Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Gleder meg til sånne turer neste år! :heart:

Er det noen med litt kunnskap om BLW her? Lurer på om det er ok å la B sutte på eks gulrot, eple, paprikabit selv om hun bare er 3,5 mndr? Har lest smaksprøver fra 4 mndr for mme barn og ikke før fra 6 mndr med mm barn, men hun er altså superinteressert i maten og prøver å få tak i det vi har. Og jeg tenker at hun da ikke får i seg mer enn en liten smak? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Marie said:

Gleder meg til sånne turer neste år! :heart:

Er det noen med litt kunnskap om BLW her? Lurer på om det er ok å la B sutte på eks gulrot, eple, paprikabit selv om hun bare er 3,5 mndr? Har lest smaksprøver fra 4 mndr for mme barn og ikke før fra 6 mndr med mm barn, men hun er altså superinteressert i maten og prøver å få tak i det vi har. Og jeg tenker at hun da ikke får i seg mer enn en liten smak? 

Har noe med utvikling av tarm å gjøre, så jeg ville ventet til hun var hvertfall 4 mnd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Marie skrev:

Gleder meg til sånne turer neste år! :heart:

Er det noen med litt kunnskap om BLW her? Lurer på om det er ok å la B sutte på eks gulrot, eple, paprikabit selv om hun bare er 3,5 mndr? Har lest smaksprøver fra 4 mndr for mme barn og ikke før fra 6 mndr med mm barn, men hun er altså superinteressert i maten og prøver å få tak i det vi har. Og jeg tenker at hun da ikke får i seg mer enn en liten smak? 

Det er jo endel som gir smaksprøver før 4 måneder, men det er ikke anbefalt da det fordøyelsessystemet med all sannsynlighet ikke er klar for det (og da er det noe forskning som tyder på at noen kan få skader på fordøyelsessystemet, helsedirektoratet har linker til forskningen de baserer rådene sine på, står der en plass). 4 måneder er absolutt tidligst sånn offisielt i Norge da. Anyways.

Vi ventet til 6 måneder (var vel noen dager før) og har gjort ren/kun BLW (eller hvordan skal man si det? Han har ihvertfall ikke blitt matet og kun spist selv) hele veien, angrer ikke, det var helt strålende måte å innføre mat for oss og helt riktig for vår. Grunnen til at man skal vente med 6 mnd (+/-) er fordi barnet bør kunne sitte oppreist i høystol/fang for å kunne håndtere biter trygt, de trenger å være sterke nok i overkroppen til å kunne benytte seg av brekningsrefleksen trygt, og de færreste som er 4 mnd er sterke nok i kroppen til det. Merk - de må ikke kunne sette seg opp selv, matsituasjon er unntatt fra ikke-sette-opp-barnet-greia, for matsikkerhet er viktig, men de må kunne sitte greit stødig uten å synke sammen og de må ha kontroll over overkroppen. Å gi biter når de sitter bakoverlent i vippestol/newbornsete er skummelt, da de ikke har mulighet til å brekke seg skikkelig HVIS en bit skulle havne lengre bak enn barnet er komfortabelt med, og da kan det fort havne gæren plass. 

