Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

1 hour ago, Perfect Image said:

Hva var dere mest fornøyd ved dåpen/navnfesten deres? altså, ikke gaven men festen/feiringen :P Prøver å planlegge litt... 

At vi gjorde det ekstremt enkelt. Hadde noen som laget mat, laget kaker selv, enkelt altså, ble vel kjøpt inn en kake også (men vi var få). pynt fra nille ol. laget bordkort på pc kvelden før osv. Blomster fra lokal blomsterbutikke osv. 

Nå skal det legges VELDIG vekt på at vi var vel 12 stk totalt da.

Just now, Marie said:

At vi holdt det enkelt så det ikke ble stress! :lol:

Pynt fra Nille, blomster fra butikken til mannen, papirduker, catering, ferdig bestilt kake og kaker fra familie. :ahappy:

Ble kjempebra. 

 Haha godt det var flere som fokuserte på å holde det enkelt. :ahappy: 

 

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Vi er totalt 68 stykker [emoji14] Den lokale restauranten tar det! Var nettopp nede hos dem og snakket:) De tar middagen, brus og kaffe, samt dekking og opprydding. Får sende ut mld rundt om hvem som vil/kan lage kaker :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk


Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Vi er totalt 68 stykker emoji14.png Den lokale restauranten tar det! De tar middagen, brus og kaffe, samt dekking og opprydding. Får sende ut mld rundt om hvem som vil/kan lage kaker :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Wow! Dobbelt så mange som oss.

Ja, gjør det! Pleier alltid å være noen som kan bake, og greit å slippe unna det selv :)

Skrevet
2 hours ago, *Marianne* said:

Her har de også sagt virus, og jeg vet jo det kan være gjenstridig. Han har ikke hatt høy feber, men jevnt litt feber, konstant hoste (i perioder værre, i perioder bedre), noen ganger så ille at han brekker seg eller ikke får puste. Og veldig slapp og ikke seg selv, siste periode med det varte i tre uker. Da blir man litt bekymret.

Åh det er så ekkelt når det blir sånn. Husker vi var inne rett før jul med en sånn periode og følte vi ikke ble tatt alvorlig av turnuslegen. Det var ikke noe kult i det heletatt. Hun hangla/hosta og hadde konstant småfeber/febervippen, og hadde gått sånn i lenge. Det var en periode der det var en teit situasjon med sykemeldt fastlege, og i det heletatt håpløs legesituasjon på legekontoret her nede, så vi følte oss ganske rådville. Da tok de bare crp som var lav, og sendte oss hjem igjen. Da ble vi enige oss i mellom at dersom hun ikke ble bedre av en forlenget jule/nytteårsferie, så kom vi til å kreve å bli tatt mer på alvor. Heldigvis gikk det seg til med en lang ferie fra barnehagen og hun kom seg litt ovenpå igjen. Men fy flate så hjelpeløs og liten man føler seg. :(  Godt dere blir tatt på alvor! 

 

 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Perfect Image said:

Vi er totalt 68 stykker emoji14.png Den lokale restauranten tar det! Var nettopp nede hos dem og snakket:) De tar middagen, brus og kaffe, samt dekking og opprydding. Får sende ut mld rundt om hvem som vil/kan lage kaker :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

 

Noen fordeler skal man ha med knøtt liten nær familie :lol: Innhenta noen ekstra venner jeg :lol:  

Skrevet
14 minutes ago, Perfect Image said:

Jeg har en hel familiegjest :aww:

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Jeg hadde to! Og tre utenfor familie :lol:

Skrevet

Skal snart i navnefest, men der det kun nærmeste familie som er invitert. Dvs foreldrenes søsken med evt. ektefeller, foreldre og besteforeldre. Dvs at vi blir ca 15 gjester. Ingen venner er invitert. Så skjønner at det er litt forskjell rundtom. :P 

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Vi har invitert 57... og da er det kun det jeg ser på som nær familie :icon_redface:

Og jeg skal lage alt av mat og kaker selv :P

Galskap! :P

Akkurat nå, Artemis skrev:

Skal snart i navnefest, men der det kun nærmeste familie som er invitert. Dvs foreldrenes søsken med evt. ektefeller, foreldre og besteforeldre. Dvs at vi blir ca 15 gjester. Ingen venner er invitert. Så skjønner at det er litt forskjell rundtom. :P 

Sånn hadde vi det og, vi var 16. :ahappy:

Ingen venner da de ikke skulle være fadder og jeg kun var i dåp hos deres første også. 

