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

 

Edit @2ne jeg ser vi tenker ganske likt :P

Problemet mitt er at jeg setter grensa på 2 hunder for min egen del.   Nå er pulien i praksis sambo sin , men allikevel har jeg ofte ansvaret for 2 hunder og en unge alene da han reiser mye og ikke alltid kan ta med pulien.  Skal ungen ha hund så må det bli en rase vi alle 3 kan leve med kjenner jeg. Alt er mye enklere med en hund sambo kan drasse med seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett :P

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme :P Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme :P Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder :) 

Jeg synes egentlig konfirmasjonsalder kanskje er enda mer risikabelt når jeg tenker meg om. Da kan jeg plutselig sitte med hunden ganske raskt . Det er jo etter konfirmasjon alt skjer. Det er da man skal reise rundt og studere , dra på turer med venner , flytte sammen med venner etc. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde noe ansvar i den perioden. 

Sånn sett er det nesten bedre å gi han hund når han er 10 - 11 år, eller ikke i det hele tatt. Da rekker han i det minste å oppdra dyret og tilbringe mye tid med det før han skal teste vingene sine.. 

Så da tenker jeg det lander på "du kan ha så mange bikkjer du vil når du er voksen og har flyttet hjemmefra " :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi får ikke hund før jeg er klar for det, hun og maser om egen hund. Så lenge barnet er smått nok til å bli boende hjemme hele hundens levetid, så er barnet for lite til å ta hele ansvaret for hunden, og dersom man venter til konfirmasjonsalder osv. så blir man fort sittende med hunden alene når barnet skal ut og studere osv. For face it, det er ikke sikkert barnet KAN ta med seg hunden, selv om det vil. Jeg selv tok med meg en hund da jeg flytta hjemmefra, rett og slett fordi den andre hunden overhodet ikke egnet seg som leilighets/hybelhund. 

Kommer jo an på barnet også da, tipper Ask er en smule mer ansvarsklar og bevisst enn det min loppe av en 4åring er. :lol: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mud skrev:

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Stakkars barn.. ikke hest  heller..* noen foreldre er altså så egoistiske at de aldri burde fått barn* :sleep:

Men fra spøk til alvor; jeg syns både du og 2ne tenker veldig fornuftig her. :) Jeg tror at skal man la hjemmeboende barn få egen hund, så bør man helst se den ekstra hunden som en ny hund i familien , der barnet skal ha en større eller mindre del av ansvaret. Greit nok er det stor forskjell på barn /unge men de fleste skal gå skole/utdanning og hva gjør man med hunden da? Mange plasser er det veldig vanskelig å finne bosted som tillater hund og tiden blir gjerne fyllt opp av skole/venner/lekser og fritid . Hvor mye tid blir det da til overs for en hund? 

I vår familie har det alltid vært hunder og da gjerne i flertall. Min første helt egne hund kjøpte jeg da jeg var nærmere seksten ( for egne penger) og det fungerte fint det, så lenge jeg bodde hjemme.. Men jeg flyttet for meg selv da jeg var nærmere sytten og tok hunden med. Det gikk ikke så bra.. Hunden var vant til å være i flokk og på den tiden vr det nesten alltid  noen hjemme. 

Så da hunden måtte være alene noen timer hver dag, gikk det ikke.. Hunden måtte omplasseres, heldigvis fant jeg et godt hjem til den. 

Så jeg tenker at hvis barn i familien får hund, så bør man nok for både barnet/ungdommens del og hundens del, anse den som en ekstra hund i familien . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Annik skrev:

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut :D

Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de :lol:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...