Vi har ihvertfall en utrolig matglad gutt på 15 måneder nå, han elsker alt han får og er utrolig flink med mat, spiser 50/50 med bestikk eller hendene nå, gjort det i noen måneder. Joda, det blir jo såklart gris og ting havner på gulvet, noen måltider mer enn andre. I barnehagen får vi bare skryt for hvor flink han er med mat og bestikk, tror vi får kommentar flere ganger i uka at det er så flott å se han er så moden på det området (mulig de ikke har så mye annet å skryte av :lol: ). Primærkontakten holdt på å dette av stolen første gang han gaflet i seg spaghetti og kjøttsaus selv, hun satt klar for å mate ham :P Så min har ikke tatt skade av å "vente" til anbefalt alder selv om han såklart var interessert i mat tidligere (men igjen, unger i den alderen elsker jo å kopiere oss foreldre, han hadde sikkert villet spise fjernkontrollen om jeg prøvde å spise den). Dog tror jeg kresenhet handler mest om personlighet og temperament, og til dels hvordan maten blir innført ("tvangsforing" vs å gjøre det artig med mat) heller enn akkurat tidspunktet, det med "smaksvindu" finnes det vel ikke hold i i forskning. Men såklart, BLW passer jo ikke for alle foreldre og alle barn, det må man jo kjenne på selv :) Jeg syns ihvertfall det var veldig greit å lese masse om BLW og så masse videoer på youtube før vi begynte med mat, da kjentes det veldig riktig ut, også har det vært fantastisk moro å følge min egen unge. Vi begynte jo å ha ham ved matbordet veldig tidlig, men han hadde leker å holde på med før vi begynte å gi ham biter fra vår mat. Og det er veldig befriende å ikke måtte ordne egen babymat hele tida, hilsen lat :lol: Vi har gitt alternativer (som omelett) om vi har middager som inneholder ingredienser han ikke kan ha, ellers har han fått vår mat. Som helsesøster sa, så er jo BLW egentlig bare logisk (hun hadde aldri hørt om det før faktisk), og så lurt å bare la ungen bli vant til "vanlig mat" og det å spise selv fra starten av. Og det var derfor vi ville gjøre det slik og, men og siden det passet oss så bra som personer :) Jeg syns ikke det var så hokus pokus, men er heldig å ha en mann som er glad i å lage mat fra bunnen, så det var liksom ikke noe ekstra å ha mat tilpasset en som er under 1 år.

Dessuten ville jeg fullamme til 6 måneder da det har visstnok en viss beskyttelse for chrons og ulcerøs kolitt, vi har begge sykdommene i familien vår, så det vil jeg gjøre det jeg kan for at mini ikke skal få. Så for meg var det egentlig bare stagnerende vektoppgang eller mistrivsel som hadde fått meg til å starte med mat noe særlig tidligere, men jeg har puppegutt og liker å amme, så :teehe: Også er jeg lat. Sånn gjennomført lat, så :lol: 

Edit: og som litt BLW-nerd syns jeg det er morsomt at det oppdaterte matheftet fra helsedirektoratet er mer og mer i BLW-retning, ikke at de skriver noe spesifikt om det, men nesten alle bildene er jo av at barnet prøver vanlig mat, ikke mos og grøt :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Greia er at hun blir frustrert på lekene når det ikke kommer noe smak ? og jeg tenkte da at det var bedre med en rå gulerot da enn en treleke. Dette er mest et problem ved middagsbordet. Hun sitter på fanget, kan ikke sitte selv, men holder ryggen oppe når hun sitter på fanget. :)

Men da venter vi til 4 mndr hvertfall. Tror ikke jeg klarer å vente til 6 mndr :lol:, selv om jeg skal amme like mye for det. 

Kjørte forresten BLW med Johanne også, fungerte veldig bra! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot hun få sutte litt på ting ved ca 3,5 mnd. Hun fikk jo ikke i seg noen ting, så da fikk hun kjenne litt på smaker.. det gav aldri på problemer her :P 

hilsen mora i gruppa her som aldri klarer å gjøre ting etter boka :lol: jeg ammer lenge da! Det er da noe :P jeg klarer bare ikke å slutte :lol::lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg for første gang vært en halv dag sammen med en venninne, som har 3 barn i alderen 3, 4 og 6 år "alene", mens mannen hennes også er borte 8 mnd av året. Jeg er ikke kurert :lol: Vil enda ha barn. Føles bra. Haha!

Neste stopp er en hel dag... en hel helg... :lol: 

Fy flate det er kult å se hvordan hun klarer å ha kustus på kidsen, uten at pappa er der for støtte. 2 små gutter og en jente i beste alder. Og hvordan de alle er "overalt" samtidig, man må jo ha øyne i nakken og en sixth sense. Wheew!!! Men akk så søte og gode :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

I dag har jeg for første gang vært en halv dag sammen med en venninne, som har 3 barn i alderen 3, 4 og 6 år "alene", mens mannen hennes også er borte 8 mnd av året. Jeg er ikke kurert :lol: Vil enda ha barn. Føles bra. Haha!