Skrevet

Bare søsken, ektefeller og barn ville blitt 22 stykker, kun fra min side :P

Jeg har invitert noen tanter og onkler i tillegg, da kun de som jeg ser på som nær familie. Så her er det kuttet ned på, men vi kommer ikke så mye lengre ned i antall uansett hvordan vi gjør det :P

Skrevet

Jeg og samboer har også diskutert denne navnefeiringen en del ganger (og ungen er jo ikke i magen ennå heller gitt). Av de nærmeste i familien blir vi 23 fra min familie (alt fra besteforeldre til søskenbarn) og ca 16 fra samboer pluss en del venner vi føler det er naturlig å be. Så blir vel raskt 60 stykk her.. Syns det er mer enn nok jeg :P

Skrevet

Nå hadde ikke A hverken navnfest eller dåp, men i min familie er det bare vanlig å be de nærmeste. Dvs besteforeldre , tanter og onkler. Jeg ble feks ikke bedt i dåpen til barnet jeg er grandtante for . Synes det er helt greit jeg. Vi pleier faktisk generelt å prøve å unngå for mange på en gang på alle slags feiringer , fordi kosen fort blir borte.  Men vi begynner å bli mange ! Mamma og pappa har 7 barnebarn og snart 2 oldebarn ... 

 

Så et lite hjertesukk: unger har så mye aktiviteter! Poden har 2 stk hver uke og vennene hans har sine. Det er et styr å lage lekeavtaler og jeg klarer aldri å få grepet om når x spiller tennis, når y driver ninjayoga og xyz spiller fiolin etc etc. 

A har veldig lyst til å spille et instrument i tillegg til hip hop og speideren, og da blir det eventuelt enda en dag han ikke får bare lekt med en eller to  kompiser etter skolen..  Det var virkelig ikke sånn når jeg var liten ? Jeg tror ikke det er sunt med så mye organisert aktivitet, jeg tror ungene har godt av å bare leke sammen.  Men når alle - inkl min - har så tett aktivitetskalender etter skoletid blir det liksom ikke så lett uten å planlegge god tid i forveien.. 

 

Skrevet
44 minutter siden, Mud skrev:

Nå hadde ikke A hverken navnfest eller dåp, men i min familie er det bare vanlig å be de nærmeste. Dvs besteforeldre , tanter og onkler. Jeg ble feks ikke bedt i dåpen til barnet jeg er grandtante for . Synes det er helt greit jeg. Vi pleier faktisk generelt å prøve å unngå for mange på en gang på alle slags feiringer , fordi kosen fort blir borte.  Men vi begynner å bli mange ! Mamma og pappa har 7 barnebarn og snart 2 oldebarn ... 

 

Så et lite hjertesukk: unger har så mye aktiviteter! Poden har 2 stk hver uke og vennene hans har sine. Det er et styr å lage lekeavtaler og jeg klarer aldri å få grepet om når x spiller tennis, når y driver ninjayoga og xyz spiller fiolin etc etc. 

A har veldig lyst til å spille et instrument i tillegg til hip hop og speideren, og da blir det eventuelt enda en dag han ikke får bare lekt med en eller to  kompiser etter skolen..  Det var virkelig ikke sånn når jeg var liten ? Jeg tror ikke det er sunt med så mye organisert aktivitet, jeg tror ungene har godt av å bare leke sammen.  Men når alle - inkl min - har så tett aktivitetskalender etter skoletid blir det liksom ikke så lett uten å planlegge god tid i forveien.. 

 

Men trenger unger ut hver eneste dag da? Uavhengig om de skal på aktivitet eller leke med kompiser. da jeg vokste opp, så var det ikke vanlig med daglig leking med venner. Ikke en gang i uka engang til tider.. men vi har helt avhengig av kjøring for å komme oss noen steder.. 

Skrevet

Jeg gikk på masse aktiviteter. Hadde aktiviteter nesten hver dag i flere år, og syns det var veldig greit. Rakk da fint å leke med venner uansett, og aktiviteter er jo sosialt. 

  • Like 1
Skrevet

Imens jeg gikk stort sett aldri på noen aktiviteter(med få korte unntak), og lekte med andre unger hver eneste dag :)

Tror akkurat det der blir gjort veldig forskjellig i forskjellige familier :P

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

 

Tror akkurat det der blir gjort veldig forskjellig i forskjellige familier :P

Jepp, og etter hvor man bor! Er veldig forskjellig "kultur" i ulike klasser, i tillegg til ulike tilbud og muligheter etc.

