Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Gratulerer @Annik! :) 

 

Nå sover lillemor lykkelig, hun har fått så mye fint. Og storkosa seg, vært helt i 220 i hele kveld. Men oppført seg pent da, bare litt vel propell i perioder :lol:  Tenk å være 4 år i jula da... :wub:  Verden er magisk da! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulert Annik :heart:

Her har vi hatt en av de fineste julen noen gang. Vi var hos en slektning av samboer, og var 16 stykker til sammen men så koselig og fin stemning! Tenkte først det kom til å bli mange men det gikk så bra i godt selskap :D Vi var hjemme i halv to tiden i natt med slitne unger :P De og vi har fått så mye fint, utrolig takknemlig selv om jeg synes det ble så mye :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle gratulasjoner :D

15 måneder mellom er "litt" tettere enn det noen av oss egentlig hadde sett for seg. Men det går vel fint det også, selv om det sannsynligvis kommer til å være en smule intenst en periode :)

Edit; lagde de gaveboksene og ga til både pappa og svigers i julegave. De brukte lang tid på å skjønne at det ikke var bilde av Karoline oppi der, før det gikk over til hvorfor vi ikke hadde sagt noe, og hvordan vi hadde klart å holde det skjult SÅ lenge :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold? :)

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men planene en har som barn kan endre seg veeeeldig raskt da :P 

Tenkte mer på at det er lurt at han tenker på det også. Jeg er imot å gi barnet hund før de er minst 14-15 år og kan planlegge litt mer hva de skal. Og alt etter hva slags barn man har også ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet ønsket seg også hund fra hun var på poden din sin alder, @Mud, og jeg tror og jeg fortalte henne at man måtte være minst 10 år, som ble til at jeg hadde sagt at hun skulle få når hun ble 10 år - barn registerer ikke informasjon på den måten vi mener å formidle den alltid. Vi tok den praten igjen da hun var 10, og ble enige om å vente til en litt mer udefinert "når du er eldre". Så ble det sånn at det tilfeldigvis passa å kjøpe hund til henne til konfirmasjonen hennes, det klaffa på flere måter, så da fikk hun Leah til konfirmasjon.

Men, jeg ville ikke gjort det om jeg ikke syns det var greit å få ansvaret for en ny hund i huset. For selv om hun tidvis er flink, selv om hun har med seg Leah når hun kan, så er det "ofte" at hun ikke kan ha henne med seg, så da blir hun jo her da. Hun har snakka om at hun har lyst å studere/jobbe et år i utlandet, da blir antageligvis Leah hjemme. Jeg var forberedt på det, og syns det var greit. Jeg forlangte også av den grunn å få være med å bestemme hvilken rase hun skulle ha. Fordi livet forandrer seg veldig i perioden 15-25 år, risikoen at du som forelder blir sittende med mesteparten av ansvaret er rimelig stort, og da bør det være en hund du og ønsker deg og vil ha ansvaret for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold? :)

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett :P

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

 

Edit @2ne jeg ser vi tenker ganske likt :P

Problemet mitt er at jeg setter grensa på 2 hunder for min egen del.   Nå er pulien i praksis sambo sin , men allikevel har jeg ofte ansvaret for 2 hunder og en unge alene da han reiser mye og ikke alltid kan ta med pulien.  Skal ungen ha hund så må det bli en rase vi alle 3 kan leve med kjenner jeg. Alt er mye enklere med en hund sambo kan drasse med seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett :P

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme :P Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme :P Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder :) 

Jeg synes egentlig konfirmasjonsalder kanskje er enda mer risikabelt når jeg tenker meg om. Da kan jeg plutselig sitte med hunden ganske raskt . Det er jo etter konfirmasjon alt skjer. Det er da man skal reise rundt og studere , dra på turer med venner , flytte sammen med venner etc. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde noe ansvar i den perioden. 

Sånn sett er det nesten bedre å gi han hund når han er 10 - 11 år, eller ikke i det hele tatt. Da rekker han i det minste å oppdra dyret og tilbringe mye tid med det før han skal teste vingene sine.. 

Så da tenker jeg det lander på "du kan ha så mange bikkjer du vil når du er voksen og har flyttet hjemmefra " :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi får ikke hund før jeg er klar for det, hun og maser om egen hund. Så lenge barnet er smått nok til å bli boende hjemme hele hundens levetid, så er barnet for lite til å ta hele ansvaret for hunden, og dersom man venter til konfirmasjonsalder osv. så blir man fort sittende med hunden alene når barnet skal ut og studere osv. For face it, det er ikke sikkert barnet KAN ta med seg hunden, selv om det vil. Jeg selv tok med meg en hund da jeg flytta hjemmefra, rett og slett fordi den andre hunden overhodet ikke egnet seg som leilighets/hybelhund. 

Kommer jo an på barnet også da, tipper Ask er en smule mer ansvarsklar og bevisst enn det min loppe av en 4åring er. :lol: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mud skrev:

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Stakkars barn.. ikke hest  heller..* noen foreldre er altså så egoistiske at de aldri burde fått barn* :sleep:

Men fra spøk til alvor; jeg syns både du og 2ne tenker veldig fornuftig her. :) Jeg tror at skal man la hjemmeboende barn få egen hund, så bør man helst se den ekstra hunden som en ny hund i familien , der barnet skal ha en større eller mindre del av ansvaret. Greit nok er det stor forskjell på barn /unge men de fleste skal gå skole/utdanning og hva gjør man med hunden da? Mange plasser er det veldig vanskelig å finne bosted som tillater hund og tiden blir gjerne fyllt opp av skole/venner/lekser og fritid . Hvor mye tid blir det da til overs for en hund? 

I vår familie har det alltid vært hunder og da gjerne i flertall. Min første helt egne hund kjøpte jeg da jeg var nærmere seksten ( for egne penger) og det fungerte fint det, så lenge jeg bodde hjemme.. Men jeg flyttet for meg selv da jeg var nærmere sytten og tok hunden med. Det gikk ikke så bra.. Hunden var vant til å være i flokk og på den tiden vr det nesten alltid  noen hjemme. 

Så da hunden måtte være alene noen timer hver dag, gikk det ikke.. Hunden måtte omplasseres, heldigvis fant jeg et godt hjem til den. 

Så jeg tenker at hvis barn i familien får hund, så bør man nok for både barnet/ungdommens del og hundens del, anse den som en ekstra hund i familien . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Annik skrev:

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut :D

Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de :lol:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...