Neste stopp er en hel dag... en hel helg... :lol: 

Fy flate det er kult å se hvordan hun klarer å ha kustus på kidsen, uten at pappa er der for støtte. 2 små gutter og en jente i beste alder. Og hvordan de alle er "overalt" samtidig, man må jo ha øyne i nakken og en sixth sense. Wheew!!! Men akk så søte og gode :wub: 

Åhhh barn ❤️

En kompis av mannen gikk fra evig singel 23-åring til 3-barnsfar (2 biologiske) i en alder av 26 haha. Når vi er hos de innser jeg at jeg vil ha maks 2 barn :P Men ja, ble ikke skremt av å passe nei ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om 3 barn er vanskelig å ha er vel ikke så enkelt sagt. Det er vel avhengig av hvor mye hver unge sover, hvor mye hjelp man har ifra annen familie, hvordan mannen jobber, hvordan man bor osv har veldig mye å si.. 

jeg må si at jeg synes to er nok til tider. Særlig når det er sykdom eller natterangling på gang og gubben ikke er hjemme, og man har døgnet når man leverer eldstemann til bhg fordi man ikke har turt å legge seg fordi yngste sovnet en halv time før eldste sto opp.. 

så det er ikke antall som nødvendigvis teller, det er hvordan barna er. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

I dag har jeg for første gang vært en halv dag sammen med en venninne, som har 3 barn i alderen 3, 4 og 6 år "alene", mens mannen hennes også er borte 8 mnd av året. Jeg er ikke kurert :lol: Vil enda ha barn. Føles bra. Haha!

Neste stopp er en hel dag... en hel helg... :lol: 

Fy flate det er kult å se hvordan hun klarer å ha kustus på kidsen, uten at pappa er der for støtte. 2 små gutter og en jente i beste alder. Og hvordan de alle er "overalt" samtidig, man må jo ha øyne i nakken og en sixth sense. Wheew!!! Men akk så søte og gode :wub: 

Tilby deg å passe barna alene en langhelg, så får du litt mer feeling med saken ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tilby deg å passe barna alene en langhelg, så får du litt mer feeling med saken ;) 

Allikevel, når alle har passert 3 år, så har de begynt å kommet i den alderen ting er litt enklere sånn mtp at de er litt mer selvgående. Alle går, snakker, osv. :P 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Krutsi skrev:

Allikevel, når alle har passert 3 år, så har de begynt å kommet i den alderen ting er litt enklere sånn mtp at de er litt mer selvgående. Alle går, snakker, osv. :P 

 

Ja,jeg  tenkte faktisk på det. En langhelg alene med en baby og en på to år, burde kanskje gi ett litt mer realistisk syn på saken :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om 3 barn er vanskelig å ha er vel ikke så enkelt sagt. Det er vel avhengig av hvor mye hver unge sover, hvor mye hjelp man har ifra annen familie, hvordan mannen jobber, hvordan man bor osv har veldig mye å si.. 
jeg må si at jeg synes to er nok til tider. Særlig når det er sykdom eller natterangling på gang og gubben ikke er hjemme, og man har døgnet når man leverer eldstemann til bhg fordi man ikke har turt å legge seg fordi yngste sovnet en halv time før eldste sto opp.. 
så det er ikke antall som nødvendigvis teller, det er hvordan barna er. 
Men sånn er det jo med alt, om det så er en eller fem :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Ja,jeg  tenkte faktisk på det. En langhelg alene med en baby og en på to år, burde kanskje gi ett litt mer realistisk syn på saken :D

Hahaha ja.. legg på at man feks nettopp har satt seg ned og amme, så roper hun, som nekter å tisse i bleia, at hun må tisse ? 

Så mange ganger ammet utenfor doen ass :lol: 

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Men sånn er det jo med alt, om det så er en eller fem :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Vel, har man 1, så er det litt annerledes enn feks to. Selv om kanskje mange av de samme følelsene er der. Samme som om man har to som faktisk går i bhg om dagene er annerledes enn en går hjemme. 