  • Like 2
Skrevet

Gikk på aktivitet 1 dag i uka, ellers var vi med venner på ettermiddagen. Ble omtrent kasta ut av huset når leksene var gjort, og det var alltid noen å leke med. Ringte bare på nedover husene i gata der det bodde jevnaldrende. 

Skrevet

For meg virker å "lage lekeavtaler" feil. Om det er en ting unger bør få styre selv er det kanskje kontakten med andre jevnaldrende, og spesielt når det gjelder frilek? "Utsettes" de ikke nok for organisering gjennom fritidsaktivitetene som ellers fyller uka? Mye mulig jeg er på bærtur altså, jeg snakker om ting jeg egentlig ikke har greie på :P Her løp vi også bare ut og ringte på der vi hadde venner, ingenting avtalt på forhånd, spesielt ikke mellom foreldrene.  Men som andre har nevnt,  det handler sikkert mye om kultur, geografi etc. :)

Skrevet

For eller mot navnefest eller dåp? Noen som har erfaring med felles dåp? Min søster ønsker felles dåp i kirka, men jeg hadde egentlig tenkt å ha navnefest.. På en annen måte hadde det jo vært veldig koselig med felles dåp når de er født med en ukes mellomrom. 

Skrevet
1 minutt siden, Jenny85 skrev:

For eller mot navnefest eller dåp? Noen som har erfaring med felles dåp? Min søster ønsker felles dåp i kirka, men jeg hadde egentlig tenkt å ha navnefest.. På en annen måte hadde det jo vært veldig koselig med felles dåp når de er født med en ukes mellomrom. 

Vi (og våre familier) har dåp. Det er tradisjonen i vår familie og det er det som føles mest rett for oss, til tross for at jeg ikke anser oss som hverdagslige kristne (hvis du skjønner?). 

Jeg ser på hvorfor folk vil ha navnefest, men likevel føler jeg at det er mye fordi det er så på moten for tiden, og en slags etterligning for dåp og likevel skal ta avstand ifra den kristne dåp. Selv om mye av det samme er likt der man har en seremoni osv. 

I ditt tilfelle hadde nok jeg valgt felles dåp.. 

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Jenny85 skrev:

For eller mot navnefest eller dåp? Noen som har erfaring med felles dåp? Min søster ønsker felles dåp i kirka, men jeg hadde egentlig tenkt å ha navnefest.. På en annen måte hadde det jo vært veldig koselig med felles dåp når de er født med en ukes mellomrom. 

Vi har navnefest :)

Hos oss var det egentlig ikke noe vi tenkte så veldig mye på, og det lå an til å ikke bli noe som helst. Men fordi familiene på begge sider gjerne ville ha en feiring, og fordi jeg mistet mamma for ikke så mange måneder siden, så føles det veldig greit å gjøre "noe".

Jeg har jobbet i HEF og føler meg kanskje litt forpliktet til å ha navnefest istedet for dåp, men ser likevel tradisjonen i det å bli døpt i kirke. For det er jo nettopp slik det har blitt, at vi bruker kirka av tradisjon og ikke tro :P

Skrevet

Hos oss var det naturlig å be utvidet familie, som grandtanter og tremeninger men samboer er veldig tett med slekten sin av typen av vi blir bedt på bursdager og spiser middag med dem i det daglige :D Å ikke be dem i dåpen hadde nok blitt en fornærmelse. Og her synes vi det er koselig med så mange, kosen er aldri blitt borte av den grunn men det har kanskje med at vi er vandt til å treffes mange på alle arenaene.
Vi døper av samme grunn som Krutsi.

S går på svømming, fotball, turn og ridetimer. Derimot går hun ikke på sfo så leking avtaler vi med at hun tar med noen hjem etter skolen og i helgene :) Vi bor geografisk til at alt må avtales da det må kjøres og hentes. Vi er opptatte av at hun skal få være sosial men siden hun trenger reguleringshjelp og ikke får gå på sfo så skjer det sosiale her hjemme, på fritidsaktiviteter eller være hos venner jeg kjenner foreldrene til som også kjenner S :) Jeg tror ikke det finnes noe bastant med hva som er "sunt" og ikke sunt.. Min feks fungerer ikke med frilek men fungerer på aktiviteter med rammer så da kjører vi på med det isteden :)

Her har vi bare 1 nabo på 55 år som de kan ringepå hos, så jeg er glad de andre foreldrene her synes det er greit med avtalte lekedates ellers hadde mine unger blitt ensomme utenom aktivitetene [emoji38]


Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...