Har man to i ulik stadige, så er det veldig avhengig av type unger og alt rundt om man kan si om det er mye jobb eller ikke.. 

feks eldste mi sov ikke ei hel natt før hun hadde passert 3 år og ble operert for falske mandler + div. Hun vekte seg selv når hun satte seg opp om nettene pga pustestopp, og pga hun følte seg alene osv, så ble det gråt. Når da nr 2 kom, så ble dette helt ødeleggende for meg. For jeg hadde to som våknet om nettene og da ikke samtidig. Så det endte faktisk med at for en periode lå jeg og gubben på hvert vårt rom med hvert vårt barn.. 

dette er ikke noe noen nødvendigvis kunne ha hjulpet oss med. Og selvfølgelig er dette mer jobb enn å hatt to unger der den ene sov hele netter.. så som jeg skrev tidligere; det er ikke antallet som nødvendigvis bestemmer jobben. Det er det alt andre.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel uansett ikke det er "representativt" med andres barn i og med at det er andres barn :P Å passe andres barn da vet man jo ikke nøyaktig hva barna sier, hva de vil, hvordan de er oppdratt, hva mor ønsker av reprimander, hvilken pedagogisk framgangsmåte et cetera. Man blir jo egentlig bare en puppet. Så sånn sett synes jeg ikke det at andres barn er noen klar lakmustest på ens egen foreldrerolle og takling av foreldrerolle. Jeg bruker det mer som en "ok når jeg overlever andres barn og enda har lyst på barn...." da er man ganske langt på veg :P Fordi ja, klart kan man levere de fra seg og/eller dra hjem by the end of the day, men tenker at det veies noe opp med at det man får selv er sine egne barn, som man lærer å kjenne fra den minste rykning i en pekefinger til babyspråk og rutiner. Indre klokke. Et cetera.

Nuvel. Satser på at det ikke blir så gæli at jeg og mannen må sove på hvert vårt rom med hvert vårt barn, for det går faktisk ikke når mannen er borte 8mnd i året :P Enda en stund til uansett, men hyggelig å leke med tanken :)

Derfor synes jeg det er relativt tøft å se en mor som har god kontroll på sine barn i en spredt og "frisk" alder, som har hatt barna alene totalt 4år av 6år siden førstemann kom. Alt som går an! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan telle på ei hånd, hvor mange netter vi ikke har sovet på natta siden Karoline ble født :D

Jeg hadde nok blitt rimelig grumpy og ikke vært en person noen ville ha noe med å gjøre, om det plutselig snudde. Så all ære til de av dere som er mye våkne på natta :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har han krysset 2 år og endelig kan vi regne med å sove hele netter i hvert fall en del ganger i uka :D Kommer an på hvor mye han spiser til kvelds, så det varierer litt. Men herregud så deilig å få sove godt om natta på nesten jevnlig basis! Er han syk er det noe annet selvsagt men det er jo ikke så rart :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Haha ja, alt blir hyggeligere når man får sovet på natta :lol: 

Det er så sant! Søvn er ekstremt viktig. 

Hilsen meg, som sov 2,5 time på dagtid mens ungene sov, tiltross for over 7 timer søvn i natt :lol:

4 timer siden, Annik skrev:

Jeg kan telle på ei hånd, hvor mange netter vi ikke har sovet på natta siden Karoline ble født :D

Jeg hadde nok blitt rimelig grumpy og ikke vært en person noen ville ha noe med å gjøre, om det plutselig snudde. Så all ære til de av dere som er mye våkne på natta :P

Vi er nok veldig heldige, for det finnes ingen netter hvor vi ikke har sovet. Har alltid sovet, men var en periode med mye amming og styr, og det var tøft nok. Jeg tåler søvnmangel ekstremt dårlig.

Ja, all ære til dere som er mye våkne på natta, håper bedre tider kommer snart for dere også :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå føles det mye med to barn og to hunder i 4. Etage og vi begynner å skjønne at vi ikke kan bli her. Kunne ønske vi var litt i forkant og flyttet i fjor! :P

Tenk å kunne sende J ut for å leke istedet for å i verste fall sette på barne TV så hun ikke skal vekke baby. :icon_redface:

Hage! :heart: :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, hadde jeg sovet på natta hadde det vært en lek å ha barn. Eller nja, men bortsett fra soving og spising har mi vært ganske enkel. Stort sett blid som ei sol. Men nå spiser endelig jenta mi ganske greit (selv om hun er en strek. Men så lenge hun spiser må det da være lov å være en strek). Sovinga går opp og ned, men så lenge det ikke er mer enn to-tre oppvåkninger etter at jeg har lagt meg om natta så har vi det ganske fint. Det var verre de eviglange periodene hvor hun våkna 4-8-20 ganger om natta. Fikk ikke sovebaby, gitt. Unner alle masse søvn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...